hits

Bak fasaden.

Det spker for ferien!

Sommerferie sa du? Jepp,og det betyr åpenbart katastrofe for vår del! For alt går galt, hvert bidige år.

I fjor ble vi forsøkt svindlet med krav om gjeldsordning. Akkurat det jeg trengte høygravid, syk og temmelig blakk etter at barneutstyr var kjøpt inn. Heldigvis viste det seg å være svindel, men vi måtte jo gå å være bekymret noen måneder først.

Et annet år som er friskt i minne er da nav klarte å gi oss avslag på rettmessig stønad med begrunnelse om at vi hadde rett på den. Som om ikke vi var slitene nok fra før måtte jeg bruke ferie på å skrive klage.

Og i år er da ikke noe unntak...

Først gikk kroken på bilen til faens under kjøring med vogn på slep. Berging måtte til, og til verksted det bar. Vi trodde jo at superforsikringen som skulle dekke ytre skader var god nok, men neida. Her må IF krangle,for veien kan da ikke være så dårlig i nordnorge at ytre påkjenning går ut over kroken...jeg skal for øyeblikket la være å skrive ned mine tanker om den som har behandlet saken. Og klage er sendt, tro meg. Så enten må vi ut med 15000 for ny krok, eller 4000 i egenandel. De må jo bare bruke 4-6 uker på sjekke ut klagen. Og vi skal på ferie om 2dager. Med bil og vogn.

Men det var da ikke nok nei, for den mystiske ulyden fra motoren som skulle være en liten del, viste seg å være dynamoen. Den er jo ikke akkurat billig den heller. Og med en egenandel på 10000kroner for denne typen trøbbel, har jeg lyst å grine. Forsikringen dekker dog denne saken...(best for dem, selv om det bare er snakk om noen tusenlapper).

Takk og pris for et fantastisk verksted som tar inn bilen på mandag å får den klar. Bare synd at jeg skal svi av 25000kroner på dette, sparepenger og feriepenger. Det er slike dager jeg skulle ønske vi hadde to fulle inntekter.

Så skulle jeg sjekke kjøleskapet å vaske det, i vogna. Den som skal bringe oss på ferie... Å hva oppdager jeg? Joda, det er varmt som i syden der inne. Ja faktisk minst 15 grader mer en ute. For her regner det smådjevler og er iskaldt. Vi trengte virkelig at kjøleskapet skulle ta kveld ja. Det var jo så jævlig bra, særlig siden det er lillemor sin første bursdag. Hurra liksom, det er ikke så lett å holde humøret oppe når alt går galt. Hun sover heldigvis nå, så da kan jeg være sur igjen.

Småfuglene må vite hva vi gjør nå, men uten kjøleskap kan vi ikke dra noen veier. Vi må i alle fall finne ut hva som er feilen, og håpe at det koster minst mulig. For nå henger ferien i en tynn, tynn tråd. Og vi trenger sol og varme, særlig mellomste som har det kjipt i kulda som er nå.

Å bli hjemme betyr at han ikke får de ukene med varme han sårt trenger, og jeg var jo så dum at jeg sjekket værmeldingen der solen blinket mot meg, og et tosifret tall på gradestokken fikk meg til å drømme romantiske drømmer.

Nå går jeg å gir litt opp, før jeg legger meg. Humøret er nok bedre i morgen, for da skal det feires 1årsdag for den lille solstrålen vår.

Facebooksiden min finner du her!

Tomatfarge og flatt dekk!

Vi avslutter dagen som vi starta den, men heldigvis har timene imellom vært strålende.

Sommeren har angrepet nord, og vi har svettet smådjevler og fått massevis av farge. Tomatfarge.

De tre sommerplaggene vi har er funnet frem fra glemselen innerst i skapet, og ungene er så hvite av solkrem at de skinner om kapp med snøen som enda ligger flekkvis rundt oss.

Så selv om vi startet dagen med en stinkende bæsjbleie og en illsint baby klokken 06:00 tok vi det hele med et smil. Solen skinte inn vinduet og det var ikke et vindpust på sjøen. Blikkstille! Humøret ble ikke engang plaget av en intens smerte som går fra bekkenet og ned hele beinet! Og heldigvis er min far pensjonist så han kunne trille for meg når den sinte babyen skulle ha sin første lur.

Resten av dagen har vi brukt ute i sola, vi har lekt og klærne til lillemor er gått fra rosa til grå og små tær har fått oppleve grus og gress for første gang. Og hun elsket det.

Innimellom har de store ungene hatt tid å stikke innom å vise seg frem og det har blitt både en og to is. Nåe solen først viser seg, skal vi kose oss. De første skrubbsårene på bare knær er på plass, og hyttebyggingen er startet.

Vi har kjørt tur, vi har trillet tur og vi har glemt alt som heter husarbeid.

Og så kom slutten av dagen, og en oppdagelse av et flatt dekk på bilen. Akkurat det vi trengte når vi skulle på tur i morgen når mannen endelig kan ta en pause fra skolebøkene. Så jeg håper virkelig at dekkhotellet kan legge om til sommerdekkene våre. Det holdt ikke med et steinsprang i frontruten...

Men alt det der får jeg bekymre meg for i morgen, for nå nyter jeg enda den sure svie fra solbrente skuldre og den herlige følelsen av at vi kan ha litt sommer vi også.

Jentene i grftekanten.

Det er håp for menneskeheten, og det er generasjon etter oss som skaper det.

I går på dagens andre trilletur for å få den minste arvingen til å sove observerte jeg noe som varmet hjerte mitt. Noe som føltes godt, et håp i en iskald verden hvor nyhetsbilde preges av vold, trusler og forsøpling. En verden skapt av oss voksene.

I grøftekanten så jeg en gjeng jentunger, med bestemt og viktig mine. De var på jobb, for å redde verden. De plukket søppel som ligger strødd som et forstyrrende element mellom hestehov og snørester. Søppel vi voksene kaster fra oss, uten en tanke på miljøet.

Men disse flotte jentene ryddet opp med et smil om munnen, ikke en eneste klage over ubetenksomme voksene som ikke bryr seg.

Og disse jentene skal ha en stor takk, de gjør en jobb som er undervurdert. Det er disse som vil gjøre en forskjell når fokuset på miljø virkelig kommer opp.

Så på vegne av oss alle voksene, ubetenksomme, takk for innsatsen!

En pakke bleier om dagen!

Søndag ettermiddag startet vi et storforbuk av bleier. De første 48timene var vi livredde for at hele familien ville se seg nødt til å gå over på bleier også. Alle tanker om å spare miljøet ble blåst bort som små plastbiter i vinden. Jeg gikk til innkjøp av engangshansker og vurderte å slå full smittealarm med gule sekker og sluse inn og ut av samtlige rom. Såpe ble plassert i alle rom og guttene fikk en ny leksjon i håndvask.

Vel, i snitt har vi brukt over en pakke bleier om dagen. Og selv om jeg bør tenke på miljøet, er det nok babyen som er det eneste tankene dreier seg om. Stakkars lille gull som har så vondt i magen sin, og som bruker så lang tid på å bli frisk. Det er så vondt å høre den såre gråten.

Heldigvis ble ingen av oss andre smittet, om ikke det er et lumskt virus med lang smittetid.

Så jeg har bært og bært og felt en tåre over hvor fantastisk det er å ha bæresjal som avlaster såre armer. Vi har byttet fra mage til rygg til siden til magen og jeg tror sannelig at ryggen er blitt bedre enn på lenge på grunn av all treningen vi får av å trø 25skritt fra den ene enden av leiligheten til den andre. Du kan tro jeg har drømt om et hus med svære rom og lang gang de siste dagene. Ja også har jeg drømt om at mannen ble mirakuløst bra i skuldrene og at han kunne amme. Like urealistisk alle de drømmene altså!

Vel, vi kan takke puppen for at vi unngår dehydrering, og den fantastiske kroppen min har økt produksjon så lillemor får mer en nok næring. Mat er hun ikke særlig lysten på, men puppen! Den jubler hun over. Så selv om alt som går inn kommer fort ut, er hun i god relativt god form. Smilet er hun sparsom med og hun vet å si ifra om at formen er dårlig. Og det er bra, for det er når de slutter å klage det blir skummelt. Så får jeg bare holde ut å ligge med puppen ute hele døgnet. Passelig lei og passelig stolt over innsatsen.

Vel jeg priser meg lykkelig over at bleieprisene i Norge ikke stemmer overens med husprisene i Tromsø. Hadde de gjort det ville vi vært personlig konkurs uten mulighet for å betale tilbake.

Når krysser vi bare fingrene for at den lille dukka blir fort frisk, for vi er lei av å være inne og lei av bleiebytter. For ikke snakke om søvnunderskuddet jeg går med.

Facbooksiden min finner du her.

Treningsskade og legevakt.

Tenk hvor praktisk det hadde vært om jeg eller mannen var lege! Da ville vi spart oss for i alle fall 90prosent av legebesøkene vi har. Resterende krever mer innvikla undersøkelser. Jeg tipper at vi ikke er de eneste småbarnsforeldrene som tenker det samme.

Det ene pøbelfrøet kræsja på fotballtrening i dag og har nå tidenes blåøye. Det var temmelig ille, så legevaktbesøk var obligatorisk.

Nå er vi så heldige at vi kan få barnepass på kort varsel, så minstesøster og mellonstemann ble igjen hjemme, og både jeg og mannen kan følge poden. Jeg tipper det føles ganske greit for ungene, særlig når de alltid må dele på oppmerksomheten.

Vi får bare håpe at det ikke tar så alt for lang tid, for lillemor trenger pupp igjen i kveld. Skulle kanskje ha lært meg å pumpe opp melk å ha stående i kjøleskapet, men så praktisk har jeg altså ikke vært. Er jo ikke så ofte at jeg ikke har muligheten å amme når hun trenger, og særlig ikke siden jeg tar hele permisjonstiden.

Nå må vi bare vente og vente og vente, og krysse fingrene for en ufarlig skade!

Facebooksiden min finner du her!

Sl tilbake!

"Ærlig talt mamma, det kommer ikke på tale at jeg slår!"

Det var ved middagsbordet jeg ble irettesatt av min 7år gamle sønn, når jeg hadde et spontant og riktig unødvendig utbrudd preget av frustrasjon. Et barnslig utbrudd jeg helt klart skulle latt være.

Heldigvis har guttungen lært gode verdier, og i dag satte han standaren for resten av familien. Verdier som sier vi skal gå rett vei når noe vondt hender oss.

Han er blitt slått på skolen, av en annen elev. En opplevelse jeg håpet vi aldri ville oppleve, en situasjon jeg krysset fingrene for var en enkeltsituasjon. Men så hendte det noe vondt igjen, og det hele var plutselig blitt noe mer en et sammenstøt mellom tilfeldige elever. Det ble med et alvorlig.

Og da ble jeg redd, frustrert og sint som mamma, og min første tanke sa forsvar. Du skal ikke bare stå der å ta imot. Men man skal jo ikke slå tilbake, man skal be om hjelp. Det vil bare eskalere om et slag blir besvart med et annet.

Det rette av meg ville vært å med det samme å si at han skulle forlate situasjon. Finne en voksen, også neste gang dette hender. Det hadde holdt at jeg sa han skulle gi beskjed til skolen så de kan passe ekstra på. At vi voksene skal ha kontrollen å hjelpe han, og snakke med den andre eleven.

Men noen ganger er det vanskelig å være mamma, og jeg feiler. Heldigvis kunne jeg også si det til han, si at mamma fikk en vondt klump i magen som fikk henne til å si en dum ting som ikke var den rette. Og jeg fikk også si at han var tøff og modig som velger å gjøre det han synes er rett, selv om mamma sier noe helt annet. For han er klok som forstår at hevn ikke er rette veien å gå.

Facebooksiden min finner du her!

@steinihavet på insta og snap.

13r og alt for trange sko!

Det er ganske sannsynlig at jeg er den person på vennelista som er irriterende å deltar på utallige konkurranser på nett, å jeg misbruker gjerne mine nærmeste og tagger dem i alt mulig rart.

Og i dag er ikke utenom normalen, for  nå prøver jeg meg på bæreselle, trekk til bæreseller og sko. Bare at den med skoene krevde mer arbeid enn å bare tagge litt her og der.

I konkurransen om sko måtte jeg skrive om en "bad shoe day". Og mine tanker gikk tilbake til første året på ungdomsskolen og trangen til å være tøff. Så her har du min konkurranse kommentar! (Beklager at det er på dialekt, men det ble liksom ikke det samme på bokmål!)

Æ va 13 år å hadde et stort intenst ønske om å gå i nån råkule dritfine sko æ hadde arva, problemet va bare at dem va et par nummer for små. Men sta som et esel tvingte æ fotan nedi med å krølle tærne sammen i kjent stesøstra til Askepott stil, og gikk på skolen med dem. Å det e ikke kort skolevei for å si det sånn, den e faen så lang. Etter fem meter hylte tærne etter hjelp å etter ti minutt va føttern nummen å nær døden. Så du kan jo tenke dæ kordan fotan hadde det etter 7jævla tima. Men kul viking som æ va beit æ i mæ smertan å hadde skoan på. Alle syntes dem va drit-nice å æ strålte i glansen fra de awesome skoan . Ja altså æ strålte når noen så på mæ, før når dem så bort felte æ en tåre eller tre. Den dagen va æ snar å starte på hjemveien, å så fort æ kom mæ unna alle kidsan reiv æ av skoan å hylte av lykke. Ja æ klarte til og med å overse det faktum at huden va skrella av både hælan å småteran der æ tassa i pess-regnet skoløs. Det va den ultimate lykke å slippe føttern fri, å æ har aldri gått med for små arva sko etter det. Men litt tunglært e æ, for æ har gått på noen bomkjøp å kjøpt for små pensko. Men da har æ i det minste gått minst mulig i dem å heller konsentrert mæ om å se pen ut sittende! Og etter dennan grufulle dagen  har æ lært at ungan mine får nye sko, som passe når dem treng det 😁😁 så håpe vi vinn oss sko, så kan dem gå ute i pess-regnet uten å fryse på beinan. 😂

Heldigvis har jeg innsett at skoene har bedre nytte som behagelige en stilige.

Ha en strålende kveld og kryss fingrene for at jeg omsider får vinnerlykke!

Facebooksiden min finner du her!

Knekte armer.

Det er katastrofe, verden går under, begge armene er knekt og jeg overdriver så det renner. Eller det er katastrofe altså, ene klipset på bæresella er knust. Og det betyr at begge armene mine er opptatt med en baby, og det er ikke noe gøy siden jeg er vant til å ha dem fri samtidig som jeg bærer den minste gullskatten min. Den fine gode Tulaselen min er ute av drift. Og i dag, når lillemor er urolig og kun roer seg når hun er klistra fast i puppen eller bæres frem og tilbake over gulvet!

Jeg har jo en ergobaby sele, men i den må jeg ha nyfødtinnlegg og pute, og det blir fryktelig varmt for dukkemor. Så den bruker vi for det meste når vi skal være ute på kalde dager. Og det blir veldig upraktisk å skulle fomle med ekstra puter når vi skal ut å fly på tirsdag, uten barnevogn. Mulig akkurat det er galskap, men det vil tiden vise. Vi har jo også rullestol med, så vi føler det holder i massevis. Ikke like lett å bære en 7åring når han får vondt, som han gjerne gjør når vi har vært på flytur av en eller annen merkelig grunn. Å denne dagen skal vi reise både til og fra oslo, så det kan jo bli en utfordring.

Takk og pris for at det finnes et bære bibliotek i Tromsø, hvor du kan leie bæretøy!

(Som du finner her om du havner i samme krise noen gang!)

For nå får jeg lånt samme typen selle frem til vi finner en løsning på tulaen vår. Forhåpentligvis får jeg tak i delen som mangler, og lykken vil bli komplett igjen.

Lånesella er trygt hjemme og krisen avverget for denne gang 😂

Facebooksiden min finner du her!

Navnefest

Lørdag braker det løs med feiring av navnet til lillemor, og jeg har tusen ting som må gjøres de neste dagene.

Som normalt måtte vi få noen utfordringer rett før noe stort skal hende, og to av tre barn ble syke. Mellomste smittet minste, så lillemor har hatt sin første forkjølelse. Heldigvis er hun lett angrepet, og med unntak av noen bøser i nesen er hun i fin form i dag. (Heldigvis, det er noe stressende når en 9uker gammel baby blir syk...) Mellomste er også mye bedre, så han trengte ikke holde seg hjemme i dag.

Heldigvis ordnet jeg en del av pynten før vi fikk basilusker i hus, så det trenger jeg ikke stresse med. Og kakene får jeg hjelp til av bakeflinke! Jeg er ikke noe baker, og det jeg lager ser ikke ut. Der har husmorgenene sviktet! Men det må handles inn både mat, lys, blomster og brus. Så uten arbeid er jeg ikke. Og ikke minst må vi kjøre til nærmeste strand å stjele sand som skal være rundt blomstene!

Egentlig skulle jeg strikke kjole til dukkemor, men tiden strekker ikke til. Men fottøy skal jeg klare å få ferdig, og kanskje noen votter.

Vi gleder oss til lørdag og ser frem til en super dag sammen med venner og familie. Det er godt å ha muligheten til å kunne gjøre ekstra stas på barna, og feire at vi fikk akkurat dem.

Nå må det bare ryddes litt her hjemme, for det blir vel folksomt fremover og jeg kan jo ikke gi inntrykk av at jeg bare roter.

Du finner meg på insta og snap som @steinihavet. Og det samme på facebook!

Hverdag som 3barnsmor.

"Denne dagen har jeg sett frem til med skrekkblandet fryd. I dag var skolestart og den første hverdagen etter at jeg ble trebarnsmor! (Hjeeelp, litt vanskelig å innse at jeg har så mange unger, jeg som bare skulle ha en for 12år siden...)"

Vel som vanlig kom første skoledag som et sjokk, og fint lite var planlagt. Ikke var det kjøpt inn nye klær og ikke hadde jeg satt på vekkeklokke. Jeg var helt uforberedt, og det er jo ikke så lurt når klær,matpakker, unger, baby, voksene, brystpumpe og skolesekker skal organiseres på under en time.

Så morningen den første hverdagen kan best beskrives som kaos. Mannen føyk ut døra grytidlig og jeg fikk gleden av å styre skipet på hjemmebane utrygt i havn. Og selv om det ble litt småbølger underveis klarte jeg å få ungene tidsnok til skolen, med matpakker og rimelig anstendig kledd. Det ble treningsbukse på en av dem, men jeg gidder ikke krangle med en som blir 12 om buksevalg før 8 om morgenen. Jeg håper i det minste at eldstemann kom tidsnok, for han ville ikke gå i god tid sammen med mora og broren.

Resten av uken har bestått av førsteklasses sjonglering av timeavtaler av div kaliber og ikke minst fotballkamper for arvingene. Og puslespillet har gått opp, heldigvis.

Du finner meg på insta og snap som @steinihavet ☺☺

Bilder av et helt vanlig hjem, p en helt vanlig dag!

Greit, n fr det holde med superperfekte hjem for en stund, og siden det var s vanskelig oppdrive noen interirbilder med stvkorn og rot legger jeg det ut selv. (Sdes!) Ikke at jeg har det s fryktelig uryddig, men de fleste bildene jeg har sett i ettermiddag (nr jeg har klart gjemme meg inne p do en stund) er av ryddige hjem der ingen barn kan bo. Eller i alle fall m det vre veldig lydige barn som aldri springer inne, for s mange dyre og skjre ting gir meg pusteproblemer.  Her i huset glemmes regelen om g inne hvert femte minutt, og det jeg har av verdi som jeg er redd for er langt unna rekkevidde for aktive barn. Ja utenom macen, men som regel holder dem seg langt unna strikkehjrnet mitt. Ingen ting ondt om de som verdsetter hjemmet sitt mer en meg, men jeg fler at vi av og til trenger se noen vanlige hjem ogs. De med hybelkaniner og riper i gulvet. Og jeg er ganske sikker p at de fleste har det jeg beskriver som vanlige hjem, og det er ikke de folkene som poster bildene sine i sosiale medier. 

Mine bilder er selvflgelig helt ferske, og jeg har ikke ryddet eller vasket fr jeg tok dem. Jeg er irriterende sliten etter en lang dag og en enda lengre ettermiddag siden minstemann har hatt fryktelig vondt. Sist uke skrt jeg til legen om at det var veldig, veldig lenge siden han har hatt smerteanfall av denne typen, s de ordne m jeg pent bite i meg. Og det virkelig river i hjerte nr barnet mitt grter og grter fordi det gjr s fryktelig vondt. Det krever energi, og nr guttene endelig hadde sovnet pustet jeg lettet ut bde fordi han endelig fikk sove og fordi jeg omsider kunne slappe av. Jeg trenger noen timer pause fr jeg skal legge meg og antakeligvis f en elendig natt med svn. Og alt dette er grunnen til at jeg i dag ville se et helt vanlig hjem, bare for f en bekreftelse p at jeg ikke er alene. 


Strikkehjrnet mitt, med noen f av alle prosjektene som er p gang. Genseren med traktor m jeg rekke opp igjen, den er ikke god nok. Dessverre kan jeg bare skylde p meg selv, for jeg kunne vrt mer nye nr jeg strikket. Den rosa dotten vet jeg faktisk ikke hva er, men det tilhrer en av ungene. Muligens er det en videreutviklet hybelkanin. Og av alle ting har Macen klart stve ned, s det betyr at det er lenge siden sist jeg blogget. 

Kjapp tur innom badet, og der var det ingen som hadde ryddet siden i dag tidlig. Det delagte strikket kunne med fordel funnet veien til sppelbtten bare en meter unna. Og om du er av det oppmerksomme slaget vil du se at jeg fortsatt ikke har gjort noe med hyllen, den er fortsatt like lekker som fr der den pynter opp badet med sponplatene sine. 

Det skal egentlig ikke vre klr p hyllen, men de finner stadig vekk veien dit. Ja bare s det er informert om s er den ledningsbiten helt ufarlig, men veldig irriterende. Vaskemiddelet skal vre p verste hylle p grunn av sikkerhet, men nr jeg tenker meg om klarer begge guttene kom seg dit opp om de vil. Hva dopapiret gjr der vet jeg ikke, det skal egentlig vre innen rekkevidde, og om du ikke har armer p 1,5meter s feiler den nye oppbevaringsplassen. 

De hyllene var en gang veldig ryddige, og det var nr vi pusset opp rommet sist sommer. Etter det har ungene innredet etter eget nske, og de foretrekker usymmetrisk oppstilling og et hint av uorden. Vaskekluten er faktisk limt fast i den skoesken, men jeg vet rlig talt ikke hvorfor. 

"Mellomgangen" er oppsamlingsplass for alt, og der er det aldri orden. Jeg har fortsatt ikke funnet motivasjon til prve lage noe fornuftig system, s alt bare stables der det er en liten overflate. Men siden jeg skulle ta bort duken for noen dager siden mtte jeg fjerne alt som var der, s n ser det i grunnen ganske fint ut. Ellers er det vinteruke p skolen og i barnehagen s turutstyr ligger over alt.

Yttergangen som skal inneholder alle klrne vre. Dessverre er ikke "skal" et realistisk ord, s n kryper klrne lengre lengre inn sammen med all smstein vi drar med oss. Skoene kan stilles opp pent, men kun min bedre halvdel setter sine to par sko p plass. Rema-posen hrer ikke til i lue/votter/hals hyllen, og teknisk sett kan de lukkes igjen. Men om jeg gjr det blir ungene sure, s jeg har gitt opp den kampen. 

Den evige papirmllen har flyttet inn for godt, og n er det en sknad om hjelpemidler som skal avgrde, heldigvis er den ferdig utfylt s jeg m bare signere og sende. De nklene hrer i alle fall ikke til der, og den skyldige kan du nesten se. Og sannelig fikk jeg ikke med meg all pskepyten, s det egget fr bare ligge der frem til neste r. 

Kjkkenkroken i all sin prakt, som gjerne blir en tiltrekkende oppsamlingsplass. Vinflaskene har jeg ftt, og de skal forvandles til vaser nr jeg finner limet jeg har kjpt, men det er p mystisk vis forsvunnet. Jeg drikker s si aldri vin, s da m jeg f flasker hos andre. 

Bordpynten min som dukket opp to sekunder etter at duken ble lagt p plass. 

Og til slutt har du pskepynten min som garantert blir stende der noen uker til, opp er enda et klesskap. De klrne var jeg p jakt etter i dag tidlig, men da l de en annen umerket plass. (Pskepynten fikk omhyggelig plass i esken, og jeg nekter pne den fordi jeg har glemt 1 egg!) 

Vel da er dagens rundtur over, og jeg skal ta fatt p den kjipe oppgaven det er rekke opp x-antall omganger p en genser som skulle vrt ferdig for noen uker siden. Minstemann gr rundt i en alt for kort genser, og selv om vren er i luften m han bruke den enda en god stund. S de neste 4-5 dagene skal jeg strikke p meg brannsr i fingrene, nsk meg lykke til! 

Facebooksiden min finner du her. 

#bakfasaden #interir #hjem #mammalivet 



 

 

 

Rdmende med halen mellom bena.

Auda, da har jeg klart det igjen. Jeg har enten glemt eller fortrengt at minstemann skulle ha med seg et ark med bilder av nre og kjre p til barnehagen. Hva har liksom hendt? Jeg som alltid var s flink flge opp slike ting med den strste iver, og med evne til levere inn lenge fr fristen. (Eller, jeg liker tro det i alle fall.)

Denne gangen har vi ikke ftt noen frist, og det kan muligens vre problemet. Jeg var alltid i siste liten med lekser p skolen, og dette kan jo nesten regnes som en innlevering. Siden jeg ikke har bilder liggende i papirformat, og heller ikke har skriver hjemme eller er s lsningsorientert at jeg kan skrive ut bilder p jobb, mtte jeg bestille dem p nett. Det tok selvflgelig ganske lang tid, ikke fordi leveringstiden var lang, men fordi jeg led av hukommelsessvikt hver kveld etter at ungene var i seng og jeg kunne sette meg ned velge ut bilder.

Etter mange, mange uker (rdmer litt) kom endelig bildene i hus, og du skulle tro at det bare var lime dem p arket f dem avgrde. Men selvflgelig slo hukommelsestapet inn igjen, og hver kveld nr ungene var i seng ble jeg litt for opptatt med serien jeg ser p Netflix og strikkingen til at jeg husket hva jeg burde gjre. (Rdmer enda mer, dette burde jeg klare bedre.)

Men i dag, har jeg alts klart f bildene fast i arket, og selv om jeg ikke burde er jeg rimelig fornyd med egen innsats. Jeg kres helt klart ikketil rets mor, men jeg gleder meg stort til at minstemann fr se bildet i morgen tidlig. For der henger alle oss som han har ekstra nr og kjr, og venter p bli utstilt i barnehagen.

S fr jeg heller love bedring til neste gang, eller vurdere om jeg skal lage meg en liste der jeg skriver ned ting som skal gjres, og nr de skal vre ferdige. S slipper jeg vre flau der jeg kommer tassende inn i barnehagen med halen mellom bena og husker hva jeg atter en gang har glemt.

"Hva har jeg glemt n da?!"

Det store sprsmlet n er om vi husker arket nr vi forsvinner i dragsuget ut dren i morgen tidlig.

Facebooksiden min finner du her.

Perfekt VS uperfekt!

Jeg kunne valgt ta en ganske stor lgn i kveld, men innser at jeg kommer lengst med rlighet. Det hadde jo vrt fint pyntet litt p den perfekte fasaden og informert om at jeg ertidenes supermamma som velger sy kostymet til mitt barn, istedenfor legge meg langflat p grunn av kjpepress. Det hres jo ganske sjarmerende ut gjre slikt, men den mammaen er jeg uheldigvis ikke.

Minstemann har pirat-dag i barnehagen i morgen, og denne alt for vimsete moren hadde selvflgelig glemt det, til tross for gjentatte beskjeder fra bde min snn og min samboer. Jeg er litt usikker p om jeg har fortrengt informasjon, eller om jeg rett og slett har beregnet at begivenheten finner sted i en av de neste ukene. Men i alle fall, klokken 19:47, ganske nyaktig fikk jeg sprsml om kostymet var klart til i morgen. Det var det ikke, og dessverre for meg er kostymet som har vrt brukt tidligere bde skittent og alt for lite, s redningen ble mine elendige sy-kunnskaper. Fordelen er jo at sjrvere ikke er kjent for rette smmer, s her var mitt handikap en fordel.

Jeg ropte "jada, kostymet er straks klart" mens jeg rev garn og rot ut av ekser og hyller. Jeg har vrt i ufret fr, s buksen var ganske ferdig, men mtte finpusses litt. Genseren ofret jeg uten de helt store problemene, ettersom vi som regel bare bruker ull p minstemann uansett. Og s ble nlen funnet frem, etter en nervepirrende halvtime med eks antall stikk i fingeren hadde jeg snret sammen noen ferdig klipte hull. En ny lapp var festet p buksen, og nye kanter til genseren hadde tatt form.

Resultatet ble ikke s verst, men det faller ikke noen dom fr i morgen tidlig nr minstemann skal prve antrekket. Han kan vre ganske ndels, men jeg krysser fingre, tr og hr for seier. Minstemann kan vre en ndels dommer, men jeg regner med at de stygge stingene gir meg en fordel. Ingen pirater med respekt for seg selv gr rundt i perfekte klr.

Facebooksiden min finner du her.

Dagens interirtips.

Yes, s var dagen kommet for en aldri s liten oppdatering p interirfronten, dokumentert med nye utvalgte bilder av mitt ytterst perfekte hjem. 

Friske blomster er et must for f den perfekte look i vinduskarmen. Blomstene var nye utvalgt av meg selv som et hit til min bedre halvdel om at det er p tide skjemme meg litt bort. Han tok hintet og dagen etter sto det en 10pakning cola i kjleskapet. 

Videre har jeg benyttet meg av reklamen som dumper ned i postkassen som en alternativ duk, og til pynt har jeg ofret min beste brystholder av typen bestemorstil.  Sokkene er tilfyet av eldstemann, og for understreke det hele fant jeg frem et par av mine sommersokker. 

Penklr som er for sm fungerer utmerket som blikkfang mellom kjkken og stue, og den sorte sammenrulla duken er siste tilskudd p interirfronten. 

Ogs gangen har ftt en oppdatering, og temaet er blanding. Som du ser er varme-sokker, caps og papirer fra forsikringsselskapet med p skape et lekkert blikkfang. Den gamle tven som ikke virker har ftt hedersplass p hyllen, og kom godt til nytte nr jeg ville fremheve det tykke stvlaget som skaper et tilbakeblikk fra gamle dager. 

P badet har jeg brukt mange uker p skape den perfekte look, men jeg ga meg ikke fr det var perfekt. Hver lille hrstr er nye plassert og tannkremtuben bryter opp fargebildet og gjr det hele mer lekent. Nydelig, rett og slett. 

Hnddukene er nye utvalgt til utgjre den sjarmerende helheten p badet, og meningen er at de skal matche med alle de ulike sokkene vi har. Hyllen til hnddukene er nye limt sammen med gaffatape for fremme det lekene og upersonlige preget jeg nsker rundt meg. 

Stuen er under stadig endring, men slik ser den ut i dag. Her har jeg brukt klr for skape et inntrykk av en varm atmosfre og hvem sier at klr bare varmer kroppen?! TVen gir den perfekte bakgrunnslyd til lekende barn og stuen har selvflgelig mange innslag av legoklosser for gi et lekende inntrykk. 

Jeg m si meg svrt fornyd med alle endringene, og hper du har likt mine hjemmekoselige bilder. 

Facebooksiden min finner du her.

Hndvask er i noen tilfeller umulig!

Om du noen gang har prvd vaske en neve med gele, vil du forst hva jeg snakker om i denne beretningen.

Nr pbelungen kommer inn med never fulle av et eller annet gris som er klint p kjea til sykkelen br en lampe lyse over hode mitt, men hver eneste gang gr jeg i den enorme frustrerende fellen. Guttungen igjen ser forhpningsfullt p meg, og gleder seg til det som kommer...

Hybermobile ledd er ikke noe unormalt, og noe vi i grunnen ikke tenker p i hverdagen. Ikke frer det til smerter og ikke er det noe hinder, heller tvert opp. Jeg mistenker at ekstra mobile ledd har spart oss for en rekke benbrudd etter hrreisende stunt som kan f enhver bestemor til grine av skrekk! (Og bank i borde, for jeg hper det holder seg slik. Gips og barn hres ikke ut som noen festlig opplevelse.)

Men s kommer de gangene da, der de mobile leddene virkelig kommer til sin nytte i form av underholdning. Ikke for meg som voksen, men for den hyl-flirende niringen som nesten tisser p seg av morens tydlige frustrasjon der hun river seg i hret og bannes som en gammel bryggesjauer. Jada, her renner glosene om jeg blir irritabel nok, og min kjre snn blir med andre ord disponert for et srdeles fargerikt sprk. Han har ftt beskjed om at han ikke fr bannes p andre folk, men det er helt greit om noen salige gloser renner ut nr kneet treffer bordkanten og tvinger deg i baken. Helt klart pedagogisk feil, men han hadde n en gang lrt seg de ordene uansett om de kom fra min munn eller noen annens.

I alle fall, rampen kommer inn med hender svarte som natten,og for at de skal f noe som ligner hans normale dagslyse hudfarge betyr dette gnikking og enda mer gnikking. Jeg tar fatt p oppgaven og klrsjer en god dose kroppsskrubb i hendene, i et hp at de sm kornene skal lsne noe av skiten. Jeg tar fatt i handen og skal til gnikke, og hva hender? Joda, fingeren glir til siden! Det demrer for meg, men jeg prver p nytt holde fingeren godt fast, men da gr det ene leddet bakover, og jeg gr over til holde bde fingertupp og frste ledd. Oppgaven gjenopptas mens jeg kjenner rdfargen stige oppover halsen, og tror du ikke neste ledd gr andre veien?! Jeg prver holde bde fingertupp, ledd nr1 og ledd nr2 og starter med skrubbingen. Men da glir selvflgelig det siste ledde sin egen vei og jeg er nesten p grten. For n har alle minnene om tidligere forsk p hndvask kommet til overflaten i en overarbeidet mammahjerne.

Du tenker kanskje at dette umulig kan vre noe problem, men det kan jeg love deg at det er. For p en hnd er det fem fingre! FEM fingre som skal holdes fast i alle ledd mens jeg skal skrubbe bort skit og lort, som penbart har bestemt seg for bite seg fast. Og husk det, at ogs der jeg holder skal skrubbes, og det er ca 90prosent av hnden!

Svetteperlene renner i ansiktet, og for hver drpe som renner nedover ser jeg det storfornyde blikket til min snn lyse mer og mer opp! Han nesten tripper av glede over morens penbare tap, og jeg er helt sikker p at han priser seg lykkelig for den fantastiske muligheten terge sin mor. Ja jeg mistenker at han til og med griser litt ekstra med olje med den hensikt f moren til slite.

Men i alle fall, jeg prver p nytt holde hnden, men for hver eneste bevegelse med vaskekluten kan du ta deg faen p at et ledd gr feil vei og jeg m starte p nytt. Irritertrynken i pannen dirrer, og det vrste av alt er at jeg ikke kan bli sint p den fnisende ungen som observerer morens totale fall i avgrunnen nr det kommer til grunnleggende mammaoppgaver. For rlig talt, kan jeg virkelig ikke vaske mitt barns hnd uten tabbe meg totalt ut?!


Det er ikke s lett som det ser ut, og jeg garanterer at det er enklere vaske en blekksprut!

Facebooksiden min finner du her.

"N skal du gjre matteleksene!"

Om bare min kjre snn hadde brukt like mye tid p leksene, som han bruker p unng dem...

Om jeg er sta, s er min eldste snn det dobbelte. Og i dag hadde han bestemt seg for ikke gjre mattelekser, og hver eneste beskjed om at dette skulle gjres er blitt mtt med et surt blikk og noen grynt som kunne tolkes negativt. Han har diskutert p alt, og han skal ha det at han gr ikke tom for argumenter med det frste. Han finner stadig mer oppfinnsomme svar p min gjentagende beskjed om at "N skal du gjre matteleksene!" og "G tilbake til bordet og fortsett med matteleksene!". Han har til og med ymtet framp at han det er ulovlig tvinge han til gjre lekser, og at dette br vi straffes for. (Jeg unnlot si noe om at det er straff nok bruke hele ettermiddagen p mase og beordre noen til gjre lekser.)

Tlmodigheten min har virkelig blitt satt p prve, og jeg har flere ganger telt til ti p bde norsk, svensk, engelsk, tysk og noe som ligner samisk, uten at det har ftt humret opp. (Uten hell, selvflgelig, for jeg er overhode ingen supermamma med knapper som kan bestemme humret.) Mine beskjeder om at dette hadde jeg gtt igjennom som barn ble mtt av svaret "Ikke rart du er s dum i dag da...". For en lykke, virkelig et kompliment som smrer den allerede tynnslitte mammaselvtilliten. Flaks jeg har vrt ute en vinterdag fr, og ikke minst husker hvor rasende og umulig jeg noen ganger var p min egen mor. (Sorry mamma for alle de dagene du holdt ut med meg og trassen min, bare fordi du ville at jeg skulle f best mulig utgangspunkt som voksen. Men om ikke annet kan du trste deg med at n fr jeg gjennomg!)

Vi har faktisk brukt hele ettermiddagen p det som vanligvis vil ta i underkant av en time. Eller om du ser p tiden som faktisk er brukt p lekser, s stemmer jo den ene timen for resten av tiden har gtt til kriging mellom to stormakter.

Avledningsmanvrene har vrt mange, men jeg kan nevne at blyanten har falt p gulvet 210ganger med det jeg mistenker var et hp om at blyet skulle g i stykker s den ble ubrukelig. Det er ogs blitt observert en betraktelig oppgang i antall toalettbesk, og lengden p disse har kt med et gjennomsnitt p 5 minutter. S har viskelret p mystisk vis forsvunnet, for s dukket opp i ermet p genseren etter noen glefs fra verstkommanderende. (Alts meg, og ja jeg glefset etter x-antall forsvinninger!) Videre har jeg ftt mistanke om mulig diabetes ettersom trsten har blitt helt ekstrem og arvingen gjentatte gang har forskt seg p at han var svimmel og derfor ramlet i gulvet. Men konklusjon min var at blodsukkeret skulle vre ganske stabilt med tanke p matinntaket etter skoledagens slutt. Videre har den yngste i familien ftt en del skyld, ettersom han brket for mye nr han satt p gulvet lekte med en klistremerkebok. (Vi var ikke enige om dette, for det har vel sjeldent vrt s stille som akkurat da nr begge guttene er hjemme.)


Og det hele endte selvflgelig med en irritert mor og en sur snn som hadde ftt inndratt muligheten til klubb denne uken. For en av husreglene er at om han skal dit, s skal leksene gjres uten diskusjon og skrives slik at andre kan forst dem. (Og de reglene henger p kjleskapet s vi unngr enda mer tidsbruk p krangling.) S er det bare be til hyere makter om at vi klarer oss med noen sm trefninger i morgen nr resten skal gjres ferdig...

Facebooksiden min finner du her.

Sandstrand inne.

Det er rett og slett irriterende magisk hvor mye sand som kan trylles inn ytterdren i lpet av noen f dager, og det er nesten s jeg mistenker at en av oss fire sniker oss musestille ut i natten i svne, med btte og spade for fylle leiligheten med de sm morderiske sandkornene. De finnes p badet, i stuen, p soverommet under senga, innerst i det minst beskte skapet, i dusjen, i sengen, bak kjleskapet, mellom sofaputene, i undertysskuffen og alle andre utenkelige plasser.

Sanden angriper nr jeg minst venter det, og kommer som nummer 2 p listen over ting jeg ikke vil tr p nr jeg str opp om morgenen. Jeg kjenner irritasjon vokse med tanken p at den varme myke huden treffer et sandkorn med full tyngde, og sender mitt allerede sure humr enda lenger ned i kjelleren. Og det verste av alt er at jeg ikke kan tildele skyld, for jeg har fortsatt til gode finne ut hvem som lusker rundt p natten.

Grusomheten klistrer seg fast i alle overflater, og har lrt seg kunsten unnslippe stvsugeren som jobber p overtid fra fr. De springer unna og gjemmer seg i de innerste krokene langt bak de glefsende hybelkaninene som stadig dukker opp. Og for hvert sandkorn som forsvinner, ja s dukker to av slektningene opp. Og den evige kampen jeg er dmt til tape fortsetter.

Jeg freser og kjefter, men de idiotiske sm sandkornene vender det dve ret til, og jeg m innse at jeg like greit kan brle til veggen.

S om ikke lenge kan du forvente finne den fineste grusbane i min stue, perfekt for fotballspill og p badet vil det dukke opp en sjarmerende sandstrand. Og soverommet vil bli den beste sandkassen som er oppdrive, i alle fall frem til sommeren er helt p plass og sanden bestemmer seg for at utetemperaturen er god nok til utelek.

En snartur p stranda? Det er bare g inn p badet det, der finner du hele Sahara!

Facebooksiden min finner du her.

Snublet over en togbane faktisk!

Frste arbeidsdag etter ferien startet med at jeg snublet over en togbane, inns at jeg overvurderte egne evner til st opp fr smfuglene, og bare med flaks klarte huske hvor jeg hadde gjort av nklene til jobb nr jeg gikk p ferie. At jeg klarte komme meg p jobb til rett tid anser jeg som et under, men det blir heldigvis bedre i morgen. (Liker jeg tro, mulig det gr en uke eller to fr jeg husker hvordan jeg sjokkstarter hjernen nr den helst vil sove enda mer. For selv ikke alle gangene jeg er vken ilpet av natten kan sammenlignes med tanken om g ut ytterdren kort tid etter at jeg ramler ut av sengen!)

I morgen blir minstemann sin frste dag i barnehagen etter mange,mange uker hjemme, og han gleder seg stort. S vi krysser fingrene for at han fr en god natt. Barnehagestart betyr ogs at jeg m g over klrne hans, og merke alle de nye vi har kjpt ilpet av ferien. Noe jeg selvflgelig burde gjort nr de kom i hus, men jeg tenkte at jeg sikkert ville like springe tulling rundt for leite frem nye plagg. Mulig dette heretter vil bli en oppgave jeg ptvinger min bedre halvdel, sammen med oppvasken, toalettvask og stvsuging. Shoppingen av klrne skal jeg forsatt takle, s fremst jeg kan gjre den uten unger tilstede, og helst rett etter at lnnen er kommet inn p konto og og nr det er salg i butikkene.

Resten av uken vil g slag i slag, men vi kommer vel ikke helt inn i hverdagen fr eldstemann kommer hjem fra pappaen sin.

Mulig jeg m slutte klage p alle andre som ikke ser i kamera nr jeg tar bilde, for jeg klarer det tydeligvis ikke selv heller!

Siden jeg dessverre ikke fikk fanget meg p film nr jeg sto opp i dag, trtt og jvlig legger jeg heller med noen bilder jeg tok i helgen, av meg selv, i fjra, med forml om legge ut i bloggen s jeg kanskje fr noen komplimenter, s jeg kan skryte til mannen om hvor fantastisk heldig han er som har en s lekker dame. Bare synd jeg ikke kan st i ro...

Mulig jeg forsatt har en liten drm om bli en vakker ballerina som danser rundt!

Det var selvflgelig noen flere bilder, men jeg fler virkelig at jeg balanserer p kanten i forhold til antall lovlige "selfies" p et blogg innlegg, s jeg gir meg nr leken er godt. sparer noen av dem til en annen dag! (S jeg sparer meg arbeid i fotografere den ganske umulige meg!)

Facebook siden min finner du HER!

 

Den vonde flisen.

En av tingene jeg hater med sol og sommer er flis, som stikker seg inn i hender og ftter og krever at jeg m vre en monstermamma.

For jeg kan jo ikke nekte guttene vre ute, og jeg kan heller ikke nekte dem ha fri lek. Jeg vil jo at de skal f oppleve leken som noe befriende uten tusenvis av regler som begrenser dem.

Men nr kvelden kommer og vi sjekker fttene, m nl og pinsett til. Og det er like grusomt hver gang jeg skal st der stikke barnet mitt, for f ut den lille trebiten som holder p skape betennelse i huden.

Det blr i mammahjerte nr minstemann grter, men tappert sitter i ro s jeg skal f ut flis s fort som mulig, uten pfre mer smerte en hyst ndvendig. Og det blr i mammahjerte nr jeg ser eldstemann vre tapper, selv om jeg vet at han synes det er ubehagelig.

Det fltes nesten som et overgrep. Men det ville vrt like ille la den st i huden, for betennelse gjr vondt mye lengre.

Og egentlig gjr det vel ikke s vondt for barnet, det er kanskje mest skummelt. For hvem vil vel frivillig ha en nl mot huden, eller en skummel pinsett.

Jeg fr s vondt i hjerte nr jeg m ta ut flis fra de sm fttene og hendene til mine barn. Jeg grter nesten med dem, der jeg str og skal vre modig. Jeg godsnakker, forklarer og skulle s inderlig nske at de ikke fikk flis.

Minstemann er heldigvis blitt s stor at han ikke m holdes nr de sm trepinnene m ut. Og jeg kjenner enda p flelsen der vi holdt det grtende lille barnet, flelsen av tvang og makteslshet. Det var s vondt hre den sre grten og redselen, panikken for f smerter. Men flisen m ute, for om den blir igjen i huden kan den gi enda mer smerte.

Jeg kan ikke pakke barna inn i bomull, selv om det ville gitt meg litt mindre mammasmerte. De m f lov utforske, leke og lre. De trenger f erfaringen en liten flis kan gi, og de vil etter hvert lre at det egentlig ikke er s galt.

S for hver flis vi trekker ut, jubler vi hyt og gleder oss over hvor stor den var. For i barnas verden s blir de litt ekstra tffe nr de drar ut en stor flis, noe de kan ringe og skryte til bestemor eller bestefar om.

Sommeren er ikke bare lykke, og flis er dessverre en stor del av hverdagen nr sm ftter springer bare i gresset og sm hender fr utforske gleden med hammer og spiker.

Og heldigvis finnes det belnning, for selv om barnet synes det er fryktelig vondt, kan jeg i alle fall gi den en positiv flelse etterp. S blir kanskje neste gang litt lettere, nr de vet at de fr noe igjen for det etterp.

S fr det heller bare vre at enkelte mener at man ikke skal gi belnning for slike ting, men jeg tror det er med p lre mine barn at selv om noe er ubehagelig og m gjres, s blir det bedre etterp.

Fine, ste, tffe, kreative og arbeidsomme barnehender.

Og det er like stor glede for meg se barna f lov klister sm merker p et papir, som en stolthetstabell over hvor dyktige og tffe de er.

Facebook siden min finner du HER.

Sol og middag ute! (MED cola som drikke!)

Ja, Troms viser seg fra sin beste side i dag! Strlende sol og ekstremt varmt, faktisk s varmt at minstemann kunne vre ute i shorts uten fryse! Rett og slett magisk.

Det var en brun liten gutt jeg hentet i barnehagen, og det var ikke solen som var skylden. Det s faktisk ut til at han hadde badet i sandkassen, for ikke en millimeter av gutten var sand fri. Veldig sjarmerende og jeg glemmer hvor umulig det kan vre vaske sand av en irritert firering som synes mamma masser litt i overkant mye. Og det er heller ikke s gy med sandkasse inne! Han sa selv at han hadde tenkt bytte farge til svart eller grnn.

Rullebrett fungerer utmerket som stol!

S at jeg bestemte meg for servere middag ute i dag, var mer fordi jeg ikke ville ha to sandtroll inne. Jeg liker nemlig ikke sitte ute blir bombardert av fluer og andre irritasjonsmomenter av samme kaliber, sol i ynene og innpslitne mser. Guttene igjen var strlende fornyde med f spise maten sin utendrs, og psto at jeg bare tullet da jeg sa det var fordi de var s grisete at vi spiste utenfor. Minstemann funderte litt p det og sa "Men du mamma, n m jeg jo vre skitten hver dag for da kan vi spise masse ute!" Og jeg er nesten enig, i alle fall frem til vi fr normale sommertemperaturer igjen!

Guttene p det alternative spisebordet vrt!

Tenkte jeg skulle skryte litt av maten jeg serverte, en nydelig salat laget p freske rvarer med fullkornpasta og en dressing som svidt er innenfor ja siden av hva som er sunt. At jeg egentlig laget den fordi det tar kort tid, smaker nydelig og jeg slipper st inne foran steikeovnen forg av varme snakker vi ikke s mye om.

"Neeei, ikke spis den!" Fikk til svar : " Mamma du m slutte sutre, litt sand gr bra!"

 

For ikke ta helt av innvilget jeg en liten boks cola til begge ungene, med unnskyldning om at den var bitteliten og at vi s og si aldri har sommervr. De var helt enige i mine argumenter. S fr jeg heller fr ris for at jeg gir ungene brus, men jeg tenker som s at de ikke dr av den. Det er jo ikke s de fr lov g drikke det hele dagen, som moren gjr p jobb. (Her snakker vi dobbeltmoral!)

Eldstemann var meget fornyd med middagen, selv om han protesterte fryktelig mye i forkant! For han liker jo ikke salat, men tror han ombestemte seg for han spiste fire porsjoner! Kjenner mammahjerte blir litt ekstra stolt, og det er jo veldig fint skryte nr ungene spiser "gress" ogs omtalt som salat!

S ved leggetid fikk vi med oss ungene inn og rett til dusjen. Og nr sanden gikk av oppdaget jeg at solen har gitt de farge. Og jeg ble litt sjalu, siden jeg sitter inne p kontor hele dagen og ser ut som en bleik snmann.

Facebook siden min finner du HER!

En baby skal alltid vre lamme sin mor!

Hva skal vi liksom med menn? Ettersom de tydeligvis er totalt uansvarlige nr det kommer til evnen ta vare p et barn nr det er baby? Jeg bare spr, for jeg observerer at ganske mange sitter med holdninger om at kun mor er god nok for barnet.

Jeg p min side fikk med meg at navlestrengen ble klippet, av far faktisk. Noe som i realiteten betyr at barnet mitt ville klare seg helt fint uten meg. Heldigvis er det n ikke slik at jeg mtte noen veier etter fdselen, men jeg hadde selvflgelig mine behov selv om jeg ble mamma. Jeg mtte drite, noe som gjerne kunne ta en times tid etter en heller slitsom fdsel som resulterte i et knekt halebein og noen usannsynlig store smerter som fikk meg til grine. Ikke noe drmmesituasjon med andre ord. Og siden jeg faktisk ans det som uansvarlig la barnet ligge for seg selv grte, fikk far passe det. Jeg hadde ogs behov for sove, selv p dagtid nr babyen var vken, bare for at jeg ikke skulle glemme hva jeg het og hvordan r vi var kommet til, i den hplse amme tken jeg romsterte rundt i, med sre bryster som hold meg vken om natten. Her snakker vi ikke om bare litt rdming p brystknoppene, men svre sprekker som kunne ftt alle og enhver til sperre opp ynene og gispe.

Det var selvflgelig ingen som sa noe til at far passert barnet i disse situasjonene, heller tvert om. Han fikk beskjed om at det skulle da bare mangle for han hadde da virkelig vrt med p leken. Og da skulle han gjre sin fordmte plikt den lille timen mor brukte p badet, eller de to timene hun fikk seg en velfortjent hneblund.

Men straks melkemaskin ytret at hun synes det hrtes bra ut med en liten handletur, ja da forsvant likestillingen ut av huset. Den ble faktisk feiet under teppet i samme fart som lynets hastighet! FOR n var mor virkelig egoistisk, tenk at hun var s uansvarlig at hun skulle forlate det stakkars lille barnet sitt en times tid for handle nye truser! Gudene forby, det var uhrt! Barnet ville f varige traumer og store tilknytningproblemer resten av livet! Tenk kunne gjre noe s alvorlig, kast henne til ulvene med det samme.

Jeg bare spr, hva er egentlig forskjellen p "en time borte" og "en time borte"?

"Snn, da har jeg sydd puter rundt han, s n gr jeg p do, ikke rr deg i mellom tiden!"

S til alle mdre som faktisk forstr at det er lov vre dame, ikke bare mor. Ta med deg et blad sett deg p dassen, da kan du tydeligvis ha god samvittighet og nyte litt velfortjent avslapping. Eller gjr som meg, spr folk om de virkelig anser din mann som uegnet som far...Tipper de fleste lukker den store stygge munnen sin da.

Facebook siden min finner du HER!

(Og om noen skulle lure, s ja, jeg er en smule ironisk!)

De vonde flelsene.

I kveld fler jeg meg bare tom, og uansett hvor mange ganger jeg har prvd skrive om noe morsomt eller hyggelig, s sletter jeg teksten med det samme. Jeg fr bare ikke til. Jeg fler hplshet, jeg fler meg sliten og jeg fler meg ensom.

Det er ikke det at jeg ikke trives i eget selskap, for vanligvis nyter jeg kunne ha litt tid bare for meg selv. Men noen ganger s er det bare vondt, for det er da jeg virkelig fr tid kjenne hvor sliten jeg er. Alle de vanskelige tankene som vanligvis holdes borte med smil og positive tanker er forduftet. Og jeg sitter her maktesls og stirrer ut i luften.

Og selv om jeg er trtt, fr jeg ikke sove. Tankene spinner og jeg funderer p alle de bekymringene som alltid ligger under overflaten.

Jeg tenker p alle de finne ordene jeg fr, alle de gode menneskene som vil oss godt, og jeg klarer ikke svare. Ordene er borte, og de muntre tankene vil ikke frem.

Det er en av de tingene som er s vanskelig med vre mamma, at man m kjenne seg s utrolig liten, s srbar og s sliten.

Nr jeg tenker p de vakre guttene mine fr jeg lyst grte, grte for at de er s fine og gode, grte for smerten den minste m tle og grte fordi jeg ikke klarer le. Det er s vondt vite at jeg ikke kan hjelpe, s urettferdig at barnet mitt m ha det s vondt.

Jeg kjenner p flelsen av ensomhet, og p flelsen av ikke strekke til

Tankene vandrer, og jeg lar trene renne. Salte drper, som tar med seg de hplse flelsene.

I morgen er en ny dag, en bedre dag.

 

Facebooksiden min finner du her.

 

Dusjhode!

Det hender at jeg og mannen er uenige, naturlig nok. Spesielt i uken rundt mine rddager, og da snakker jeg ikke om helligdagerom jobbeller religis sammenheng. Jeg snakker om mensen, den naturlige faenskapen som kaster seg over meg like overraskende hver mned fr min ganske s gode tlmodighet krympe til en tynn, tynn line.

Jeg er tydeligvis der n, for da dusjhode ramlet av slangen s den slo meg i kneet fikk jeg et ganske s hylytt utbrudd. Det ramlet eder og galle ut av munnen min, og selvflgelig var det mannen sin feil. Det er jo han som p dd og liv m ha den gamle og ekle sparedusjen, som jeg helst skulle byttet ut for et r siden.Akkurat denne sparedusjenhar han en personlig tilknytning til, likt som den gamle og veldig utvaska underbuksen som ligger gjemt innerst i skapet. (Men den trenger jeg heldigvis ikke se s alt for ofte, for vi vasker som regel klr s ofte at den ikke fr komme frem i dagens lys!)

S vi har med andre ord vrt i en aldri s liten krig de siste dagene, og jeg vet faktisk ikke hva som gjorde at dusjhode tok turen til sppelbtten. Mulig at han fikk samme opplevelse som meg med en slange i kneet, eller s er han lei av en usannsynlig sur og irritert kjring som blir sur bare hun nrmer seg dusjen.

Men det er i grunnen ganske bra at den er byttet ut, for mitt neste trekk skulle vre dusjnekt! S jeg puster lettet ut, og kan g resten av uken i mte med et litt bedre humr. Mine r med irritasjoner er over, s n fr jeg virkelig hpe at jeg liker det nye dusjhode, for jeg vil ndig gr rundt vre sur p meg selv!

Facebooksiden min finner du HER!

Sa du lrdag?!

I dag startet jeg dagen med vkne fr ungene, og jeg kan faktisk ikke huske sist det hendte. Hva i alle dager jeg var vken for fr klokken 06:00 spr jeg meg ogs om, for sist jeg sjekket var det faktisk lrdag i dag! Og p lrdag skal man liksom kunne sove lenge, i alle fall med et ye pent om ungene str opp frst.

Selvflgelig mtte jeg p do nr jeg vknet, men i panikk for vekke ungene fr de vknet av seg selv l jeg tvinnet beinene sammen og prvde ikke tenke p elver, hav, rennende vann, drikke og svmmebasseng. Og som du kanskje skjnner gikk ikke det s bra. Jeg klarte holde meg i nyaktig 27minutter fr jeg kastet meg ut av sengen og snublet meg inn p badet.

Lykken over treffe toalettringen kan ikke beskrives.

Etter hvert ble det liv i resten av familien, og morgenen gikk med til vre dommer, megler og advokat. Det var ikke mye enighet ute og gikk, og det endte med besksforbud. Nr 1 fikk sitte p rommet i fred og nr 2 fikk sitte i stuen. En lsning som fungerte i ca 5 minutter.

(Litt blingbling m til i hverdagen, selv nr man bare skal p rema handle brd og dopapir!)

 

S var det tur for hverdagshandling, eller det nrmeste jeg kommer regelmessig shopping! Vi valgte en av byens litt strre rema butikker, og med minstemann godt plassert i handlevognen fant vi alt som sto p listen, og enda mer. I kassen fant vi frem minstemann igjen, som var strlende fornyd med passe p eggene. I god tro fant jeg frem bankkortet mitt, og tastet kode.

Det kom en hy pipelyd, og jeg registrerte at det sto "jas ja, du er av typen som handler uten penger ja, snakk om vre uansvarlig voksen! Skal du liksom vre mamma, nr du ikke engang klarer huske om du har penger eller ikke! Synk ned i gulvet og bli borte!" (Ok, mulig jeg overdriver litt n, det kan vre at det sto "ikke gyldig" eller "ikke dekning"!)

Jeg mumlet noe om at jeg skulle overfr penger og kastet meg over telefon. Takk og pris for mobilbank, og budsjettkonto der matpengene str, som jeg penbart ikke har overfrt fra denne uken. Og det beste av alt var at hun bak meg i kassen fikk til nyaktig det samme som meg! Hva er liksom sannsynligheten for det?!

Nr vi kom hjem husket jeg at det var noe jeg hadde glemt, og plutselig kom det en lyspre over hode mitt! Vi hadde helt glemt at eldstemann skulle i bursdag, og at han skulle vrt der for 10minutter siden.

Resten av dagen gikk slag i slag, og nr guttene endelig var i seng fant jeg ut at jeg virkelig trengte kake. S p magisk og ganske grisete vis forvandlet jeg det ganske ryddige kjkkenet til en matsal som har vrt offer for matkrig. Men om ikke annet fikk jeg til kaken, og den ble faktisk s perfekt som den kan bli nr det er jeg som lager den.

(En av mine ste sm prver seg p pynten min, igjen! Den eldste pstr det er den minste som er synderen, og den minste pstr at det er naboen...)

Merkelig nok kom minstessteren min p besk, og jeg har en mistanke om at det var kaken som fristet mest. Ikke den ganske usosiale ssteren som sitter trykker p en datamaskin.

(Om du ikke tler litt sterke ord vil jeg anbefale deg ikke lese de neste linjene! Du er herved advart!)

N m jeg for all del huske stille den dumme klokken fr jeg legger meg!

Satans jvla faenskap vi skal plages med hvert Svartens halvr! Som om ikke vi ikke slit nok med den jvla svnen, enn at vi i tilegg skal rote med hode til oss sjl ungene med stille klokka. En skikk som er idiotisk, latterlig og patetisk, fr ikke snakke om totalt undvendig i forhold til samfunnet vi leve i! JVLA PISS!

Det var alt for i dag, sov godt og drm stt. For i morgen blir du garantert vre forvirret siden klokken igjen lager hodebry med rutiner og vaner.

PS. Vi har ftt nytt kjledyr, han heter Eddis og er en edderkopp. Jeg er ikke s glad i den enn, men iflge ungene vil jeg bli det snart. Den lever p brdsmuler og bor i stuen!

Facebooksiden min finner du HER!

Yvonne VS potteplanten

I dag har jeg slss med en potteplante, vi hadde egentlig et ganske greit forhold. Den fikk henge i fred gjre sitt og jeg fikk sitte jobbe med mitt. I delte kontor i et stille felleskap. 

S hva som egentlig har hendt vet jeg ikke, det kan vre at den misliker meg som person, eller at den rett og slett ble lei av all snakkingen min. Men i dag bestemte den alts for g til angrep! 

Jeg prvde kle p meg jakken samtidig som jeg tullet et skjerf rundt halsen og lirket m meg skoene i en slags merkelig dans, og plutselig traff den armen min. 

Frste tegn til katastrofe var da jeg kjente det kl i nesen, men jeg koblet det ikke mot potteplanten. Jeg tenkte som s at det kanskje var en busemann som ville ut. Jeg sprang ut av kontoret og lste dren. 

Nr jeg kom tilbake og satt meg ned merket jeg at klen i nesen hadde spredd seg til ynene mine og at halsen virket litt smtrblete. Ikke noe unormalt egentlig, med tanke p at jeg er ganske allergisk og kan reagere slik p alt fra stv til katter og ikke minst de grusomme sviblene som fyller alle butikker rett fr jul. 

Etter en liten stund kjente jeg en klump i halsen, som resulterte i en hostekule som garantert vil merkes p magemusklene i morgen. Og midt inne i hostingen oppdaget jeg blomsten p veggen som stirret p meg, og jeg er helt sikker p at den viste meg bladet! (Faktisk bombesikker nr jeg tenker meg om!) 

Som p film dukket det opp en lyspre over hode mitt, og jeg hoppet opp av stolen og slet ls planten som tviholdt i veggen! Slepte den ut p pauserommet og tenkte at ?n skal alt bli bra?!

Planten var ikke helt fornyd med utviklingen, s som et slags siste pek kastet den over meg trolldom! Jeg ramlet sammen i en slags halvliggende stilling p stolen, og tenkte at n er verdens ende kommet. For i takt med at jeg slepte ut potteplanten kte klen i ynene og nesen ble en slags rennende foss. Egentlig kan jeg leve ganske greit med disse to tingene, men da lungene ogs ble rammet mtte jeg kapitulere. Jeg rmte bygningen og hper at dagen i morgen blir bedre enn i dag!  

S du kan vel si at Yvonne vs potteplanten ble 1:1 

Men en ting er sikkert, jeg tipper planten vil f det bedre der den str n, og jeg hper virkelig at jeg ogs vil f det litt bedre uten snufsing. S fr vi bare hpe at ingen av mine kollegaer reagerer like sterkt p den som meg. Og s lite grnne fingre jeg har, tror jeg muligens den har strre sjanse for overleve utenfor min rekkevidde! 


(Dette bilde er fra den gangen en av potteplantene hjemme ble lei meg, en ufin jvel med andre ord!)

 

Ps. Ingen kom til alvorlig skade under denne flyttingen, selv om potteplanten muligens fler seg litt utkastet! 

 

#hverdag #jobb #potteplante #blomster #arbeid #kontor #allergi #bakfasaden

Hvordan lage jule-lenker!

I dag har vi laget julepynt, hele familien, i nyaktig 27 minutter og 18sekunder, tror jeg. Mulig det var 26 minutter, men jeg tok ikke tiden. 

 


 

Siden vi er av den typen som prver lage noen tradisjoner rundt julen fant vi ut at jule-lenker mtte vre en strlende ide, de pynter jo opp og kan kastes nr julen skal feies ut dren. (Eller, jeg hper de kan kastes, men har en mistanke om at familiens yngste medlem ikke vil vre helt enig!) Det hres kanskje ut som en koselig avslappende familieaktivitet, men du kan vel si at jeg bommet litt der. For jeg tok grundig feil i at ungene syntes det var like morsomt som foreldrene lime sammen papirstrimler. 

 

Vi kom godt i gang, og mamma tok ledelsen som strimleklipper, siden hun var litt bekymret for hvordan pynten ville se ut nr den var ferdigprodusert, og ungene ventet ikke tlmodig i mellomtiden. Limstiftene ble underholdning i ventetiden, og det mtte bare litt hndvask til fr vi kunne starte. Eldstemann fant fort ut hvordan det skulle gjres, men han var ikke srlig fornyd med egene ferdigheter og kommentaren det hr e s teit! dukket opp til stadighet, minstemann igjen var mer opptatt av lengden p lenken, s for hver strimle som ble limt sammen mtte han opp p stolen og mle hvor lang den var. Siden jeg var saksvokter fikk far i huset hjelpe minstemann, og jeg kunne fornyd lage min egen lenke. Etter ha limt sammen 17 strimler kunne eldstemann fortelle at dette var en kjedelig ting gjre, og han prvde flere ganger stikke av. Men har mamma bestemt at vi skal ha en koselig familiestund, s skal det jammen vre ogs. Minstemann s ogs etter en utvei, og nr telefon ringte var de snare ta den. 

 

Det var bestemor som informerte om at posten var kommet, og plutselig var de ute av dren begge to. For i dag skulle de vre flinke hente den, merkelig sammentreff m jeg si. 

 

S der satt alts mamman og pappan og limte sammen papirstrimler, for pynte opp stuen.

 

N henger leken i stuen, og forteller meg at vi muligens ikke blir en rolig og koselig familie, men om ikke annet har vi jo tross alt gjort noe sammen, selv om det bare var i 27minutter! 

 



 

Om du etter min beretning skulle finne p prve p dette, men ikke husker hvordan du lrte dette i barneskolealder, skal jeg lage deg en liten huskeliste. 

 

  1. Saks til klipping av papir. 
  2. Tape til henge opp lenken, evt til tape sammen ringene som lsner nr du prver henge den opp. 
  3. En limstift for hvert barn, om du ikke skulle nske lre dem om vente med det samme. Og det kan vre en fordel at limet kan vaskes bort med vann! 
  4. Papir i mange farger, og ettersom jeg kan huske fra barneskolen s skulle det vre s mange som mulig. Mulig at papiret heter et eller annet fancy, men om du skulle mangle dette kan du farge vanlige tegneark, og bruke det. Eller feks male dem frst i de fargene du nsker. 



 

Klipp opp strimlene i passende strrelse, slik at de kan danne en ring. (Se bilde for ca ml.) Strimlene kan med fordel vre i samme strrelse, om du da ikke nsker et unikt og litt rotete utseende da. Lim sammen stimlene til en lenke, og pust rolig for hver gang limet gr i gulvet, hver gang du fr lim p armer, i hret og andre plasser. Pust litt mer rolig nr du innser at limet ikke holder, og pris deg lykkelig for at det vil vre et helt r til neste gang, minst. Heng resultatet opp p en synlig plass, helst i taket. Lykke til! 

 

Et ekte #diy innlegg om nytt #interir p denne fantastiske #mammablogg du har snublet inn p. (H, var det ikke lov skryte av seg selv sa du?!) 

En "jvlig" bra dag!

Siden jeg fikk beskjed om at min bedre halvdel kunne ta barna med seg forlate meg sist jeg var s uheldig nevne at jeg hadde en bedriten dag, m jeg bare moderere mine ord i dag. Det er tydeligvis fasadebygging som gjelder, og jeg kan jo ikke skuffe alle de stakkars drmmerne som skulle finne veien innom bloggen min, mellom dere normale folk som ikke gr rundt med skylapper.

S i dag skal jeg ikke skrive om at jeg fler at slitenheten tar spennfart og kaster seg p meg bare jeg lfter blikket, jeg skal heller ikke si noe om at jeg har mest lyst til kaste et eller annet rundt meg s det knuses, bare fordi jeg har lyst. Jeg skal heller ikke nevne at det verker i hele kroppen etter en lang uke i full jobb med noen heftige ettermiddager som dessert. Og jeg skal i alle fall ikke si at jeg har lyst reise langt bort legge meg ned p en varm strand uten en eneste bekymring i hode. FOR det ville jo helt klart vre helt grusomt overfor min familie, som selvflgelig ikke har lagt merke til at mamma i huset var litt ekstra sliten i dag. For jeg er jo overmenneske og gliser fra re til re, hele tiden.

Kan ikke si annet en at jeg har det "jvlig" bra i kveld, at det har vrt en "jvla" bra dag s fr du tolke det som du vil!

Og til slutt kan jeg bare nevne dagens hydepunkt da jeg syntes det var fantastisk morsomt sparke kneet inn i bordkanten, s jeg fikk tidenes steste kull p strrelse med en plomme. Jeg mtte bare juble av lykke alts, faktisk s hyt at alle i mils omkrets fikk det med seg! Jeg smiler enda av tanken, helt sant!

(Okei da, ser helt klart at vre fasadebygger ikke e mi sterkeste side, men fortjene nu litt applaus for innsatsen! Takk og pris fr at det e fredag, kanskje kan snike m til noen tima svn i morn tidlig, under senga helt uforstyrra!)

(Litt sn fler jeg meg, bare at surleppa henger ned p knrne, og at jeg sitter i en skitten genser etter at minstemann brukte meg som papir under middagen! Hurra for tomatsaus p lys genser!)

Ja s #mammablogg da, for har ikke tenkt lyge om at jeg vil at flest mulig skal lese bloggen min, av ulik rsaker. Feks stjele plassen til noen andre p blogglistene, eller bare for at flest mulig skal vise meg medflelse over sutringen min eller rett og slett fordi jeg liker at andre liker det jeg skriver. S takk for alle delinger, alle gode ord og alle dere som leser det jeg skriver. Selv nr jeg bare klager!

Interir p barnerom, orginalt design.

En god mammablogger har selvflgelig noen bilder av interir fra barnerom, og jeg skal derfor ordne et helt eget innlegg om dette i dag. Siden vi bor i et kott av en leilighet i pvente av et boligmarked som slipper inn unge familier m guttene mine dele rom. Rommet er helt klart ikke av de strste, s noen utfordringer er det nr det skal innredes med stil. Siden det er ungene som skal bo og leke der, har de selvflgelig ftt lov til delta i planlegging og utfring av arbeide. De har faktisk gjort det meste nr jeg tenker meg om. Fokuset for rommet er lek og frihet til rre seg, for jeg har alts barn av den aktive sorten.

Lekene er nye samlet sammen etter revis med lange handleturer p div lekebutikker. En god del er ogs gaver som er ramlet inn dren. Det er viktig fylle alle overflater, gjerne med leker i ulike farger. Bytt gjerne ut vanlige matter med leker, det skaper et bedre inntrykk av at det bor barn der. 

Plaseringen er svrt nye beregnet, for her skal det virkelig se ut som det leker barn. Legg merke til lekekatten p gulvet, tror den sitter lusker etter en mus. 

Det skal mye velse til fr du klarer plasere tingene p rett plass, slik at helhetsbilde blir bra. Men etter noen runder sier vi oss fornyd med resultatet.

En av tingene som er virkelig vanskelig f til er leken p hyllekanten, og jeg m innrmme at det krever flaks for klare dette kunststykket.

Lekekjkken er en selvflge p et barnerom, og alle vet jo at verkty og legeting hrer hjemme der. Den grnne platen er plukket av en verktysbenk. 

Bkene er nye valgt ut slik at de skal ta seg pent ut i hyllen, ingen har samme farge eller strrelse. Vi har brukt lang tid p f denne samlingen, og derfor vokter hunden dem. 

Det er svrt s populrt med veggord, s dette mtte vi ordne. Mest sannsynlig er det ingen som har en helt maken, men det er selvflgelig lov kopiere iden vr. 

Eldstemann har ordnet med bilder p veggen, ettersom minstemann tok seg av veggordene. Som du ser har vi valgt bruke sykehustape, for f et litt annet utrykk enn med vanlig tape eller en ramme. 

Det sier seg selv at lekene ikke skal ligge i hyllen, det ville jo gi et inntrykk av at ingen brukte dem. S vi har valgt sette et par tomme lekekasser opp hverandre og stable det som skulle vre inni opp. Den rosa kurven hrte egentlig til i mammas klesskap, men ble p mystisk vis flyttet inn p barnerommet. 

Vinduskarmen er ogs pyntet, og vi har valgt droppe gardinene. Selvflgelig ikke fordi de blir brukt som slenge eller klatrevegg, snt gjr da ikke mine barn. Roboten lager lyd, og du kan hre den flere meter fr du ankommer huset. Lampene er kjpt p ikea, etter mange runder innom div butikker for finne dem som passer best inn p rommet. Robot VS dinosaurer. 

Siden det er viktig at det utenfor rommet er med p gi et helhetsbilde har vi valgt ha en annen farge p hyllen som str utenfor dren. Katten er fortsatt p vakt, og jeg fler meg trygg p at musen ikke slipper unna. 


Dren inn til rommet har vi valgt ha litt anonym, slik at ikke det blir for mye interir og farger. Det er veldig praktisk at den kan lukkes, for jeg vil ikke risikere at folk som er p besk blir sjalu p det perfekte rommet vrt. 

Om du skulle ha noen sprsml om dette fantastiske designet skal jeg svare etter beste evne. Jeg er svrt stolt over egen innsats, og kan ikke forst hvorfor jeg aldri vinner noen konkurranser som gr p dette temaet, for dette er jo helt unik. 

 

 

Tannfeen kom ikke p besk!

Om du tror p tannfeen m du ikke under noen omstendigheter lese resten av denne teksten! Den er kun egnet for ikke troende og foreldre! Istedenfor kan du g til nskelisten jeg har skrevet til nissen, for den kan leses uten risiko for sorg og andre skumle flelser. 

 

For noen dager siden mistet 7ringen en tann, igjen. (Kanskje ikke mistet, med du skjnner poenget!) Selvflgelig var han strlende fornyd for det betyr at tannfeen kommer p besk. S glass med vann ble funnet frem, og tannnen sluppet oppi med et litt plupp! Det var en spent og fornyd gutt som la seg, for ilpet av natten ville tannfeen komme innom. 

 

Problemet er at tannfeen var litt for svimmel denne kvelden, og glemte helt stikke innom. Hun var mer opptatt av ligge p sofaen med bena hyt hevet og potetgullposen i umiddelbar nrhet. Og nr det ble natt for henne var bde tanna og smpenger glemt. 

 

S kom morgenen, og jeg oppdaget til min gru at tannfeen hadde bommet stygt. For hvem vil vel skuffe en liten gutt som forventningsfult nsker se noen kronestykker i tannglasset?! I panikk fikk jeg min bedre halvdel til forst hva som hadde hendt, og jeg beordret han og guttungen inn p bade for vaske en maskin med klr. (At klokken sikkert ikke var mer en syv om morgenen var kanskje litt spesielt, men vi har heldigvis enorme mengder klr som alltid m vaskes.) 

 



 

 

Jeg rotete i skuffer og skap for finne noen smkroner, og selvflgelig ble minstemann veldig interessert i hva mamma holdt p med. Vanligvis sitter hun ganske s rolig i sofaen for vkne om sndagene. Ikke er det noe feil med hrselen heller, s han oppfattet fort at det va smpenger jeg holdt p med. Han ville ogs ha penger, og jeg fant i panikk noen strikkepinner som laget ca samme lyden. Han s skeptisk p meg men sa ikke noe mer. 

 

N mtte jeg klare lure pengene oppi glasser uten en lyd og uten at minstemann som p dette tidspunket var lenket fast i foten min. Jeg kom p den enkleste lsningen, og sa at det sto en skl med potetgull p benken han kunne f. Og de sm fotene fikk raserfart p vei inn p kjkkkene, og i alt bket klarte jeg putte pengene i glasset. Springe til sofaen og klappe med selv fornyd p skulderen. 

 

Det var to fornyde gutter som spiste potetgull til froksot, og det var i alle fall en fornyd 7ring som oppdaget masse 20kroninger i glasset, for i min panikk hadde jeg selvflgelig ikke sett hva jeg la oppi...

 

Neste gang skal tannfeen vre flink gjre sin plikt, for en slik morgen vil jeg helst unng flere ganger. S mitt rd til alle foreldre, aldri under noen omstendigheter bli liggende p sofaen nr du skal fungere som tannfe! 

 

#mammablogg #foreldreogbarn #tannfe 

Jeg har ikke grnne fingre.

At jeg ikke har grnne fingre er et faktum, og jeg kan knerte en kaktus uten gjre annet enn eie den. Det har hendt at jeg har kjpt meg planter som liksom skal pyte opp stuen og gi den et bedre innemilj, men det ender med katastrofe hver eneste gang. Jeg hadde sikkert ikke klart holde liv i ugress om jeg prvde, og priser meg lykkelig for at jeg ikke tok jobb som gartner. 

 

For all del, jeg liker blomster og kunne godt tenkt meg pytet opp med alle mulige vakre kreasjoner. Men det gr rett og slett drlig hver gang jeg prver meg p dette. Jeg er et hplst tilfelle p dette punktet, og vil mest sannsynlig vre det for bestandig. 

 


 

Men jeg har ogs funnet ut at om det er min bedre halvdel som eier blomstene s overlever de, s det m vre noe med meg og eierskapet. For vi gjr alts ingen forskjell p blomstene, de behandles helt likt. Men med det samme jeg sier at det er min plante, faller den dd om.

 


 

For eksempel denne planten kjpte jeg fr sommeren, og til tross for godt stell nr vi var p ferie dde halvparten. Og det gikk ikke lang tid fr hele var historie.

 


 

Siden jeg klok av skade ikke kan eie noe grnt og levende, valgte jeg gi en gressmann til storegullet mitt. OG det funket! 

 
 

S neste gang det skal kjpes inn noe slikt i mitt hjem, skal den eies av ungene eller mannen. (Det eneste jeg kan f er blomster som uansett dr etter en stund, eller de falske av plast!)

Fikk nytt kjkken i dag!

Da kan jeg fornyd konstantere at jeg har ftt meg nytt kjkken! Mulig det kan bli et problem med tanke p hyden min, men tror det skal g bra. Det er i alle fall nytt! 

 

 

N ser jeg helst at du ser mellom fingrene p rote i bakgrunnen, det er nemlig mannen i huset sin arbeidsoppgave og han var desverre ikke hjemme og ryddet fr fotografering! (Og ikke orket jeg gjre det, ettersom jeg hadde nok arbeid med en sint trering som brukte "NEI" som dagens ord!)



Plutselig oppsto den skumle stilheten som jeg har beskrevet fr! Minstemann har tegnet i boken til storebror! 

 

"Hva er det du har gjort, har du tegnet i boken til storebror? N blir han veldig lei seg!"

"H, storebror ikke komme hjem i dag, komme hjem anna dag!" 

 

Og s mente minstemann at problemet var lst, for han hadde tross alt tegnet en veldig fin mus og en isbjrn! 

 

 

Leker i kjleskapet, helt normalt!

Som smbarnsmamma er jeg blitt vant med at ting ikke ligge p de plassene de vanligvis skal ligge, og jeg har etter hvert mtte innse et lego og smstein er like vanlig i sengen som pute, teppen, 20-30bamser, lekebiler, traktor, et ganske stort antall bker, to unger og en mann. Jeg undrer meg ofte over hvordan jeg hadde det fr guttene kom til verden, og har kommet frem til at det m ha vrt litt kjedelig og ensomt. 

 

I gr nr middagen skulle lages fant jeg en sokk og en trepinne p steikovnen, og jeg holdt p kaste sokken inn i stuen. (Ut av syn, ut av sinn!) Men den var full av stein!?? Og da snakker jeg ikke om smgrus, men store grsteiner som tydeligvis var plukket ut nye p skoleveien hjem, med en pinne i den andre hnden. (Og skoene og den andre sokken i sekken, noe som faktisk gjorde meg veldig stolt. For jeg har etter hvert blitt ganske vant til at det mangler en av alle tingene som kommer i par!) Og av erfaring valgte jeg ikke komme med noe sprsml om hvorfor. 

 

(Orket ikke vaske steikovn fr bilde ble tatt, og innrmmer at noen ganger s glemmer vi det etter matlagingen. Sorry, men det er HELT normalt hos de fleste!) 

 

 

 

Jeg blir heller ikke forundret nr jeg finner blyantstreker p doringen, bordet eller veggen og jeg er veldig vant til finne leker i kjleskapet. Og jeg har mer en en gang opplevd at gardinene er brukt som snrrpapir, for ungene har selektiv hukommelse og glemmer gjerne at dette ikke er lov. 

 

 

(Det hender at ogs vrt kjleskap er overfylt med mat. Og for meg som mammablogger legge ut bilde av kjleskapet, blir nesten det samme som en moteblogger legge ut bilder av seg selv i bikini. Ganske avslrende med andre ord. ) 

 

 

 

S jeg har kommet frem til at jeg egentlig hadde feil forestilling av hva som var normalt fr jeg fikk barn. For etter min erfaring er det disse tingene som er normale. Og det unormale er nr du har et ryddig hjem der alt ligger p rett plass, der du er ensom i sengen og der du ikke finner kunst overalt. 

 

 

 

(En liten svale tegnet med tusj p kjkkenbordet, vakker kunst som skal f vre der en stund. Fr jeg prver finne ut en mulig lsning for ta det bort uten skade bordet!) 

 

 

Bilder av mitt hjem.

I dag viser jeg frem noen bilder av hjemmet mitt. Ettersom jeg bor sammen med tre gutter som har et annet syn p rydding en meg, er det alltid mye rot. Og siden jeg vil vise et s realistisk bilde av hverdagen min som mulig, er bildene som de er...

Bade, like ryddig som alltid. Og legg merke til den usedvanlig fine gulfargen p veggen. Siden guttene ikke helt ser vitsen med legge klrne i kurven, slenges de p gulvet for pynte opp rommet litt ekstra. Og siden yttergangen er svrt liten, m skoene trke p badet. Hurra for vr og sn og regn.

S langt kom klrne jeg trka bretta i gr. Av en eller annen grunn fikk jeg ikke lagt dem i skapet og de havnet p gulvet. Teppetrekket ver jeg ikke helt hvor kommer fra, og jeg mistenker at den minste i familien har funnet det frem. Her ligger ogs mattene som skal vre p badet...

Resultate av de fem minuttene minstemann var inne p rommet fr han dro i barnehagen idag. Jeg kan enda ikke forst hvordan han klarer rote ut s mye p den korte tiden. (Lsningen ble at jeg slo av lyset og lukket dren!)

Min nye bordpynt, veldig personlig og orginal. Tenker den skal f bli der en stund til. Sn for vre sikker p at alle fr med seg hvor smart det er pynte med klr?!!

Kjkkenbordet, med en bok som omhandler bsj. Kanskje ikke det mest delikate jeg kunne pynte med, men tydeligvis synes eldstemann at den hrer hjemme der. Vanligvis har jeg en duk p bordet, men om jeg ikke tar helt feil ligger den under sofaen. Sikkert edderkoppen jeg s om dagen som har lagt den der! Duken som faktisk ligger der, hrer hjemme p en benk. S hvordan den har kommet seg dit er vanskelig svare p. 

Stuen, pyntet med dvdesker. Nr dette ble utfrt oppsto stillheten jeg snakket om i gr! Minstemann er flink finne p nye mter pynte p, og det er ingen ting galt med kreatviteten her i huset.

Hper jeg ikke er alene om ikke ha et perfekt hjem. Men i dag skal det ryddes og med litt flaks holder det seg bra til i ettermiddag:-) 

Hvordan har du det hjemme i dag?

De gode og drlige dagene...

I det sekundet du pner ynene vet du at dette blir ikke din dag, og det alle beste hadde vrt sove videre. MEN siden jeg lever i en virkelig verden og ikke en perfekt en (les med sarkasme!) m jeg st opp.

Det frst som hender nr jeg prver kravle meg ut av sengen er at noen (les: meg) har slengt laderen til mobilen p gulvet, og den m selvflgeig havne under foten! Smerten kan beskrives p samme mte som legoklossene, de sm torturinstrumentene som alltid ligger der jeg skal g. P vei inn p bade registrere jeg at eldstemann har funnet en klubbe, og alle vet at de inneholder MYE sukker. (Han vet godt at det ikke er lov spise godter, og har rlig talt ikke peiling p hvor den kunne vre fra!) I det samme sekundet jeg oppdager dette, fr lillebror snusen i den ste lukten...Kaoset er komplett! Skal jeg gripe inn med det samme, eller unne meg en tur p do frst. Som regel er det en svrt drlig kombinasjon vre tissatrengt samtidig som en rettferdig og rolig mamma. For gjre det hele litt mer umulig er jeg tidenes mest morgengretne menneske, og egentlig burde ikke noen snakke til meg fr etter lunsj.

Jeg ber eldstemann gi meg klubben, samtidig som jeg teller til hundre inne i hode! N skal jeg klare dette uten bli rasende, for jeg vet at det har svrt lite effekt og er ikke den rette mten f han til slutte p. Selvflgelig nekter han, det sier seg selv egentlig. Hadde jeg funnet en milion kroner under sofaputen ville jeg ogs nektet...Men jeg gir meg ikke, og sier at det han har gjort n er ulovlig. "Mamma, men det husket jeg ikke nr jeg fant klubben!" Nja, den tror jeg ikke helt p, men jeg henviser til reglene vi i sammrd har laget og skrevet ned! Etter det som fles som en maktkamp p flere dager gir han motvillig fra seg klubben, men n er han sur! Og alle som har hatt en 7ring i huset vet at det kan til tider blir svrt ubehagelig, nr de bestemmer seg for at alt er galt. Og for gjre situasjon vrre har 3ringen funnet ut at han skal ogs ha klubbe, med en gang! (N teller jeg veldig hyt inne i hode mitt, for tlmodigheten min slr ikke inn fr etter kl.10...)

Etter denne lille episoden er klokken gtt og vi bynner f det travelt, og selvflgelig doserte jeg ikke opp medisin til minstemann i gr. Jeg var nemlig alt for opptatt med sove p sofaen...Jeg hiver meg rundt fr mlt opp alt, samt klargjort det som skal i barnehagen. S hrer jeg et hyl fra stuen, minstemann fr ikke klem hos storebror, og man skulle tro han var dden nr. Jeg prver lukke rene og tenker som s at de har godt av lre litt konflikthndtering p egenhnd. Men lydnivet ker og minstemann som ikke har det s godt om morgenen langer ut mot broren. Jeg kaster meg imellom, sier til lillebror at han fr ikke lov sl og til storebror at han skal slutte si at lillebror er liten, for da blir han sint. (Inne i meg tenker jeg at n var jeg flink som snakket med rolig innestemme og bare en liten sur undertoen, for inne i meg er jeg ganske s irritert!)

Jeg ber storebror lage seg matpakke, s fr vi heller ta krangeln om pkledning etterp. Han lager maten og jeg lukker ynene for at han har brdskiva p prim. Her i huset velger vi kampene med omhu, og hva gjr det om han en dag eller to har litt mye plegg p skiva..

S skal de ha klr p, og til tross for sin lave alder har de ganske mange meninger om hva som er rett antrekk. Lillebror er vrst, og stakkars oss om vi tar feil farge p buksen. Han hyler nr han ser treningsbuksa, og jeg klarer med nd og neppe avlede han med politisjorta han skal ha p. Puh, det gikk jo overaskende lett. Men s skal storebror kle p seg, og etter at jeg har sakt ifra minst 10ganger klarer han f av seg nattklrne, men ikke snakk om at han kler p resten. (Jeg teller og teller, n er virkelig tlmodigheten min slutt!) Det hele ender med at jeg gir han beskjed om at han fr g naken p skolen, for om fem minutter skal vi ut av dren uansett. Minuttene gr og nyaktig 1min fr vi skal kjre kaster han p seg klrne.

Resten av dagen har fortsatt p samme mten, knust fat, hull i melkepakken, telefonproblemer og en rd sokk sammen med alle de hvite skjortene...

Takk og pris for at det blir mindre og mindre av slike dager, for jeg vet at de er ikke s ulike de andre dagene. Jeg vet at de er tankene mine som gjr at de fles s vansklige. Jeg vet ogs at selv om de blir frre vil de alltid komme, og men n lrer jeg meg godta dem og tenke p en annen mte. For de skal ikke f styre livet mitt.