hits

Foreldresnakk

Vi kan ikke dra, det blir ikke ferie.

Det finnes bare en ting som er verre enn å ikke kunne ta barna med på ferie, og det er å måtte avlyse den.

Følelsen jeg sitter med er så råtten, så ekkel. Jeg vet jo at det ikke er vår feil, men det hjelper ikke når jeg må skuffe guttene. De har gledet seg, for sist sommer fikk de en søster i feriegave, og det er ikke bare å farte avgårde med en nyfødt baby.

Og det svir, for de fortjener det og mellonste trenger det. Han trenger varmen, pausen fra smertene.

De trenger ikke nedturen det gir dem at vi ikke kan dra, da hadde deg vært lettere om vi bare skulle være hjemme i utgangspunktet. Nå knuses alle de uskyldig forventningene, og det knuser hjerte mitt.

I dag er det vondt å være mamma.

Nå skulle vi vært ferdigpakket, vogna skulle vært koblet på bilen og vi skulle vært klare for langtur. Lillemor skulle få sjarmere oss med ustø skritt i sommerkjole og vi skulle spise is hver dag. Alt lå til rette, til og med været. Som jo kan være lumskt også sørpå en plass i Sverige. Men der snør det i alle fall ikke i juni.

Men nei, bilens utgifter gjør at vi står igjen med fint lite. Men vi tenkte at det klarer vi, det er bare å være mer sparsommelig. Så oppdaget vi at kjøleskapet var defekt i campingvogna, og nå har vi prøvd alle mulige triks for å fikse det. Men nei, kjøleskapet er fortsatt varmere inni enn utenfor døren.

Plassen vi har booket og betalt går forbi oss, vi må ha hjelp til reprasjon og hvor mye ekstra må vi bruke på dette? Sånn på toppen av alt det andre.

Om vi bare kunne vinne i lotto, om bare veien vår hadde vært litt annerledes. Om vi bare for en gangs skyld kunne ha en sommer uten vonde bekymringer.

Kjre snn.

Sønn, i dag er det 8.mars og kvinnedagen, en  dag som noen hater å andre elsker. Noen synes den er unødvendig og andre synes den er viktig. Men det skal du vite, at for meg er det ikke dagen som betyr mest. Det er resten av dagene!

Jeg håper jeg oppdrar deg til å bli en mann med gode verdier og respekt for liv uavhengig av kjønn. Jeg håper du vil respektere dine medmennesker og likestille kvinner og menn, med kunnskapen om at vi er ulike. Jeg vil at du skal forstå at kvinner og menn er ulike, at formen vi er støpt i ikke er identisk. Men vi kan alle gjøre den samme jobben og vi fortjener den samme lønnen. Det ene kjønn skal ikke tjene det andre. Men du skal ha lov å være deg selv, og gjøre dine valg om hva du ønsker.

Vil en kvinne, eller mann være hjemmeværende skal de få lov til det uten at noen kritiserer eller tvinger alle andre til å gjøre det samme.

Vil en kvinne, eller mann skape en karriere og leve for jobb, skal de få lov uten å dømmes for det valget.

Du skal ikke bry deg med andres seksuelle legning, men respektere at vi ikke liker det samme. Om noen elsker samme kjønn er det like naturlig som det motsatte.

Du skal respektere at vi alle kler oss ulikt, at en kvinne går i utringet topp og korte skjørt er ikke en invitasjon til sex. Og at en mann i rosa og feminine klær ikke skal trakasseres av den grunn. Det er bare klær, og det er ikke klærne som bestemmer hvem mennesket er. En mann som kler seg som kvinne, kan være en kvinne i feil kropp, eller omvendt! Vær heller en venn for disse menneskene som opplever hat og hets for noe de selv ikke rår over. Vær et godt eksempel for andre menn.

Kjære sønn, jeg håper du tar med deg disse ordene inn i voksenlivet ditt, og jeg håper du blir en mann jeg kan være stolt av. En mann som hyller mennesket og viser likeverd til de rundt seg, for det er basen vi har prøvd å legge i oppdragelsen av deg.

Se for deg din mor stå på kjøkkenet dagen lang uten mulighet for å bestemme eller ytre seg offentlig. Se for deg at jeg finner frem tøflene til mannen og beveger meg i bakgrunnen. Se for deg at det var bestefar  skulle bestemme over alt jeg gjør, eller din far/stefar. Se for deg at jeg ikke har lov å kjøre bil, gå ut alene. Se for deg at jeg måtte bruke skaut og lange skjørt som før i tiden. Se for deg at din søster må stå i oppvasken mens du og din bror leker fritt. Og husk at om det var sånn, ville jeg vært en veldig ulykkelig mor. Slik har det vært for kvinner opp gjennom tidene, og slik er det forsatt i enkelte kulturer. Så vær snill å gjør det du kan for at alle mennesker blir likestilt.

Facebooksiden min finner du her.

Helsestasjon for tenringsforeldre.

Under grsdagens 8mnd kontroll p helsestasjon kjente jeg p det at jeg er tenringsmor. Ja alts, lillemor er forsatt baby selv om hun ikke tror det selv, men eldstemann har n kommet inn i en ny og skummel fase. Faktisk s skummel, at jeg skulle nske vi fikk regelmessig oppflging p helsestasjon p lik linje med babyen vr. Jeg er rimelig god p babyting om jeg m si det selv, og har ftt stor erfaring med alt fra tenner som kryper frem til kresne barn og svnmangel. Men det jeg ikke kan er hvordan jeg skal balansere p den syltynne linen vi skal g de neste rene for veilede den eldste frem til voksenlivet. For frem til n skal vi ha lagt det viktigste grunnlaget, og for hver dag som gr skal vi gi fra oss litt og litt ansvar helt til han kan st p egne bein som en stolt ung mann. 

Det betyr at han skal gjennom den kritiske fasen, og jeg har virkelig ikke glemt hvordan jeg selv var og ikke minst hvordan jeg hadde det. S jeg fler jeg trenger tonnevis med fagstoff for bli best mulig utrustet til tle endringen i hverdagen. For jeg skal tross alt vre den trygge bautaen som str i alt slags motvind, jeg skal vre skipperen som leder oss gjennom grunne farvann og gjennom stummende mrke. Og hva om ikke morsinstinktene tryller frem litt innsikt i den slags oppdragelse? Da m jeg jo ha hjelp fra noen som kan bedre. 

Og jeg er neppe den eneste som har det slik! Hva med innfre regelmessige kontroller p helsestasjon der mor og far kan veiledes i hvordan forst tenringen best mulig trinn for trinn. 

Innholdet mtte selvflgelig bli tilpasset p en litt annen mte en for babyer, for n er det liksom ikke like viktig sjekke vekt og hyde for se om han fr i seg nok mat. Han vokser fint, det kan jeg bekrefte p alle klrne som konstant krymper i vaskemaskin. Og det er vel strre sjanse for at han spiser oss ut av huset, enn at han ikke fr nok fast fde.

Vel, vi trenger veiledning i nettvett, s vi ikke flauer han ut for mye nr vi sitter kaster ut kommentarer p facebook eller blogger som jeg gjr. Vi trenger sprkopplring i datasprket han snakker. Vi trenger hjelp til hvordan takle kjrlighetssorg, frstehjelp nr han kommer snublende full inn dren hjemme. Vi trenger trening i tlmodighet og vi trenger forstelse for svingende humr. For ikke snakke om en kjapp opplring i vekke en tenring som ligger i dvale, hver eneste morgen 365dager i ret. Vi trenger en oppdatering i hvordan oppfre oss s han ikke m d av flauhet nr han er sammen med oss offentlig. Vi trenger at noen sier vi er flinke og at noen sier hva vi kan gjre, p lik linje som med babyen. 

Men siden det ikke finnes noen 156mnederskontroll , m jeg vel lre p andre mter. Det finnes sikkert noen gode kurs jeg kan ta, og jeg kommer vel langt med huske hvordan jeg nsket bli behandlet.  

Facebooksiden min finner du her, og jeg er stadig vekk finne p snap og instagram som steinihavet

 

"Du e s noob mamma!!"

"N fler jeg meg litt triggered i mammarollen, s kan du vre s vennlig oppfre deg s jeg gjr mammajobben min bedre. Du vet snn nr du spiller blir triggered av de andre og advarer dem om at det frer til drligere spill for din del?!" 

Mine forsk p n inn til min kjre snn som om ikke alt for lenge blir tenring krever at jeg utvikler mine sprkkunnskaper, og det betyr ta i bruk nye ord s han blir s flau at han hrer etter neste gang. For ikke sier jeg ordene rett og ikke bruker jeg dem i riktig sammenheng, selv om jeg tror jeg har skjnt det selv. Det blir litt som da vi holdt tommel vannrett og pekefinger loddrett i pannen og sa looooser til de vi gjorde narr av, og vre foreldre prvde p det samme. ordentlig flaut skal jeg si deg.

S n passer jeg p stappe inn ord som triggered, owned, noob og den slags i samtaler der jeg snakker og han ikke lytter, i et hp om n inn med noen visdomsord som kan vre grei raske med seg p veien inn i den lange, skumle og slitsomme puberteten. Han vil nok himle med ynene over den setningen, men det er jo sant. I alle fall for meg som forelder. Vi gr inn i en fryktelig skummel tid, og jeg m virkelig jobbe med meg selv ikke glemme at jeg var kalv selv en gang.  Det er jo ikke lov sperre dem inne, s jeg m jo bare tilpasse meg de nye tidene.  

Jeg fler meg som en noob i denne nye rollen, alts en slags nybegynner om jeg skal tolke ordet rett. Han er jo den frste som tasser inn i tenrene under min beskyttelse. Stakkars, for dette er ikke noe moren owner i srlig stor grad, dessverre. 

Men vi skal vel klare oss, selv om bekymringene flyttes over til andre problemstillinger enn tidligere, og jeg vil savne alle diskusjonene om hva som frste til at han glemte votter over alt, eller hvordan det kunne ha seg at alle papirene i sekken hans var krllet sammen som snballer. 

Facebooksiden min finner du her, om du vil flge oss inn i de neste rene hvor livet min vil handle om sjonglere tre unger fra baby til tenring.

Og hverdagsyeblikkene finner du p insta og snap som steinihavet.

Ordforklaring, tror jeg: Noob, nybegynner, drlig spiller. Owne, eie, vre god. Triggered- irritert. 

Kjre Kiwi, n gr det ikke mer!

Kjre Kiwi p Fagereng, n er det krise her! Jeg er av den lovlydige typen, men har ftt et alvorlig problem nr jeg skal handle ukens rasjoner til storfamilien. (Nja, vi er vel bare 5stk, men p alle posene vi har med hjem fles det som 45.)  Handling er ikke akkurat er den oppgaven jeg liker best her i verden og den har liksom havnet lenger og lenger ned p listen etter hvert som jeg fikk flere flere barn. Og n som det er 3stk holde styr p, som alle maser p forskjellige mter, kan det handle matvarer vre en oppgave som du trenger tff trening for. Ja jeg regner det nrmest som ekstremsport. For prv finne frem, melk, plegg, gjr, egg, brd, syltety, bleier, trkepapir, hndspe og frukt mens unge nr1 p 12r driver med psykisk terror i form av blikk og sukk og stnn og uff. Ja han er faktisk ekspert, og det hender innimellom at jeg angrer p at han fr vre med. Jeg er i grunnen usikker p hvorfor han vil vre med ogs, for han virker ganske ofte oppriktig misfornyd med vrt selskap. S har du unge nr2 p 8r som vil ha absolutt alt i butikken, og setningen "mamma, kan jeg..." gr p repit i s hastig tempo at jeg ikke klarer samle tankene nok til lese handlelisten jeg gjorde et forsk p krote ned. Og p magen henger unge nr3 som enda ikke har lrt snakke. Eller hun roper noe som hres ut som "hjelp", og siden hun setter igang en ekstrem turnering med det samme vi gr inn dren er jeg sikker p at den 6mneder gamle ungen har forsttt meningen med det ordet. Hun freser og spytter og river meg i hret jeg trodde var fanget av et hrstrikk. Men de sm spagetti armene har fanget tre sm hrstr festet i nakken, og det gjr s ondt at det pipler ut trer. Hun hyler det hun makter, og smiler kun om noen drar frem et kamera eller brdrene gjr mer ablegyer enn henne. Hun vil rre alt, og er ikke dirkete fornyd med at moren har festet henne bom fast i en breselle. For ikke snakk om at jeg trr bruke sjal i denne situasjon for knyte henne fast, og babysete p vogna kan du bare glemme. Den srdeles aktive jenten vr vil ikke behandles som en baby nei. 

Du lurer kanskje p hvor mannen er, og han panter flasker. Og der lukter det, s ungene vil ikke hjelpe han nei, og med min flaks er flaskeautomaten full eller fr feil nr halvparten av flaskene er pantet. Mulig han har en avtale med dere om at det skal bli trbbel hver gang vi kommer, men det skal jeg ikke spekulere i. Han blir dirigert rundt etterp for finne varene jeg husker mellom alle "mamma kan jeg...". 

S mens jeg navigerer en handlevogn med masete unger rundt meg, og prver huske alle ndvendigheten s vi slipper denne formen for handling mer enn en gang i uken har jeg ftt en tidsfrist p meg. Grss og gru, skal jeg klare springe gjennom butikken p 45minutter? Det er jo hrreisende, men jeg vil jo ikke risikerer at bilen blir borttauet. Busstilbudet er og blir elendig i Troms, og ikke vil jeg utsette meg for marerittet st vente p bussen i timesvis i stiv kuling med en unge p magen, 540handleposer, en snart tenring som klager verre en vret og en ttering som prver seg som fotballspiller, turner og skiger og forstyrrer bde biltrafikk og andre uheldige busspassasjerer. For s sitte p bussen i en hel time inkludert et bussbytte, p en strekning som tar 10minutter med bil p en god dag. Se for deg en brbrems og alle varene spredd utover bussgulvet, som m plukkes opp i fart noe som er umulig nr jeg brer baby. Grss og gru, nei det kan vi ikke risikere, og ikke vil jeg bruke penger undvendig siden bilen vil bli tauet bort for min regning. Jeg kan jo til og med risikere at den fr noen riper som ikke er p grunn av ungene! 

En handletur p 45minutter vil gjre meg til et skremmende mammamonster som dulter til andre kunder med vognen, river ned varer i et forsk p tyle ungene og ikke minst til en kunde som handler mindre fordi jeg ikke klarer fokusere p handlelisten under tidspress. S det kan vre lurt skru opp antallet minutter jeg kan parkere der, eller henge opp et nytt skilt der det str "Smbarnsfamilier max 3timer". Da burde bde vi, butikken og de andre kundene komme gjennom hendelsen uten traumer. P forhnd, takk!

Facebooksiden min finner du her! Og om du virkelig vil flge s er jeg finne som steinihavet p insta og snap. 

Nei du er ikke en drlig mor fordi du ikke baker.

Den store hytiden er her, den som presser forventninger inn alle pninger, og krever at vi skal vre supermennesker for vre lykkelige. Den tiden hvor flest mennesker fler seg ensomme og mislykket, og du strekker deg langt for prestere. De fineste kakene p juleavslutningene, de strste gavene og de vakreste hjemmene.

Men jeg synes det blir ganske bortkastet om jeg skal sitte p julekvelden helt utslitt med hr til alle kanter, tidenes poser under ynene og en vondt flelse i magen fordi jeg har stresset som en gal og gjort ting jeg ikke liker en hel mned. Fordi det forventes, og fordi jeg har innbilt meg at ungene blir misfornyde om jeg ikke gjr det som forventes. 

S jeg skaper vre egne tradisjoner, og tilpasser dem meg og mine. Hvorfor i himmelens navn skal jeg st bake julekaker nr jeg hater bake, og misliker pepperkaker? Hverken jeg eller barna fr det koselig nr jeg str kjefter fordi de vil herje med deigen, og ikke rulle den ut til kakeklatter som uansett blir svidd i ovnen. Jeg blir stressa, de blir sure, og ingen av oss fr gode minner. Og det jvla pepperkakehuset som aldri fr st i fred er bare glemme, jeg gidder ikke gnle hele julen for at det skal f beholde pynten, for s knuse det med en hammer og tvinge innp trre kjeks, steinharde seigmenn og glasur som smaker stv. 

S jeg kjper et par pakker sukkerbomber, tar heller ungene med i akebakken. Min energi investeres i de tradisjonene jeg liker ed julen, noe som gjr at vi alle fr en trivelig tid fr den store dagen. 

Du er ikke noe drlig mor, stemor, kjrest eller bestemor selv om du ikke gjr alle de tingene du tror er viktige. Julen kommer uansett, og s lenge du investerer kjrlighet og tid i barna, s gir du dem det de trenger. Det er ikke aktiviteten dere gjr som er det viktige, men minnene som skapes og tryggheten du gir. Stress heller ned, og nyt tiden sammen med dine nrmeste. 

Facebooksiden min finner du her! 

Og du kan flge meg som steinihavet p snap og instagram som oppdateres daglig. 

JA TAKK til pakkekalender!

Kjre grinebitere, kan jeg ikke f lov lage pakkekalender til mine barn uten at du skal gnle i vilden sky om hvor grusom jeg er hvor mye jeg lar meg presse av handlesstanden, og naboen, og katta under sofaen? rlig talt, har du planer om inndra min frie vilje fordi du penbart er sjalu p min evne til finne glede og en hndfull energi i hverdagen gi noe til mine barn. Det har ikke sltt deg at der jeg lager kalender, baker du kaker?! Vi fordeler vel alle resursene etter behov og evne skulle jeg tro, mine er fordelt p den mten at jeg hvert r finner 24 sm ting til mine barn som de enten nsker seg, eller som de trenger og vil bli gla for. Ikke bruker jeg en formue og ikke tar det opp alle dagene mine. Det gr ikke engang ekstra ut over ungene mine, ja om du ser bort ifra gleden de fr. Jeg er ikke den som baker julekaker og jeg skygger gjerne banen nr det kommer til sitte i timesvis synge p gulvet. Men jeg kan godt legge omtanke i sm ting som passer hvert enkelt av mine barn, og glede meg sammen med dem nr de pnes grytidlig fr dagens mas starter hele desember. Og vi storkoser oss, alle som en! 

Tenk, hvert eneste r siden jeg ankom denne verden har verdens snilleste mamma laget meg kalender, noe som jeg verdsetter uendelig mye. Noen av de fineste minnene fra julen nr jeg var liten var den lille pakken jeg fikk pne hver dag, med bde sm og store ting. Og jeg nsker gi de samme minnene videre til mine barn. For de er ikke av den bortskjemte typen som fr alt de peiker p fordi jeg ikke orker si nei. S de blir faktisk takknemlige ogs for kule sokker, tro det eller ei. P noen omrder har vi med andre ord suksess med oppdragelsen...

Skal jeg mtte ta hensyn til at du gr rundt sutrer fordi du ikke gidder gjre det? rlig talt, bli voksen og klapp at brdboksen. Hver og en av oss m da f lov gjre det som passer oss best innenfor rimelighetens grenser. Om det er lage en kalender eller la vre er vel ikke noe naboen skal bry seg med? Jeg har ingen planer om surke fordi du ikke lager gaver, s du kan jo vurdere gjre det samme. Det m da vre opp til hver enkelt hva de velger, og selv om jeg synes det er hrreisende at noen bruker tusenvis av kroner p en kalender, tenker jeg at det er deres valg og det skal ikke jeg legge meg opp i. Og skulle mine barn bli sure for det, kan vi alltids ta en leksjon i hva det vil si vise glede p andre vegne og ikke minst vise takknemlighet for det vi faktisk har. 

Facebooksiden min finner du her. Og jeg er finne som @steinihavet p instagram og snap. 

Ps. Jeg lager faktisk kalender til mine foreldre,  gjr det med den strste glede. Regner med det er like galt at jeg skjemmer dem bort p lik linje med ungene mine. Det er vel hrreisende og legger et grusomt press p andre til gjre det samme...Mamma og pappa skryter tross alt om det til omgangskretsen. 

#pakkekalderforfaen #juleglede #nabokrangel #perfektmamma 

Hemmelige julegave fra guttene!

Yes, endelig er ungene så store at jeg kan sende dem på julegaveshopping uten meg! Ja altså når jeg tenker meg om er 2 av 3 store nok å dra på shopping, nr 3 må muligens lære seg å prate eller gå først. Det holder vel ikke at hun kravler etter gulvet og hyler mam, mam eller bo,bo.

Så i dag sende vi dem på jekta (stort kjøpesenter) alene med 400kroner øremerket julegave til meg og mannen. Endelig skal mor å far få gave uten å vite innholdet, DET blir gøy. For det er ganske spennende å fundere på hva en 12 og en 7åring finner på. De fikk selv bestemme om vi skulle få noe i lag.

Mens de var på kjøpesenter benyttet jeg og mannen sjangsen til å dra innom Kvaløya husflidslag sin julemesse, og ikke minst vandre rundt på museet uten to stykk maskråker som sier "mamma kan vi?!". For hun som henger på magen er fornøyd så lenge jeg er i bevegelse. Og både jeg og mannen er intressert i historie, så vi kan gjerne bruke litt tid der.

Vel, så mye tid ble det ikke for i disse telefontider ble vi fort oppringt av to stykk gutter som fornøyde informerte om at de var ferdige og kunne hentes.

Men jeg fikk kjøpt meg et nøste hjemmefarget ullgarn som skal bli gule tøfler til lillemor, og jeg vet hvem som har ordnet det så skal vel få tak i mer om jeg trenger.
Så nå gleder jeg meg til julaften når vi får gave fra guttene, det blir morsomt!

Facebooksiden min finner du her!


Du finner meg som @steinihavet på snap og instagram 😊

Stefedre fortjener ogs farsdagsgave!

Ogs stefedre fortjener farsdagsgave! 

12r  som gutter flest forventet jeg ikke at eldstemann skulle finne p en fantastisk genial og omsorgsfull gave til stefaren sin. At han tenker p pappaen er jo forventet, det heter jo farsdag. Men den fine gutten min tenker ikke bare p han, han tenker ogs p stefaren sin. Helt av seg selv, fordi han synes han fortjener en gave.

For en uke siden ringte han hjem, han trengte penger. For som mange vet er mor mer en mamma, hun er ogs bank. Jeg lurte selvflgelig p hva han skulle med s mye penger, og gjett om hjerte mitt smelta nr jeg hrte hva han planla. 

Han vet at stefaren digger musikken til Jrgen "joddski" Nordeng, og han vet at han nsket seg boken Full Sirkel. S nr det skulle vre boksignering samme dag p et av byens kjpesenter mtte han jo f den signert. Det var jo den ultimate gave, og om jeg vipset over penger til faren hans, skulle han betale. For vi er jo s kjipe foreldre at han ikke har ftt bankkort enda, og lommepenger er det drlig stelt med.  All re til faren som faktisk kjpte boken for meg s guttungen kunne gi den i gave. For ikke bare mtte han betale, han mtte ogs kjre rundt med guttungen s han skulle rekke signeringen. 

Vel, det var en stolt gutt som ikke klarte vente med gi gaven, s han kom rett innom her etterp og ga den til min bedre halvdel. Og det var en stolt og rrt mann som fikk signert bok! Den perfekte farsdagsgaven, ikke bare fordi det var en gave, men ogs fordi han er ekstrapappa til guttungen. 

Hurra for alle fedre, uansett om de er biologisk tilknyttet barna eller ikke! 

Facebooksiden min finner du her!

Du finner meg som @steinihavet p instagram og snap! 

Nei til Halloween!

Nei, jeg liker ikke halloween, snn er det bare. Det er en kjip dag, og jeg har ikke gledet meg! Jeg synes det er undvendig stress i hverdagen som allerede er fullpakket av andre ting, og jeg kunne fint klart meg uten mas om godteri, kostymer og mest sannsynlig mareritt i ettertid. 

Men jeg setter meg ikke p bakbena som en real surkjrring alts, det blir litt snn som med fotball. Ungene snikinfrer det i hjemmet, og til slutt vil jeg ta meg selv i glede meg litt over det. Jeg kommer nok aldri dit at jeg vil elske denne dagen, men en plass midt i mellom havner jeg nok. Jeg m bare bli vant til det, og innse at verden gr videre selv om jeg gjerne kan vre litt vrang sette bremsene p. Ikke at det hjelper alts, men jeg fr i det minste klaget litt. 

For om jeg vil det eller ikke s er det kommet til Norge, og jeg skal virkelig ikke vre den sure mammaen som nekter mine barn kle seg ut vre sammen med vennen sine p denne morsomme dagen. Og det selv om jeg hater alle kiloene med godteri som skal inn i hus. De har gledet seg i ukesvis, og man m vre et veldig kaldt menneske om man ikke klarer glede seg over gleden til barna. Jeg skal ta bilder av dem, formane dem om god folkeskikk, og grue meg til diskusjon om hvor mye godteri de fr spise de neste dagene. 

costumed for Halloween
Licensed from: adrenalina / yayimages.com

Og i r har jeg til og med kjpt meg heksehatt, siden min sster er litt yngre en meg har en helt annen oppfatning om denne dagen. S det betyr at vi skal til en skummelt pyntet leilighet til glede for store sm barn i ettermiddag. Jeg kunne selvflgelig vrt en heks sakt at nei det gidder vi ikke. Men n er det n en gang mer koselig vre lamme andre, istedenfor sitte hjemme i kjelleren og surmule fordi verden utvikler seg og vi lager oss nye tradisjoner. 

Facebooksiden min finner du her og jeg er fortsatt @steinihavet p insta og snap. 

Nei til vaksine!

Så kom dagen, den vi har grua oss til. Eller rettere sakt jeg har grua meg til. Den med 3 månedersvaksine, ei sprøyte i hvert lår og en søt en som frøkna får smatte i seg. En milepæl i utviklingen og et tegn på at tiden går og jeg som mamma må gjøre kloke valg.

Selvfølgelig sier vi ikke nei til vaksinen, for gjør man det kan vi like greit kaste bilstolen, sykkelhjelmen og andre ting som skal beskytte barna våre.

For jeg er ikke en av dem som velger å lukke øynene for forskning, og det faktum at folkeimmunitet er livsviktig for mange. Jeg er helt klart for vaksinasjonsprogrammet som har vært i mang årtier. Ikke bare for å beskytte barna mine, men også dem med så svakt immunforsvar at enkelte "ufarlige" sykdommer tar liv. For barn og voksene som ikke kan ta vaksinen.

I skrivende stund vandrer jeg frem og tilbake over gulvet med lillemor i sjal på magen, urolig, trøtt og misfornøyd. Men det er verd det, for om hun hadde blitt smittet av noen av sykdommene det vaksineres mot kunne disse småurolige dagen vært  noe helt annet.

Så vi skal vel holde ut noen dager med lett feber, natteuro og en liten baby som trenger uendelige mengder med nærhet og trygghet mens kroppen venner seg til vaksinen. Og jeg skal gladelig bytte ti ekstra bleier om dagen når magen er litt urolig, for en dehydrert baby med omgangssyke vil vi virkelig unngå!

Nå vugger og bysser vi, og puppen er fremme hele døgnet både som trøst og mat, og selv om det er tøft akkurat nå så er det verd det.

Facebooksiden min finner du her.

Og om du vil følge oss på insta og snap er jeg å finne under brukernavnet @steinihavet

Kjre frstegangsmor.

Kjre deg, som for frste gang skal f oppleve gleden med f et barn, en skatt uten mlbar verdi, kjre deg ikke stress. Og kjre deg, du som er mamma fra fr!

Du er god nok, uansett om du kjper klr i bomull eller ull. 

Du er god nok, uansett om du ammer eller gir morsmelkerstatning. 

Du er god nok, uansett om du triller eller brer. 

Du er god nok, selv om barnet ditt ikke sover. 

Du er god nok, selv om du grter. Grt med stolthet, trene hjelper. 

Du er god nok, uansett om du trener eller lar det vre. 

Du er god nok, uansett hva andre mtte si. 

Lytt p rd, men stol p mageflelsen og flg det du fler er rett. Et rd er bare ord, og ordene kan du glemme om dem ikke passer deg. Du er mammaen, du vet best! 

Og vr s snill, prv ikke stress bort den dyrebare tiden din hpefulle er liten. Det er helt greit ha store floker i hret og ringer under ynene, det er helt ok ha gulpeflekker p klrne, det er helt fint at du hopper over kveldsbadet til skatten, det gr helt greit at du glemte stellevesken hjemme, det gjr ikke noe at du har den minste eller strste babyen og verden gr ikke under selv om det ikke blir middag en dag eller to.

Du er god nok uansett, la stresset vre og nyt hverdagen din. Ikke stress selv om du har dager lykkeflelsen mangler, og du fler du kjemper for holde deg oppe, det er lov ha det slik. Alle mammaer har tffe dager, vi er bare ikke s flinke fortelle hverandre om det. Og om du har det tft hver dag, be om hjelp. Det er ikke et nederlag og det er viktig ta vare p seg selv for vre det beste for sitt barn. 

Facebooksiden min finner du her. 

Jeg kan ogs flges p instagram og snap som @steinihavet.

Brenn sykkelhjelmen!

Hva i guds navn er det egentlig som feiler deg, der du sykler med et tilfreds smil sammen med dine barn. Ser du ikke selv hvor latterlig du er som sykler uten hjelm, men pser at dine barn er godt beskyttet? Tvinger du dem til bruke hjelmen, lyver du sier at du er supermann og aldri kan tippe? Mest sannsynlig vil et barn tle et kakk i hode bedre enn deg...

Du trenger ikke vre noen rakettforsker for skjnne at de voksenes handlinger bestemmer barnas oppfrsel. Og om du driter i bruke hjelm for beholde den perfekte frisyren, ja da kan du ta deg faen p at ungene dine ogs gjr det. Tomme ord har ingen effekt, og skal du vre et godt forbilde m du g foran med et godt eksempel. 

Hva rsaken din egentlig er til ikke bruker hjelmen driter jeg i, for det er en drlig unnskylding uansett hva du serverer. Hjernen er viktigere enn frisyre og utseende, og om du har rd til sykkel kan du ogs bruke 200kroner p sykkelhjelm. 

Vr et forbilde for dine barn og for andres barn, bruk sykkelhjelm nr du bruker sykkel!

Ellers kan du vel bare be ungene dine droppe hjelmen de ogs, for den trenger de vel ikke om du ikke gjr det...

bike helmet
Licensed from: gunnar3000 / yayimages.com

"Gjr som jeg sier, ikke som jeg gjr" er en srdeles drlig filosofi du ikke kommer langt med i oppdragelsen. 

Facebooksiden min finner du her. 

#sykkel #hjelm #sykkelhjelm #brukhjelm

Fotballmamma uten riktige egenskaper!

Da er sesongen for fotballkamper igang for i r, og jeg innser at guttene skal vre svrt fornyde med min bedre halvdel som kan flge dem opp. For om du ser bort fra min srdeles synlige tilstand, ville jeg uansett ikke vrt mye til hjelp. Fotball er liksom ikke min greie, og selv om jeg gjerne kan vre med se hva de holder p med har jeg ikke snring p noen ting. Og jeg hadde antakeligvis avlyst kampen til eldstemann i dag fordi jeg hater skitvr og kulde. (Jada, jeg bor absolutt p feil plass!) Men mannen stiller opp med bde godt humr og entusiasme, den raringen. Han synes tydeligvis det hele er morsomt st ute fryse i snvr med stiv kuling rundt rene! 

Men det som er gy er jo hre om opplevelsene nr de kommer hjem, for entusiasmen og gleden smitter av. Dessverre har vi litt utfordringer med at mine gener er gtt i arv s en av to er en ekstremt drlig taper. for alle del, han har min strste forstelse, og jeg skulle gjerne lrt han at det var lov bannes og bli sint p motstanderne. Men det vil vel ikke ta seg helt bra ut, s jeg klistrer p meg et slags smil og sier at vi m huske at det viktigste er delta. Jeg tror lgnen blir gjennomskuet hver gang, for jeg fr bare rare blikk og beskjed om at jeg er teit. Den delen av oppdragelsen overlater jeg ogs til mannen! 

Guttene digger i alle fall fotball og s lenge de vil spille skal de f lov. S fr jeg st p sidelinjen og smile pent selv om jeg ikke skjnner noen ting. Jeg fr heller kopiere de andre foreldrene, og juble nr de gjr det, og se furtende ut nr ting ikke gr rette veien med laget. Jeg m bare passe p stirre p rett foreldregruppe, ville nok bli litt flaut om jeg heier p feil lag! 


 S fr vi bare hpe at ikke s alt for mange kamper havner p samme dag og tidspunkt, for i dag var det hardt program for rekke kampene til begge guttene. Ikke s hardt program for meg alts, jeg l hjemme p sofaen hadde det godt varmt og er i bedre form enn p lenge. 

Facebooksiden min finner du her! 

Tentamen for foreldre!

I gr hadde vi snn foreldre tentamen, du vet de halvrs samtalene p skolen hvor du fr hre om oppdragelsen din er helt ute kjre, eller om du bare ligger loffer etter grften. Det er alltid like skummelt med denne vurderingen for det kan jo hende at alt har gtt riktig s galt siden sist. Ja faktisk kan vi ha kjrt oss fast en eller annen plass p veien. S jeg skjelver alltid like mye i knrne og biter negler s bare halve fingeren str igjen fr slike begivenheter, for man vet jo aldri! 

Heldigvis ser det ut til at vi klarer holde jevn kurs fremover i grfta, s det var bare godord hre om arvingen. Kartleggingsprven i norsk og matte ga en god pekepinne p hva han m jobbe mer med, s jeg synes i grunnen bra at de har prvene. Hele livet settes vi p prve, og disse testene er et godt hjelpemiddel spr du meg. Hvorfor ikke bli vant til dem med det samme, istedenfor vente for lenge og ke presset og skummelheten rundt dem. Jeg skulle i alle fall nske at vi hadde slikt da jeg startet p skolen. Det som er litt synd er at de ikke sier noe om hvor godt an de ligger nr de er s sm, s det blir ikke like lett tilpasse lringen etter hvor langt de faktisk er kommet i lreprosessen i de enkelte fag. Med storebror vet vi hvordan han ligger an begge veier. 

Vel, vi besto tentamen og jeg er stolt og kry over guttungen, noe jeg ville vrt uansett innsats p han. Men jeg m innrmme at hjertet hoppet over noen slag nr jeg s matteprven og inns at han er s glad og flink med tall. 

Stor i munnen som vi har vrt, lovet vi for lenge siden at nr han knekte lesekoden skulle han f telefon og ikke minst et spill p den. Og i gr var det bare innse tabben nr vi fikk bekreftet det vi allerede har sett, han kan lese! S vi m skaffe en telefon som kan brukes til spille Pokemon p! Den vi hadde var selvflgelig for gammel. Og fr vi har ordnet det blir det neppe refred et sekund i huset! 


En ukeplan er alltid sirlig puttet ned i mappen sin, og den andre er vi heldige om den dukker opp i et stykke! Om den i det hele tatt blir med hjem... Men jeg har vel ikke noe jeg skulle sakt om jeg spr min egen mamma om hvordan jeg gjorde det... 

N er det bare vente p neste tentamen som skal vre i omlp, og den kan bli riktig s underholdene. Siste ml var ve p skrive med sm bokstaver og ikke krote i alle bker, og jeg har ikke klart flge det opp. Jeg kludrer over alt og mistenker at min snn gjr det samme! S det blir nok stryk f der ja. 

Heldigvis er dette bare forberedelsene til hstens eksamener nr vi skal inn p teppe til helsessteren igjen, og det er virkelig nervepirrende opplevelser. Jeg glemmer aldri den gangen en av mine ste sm stappet hode til dukka i potten nr han fikk beskjed om mat den. Han kom med tidenes sleskeste blikk i min retning og sa NAM hyt og tydelig mens han smilte stt til helsessteren.  Hadde det funnes et svart hull i umiddelbar nrhet hadde jeg forsvunnet i det! 

Facebooksiden min finner du her og om du vil ha enda mere spam er jeg finne som @steinihavet p bde insta og snap!

Str det virkelig et pluss der!!?

Der det er hjerterom er det husrom (trommevirvel), s et nytt tilskudd til familien nskes velkommen i juni. Fortsatt lenge til, men ettersom sprsmlet om hvorfor jeg plutselig er blitt sengeliggende med et ganske gr/grnn/blekt ansikt kommer stadig vekk,  kan vi like s greit avslre rsaken. Et lite bllefr vokser i magen min og tvinger alt av mat ut igjen. Kjempegreier nr det viktigste jeg kan gjre er spise sunt og nringsrikt. Ikke det engang klarer jeg, og det eneste jeg fr i meg er stekt egg p skiva med kethup og litervis med appelsinjuice. Alt annet fr magen til vrenge seg. 

Innimellom klarer jeg faktisk glede meg til det som er foran oss (vkenetter, bsjbleier og tonnevis meg bekymringer og glede), men siden jeg har vrt veldig, veldig drlig har humret vrt p bnd. Annet hvert minutt har jeg lyst kvele noen som legger ut linker til "lekre" matretter, og i det neste sekundet har trene piplet av drlig samvittighet eller en elendig reklame p tv. Hurra for gale hormoner som gjr meg til et slags mammamonster. 

De siste dagene har formen blitt rlite granne bedre, og jeg har klart bevege meg utenfor hjemmet tidlig p dagen, og jeg formelig strler av lykke hver gang jeg spiser og beholder maten. Jeg hper virkelig at jeg blir bedre snart, for jeg savner jobb og et sosialt liv, og mtte nesten grte litt nr jeg skulle fylle ut sykemeldingene. Som sagt, mammamonster ute av kontroll. Jeg har lyst grte av det meste for tiden. 


Tegnet vises i 6 mneder i tilfelle du skulle glemme resultatet og m sjekke det p nytt..."

Til tross for at jeg har mistet alt for mange av mine hardt oppsparte kilo de siste ukene, har jeg ftt kul p magen. Noe som i grunnen er flaut ettersom jeg bare er i uke 11 og det lille fret som er ventet overhode ikke tar noe plass enda. S nr noen spr, sier jeg "jada, er gravid, men magen er bare alle hamburgerne og sjokoladen jeg har stappet i meg i sommer!". Kroppen har vel programmert inn hva som kommer og forbereder seg.

En kjapp titt i speilet viser ikke den der magiske glden man vist nok kan f under svangerskapet og det eneste jeg ser er et surt, bleikt tryne fullt av kviser og et hr som srt trenger en klipp. 

N er det mange ting som m ordnes, men frst skal jeg konsentrere meg om f i meg mat og sakte men sikkert komme meg p bena igjen. 

Facebooksiden min finner du her. 

PS. Minstemann som muligens m f et nytt navn har gitt klar beskjed om at han flytter til besteforeldrene om det blir en jente, men han gleder seg veldig om det blir en gutt. Jenter har jentelus, og det er vist nok best ha overvekt av mannfolk i familien...

 

"Fersk middag" hver dag fra frysedisken p butikken.

At det skal vre s uforstelig vanskelig handle en gang i uken og planlegge middager for 7dager i slengen! Ja det er faktisk en uoverkommelig oppgave p lik linje med en snartur til Mount Everest. Alle forsk p gjennomfre en effektiv matplanleggingsrunde faller i staver og du kan ta deg faen p at vi ender opp p butikken minst fem av syv dager. 

Nr jeg tenker meg om innser jeg at det er flere rsaker til at vi ikke evner til denne typen effektiv familieplanlegging, og selv om det er grusomt irriterende tar jeg det med knusende ro. Middag blir det, selv om den handles samme dagen. Men p en annen side hadde det vrt fint fjerne irritasjonsmomentet og ikke minst spare oss selv for litt ekstra stress. Og det siste vi vil ha er stress. 

Vel, motivasjon er kanskje ikke det strste problemet for vi snakker stadig vekk om hvor effektive vi skal bli, problemet er handlingen. (Ja faktisk i dobbel betydning, bde det fysiske vi skal gjre og selve shoppingrunden.) Mulig at vi kunne tjene p planlegge nr vi skal snakke om middager bedre, for som regel blir det i bilen etter jobb hvor begge er slitene og overhode ikke har noen ideer om hva det skal bli til middag. Og ettersom jeg har plagt mannen lage middag her i heimen iflge han, s har jeg ikke s mye jeg skulle ha sakt. (Og jeg kan ha mye si om saker og ting, s det hender jeg blir litt sur om jeg ikke kan gjre det.) Et annet problem er at vi aldri finner gode forslag p enkle, effektive, rimelige og ikke minst gjennomfrbare middager nr vi trenger det. De husker vi nr vi har lagt oss om kvelden eller nr vi er p vei p ferie og i andre situasjoner hvor middagsretter ikke kan forstyrre det vi holder p med og det ikke er tid eller sted for skrive ned alternativene. 

Av og til klarer vi komme s langt at vi fr krotet ned 7middager p en liste og planlagt innkjp deretter, og da er det nesten kryss i taket og vil jubel. Det er langt fra lett finne matretter som passer inn i hverdagens tempo og mas og dagsform og andre variabler jeg ikke har regnet med. Men som regel tar vi gleden p forskudd og innser rimelig fort at det ikke gr  handle p sndager eller helligdager. Og vi vet godt at nr vi utsetter handlingen, ja da blir den gjerne forskjvet i mange, mange uker, helt til handlelappen er forsvunnet. 

De f gangene vi bde klarer planlegge og handle inn middagene kan du vre helt sikker p at et eller annet kommer i veien s hele middagsplan m legges om, vi fr middag hos min mamma(som vi ikke sier nei takk til), eller vi har glemt x-antall ting p handlelisten s vi uansett m ut kjre. 

Nr jeg tenker meg om kan vi like greit forsette som fr, for det er like mye stress planlegge middagen og handle en gang i uken, i alle fall om du er en smule uorganisert og utsatt for uforutsette ting. Og det hjelper heller ikke p at vi har s liten lagringsplass at vi ikke kan storhandle mye i slengen. 


Takk og pris for at vi ikke m skaffe rvarene selv, men kan betale for dem p dagligvarebutikken. Ellers ville vel ungene ha sultet! 


S fr det bare vre at vi kanskje bruker litt mer penger enn ndvendig, for vi kaster mye mindre mat en de gangene vi har handlet inn mye i slengen. S det er ikke bare negativt at middagen blir handlet en-to timer fr den skal spises. Og med litt velse kan jeg sikkert lre meg google middags forslag nr vi skal bestemme hva vi lage.

En dag skal vi bli flinkere, men ikke i dag! 

Facebooksiden min finner du her. 

Mitt hr, mine legger!

I mange, mange uker har jeg p trass latt hret p leggene vokse ekstra langt og jeg har med vilje spradet rundt uten ullsokkene jeg vanligvis bruker p hjemmebane. Jeg har passet p fremheve de lekre, hrete leggene og det hele har jeg gjort med den strste fornyelse. 

hrregud mamma, leggan dine e mer hrat en Roy sine! W?. Eldstemann springer rundt seg selv og gjr seg til, og fr massiv sttte fra min bedre halvdel. De har funnet ut at de skal danne en motstandsgruppe mot mine hrete legger, og som den rebellen jeg er s kjenner jeg trassen banke p dren. 

Jeg lekser dem opp med hvorfor kroppen har hr og informerer om at det de ser n er en normal kvinnekropp slik den er skapt. Jeg dryler et par sofaputer etter dem, og poengterer at hrene blir, og alle forsk p voksing nr jeg sover vil bli straffet med inndragelse av datatid, ingen godteri resten av ret og utkastelse av soverommet for han jeg deler det med. Her er ingen kjre mor. 

Ikke snakk om at jeg kommer til fjerne det svarte teppe som pryder partier av leggene mine p oppfordring fra andre. Det kommer aldri til hende. Selv om jeg ikke synes det er nevneverdig sexy med hr som nesten holder til en genser om jeg spinner meg garn, plager det meg ikke spesielt. Her er det jeg som bestemmer over kroppen min, og om jeg vil ha et ekstra lag med isolasjon p mine nederste kroppsdeler, ja s har jeg det. Vi har en lang vinter i nord, og det holder i massevis for meg fjerne litt hr nr anledningen byr seg de tre sommerdagene vi har. S fr jeg en jevn brunfarge ettersom hrene vokser i klynger og flekker p leggene. Det holder at jeg fr noen hvite flekker p ryggen nr jeg ikke fr smurt meg ordentlig med solkrem. Men skulle vokse eller barbere fordi guttene i huset har bestemt seg for at de kan snuble i hret er og blir uaktuelt. 

Dessverre for meg har jeg innsett at jeg m gi etter, for de siste dagene har jeg holdt p bli spr av luggingen som oppstr nr jeg er pkledd med sokker og tights. Det tar seg ikke ut g i shorts p jobb eller butikken med minusgrader og stiv kuling ute. Luggingen er i grunnen kjipere en stoltheten jeg svelger nr hrene fjernes. Hvorfor i himmelens navn m hrene lugge snn, jeg hadde jo planer om fortsette sparingen frem til sommeren. Jeg sparer jo penger p barberskum, barberblader og i vrste fall voksing nr jeg er for lat gjre noe med det selv. Men det fr vre mte p hvor mye lugging jeg skal takle for understreke et poeng. Og ikke minst syne jeg eldstemann godt kunne leve med en mor med hrete legger s han fr et litt mer realistisk syn p kvinnekroppen enn det som pryder forsiden p hovedsakelig kvinnebladene vi ser i butikken. (Merkelig egentlig, for de br jo vre de frste til vise litt hr og kviser, som vi alle har fra tid til annen. Selv dem som pstr noe annet.) 

N skal det sies at samtalene rundt leggene mine foregr i en svrt humoristisk tone, s jeg tar meg ikke nr av klagingen deres. Jeg er p ingen mte traumatisert, og fordmmer dem bare i liten grad av "hplse mannfolk". Og jeg skal garantert finne noe sl tilbake p fr eller senere. ye for ye, tann for tann. 

Facebooksiden min finner du her. 

#Verdensproblemer #Kvinneproblemer #Kvinnekamp #Latskap #Trass #Legg #Hr #Ogendaflereordsomjegikkegidderskrive

Jeg skal ikke vre den forelderen som lukker ynene.

Om mine gutter skriver noe nedsettende, svertende, diskriminerende eller ydmykende til andre p nett s hper jeg inderlig at jeg fr beskjed om det. Jeg ber faktisk om at jeg informeres, slik at jeg kan gjre noe med det. 

Stadig flere profilerte bloggere/offentlige personer velger gi et hint, eller en direkte beskjed til foreldre nr de opplever at deres ste sm ikke er fullt s ste som utsiden viser, og jeg klapper i hendene for dem. Ikke for snrrungene alts, men for de offentlige personene som velger sette foten ned for en oppfrsel som er langt fra ok. 

Voksene kan vi ikke gjre s mye med dessverre, men vi kan gjre en jobb for at barna vre skal lre seg korrekt oppfrsel. Og da er det en fin start faktisk gi beskjed til foreldrene nr vi opplever at barna deres oppfrer seg drlig. 

Jeg har ikke mulighet henge over skuldrene til barna mine hele tiden nr de sitter p nett, og jeg ser for meg at det blir en enda strre utfordring etter hvert som de blir eldre og fr tilgang til sosiale medier p andre forum en i hjemmet. For jeg kan ikke flge etter dem til venner, p skolen, til klubben eller byen. Jeg kan ikke fotflge dem, og selv om vi legger mye vekt p god oppfrsel kan jeg aldri vre sikker p at de faktisk bruker det de har lrt i kontakt med andre. For alt jeg vet kan de bli snrrunger. 

Det kan vre lett slenge fra seg frekke og stygge kommentarer p nett nr du sitter gjemt bak en dataskjerm eller p en mobiltelefon som voksen. Og det er nok ikke vanskeligere nr du er barn og ikke har like god kontroll p konsekvens av egen oppfrsel.

N har ikke min eldste snn tilgang til sosiale medier enda, men nr den dagen kommer kan jeg love deg at om han vil skjule sine spor fra sin mor, s vil han klare det. S ha tilgang til passord og brukerkonto tviler jeg sterkt p vil virke, og da er det utvilsomt bra at den som opplever hatske meldinger og hets kontakter meg. 

Jeg skal i alle fall ikke vre den moren som sitter med skylapper og later som at hennes barn er englebarn. Jeg vet at dem ikke er det, og jeg vet at oppgaven med oppdra dem er blitt vanskeligere jo mer tilgjengelig omverdenen er. Jeg skal ikke vre deres bestevenn, men jeg skal vre moren. S fr det s vre at de blir sure p meg, men for vre rlig driter jeg i det. Venner kan de finne p sin egen alder, min oppgave er losse dem gjennom bde gode og vonde dager slik at de blir skikket til vre selvstendige voksene med omsorg og omtanke for andre. Om jeg vil mestre oppgaven vet jeg ikke, men jeg skal i alle fall ikke sette meg passiv tilrette og la de gjre som de vil. 


Selvflgelig hper jeg at det vi prver lre dem gr inn, slik at jeg aldri vil sitte i en situasjon der jeg fr meldinger om drlig oppfrsel. Men jeg vet ikke, for hvem barnet mitt er nr ikke jeg befinner meg i samme omrde kan vre en annen en den jeg ser her hjemme. Jeg husker fortsatt hvordan jeg selv var som tenring, og jeg kan love deg at jeg ikke sprang hjem til mamma og fortalte om hvor mye jeg drakk i helgen og hvor mye trollskap vi fant p. Men det ble heldigvis folk av meg, fordi mamma av en eller annen grunn alltid fikk vite det om jeg gikk over grensene for det som kan regnes som akseptabel oppfrsel fra en opprrsk tenring. (Ja nesten alle gangene?) 

Hvorfor skal vi alltid gjre alt alene og ikke ta imot den hjelpen vi kan f fra andre? Selv om hjelpen kanskje ikke kommer fra den kanten vi tenkte og bringer med seg gode nyheter. 

S til Sophie Elise, takk for at du varsler. Det gjr utvilsomt jobben som forelder enklere. Jeg sier ikke at alle barn er like enkle oppdra, men i det minste vil du ha et forsprang om du vet hva arvingen holder p med. 

Facebooksiden min finner du her. 

PS. Jeg vil ha meg frabedt idiotiske kommentarer som gr p person jeg nevner, for de er og blir like dumme som trakasseringen enkelte tenringer sender ut. Er du voksen finner du noe bedre bruke tiden din p enn kaste skit om andre p nett. Prv skrive noe fint om andre og forsett med det. Og ja, jeg er ikke perfekt jeg heller, men jeg prver i det minste g foran som et god eksempel. 

 

Drmmen om husmorferie.

Det jeg nsker meg mest for yeblikket er en husmorferie, enn snn en som gjr at jeg kan sitte med bena hyt hevet i solen og bare nyte varmen som strler mot meg. Gjerne med et glass med paraply i hnden og en god bok hvor ordene formes til romantiske bilder, langt unna alle former for sty foruten om blgeskvulp og noen enslige mkeskrik i det fjerne.

Tenk hvor godt det kunne vrt vandret rundt p en sandstrand i en flagrende sommerkjole og kjent den varme sanden mellom trne, senkede skuldre og vakkert hr som flagrer i fnvinden. Jeg skulle pustet dyp og kjent at jeg levde i hele i kroppen. Ja jeg skulle til og med danset i rundtog vasset i det svale vannet mens jeg speidet ut over det pne havet.

Jeg skulle sttt opp til utsikten av det vakre havet, og spist en eksotisk frokost som ga ro i sjelen ute p en solfylt terrasse i mitt eget selskap.En frokost jeg ikke laget selv og en frokost som noen andre ryddet opp.

S skulle jeg ftt enmassasjefra topp til t, med herlige aromaer i et rom med duse farger, levende lys og magisk musikk i bakgrunnen. Jeg skulle kjent spenningen og stresset slippe taket fra kroppen litt etter litt, ogvandretut fra rommet som et nytt og bedre menneske.

Jeg skulle sovet hver gang jeg flte meg svnig, mellom myke lakener i et svalt rom mens solstrlene danset utenfor og sttt opp nr jeg var uthvilt.

Men bare i drmmene alts, for om jeg hadde reist bort alene uten mann og barn ville jeg hatt tidenes drligesamvittighetogantakeligvisbrukt store deler av dagen p savne dem og lure p hva de gjorde. Det hadde nesten vrt bedre sende dem avgrde, s husmorferien ble tatt hjemme istedenfor. Jeg hadde ikke klart meg langt, langt borte alene og ville mestsannsynligkjedet meg aldeles fryktelig etter en dag eller to. Jeg ville stresset med den drlige samvittigheten og konstant tekt p hvor fint det ville vrt ha de andre med seg. Jeg ville plaget meg selv med tanker om at jeg var en drlig og egoistisk mor. Og sikkert googlet opp skremselspropaganda om hvor alvorlig slemt og skadelig det er at foreldre prioriterer seg selv en gang innimellom, skrevet av disse superforeldrene som lever i en verden med rosa skyer av stt sukkerspinn med barn snillere en utstillingsdukker. De som aldri har problemer eller negative tanker og tror at kun deres mte er rett, og at alt annet er avvik som er graverende og burde straffes p det hardeste.

Det er kanskje p tide jeg fr meg en sydentur, som aldri har vrt i varmere strk, men da m nesten mann og barn vre med. Og i alle fall mannen s han kunne informert om at den drlige samvittigheten varundvendigbruk av tid. For den er jo det, ungene trenger ikke henge i skjrtekanten min til enhver tid og ingen av oss tar skade av vre borte fra hverandre en stund. Og jeg har garantert godt av envirkelighetsfluktinnimellom hvor jeg bare er "meg", og ikke "mammameg". En flukt som ville gi meg ny energi til st i hverdagen og faktisk vre den gode moren jeg er. For selv om jeg drmmer om tid for meg selv lider ikke barna mine noen nd, men av og til glemmer jeg det. Og da er det godt at noen andre minner meg p det.

Men det blir bare med drmmen ogs denne gangen, og det nrmeste jeg kommer en husmorferie er nr jeg er syk og hjemme fra jobb. Ikke akkurat noe jeg foretrekker, men om ikke annet har jeg null drlig samvittighet p de dagene. For det er det ikke plass til mellom feber, snrr og vondt kropp eller utallige turer innom toalettet. Og spesielt ikke nr man trekker tenner som frer til manglende evne til spise, ekstreme smerter og ubehag som ikke kan beskrives.

Facebooksiden min finner du her!

Endelig skolestart!

Hipp hurra, i morgen er det skole og barnehage igjen, og fr jeg sier noe mer skal jeg bare informere om at jeg ikke hater ungene mine og ikke kan fordra tilbringe tid sammen med dem, at vi ikke lever iet omsorgs og kjrlighetslst hjem og at jeg selv som fikk hre dette som barn ikke har tatt skade av det.

Snn i tilfelle noen skulle tolkekommentaren "Hregud det skal bli deilig sende ungan p skolen" tildet jeg nevnte over. Jeg ville aldri vrt dem foruten, selv om de virkelig har evnen til terge opp sin mor.

Ferier for vr del erofte mye mas, krangling og en god dose manglende hrsel, og denne har ikke vrt utenom det vanlige. Og i perioder har de stesm trollungene mine vrt i overkant "selvstendige" om jeg skal si det p en pen mte. (Eller umulig om jeg skal si det rett frem.) Jeg har flere ganger dratt meg i hret og hatt nedtelling til skolestart. For det er jo da begge guttene skal tilbake til hverdagen, ogs den minste siden vi ville unng ekstra krangling. Det har ogs hendt at jeg har informert dem om at det skal bli deilig med skolestart, uten at jeg tror de har tatt det minste skade av det.

Nyttrsaften var jeg og sstrene mine hos mamma og pappa, og to tredjedeler av oss hadde med familien. Det blir jo gjerne litt brk, ogetter en sskenkrangel mellom mine gutter sa mamma at det var som se oss sstre som sm. (Men det var de to sstrene mine som var verst!) Og hun husket veldig godt at hun brukte se frem til skolestart, s hun regnet med at jeg tenkte at mine tanker ikke var s veldig ulike der jeg etter forsk 10 endret taktikk og ropte at ungene mine skulle slutte. (Jepp, noen ganger hver jeg stemmen, men som regel er det for overdve dem jeg roper til..) Og minnene om en bisk mamma som var lei av krangling om barbiedukker dukket opp med beskjeden om at hun gledet seg til vi skulle p skolen. Jeg mtte le, og beskyldte henne for at jeg hadde store traumer. Jeg ser utfordringen hun hadde da vi var barn.

Merkelig nok var det ingen negative flelser fra min side, s jeg regner med at jeg var like klar som hun nr jeg skulle f vre sammen med venner og komme inn i de normale rammene hverdagen hadde. Der og da var jeg sikkert dritsur, men s hadde jeg jo aldri lyst g frivillig p skolen.

S jeg tror nok mine gutter tenker det samme, selv om jeg fikk beskjed om at de gledet seg til sende meg p jobb i retur.

Tipper jeg og mannen har sett slik ut opp til flere ganger de siste to ukene...

Selv om jeg gleder meg til sende guttene p skolen og i barnehagen i morgen, s har vi hatt mange fine yeblikk innimellom de ikke s veldigkoseligesom som har toppet seg de siste to dagene. Og selv om jeg blir lei, s betyr det ikke at ungene mine betyr noe mindre en dem som velger tie om disse tingene. Mine barn vet hvor de har meg, og de vet ogs at jeg er uendelig gla i dem. Og jeg tror at litt tid fra hverandre bare er sunt, bde for barn og voksene.

Facebooksiden min finner du her.

Ps. Jada, jeg kunne sttt midt i sentrum ropt dette ut uten bekymringer om at guttene skulle f hre det. Men det er lettere gjre det p bloggen siden jeg egentlig er en ganske ansvarsfull mor som ikke forlater hjemmet selv om hun vil klage litt over foreldrerollen.

Gr du midt i juleshowet nr favorittartisten din er ferdig spille, og den neste str p scenen?

Se for deg at du har jobbet beinhardt i forkant av et foredrag om noe du virkelig brenner for, noe som gjr deg stolt og noe du vil vise frem. Tenk p sommerfuglene som svirrer rundt i magen og spenningen du fler der du str foran en stor folkemengde klar til vise det du kan. Stolt,kry og veldig nervs.

S ser du for deg at en etter en reiser seg og forlater lokalet. Du ser dem g, og du lurer p hva du gjr feil.

Det hendte i dag, med mange sm ivrige barnsom skulle vise seg frem til mor, far, bestefar eller noen andre de er glade i. Vise hva de har lrt seg gjennom det siste halvret med trening. En etter en reiste de voksene seg og gikk. Ikke fordi de ville skuffe barna, eller gjre dem usikre. Jeg hper i alle fall at det ikke var rsaken. De reiste seg, tok jakken og gikk ut av salen, foran resten av publikum som spent fulgte med. Kanskje de passerte akkurat nr en pappa skulle se sin snn hoppe salto eller nr en tante skulle se om treningen med spensthopp hadde hjulpet. Kanskje en mor eller bestefar mtte lyve si at de s hva barnet hadde klart, fordi noen andre sto i veien. For detden voksene fikk se var en annen voksen, som kanskje ikke tenkte helt gjennom hva den gjorde.

Tenk selv hva du ville flt om noen gikk nr det var du som sto p scenen, og husk at barn tenker det samme.

Ville du reist deg gtt nr favorittartisten din var ferdig spille i et juleshow? Ville du snakket s hyt at du til tider overdvet den som sto med mikrofon i hnden? Eller er det bare p barns oppvisninger dette er lov? Mulig jeg er er for fersk i gamet med bare tre oppvisninger, men jeg fr meg ikke til forst at det er greit g nr noen str p scenen og viser seg frem. Skal vi ikke respektere barna p lik linje, og kanskje mer en voksene som skal fremvise noe for publikum.

Om det hadde vrt en eller to som gikk hadde det ikke gjort s mye, men nr det er en jevn strm ut av salen blir det s fryktelig feil for dem vi skal vre der for, nemlig barna. Det skaper uro i salen, for nr fem stykker reiser seg fem plasser i salen, frer det til at fem nye m reise seg for slippe denne ut og at fem andre igjen blir forstyrret og plutselig er ikke fokusetp scenen mer.

Ja jeg forstr godt at du kanskje er sliten etter en lang dag p jobb, er drittlei av mas fra ssken som ikke finner ettermiddagens opplevelse morsom eller at du holder p bli spr av det voldsomme lydnivet i salen, men du har et ansvar ovenfor bde ditt andres barn. Jeg var ogs det, og hadde mest lyst putte papir i rene. Men det stoppet meg ikke fra vente, og fra flge med alle de flinke barna som viste turn-kunster foran meg.

Vr s snill vre et god forbilde. Vr stille nr noen snakker i mikrofon, sitt i ro, flg med p dem som str i lyset fra lyskasterne, og om du m g fr s vent til pausen. Da kan du g uten at du forstyrrer bde de p og utenfor scenen.

S vr s snill, tenk deg om neste gang du er p et arrangement for barn! De har har ogs flelser, helt sant!

Facebooksiden min finner du her.

Et slag mot pakkekalenderen.

I morgen kommer jeg til f ufine, egoistiske barn som kun er opptatt av materielle verdier. De vil miste enhver evne til vise empati med andre og de vil aldri se nytten i positive opplevelser sammen med andre. All positiv lrdom de har ftt om penger vil fordufte, og aldri komme tilbake. De vil garantert huske barndommen som noe grusomt, og jeg som mor kan bare legge hode klar til hugg, om man skal tro enkelte rster som uttaler seg i disse dager.

Da er det nemlig 1 desember som vises p kalenderen, og jeg er en grusom mamma som velger gi mine barn en liten pakke, 24 dager i ret, eller 25 om jeg tar med bursdager. Tenk det at jeg bruker penger p mine egne barn, penger jeg tjener selv. Jeg vurderer til og med hvor mye penger jeg har rd bruke, og tilpasser det etter rets konomi. Som forvrig er langt under normalen i r. (Og for all del, ikke ta dette som sutring, vi klarer det helt utmerket s lenge vi tenker p det vi kjper og vurderer om vi faktisk trenger en ting eller ikke.)Og siden jeg gjr det s gir jeg mine barn et drlig grunnlag for voksenlivet, skaper kjpepress for andre og fremmer noen drlige verdier om at tiden min er gratis og ikke m pakkes inn i papir.

Tenk det, her bakes det pepperkaker og lages hobbyverksted uten at guttene skal fle at de fr det i gave hos meg, slik tradisjon alltid har vrt. Jeg er ikke imot aktivitetskalendere, s fremst de ikke skal gi bort tid vi i hyeste grad br bruke p barna vre i utgangspunktet bde i juletiden og ellers i ret. Og til de som hyler ut om at pakkekalenderen koster s fryktelig mye, s m jeg bare si som sant er, planlegg bedre og du vil slippe bruke en formue! Julen kommer ikke som en overraskelse, og de fleste av oss har hukommelse som gjr at vi vet den kommer til samme dato hvert eneste r.

Ja og nr vi alt er inne p temaet penger kan jeg jo informere om at de fleste aktivitetskalenderne jeg hrer om ikke er gratis de heller ut i fra innholdet p aktivitetene, selv om enkelte pstr s. Ingen skal fortelle meg at en tur p Leos, kino eller utflukt til skianlegget er gratis.

Men n skal jeg ikke vre s grusomt fordmmende, som jeg vil ha det til. For innerst inne driter jeg i hva naboen eller andre gjr, eller hvordan de bruker pengene eller tiden sin. Greit nok at jeg hever yenbrynet over de som velger rydde lekerommet som en kalendergave, for selv ville jeg blitt potte sur om jeg fikk beskjed om rydde uteboden lillejulaften som nedtelling til julaften. Det ville jo tatt evigheter for den store dagen kom, og det ville ikke vrt en koselig aktivitet som ga meg fine minner ta med videre.Men jeg ser ikke pdem som gjr andre ting en meg som drlige foreldre, og jeg tror heller ikke barna deres mister evnen til aktivisere seg selv.

Det jeg tror barna tar skade av, er fordmmende foreldre som kritiserer andre bare fordi de velger gjre tingandelenes enn dem. Hva s om naboen bruker tusen kroner p hver eneste pakke, har det noe si for din del? Er det ikke du som skal lre dine barn glede seg over det de fr, uansett om det koster mye eller lite? Er det ikke du som forelder som skal lre dine barn vise takknemlighet og glede overomtankenmed en gave? Er det ikke mors og fars ansvar lre barn verdien av glede seg over at alle er ulike? Og tenk hvor grusomt kjedelig det hadde vrt om alle gjorde alt helt likt. Selv de som dropper hele styret med kalendereskalrespekteres, og jeg er helt sikkert p at ogs deres barn har det supert i juletiden. For julen br ikke handle om det man gjr eller fr, men om den kjrligheten og tryggheten vi skalgi til vre barn. Ikke bry deg s mye om alle de andre, men gjr som du selv fler er rett. Det finnes ingen fasit over hva som er rett eller galt, og vi har alle ulike erfaringer som igjen vil gi oss ulikeutgangspunktfor vre avgjrelser.

Og jeg minnes 1.desember med lykkeog glede, og jeg husker fortsatt mange av de spennende pakkene jeg fikk som barn. Flelsen nr jeg sto p t for n den verste pakken, gleden av pne dem sammen med sstrene mine der vi svinset rundt hverandre i iver i lange nattkjoler. Lenge fr mine foreldre nsket ta morgen. Og lykken var stor over alt det magiske min mor ordnet til oss. Og siden hun var hjemmevrende husmor og dagmamma, s hadde ikke mine foreldre noen overflod av penger. Men hun klarte utmerket godt finne sm ting som vi kunne glede oss over, og som jeg faktisk har den dag i dag. En liten dukke, et neonfarget smykkeanheng formet som en sutt, 20-25r etter at hun ga meg dem i gave. Ting som fr frem juleflelser, minner om tidlige morgenstunder med julefilmer p tv, nykokt kaffe og en sukkerbit, smsstre p ryggen og en godt hjem vokse opp i. Og merkelig nok er jeg blitt et anstendig menneske, selv om jeg har ftt pakker 25 dager i ret da jeg var barn. For selv om jeg vokste opp med pakkekalender har jeg lrt at gleden er gi noe, uten at du ndvendigvis skal f noe igjen.

S, da var dagens (lange) preken over, og n skal jeg g klemme p pakkene jeg egentlig ikke fr rre fr i morgen! For tenk det, jeg fr enda kalender hos mammaen min selv om hun sa hun skulle slutte med det. Men det betyr ikke at jeg er skuler p svigermor som ikke gir kalender til min bedre halvdel alts, vi klarer fint fungere sammen uansett, uten sjalusi eller uvennskap.

PS. Mine bekymringer om mamma og pappa sist jul var heldigvis bortkastet tid, de ble ikke forvandlet til troll.Nysgjerrigp hva jeg babler om? Les her: Dropp kalenderen, den skaper sm(store)monstere.

Facebooksiden min finner du her.

Innmelding i skolen. (Hjelp!)

Eh, er virkelig minstemann klar for starte p skolen neste hst? (Les: er mamma klar for at minstemann skal starte p skolen neste hst!) M jeg virkelig melde han inn p skolen n som vi akkurat er kommet hjem fra sykehusetfor fem r siden?

Jeg kjenner meg overhode ikke klar, men det gjorde jeg heller ikke da eldstemann skulle hoppe og sprette inn i grunnskolen. Han kunne ikke vente og jeg var bekymret. Og sannelig ser det ut til at vi skal gjennom samme runden denne gangen, og jeg som oppriktig trodde at det ble bedre med unge nummer 2. Men neida, jeg fler meg like usikker og fersk som for fem r siden.

Tankene som melder seg er jo mange, vil han klare kle p uteklr selv snn i tilfelle de skulle legge om skolen til skolestart s fem-seksringene m klare alt selv, vil han huske hvordan navnet skrives slik at han kan finne ull-vottene som klr og ta dem med hjem s han slipper en smirritert mor(de gangene hun har husket merke klrne) og vil han huske spise lunsjen sin nr alle andre gjr det rundt han? Vil han f hjemlengsel selv om han er vant til g i barnehage? Og hvor lenge gr det fr jeg m legge boktrekk p bkene til bde minstemann og eldstemann? (Den siste bekymringen er i grunnen ikke den vrste, men jeg hater de jvla trekkene som aldri legger seg som jeg vil, tapen som klistrer seg p fingrene mine og saksa som faller i gulvet og sikter seg inn p beina mine.)


" gir opp, tida gr for fort nekte!"

1. desember er fristen for melde skoleklare barn inn p skolen de skal g her i Troms, og det er ogs ikke minst fristen for at super(hysteriske)mdre skal f litt panikk, og g noen runder rundt seg selv.

Det hele blir sikkert g veldig bra alts, men frem til jeg er sikker p det m jeg bare belage meg p vre bekymret.

Facebooksiden min finner du her.

Purring, bokbussen og mine gener!

Jada, jeg br vel ikke klage som har en unge som liker lese. Men nr jeg har vrt s smart dele mine distre gener videre m jeg jo f lov vre en smule frustrert.

Den ene arvingen min, har som moren lett for glemme "ubetydelige" ting og heller bruke tiden p det som er spennende eller som regnes som svrt viktig. Det er en ganske vanskelig balansegang vurdere hva som er viktig, og hva som kan glemmes, og det tar jo noen r fr du er p et nivsom godtas av omverdenen.

P skolen har barna tilbud om bokbussen som kommer innom og lner ut bker, en ordning som i og for seg er svrt bra. Jeg minnes bokbussen som noe positivt den gangen jeg selv gikk p skolen, men om jeg ikke husker helt feil hendte det flere ganger at jeg leverte inn bkene lovlig seint. Og det er vel min mor som skal ha skryt for at de ble levert inn fr det kom purring i posten.

Det prver ogs jeg p, problemet er jo at min kjre snn glemmer fortelle hjemme om lnet og glemmer ogs bkene. Og det andre problemet er at jeg ikke kan stille opp mot min mammas stlkontroll, det er ikke hun jeg har ftt mine distre gener fra. N er det heller ikke slik at vi bevist gr inn for sjekke om det er dukket opp noen ekstra bker mellom de hundre vi har fra fr, og om de ligger gjemt under noe vil vi ikke f det med oss. Det er jo ikke frste runden vi har mtt p bker som ikke har vrt innlevert, men denne gangen har vi ftt en svr og veldig, veldig kjip regning. En purring som kjennes, dessverre. Siden jeg sist runde hadde mistanke om at dette kunne hende, inndro jeg lnekortet og ga beskjed om at min kjre snn ikke fr lne bker om ikke jeg, faren, stefaren eller noen andre av de voksene i familien er med. Men her kommer tydeligvis det der med huske viktige/uviktige ting inn igjen, og mors formaning er glemt.

S kommer mitt store sprsml, hvorfor i alle dager fr ungene lne bker uten lnekort? Den sjarmerende arvingenhadde bare trengt oppgi navn og fdselsnummer, og vips var sekken fylt av nye bker som kan gi oss hjemme litt ekstra hodebry. Hvordan skal vi da kunne reservere oss mot at han lner nr ikke vi er tilstede uten fjerne medlemskapet?!

Vi fr ta turen innom biblioteket med halen mellom bena, og sprre pent om det kan ordnes uten betale regningen siden vi levde i den troen om at barna ikke fikk lne bker uten lnekort. S fr vi passe p mer i fremtiden, for jeg er redd for at ogs denne formaningstale kan glemmes til fordel for andre "viktigere" ting som skal huskes.

Og til syvende og sist kan vi jo glede oss over at han er veldig flink lese og har plyd gjennom det meste av lesestoff som finnes her i huset! Og det er jo ingen liten trst heller.

Facebooksiden min finner du her!

Gi meg en mannerumpe p forsiden N!

Kjre Det Nye, som dynker meg i tilbudsmailer med forlokkende tilbud om bladet deres med en jleting p kjpet, som ringer meg opp til flere ganger i mneden for friste meg til et abonnement. Som legger sin flid i friste siden jeg en gang for lenge siden mottok bladet i posten og var en nsket og kjr kunde. At mine interesser kanskje har endret seg er penbart ikke noe problem, og en av selgerne kunne triumfere med at det mist var 4-5 sider som omhandlet noe annet en mote, skjnnhet og sminketips. Men nja, det skal mer til for friste meg. Og jeg har et aldri s lite tips komme med, for den nakne damerumpen som flagrer i vinden fra butikkdren passer drlig som godbit for meg. (Og n som de andre som liker den sorten godbit har ftt sin del, nsker jeg for min egen del og en god del andre lik behandling.)

Jeg har ingen problemer med at andre kvinner skal vise frem rumpen sin og det kan jo vre at jeg i min ungdom lot min egen titte ut av et bilvindu. (Mamma den har ikke det, bare tulle fr hres tff ut!) Men det betyr ikke at jeg vil "lese" om det i magasinet jeg betaler en anselig sum for, tatt i betrakting at jeg sender det til gjenbruk nr det har samlet tilstrekkelig med stv i stuen min. Selvflgelig er jeg raus, s jeg skal ikke klage over at de med annen smak en meg fr nyte synet de liker best, men jeg fler meg ganske urettferdig behandlet siden jeg s og si aldri opplever menn p bladene ment for kvinner og heller ikke p mannfolks.Og omjeg ikke vil oppleve en lekker mannerumpe som tilhrer en riktig breiskuldret arbeidsmann som vasker skittenty med et glis om munnen i et nedslitt vaskerom, vil ikke mine flelser endre seg, og jeg vil med stor sannsynlighet ikke kjpe magasiner for damer heller. Men om nsket mitt skulle bli oppfylt skal jeg lpe til butikken (les:kjre), kjpe bladet, klippe ut bildet og henge det opp i klesskapet mitt nr jeg har lest det jeg finner av interesse innenfor permene. Det vil ikke ta seg s godt ut at en smbarnsmor han den typen bilder innrammet p veggen, og siden jeg ikke jobber p et verksted som tillater den slags veggkunst er klesskapet lsningen.

Og tenk p signalene jeg sender ut, der jeg sitter p bussen og leser et blad med nakne damer p forsiden. N snakker jeg ikke om moralske overbevisninger, men det faktum at jeg foretrekker menn. Og tro meg, om min bedre halvdel hadde sett meg sikle over damerumper ville han jogget unna lenge fr jeg s han. Hadde det igjen vrt en mann p forsiden, s ville kamplysten skint ut av ynene hans og han ville garantert lagt seg etter meg. Heldigvis startet vr romantiske historie med at han kjrte fra meg, og endte ikke i tragedie fordi jeg sendte ut feil budskap som var misledende for min beiler.

S kan dere vre s snill slenge ut noen nakne mannfolkrumper p forsidene innimellom, og gjerne i midten av bladet ogs? Jeg er hellig overbevist om at dere vil f tilsvarende lesertall som nr dere publiserer damerumper, men dog mindre kritikk siden de fleste kvinner foretrekker se perfekte kropper, s lenge det ikke er av samme kjnn. Og ikke minst vil jeg bli srdeles fornyd, og det samme de rundt meg jeg har diskutert temaet med.


Saken som har fttmye oppmerksomhet den siste tiden, og sannelig fr enda litt mer n! Jeg vil ha meg frabedt kritikk av hovedpersonen, s fremst du aldri har vist rumpen din til andre selv. (Ikke engang da du var ung og dum, eller bare hadde det fantastisk morsomt!) Har du ikke det kan du si noen ord, men prv gjr det p en hflig mte.

Facebooksiden min finner du her, dessverre helt fri for nakene mannerumper. (Og damerumper, jeg er sluttet med vise min frem annet en om noen gr forbi stuevinduene nr jeg drikker vann midt p natten.)

" rmme, kommer aldri tilbake!" (Igjen, og denne gangen i full offentlighet.)

Jeg har det ikke for vane st i oppkjrselen i ttetiden om morgenen med bustet hr,krlletnattbukse og verdens trtteste tryne. Men min yngste snn skulle rmme hjemmefra, og jeg prvde f han inn igjen. Jeg priset min skaper for at vi p mirakulst vis hadde oppholdsvr og innslag av sol, ellers ville trne mine fryst til is og jeg ville hakket tenner s mye at jeg ikke fikk ut et eneste smigrende ord. Minstemann sover med ull om natten, s han kunne sttt der i mange timer uten fryse, s jeg hadde ikke oddsene p min side.

rsaken var at han fikk tilsnakk for ha skallet broren, som ikke hadde svart han p et sprsml. Det skal sies at eldstemann fikk beskjed om svare nr noen snakker til han, men siden han er noe eldre er han ferdig med rmningsforsk. Minstemann p sin side slektes kanskje litt i overkant p morssiden av familien, og da spesielt bestemoren som ogs rmte nr hun var barn. S han tok skoene fatt og stakk ut dren. (Som jeg ikke trodde han kunne pne siden lsen er vanskelig.) Han trampet ut, og jeg skal la vre gjenta ordstrmmen til den sinte lille tassen. Men hovedtrekkene var at vi var ufattelig dumme, teite, hplse og at han aldri skulle komme hjem igjen. (Han kom faktisk med flere ord jeg p tro og re aldri har tatt i min munn, og nr jeg finner den skyldige lremesteren skal jeg vaske munnen hans/hennes med zalo!)

Jeg m si at jeg flte meg ikke mye hy i hatten nr jeg sto midt p veien og forhandlet med arvingen med veivende armer og min mest innsmigrende stemme, og jeg mistenker at hele seansen var ganske underholdendefor de naboene som var vkene. Og alle andre som passerteoss den tiden vi sto der. Ikke engang sprsml om hvem som skal masere smfttene nr de verker og synge nattasang hjalp.

S jeginns nederlaget, og fant ut at jeg skulle legge om taktikken. Han hadde penbart ingen planer om lytte til den teite moren sin som sto svaiet av trtthet i innkjrselen etter en svnls natt. S jeg trampet oppgitt inn, vekket min bedre (perfekte, elskede, snille) halvdel og sendte han ut for redde dagen. Han er morgenfuglen av oss og kan tenke logiske lsninger lenge fr solen str opp. Synd det var akkurat i dag han skulle sove litt ekstra...


Jeg tipper at situasjon ville blitt mer komplisert om jeg tok bilde av hendelsen, s dette fr holde?!

Men jeg er litt usikker p om taktikken min var s lur, for lsningen blir at jeg m flytte hjem til mine foreldre, og en halvtimes spilletid flyttet fra ettermiddagen tilmorgenen. Muligens ikke den pedagogisk riktige lsningen, men vi fikk ungen inn og vi slipper st i innkjrselen og vise til hele verden hvor fryktelige foreldre vi er. (Tror bare jeg lar vre sprre om det var min bedre halvdels ideat jeg skulle flytte til mamma og pappa!)

Facebooksiden min finner du her.

Beklager, men jeg har ingen planer om nekte mine barn en far.

Beklager, men jeg har ingen planer om nekte mine barn en far.

For minstemann sin del er det jo ikke noe problem, for pappaen hans er min bedre halvdel og samboer. Men for eldstemann blir det litt andelenes, for jeg og min eks passet ikke sammen. Men det betyr ikke at jeg ignorerer han og bruker alle mine krefter p sabotere samvr. S egoistisk er jeg ikke, og kommer jeg heller ikke til vre. S lenge eldstemann er et barn, er eksen min hjertelig velkommen hjem til oss. Og dette er bde jeg og min bedre halvdel enige om. Og faktisk, tror jeg han vil vre en del av vrt liv ogs etter at guttungen er blitt myndig.

S hvorfor i alle dager er det forventninger om at jeg skal oppfre meg som et realt troll som gjr at i min makt for nekte mitt barn en far? Hva er greia med at folk himler med ynene nr eksen er innom oss p julaften, eller nr vi ferier eldstemanns bursdag sammen? Skal jeg liksom nekte dette, og sret mitt barn?

Nr jeg valgte bli mor, s valgte jeg ogs at barnet skulle ha en far. Og s lenge denne faren er skikket som forelder har jeg ingen rett til nekte han vre sammen med barnet sitt. Jeg valgte ansvaret med sette et barn til verden, og da har jeg ogs ansvar for at han skal f det han trenger. Og det er bde en mor og en far.

N kan jeg sikkert skrive mye om de udugelige menneskene som ikke vil ha noe med barna sine og gjre, men i de fleste tilfeller er begge parter oppegende og nsker det beste for barnet sitt. Og det er i de tilfellene enkelte foreldre br g inn i seg selv, og faktisk lukke opp ynene for hva de gjr med barna sine.

Jeg skal p ingen mte pst at alt er rosenrdt her i grden, men vi har alle et felles ml og det er det beste for barnet.

S hvorfor er det s mange som reagererp at jeg velger samarbeide og legge opp til at barnet mitt skal ha det s godt som mulig? Hvorfor forventer vi at mdre skal oppfre seg som noen egoistiske udyr som kun tenker p sitt eget beste uten ofre barnet sitt en tanke? Er det virkelig s unormalt svelge noen kameler og bite tennene sammen nr man mter p vanskeligheter, istedenfor se etter lsninger.

Hvorfor skulle jeg nekte mitt barn dra i bursdag med pappaen, fordi han har "mammatid"? Jeg eier ikke tiden hans, og br vre s voksen at jeg kan se at ogs fars side er like viktig som min. Skulle jeg liksom stille meg p bakbena om far vil ta guttungen med p kino, nr han er hos meg? Det blir for dumt, for den eneste som ville lide er barnet. Ikke meg, og ikke faren.

Da jeg gikk inn i et nytt forhold, var det med viten om at barnet mitt alltid vil st verst p prioriteringslisten, akkurat der hvor ogs mindre ssken f plass. Og om ikke min bedre halvdel hadde godtatt dette, s ville vi heller ikke hatt en fremtid sammen. Han var klar over at jeg vil ha et forholdt til eksen, men ogs at jeg er helt ferdig med han som partner. Han vet at vi noen ganger vil ha daglig kontakt og han synes det er greit. For ogs han nsker det beste for barna.

Jeg blir s uendelig lei hver gang jeg blir mtt med overraskelse og store yne nr jeg forteller at eksen er en del av vrt liv, at han har vrt innom nr jeg var borte og bare min samboer varher, og nr eksen har tatt bde eldstemann og minstemann med p tur. For tenk det, slik kan det faktisk gjres.

For min egen del skulle jeg selvflgelig hatt eldstemann hjemme hele tiden, men det ville utelukket vre for tilfredsstille mitt eget ego. For om jeg hadde nektet samvr og brukt hver eneste mulighet til rakke ned p eksen foran snnen hans, hadde jeg sret barnet mitt. Og det eneste jeg ville oppndd var skyve han fra meg.

Det er ikke mor som eier barnet, s vr s snill og ikke bli overrasket nr du ser at vi samarbeider. For det burde virkelig vre en selvflge at bde mor og far er like viktige.

Facebooksiden min finner du her.

Takk og pris for at jeg har barn!

Ahh, endelig er ungene hjemme igjen og jeg kan komme meg tilbake til mine sunne hverdagsrutiner. Konklusjonen er at jeg fungerer ekstremt drlig som barnls, og jeg har muligens mer takke mine barn for enn hva jeg trodde.

Hadde det ikke vrt for guttene ville jegsovet hele dagen, og vrt vken p natten. Det kunne resultert i at jeg ble forvekslet med en vampyrsiden jeg i utgangspunktet er s hvit at jeg konkurrer med snen, og uten noen form for dagslys ville jeg blitt enda blekere. Jeg hadde skremt bort alle i mils omkrets om jeg vknet innenfor et rimelig tidspunkt, og hadde endt opp ensom og alene i en mrklagt leilighet.

Hadde det ikke vrt for guttene ville jeg glemt alt som er av viktighet, som for eksempel strmregningen, tannlegetimen eller handling. Og jo mindre mat jeg fr, jo surere blir jeg. S ikke bare hadde folk trodd at jeg var en vampyr, jeg ville i tillegg vrt en iskald og sulten en, som sikkert hadde glefset til alt som pnet munnen i min nrhet.

Hadde det ikke vrt for guttene ville jeg kommet gjentatte ganger for sent p jobb, og til slutt mistet jobben. For den eneste vekkerklokken jeg ikke klarer sove meg gjennom er de to svrt hylytte guttene som str opp lenge fr smfuglene hver eneste dag. Ikke engang brannalarmen kan stille opp mot de to.

Hadde det ikke vrt for guttene ville jeg glemt spise og nr jeg frst husker det kaster jeg i meg det frste beste jeg finner. Og det er ikke sunn mat, men sjokolade. Til nds klan jeg trylle frem en fjordland middag, om jeg da huske handle den inn. S jeg m takke mine barn for at jeg som regel spiser sunn, hjemmelaget og regelmessig mat. Uten dem ville veien vrt kort til underetasjen p grunn av sult eller feilernring.

Uten guttene ville jeg glemt husarbeidet, for om ikke de springer rundt, s ser jeg ikke hybelkaninene som angriper fra sitt skjulested under sofaen.Og du kan vel tenke deg til hva som hadde hendt med vindusvask uten noen som klisser syltety p rutene, gulvvask nr ingen drar inn smstein som jeg trkker i om morgenen og andre heller kjedelige husmor/fars sysler.


Det er bra jeg har noen som han holde meg i nakken!

Hadde jeg ikke hatt guttene ville jeg vrt en slask, som antakeligvis hadde behov for barnevakt selv. Og de siste dagene har jeg sovet hele dagen, glemt avtaler, heldigvis hatt ferie, droppet alle former for husarbeid og ligget p sofaen uten i det hele tatt rre en finger! Det har vrt nydelig, men n blir det godt ta fatt p den normale hverdagen igjen. (Med dobbel dose tlmodighet enn fr guttene dro p vift!)

Facebooksiden min finner du her.

Null ferie = drlig samvittighet!

Ja vel ja, og jeg som trodde at ungene ikke hadde noen problemer med at vi skal ha hjemmeferie. Men jeg tok vist feil, for n er jeg ganske sikker p at de prver gi oss drlig samvittighet med vre noen englebarn uten skit p vingene. Det har seg slik at etter noen ganske uharmoniske timer mellom barnehagehenting og middag var oddsene drlig for vr del. Vi regnet med en lang kveld med en kranglende unge og en grtende. Men formen til den minste gikk seg til og broren ble i et strlende humr, s de to forsvant inn p soverommet.

Vi tenkte at n ville vi fr ca 10-15minutter med uforstyrrede nyheter, og vi var store i ynene nr vi oppdaget at en god halvtime hadde passert. Det var faktisk s stille at jeg ble litt nervs for hva ungene holdt p med, og som de fleste foreldre vet betyr stillhet noe negativt. Jeg valgte holde munn, og tenkte at om dem slst vil vi hre det.Hva hadde hendt med ungene? Ikke en eneste legokloss ble slengt veggimellom. Det varte og rakk og til slutt mtte jeg sjekke hva de holdt p med. Der satt de to guttene og samarbeidet om byggingen, strlende fornyde med egen innsats. De hadde bygget en flyplass, og imponerte stort med detaljene, og jeg benyttet sjansen til skryte uhemmet av dem. Helt til kommentaren "Ja, siden vi ikke skal p feie s kan vi jo leke at vi er det!" Skal si samvittigheten min fikk en knekk, for vi skal vre hjemme, hele tiden. Problemet er at ungene godtar at vi er hjemme uten en eneste klage og da blir det ekstra ille ikke kunne gi dem en. Hadde de vrt uoppdragne og sinte for at de ikke fikk det de ville hadde alt vrt s mye lettere for min del. Da ville jeg bare hatt meg selv skylde p, for at jeg lrte dem usunne verdier.


En flyplass full av detaljer, med bde tankbil og jagerfly! Og ikke minst et imponerende flytrn!


Vurderer kjpe dem flere "veier" til regnfulle dager, s kan de utvide til campingplass, badeland, dyrepark og andre ferieml.

Sommeren er p vei, og rundt oss reiser stor og liten p ferie, men vi har valgt bli hjemme i r. Varmekabler p soverommet til guttene str hyere p listen en ferie nr vi prioriterer hva pengene vre skal g til. Og det hjelper heller ikke p at vi har vannlekkasje i campingvogna, og det ser ut til at den ikke blir fikset med det frste. Saken er ulst, og siden Adria er noen dumminger (ja du leste riktig, jeg er ufattelig barnslig og usaklig og en smule forbannet!) m vi droppe turene vi hadde planlagt i nromrdet med vogn p slep som substitutt for en lange kjreturen vi bruker ta. Og nr skiten blir reparert s m vi ut med en irriterende egenandel p forsikringen, som ogs tar en realt jafs av pengeboken. Og dette burde vrt en garantisak, men det hjelper lite nr papirene vre er "mystisk" forsvunnet fra overflaten.

Men vi skal vel f en fin sommer uansett hvor vi er, og jeg skal begrense sutringen min til et minimum hver gang vi fr en iskald regnvrs periode som tar livsgnisten fra bde hud og blomster! (Les: hvit som et laken og dde blomster.)

Facebooksiden min finner du her.

Mine to regler for treklatring og barn. (Jepp, de fr klatre uten madrass p bakken.)

Egentlig er mandag kveld satt av til sofakos og tv-titting, men siden jeg med stor sannsynlighet ikke vil f sove noe de neste to ukene p grunn av Game of Thrones kan jeg like greit komme med noen ord i dag ogs. (Jeg takker min skaper for at det er sol hele dgnet n, for jeg kommer til se skumle udyr i alle mrke kriker og kroker.)

Det har seg slik at jeg leste en overskrift i VG som handlet om at speiderne oppfordrer foreldre til la barna sine klatre i trr. En ganske grei oppfordring om barna dine gjr nyaktig som du sier. Men det er faktisk bedre nekte dem det, for da kan du ta deg faen p at de sitter i en buske topp langt over hustaket. Men n var det ikke det som var problemet, det var heller det at foreldre er for hysteriske og nekter sine barn utfolde seg. Det er jeg enig i, for jeg har sett mange eksempler p barn som vokser opp med fastbroderte puter sydd i korssting over det hele, og en finger fastlimt p en datamus med firkantete yne.

Jeg er for aktiv barnelek, og trenger mer en 10 fingre for telle alle buksene som det er blitt hull i de siste 6 mnedene, men til tross for vilter adferd og knall og fall er ikke barna mer skadet en noen saftige blflekker p knr og legger. Og nr det kommer til klatre i trr har jeg en regel, og det er at om de kommer seg opp, ja da m dem komme seg ned ogs. Du vil ikke se meg balansere p en stige for hente ned et pbelfr som ikke ser lsninger. N er det foresten mer sannsynlig at mine barn vil nekte komme ned, s om du skulle se meg med en stige er det fordi jeg skal ha dem til gjre lekser eller rydde legoklosser som er strdd p hver eneste millimeter med overflate i leiligheten. Men nekte dem klatre i trr fordi jeg er hysterisk nr jeg ser de verste greinene bye seg under vekten av ungen min som vifter stolt ned sier at han ndde opp, vil ikke falle meg inn. De skal f lov klatre og de skal f lov sl seg, og med litt sunn fornuft i lommen tror jeg det vil g helt fint, selv om hydeskrekken min slr inn nr de passerer to meter. Men n er det ikke jeg som skal opp i busken heller.

Nr jeg tenker meg om har jeg foresten to regler, og den andre er at det aldri under noen omstendigheter er lov klatre opp p skoletaket, selv om det er mulig!


Og til dere som n anser meg som vre uansvarlig, ta deg en bolle og klipp bort noen puter. Barn dr ikke av klatre i trr, og det er vel med stor sannsynlighet mer fare for at de skader seg innomhus en ute i skogen. Ikke undervurder vurderingsevnen deres, for om du lar dem holde p vil du f den en ahaopplevelse. Det har seg nemlig slik at de som regel ikke klatrer lenger en de mestrer og det jeg kan se av de barna jeg har observert i tretoppene er at de blir mer forsiktige jo hyere dem kommer.

Facebooksiden min finner du her.

Ps. Jeg lrte klatre p den harde mten, og deiste ned i bakken, og kom tilsynelatende fra det uten skader. Men av det lrte jeg sjekke om grenen var rtten fr jeg la hele vekten min p den. Og dette vil antageligvis mine barn ogs lre med tiden. Ja det kan skje ulykker, men det kan det ogs nr de sykler, nr de spiser, nr de hopper p trampoline, nr de bader og nr de sitter i bil, nr de er lamme andre barn og egentlig over alt i alle situasjoner.

H, skal man ikke bestikke sine barn, gi etter nr de grter krokodilletrer eller la dem f bestemme?!

I dag har jeg vrt en drlig forelder pedagogisk sett, og jeg kan krysse av ganske mange punkter p listen over "Fy, det m du ikke gjre".

Det hele startet en gang fr klokken fem i dag tidlig, og om vi hadde ftt en ok morgen ville jeg helt sikkert klar holde meg p matten. Men nr det er en overtrtt femring du har med gjre innser du ganske fort at kampen er tapt fr du starter den. Det hele tegnet til bli en srdeles slitsom dag hvor tlmodigheten skulle testet. Det hadde jeg ikke lyst til og vi gikk for det som omtales som drlig oppdragelse.

Frokosten ble ikke som forventet, og minstemann nektet spise. Slr du sammen overtrtt og sulten fr du en katastrofe. Etter bde lirking og luring fikk vi i han noen tygger av en sjokoladekjeks. S frste punkt p listen "Fy, det m du ikke gjre" ble krysset av.

S skulle vi dra p handling, det ville overhode ikke den minste i familien og han satt seg ned med armene i kryss, skulte p oss og sa "NEI, aldri!". Etter litt fram og tilbake sa han ja til dra, om han fikk sushi. Jeg svarte ja med det samme, og punkt nummer 2 var krysset av.

P butikken ville mor innom en klesbutikk, hun har lagt seg godt ut over hoftene og trenger en ny bukse. Det falt ikke i god jord hos dem minste, og istedenfor diskutere ga vi etter og gikk til lekebutikken. Punkt tre var et faktum, men alle var mer eller mindre i godt humr.

Til slutt skulle vi handle mat, noe som var helt uaktuelt. Vi prvde oss frst med at mat p vi ha, men det bryr ikke en sint femring seg om. Han ville ikke p butikken, og vi var dumme. Lsningen ble bestikkelse, og han fikk seg et nytt blad. (Selv om han ogs fikk et i gr, og egentlig ikke skulle ha noe i dag...) Med andre ord var punkt 4 p plass.

S skulle vi velge middag, og vi voksene vil helst han noe sunt og godt. Men den miste ville ha pannekaker, og istedenfor at han skulle hive seg ned p gulvet hyle s hyt han klarte ga vi etter, og det ble pannekaker med sukker til middag. Punkt 5 er jo ikke s ille, egentlig.

Punkt 6 ble til etter at vi bestemte oss for ikke dra p bilrace siden vret er ekstremt ustabilt og den minste ikke fult s lysten p samarbeide med foreldrene. Det resulterte i snrr og trer, og nr ikke trst hjalp bestakk jeg han med at vi kan dra p kino i morgen.

Det siste punktet p listen ble krysset av nr spilletiden var over. Minstemann fr en time med nettbrettet p lrdager, og siden han var s fornyd bestemte jeg meg for glemme se p klokken. Han fikk godt over to timer med nesen klistrer i skjermen.



Sukk, det er virkelig ikke lett vre en pedagogisk riktig mor, men heldigvis har vi sjeldent to slike drlige dager p rad, s i morgen er jeg tilbake der vi br vre. Med vanlige regler, ingen bestikkelser og immunitet mot krokodilletrer som krever blader, sushi eller godteri. Og det kommer nok til g helt fint, selv om den minste har ftt viljen til det meste i dag. Og for forsvare egen oppfrsel kan jeg informere om at n er bde mor, far og barn i godt humr, noe vi ikke ville vrt om vi hadde diskutert og satt tlmodigheten p prve hele dagen.

Facebooksiden min finner du her!

"Hurra", turnoppvisning.

En av plikter som forelder er flge opp barnas fritidsaktiviteter, og i dag sto turnoppvisning p programmet. Jeg kan ikke si jeg har gledet meg spesielt mye, om du ser bort ifra de minuttene jeg skulle f se min eldste snn utve akrobatikk som tvinger frem den overveldende morsflelsen av stolthet som nesten fr meg til rive tak i de uheldige tilskuerne som str nrmest meg, bare for si "se der, se det naturtalentet, han m da vre salens beste!". Jeg klarer styre meg, for jeg har en mistanke om at de hundrevis av foreldrene som jeg var i samme rom med tenkte nyaktig den samme tanken om sin egen arving.

Som flere sikkert har ftt med seg er jeg ikke en overivrig fan av store folkemengder som presses sammen p alt for lite areal og frer et lydniv du kun finner i et middels stort hnsehus, men gleden av se pbelfret mitt vise seg frem gjr at jeg deltar.

Vi tenkte at vi skulle vre tidlig ute i dag, slik at vi ville slippe unna parkerings trbbelet vi opplevde sist vi skulle opptre som stttende omsorgspersoner. Dessverre var ikke vi de eneste som hadde tenkt denne tanken, og vi var helt klart ikke alene nr vi kjrte rundt vurderte hvordan grft vi kunne bryte bilen nedi. Det ble visket i krokene om at det var en eller annen tilstelning p skolen ved siden av, noe som forklarer at det var adskillig mer biler enn sist. Men i alle fall, vi fant parkering til sutt, og p de 15 minuttene vi hadde kjrt i ring hadde humret dalt fra nytralt til irritabel. Vi kom oss ut av bilen og startet p en lang dagsmarsj til halen.

Vell inne kjente jeg irritasjon vokse, og jeg klistret p meg et stramt smil og latet som om dette var fantastisk hyggelig. (Jeg vil jo ikke vre drligere enn noen av de andre.) Slik holdt jeg p en god stund, helt til jeg oppdaget stramme kjever og irriterte rynker p samtlige som sto rundt meg. Og da kom jeg p at det ikke bare er jeg som misliker styende aktiviteter som tvinger deg til st rett opp og ned samtidig som du myser mot noen sterke lyskastere og nipper til sur halvlunken kaffe. Og som den kjipingen jeg er, ble humret p topp, for jeg var jo absolutt ikke alene om mine tanker. For det er vel ingen som liker at folk stiller seg i veien som en saueflokk p riksveien, og det er garantert ingen som frivillig sler kaffe p seg selv fordi overivrige og oppstemte barn springer villmann rundt deg.

Jeg kjente for svidt et behov for kjefte litt da 1/4 del av saueflokken fortsatte skvaldringen nr turnmannen(?!) prvde rope ut informasjon i en mikrofon. Fy skamme seg, man skal vre stille nr noen skal formidle et budskap til en fullstappet sal. Men det gikk fort over nr oppvisningen startet.

Og denne gangen hadde vi flaks, for partiet til guttungen var nr 2 i rekken som skulle ut p gulvet, og nr han var ferdig tok vi det voksene valget at vi skulle dra, og overlate den nye bevoktete stolen jeg satt p til noen andre, som kanskje mtte vente 1,5 timer fr deres barn skulle slippes fri p gulvet. (Noen synes sikkert vi er fryktelig uhflige, men jeg insisterer p at vi bare var snille som ville gi den gode plassen vr fra oss. Og bestikkelsene av min snn har ingen ting med at det eneste jeg lengtet etter var min egen sofa og stillhet rundt meg.)


Det som kunne vrt et bra bilde, om ikke kamera var delagt sist runde i halen. Og denne gangen var det en som stilte seg rett foran meg, akkurat da arvingen skulle vise seg frem. S tror bare jeg skal droppe ideen om ta bilder, for ellers m jeg bli en snn irriterende forelder som kryper rundt og sperrer for utsikten s alle bak bare ser min slappe hestehale vaie, der jeg prver bevege kamera fort nok til fange et blinkskudd.

Oppvisninger av diverse slag skulle vrt p lrdager, nr du ikke er skk sliten etter en lang arbeidsdag og trtt etter en natt med alt for lite svn. Men for all del, det kan til en viss grad vre underholdende kjenne p den irritable stemningen som lurer under overflaten, og se p alle de hjelpelse ansiktene som ser seg rundt og leter etter en mulighet for slippe unna. Og om ikke annet ser barna ut til storkose seg, og stoltheten som lyser av dem etter vel utfrt oppdrag har en verdi som ikke kan mles i penger.

Facebooksiden min finner du her.

PS. Vi lrte p den harde mten sist runde, s denne gangen slapp minstemann vre med. Men neste gang skal vi ha kjpt hrselvern og ha rullestolen med oss s han kan delta, for han er s stolt av storebroren sin som turner.

"Har du russekort, vr s snill."

I dag mtte jeg nesten grte en liten tre p butikken, for jeg takler forferdelig drlig mine barns skuffelse.

Minstemann var med p butikken, noe han sjeldent er siden han som regel er alt for sliten etter barnehagen til dette, og mor selv hater bevege seg ut i det offentlige p lrdager hvor det er mye ksting og alt for mange mennesker. Han hadde forhpninger om mte p noen russ, men hadde godtatt at det var langt fra sikkert at vi ville mte noen der. Han er fryktelig sjalu p storebror som har mange flere russekort en han, og det selv om han har ftt arve brorens kort fra sist mai.

Og det frste han ser nr han kommer inn er ei st jente i sjarmerende russeklr, og han lyser opp. Den lille tassen moter seg opp og sniker seg frem for sprre om russekort, han er egentlig veldig sjenert, og det skal noen runder til fr han tr sprre om slikt. Men dessverre hadde hun ingen flere russekort igjen, og lillemann m g tomhent tilbake til handlevognen.

Det lille ansiktet ser fryktelig lei seg ut, og munnviken trekker nedover. Trene velter opp i ynene og skuffelsen er et faktum. Og jeg kjenner trene presser p der jeg klemmer den lille skatten min, for det svir s fryktelig se hvor lei seg han er, selv om det bare er snakk om et russekort.


Det er ikke alltid s lett vre liten gutt og jeg tror heller ikke det er s gy vre russ si nei nr du blir spurt om russekort.

Facebooksiden min finner du her.

PS. Vi var en snartur innom jekta p speiding etter russ, men minstemann var sliten etter en lang dag s det ble et kort besk uten de helt store resultatene. S i morgen fr jeg bite i det sure eple og ta turen innom offentlig plass i hp om finne noen russ som har flere russekort igjen. Vi krysser fingrene for at det gr smertefritt, for ikke snakk om at jeg tler se skuffelsen i ynene p lilleskatten to dager p rad! Det vil i s fall fre til at jeg griner p offentlig plass, og det blir i overkant flaut.

Du er mamma eller pappa nr...

Du er mamma eller pappa :

1. ...nr du kan g ut dren med poser under ynene, dundrende hodepine og tre dager gamle klr, uten ha vrt p grftefylla og med et smil om munnen.

2. ...nr du tar deg selv i gi dine venner streng beskjed om "vente p tur nr de skal snakke med deg, og ikke snakke i munnen p hverandre".

3. ...nr du vker med bamser og legoklosser under hodeputa, en liten lekepark i fotenden av senga og en fot i ansiktet.

4. ...nr du finner bleier, vaskekluter, smokk, truser, smbiler og barbie klr i hndvesken/ryggsekken nr du ankommer jobb.

5. ...nr du kan balansere en uhndterlig ti kilos sekk med mel p den ene hoften, mens du stvsuger, skravler og rrer i middagen p samme tid.

6. ...nr du kan fre en samtale med to stykk p under en meter, mens du sitter p do og kvitter deg med grsdagens middag.

7. ...nr du ikke kan huske sist du var hos frisren og i alle fall ikke husker hvordan frisyren du fikk egentlig s ut.

8. ...nr du kan spise med god apetitt til tross for samtaleemner som ikke passer seg rundt middagsbordet, med innehold av sentrale ord som slim, bsj og tiss.

9. ...nr du retter p hetta eller kragen til personen foran deg i ken, som om det er den naturligste ting i verden.

10. ...nr du fr en tre eller tre av takknemlighet i yekroken av gaven som inneholdt grstein og grus.

11. ...nr isbitene i drinken er formet som lego eller dyrefigurer.

12. ...nr du sitter tilsynelatende alene p stranden bygger sandslott med btte og spade.

13. ...nr du smugspiser is til frokost en mandag, og fr drlig samvittighet etterp.

14. ...nr du innser at interir kan vre smbiler tapet p vinduet og en lekebsj i blomsterpotten.

15. ...nr du jubler av lykke fordi du fr sove helt til klokken 07:00 om morgenen, p en lrdag.



Facebooksiden min finner du her.

Mkk lei mamma!

Kjipt forkjlelse som nekter slippe taket gis bort! Den kan hentes omgende og vi ser den gjerne forsvinne ut dren fortere en svint.

Minstemann ser ut til vre den uheldige igjen, og det var ikke mange dagene han fikk fr han ble sltt ut p ny. Det kjennes nesten som at vi har vrt syk hele ret, for om ikke den ene har vrt drlig s har det vrt den andre.


Han fikk forbud mot vre ute, men klarte smiske seg til leke med isbiter inne.

Jeg har selvflgelig iverksatt smitteprosedyre, men det er likesom ikke like lett gjennomfre i en knttliten leilighet med fire personer, som i tillegg blir disponert for andres bakterier hver gang vi jogger utenfor dren.

Det er vel kanskje ikke en overraskelse at jeg er dritt lei av hele opplegget og helst nsker meg en ferie p en de plass uten noen som helst menneskelig omgang. Eventuelt en mulighet til ligge i solen uten mtte rre en muskel p flere dager. Flaks at jeg viste det kunne bli slik nr man fikk barn, ellers ville jeg garantert ha flatet ut og vrt sikker p at livet var over.


Minstemann er i alle fall fornyd med tyven han s her om dagen, og har egentlig et bra humr tatt formen i betraktning. Han lurte meg nesten til ringe politistasjon for si ifra om tyven, men vi ble enige i at de sikkert ogs s p nyhetene og oppdaget han!

Men egentlig er jeg mest frustrert, og synes det er fryktelig urettferdig at minstemann gang p gang skal bli syk, han av alle fortjener slippe og jeg skulle s gjerne overtatt s han fikk vre i tipp topp form. Jeg kjenner mammahjerte grte nr han grter, og jeg kjenner at mammaevnen ikke strekker til nr han har det vondt. Jeg kan bare holde han p fanget, trste med gode ord og stryke han over hret til det gr over. Men jeg kan ikke ta bort smerten og ubehaget.

Denne gangen har snrret angrepet p ny, og lymfeknutene blitt store som tennisballer. (Okei, det er en overdrivelse, de er p strrelse med en ert!) Feberen kommer og gr, og energinivet er lavt. Han sov faktisk hele natten til i dag, og det betyr jo ofte at noe trbbel er p vei. Samt at han sovnet p dagen, noe som i alle fall ikke er normalt. Og siden han har hanglet s lenge fr vi gleden av beske legen i morgen. Han er heldigvis en trivelig fyr, s skal ikke klage p det. Men jeg kunne gjerne tenkt meg se litt mindre til han. Mannen blir hjemme med lillemann, og jeg skal p jobb. S fremst ikke natten blir av det ekstreme slaget, for da vil jeg vre uten evne til kommunisere med andre.

Det kjennes godt at denne vinteren har vrt lang, og jeg er virkelig glad for at vi har ftt en ekstra dag med avlastning i uken. Uten den ville jeg sikkert vrt p stadie der jeg sitter i skittentyhaugen og griner. Men jeg klarer alts forsatt holde hode over vann og fungere snn helt greit p jobb. Men jeg hper virkelig p litt varmere tider og en lang sykdomsfri periode, for humret er langt fra der det skal vre. Og jeg er helt sikker p at jeg har ftt fem nye bekymringrynker og snart fr jeg vel grtt hr ogs. For ikke snakke om de store mrke og usexy posene under ynene som kan skremme bort bde de med og uten syn.


Brevet fra Tildelingskontoret som innvilget avlastningen til oss, siden jeg er s glad i legge ut bilder av div brev. Som de fra statsministerens kontor for eksempel.

Men bare vent, nr ungene er voksene skal jeg pkoste meg en hel dag p spa, uten ofre noen andre en eneste tanke. Jeg skal bli pleiet og dullet med etter alle kunstens regler, og etterp skal jeg sette meg ned med en god bok, en boks cola og muligens en skl med karameller.

Facebooksiden min finner du her.

H? Genseren p feil vei sa du?!

Man skulle tro at jeg i en alder av 28 r hadde lrt meg hvordan klrne kommer p kroppen, og ikke minst hvordan vei de skal vre. Og man skulle i alle fall tro at jeg ville oppdage en eventuell feil fr jeg nr ytterdren om morgenen. Men der tok jeg veldig feil, for i dag har genseren min vrt p vranga hele dagen, tror jeg.

Nr jeg kom hjem fra jobb gikk turen innom badet for g p do, vaske hender og hive p meg noen tykke ullsokker. Jeg var tydeligvis ikke s bevist p egene handlinger og mer opptatt av rope gjennom baddren istendefor pne den fre en normal samtale med min bedre halvdel. Han hadde funnet et minidrivhus til 200kroner, og dette har jeg gtt rundt snakket om i enorme tider. Men i alle fall, jeg er litt usikker p om genseren kan ha vrt av i dette tidsrommet, for s at jeg ombestemte meg ville ha den p igjen. Men sannsynligheten er stor for at den forble p kroppen.

Nr jeg kom i stuen oppfattet jeg noe merkelig i side-synet, og i det jeg dreide p hodet oppdaget jeg at genseren var p vrangen.


Min frste tanke var hvordan i alle dager det hadde gtt seg til, og min andre tanke var hvordan har jeg klart unng se dette hele dagen p jobb. (Jeg ser penbart ikke s ofte p meg selv i speilet...) En annen merkelig ting er at ikke mine barn har lagt merke til dette, for de er eksperter p oppdage morens sm flauser lenge fr alle andre, og p den mten er de jo et sikkerhetsnett fr jeg skal ferdes ut i det offentlige.

S til alle dem som kan ha lagt merke til at jeg gikk med genseren p vrangen i dag, dette er et ganske sjeldent tilfelle av mammabevisstlshet i vken tilstand. Det er snt som oppstr etter noen r som mor eller far der hode blir alt for opptatt av alle rundt deg selv i kombinasjon med elendig og uregelmessig nattesvn. For ungene var begge anstendige kledd, og om jeg ikke husker helt feil ga jeg dem beskjed om sjekke at merkelappen er p rett side nr ullunderty skulle p fr smfuglene sto opp i dag tidlig.

Resten av uken skal jeg dobbeltsjekke meg selv i speilet fr jeg gr ut dren, og ikke nr jeg kommer hjem igjen.

Facebooksiden min finner du her!

Kjre medforeldre, sl av TV fr det er for sent!

Kjre medforeldre, n m vi ta ansvar springe rundt som villmenn/kvinner og sl av allefjernsynsapparatersom str p! Vi kan skade vre barn, og det er er utelukkende flaks at en del av oss fra nyere generasjoner har overlevd den risikofylte barndommen og ftt et velutviklet sprk. Ser du en boks med bilde i enforretning, spring inn og finn av-knappen i en rasende fart s vi kan redde de stakkarsforbipasserendebarna som sitter itrehjuls-vognerog studerer omverdenen. Bare overse sinte ansatte som prver stoppe deg din superhelthandling.

Fra og med n kan du bare glemme bruke tv som belnning, barnevakt, bestikkelse eller tidsfordriv i barneoppdragelsen. Aldri mer en halvtime p ye mens poden sitter oppslukt med "makkapakka", eller en kjapp husvask nr arvingene har noen minutterkranglefrimed ynene festet p skjermen.

For vi vil vel ikke at barna vre skal ta motorisk skade og f et drlig utviklet sprk? Ja og kanskje alle svnproblemene skyldes tv-tid, og for ikke snakk om nrsynthet som mange utvikler. Det er garanter TV som er skyld i alt dette, eller?!

Iflge den svenske barnelegenHugo Lagercrantzbr ikke barn under 2r se p tv i det hele tatt, og for meg hres det ut som du lar barna se p tv s sitter de foran fjernsynet 24timer i dgnet uten unntak. Men en kjapp titt p foreldre i mitt nettverk viser at dette er langt fra sannheten. De aller fleste av oss liker faktisk tilbringe tid med barna vre, og er svrt tilstedevrende i deres liv, til tross for at enkelte eksperter mener noe annet.

Jeg kommer ikke til pakke ungene mine inn i bobleplast og vi forsetter rutinene vi har for tv. Frem til den dagen det kan legges frem solide bevis p at barn tar skade av stimuli i form av tv-seing tenker jeg som s at sunn fornuft fungerer utmerket. Det sier seg selv at barn ikke har godt av se p tv dgnet rundt uten noen form for menneskelig stimuli fra foreldrene og eventuelle ssken, men det er ogs den ekstreme versjonen som jeg vil pst er barnemishandling. En vesentlig del av omsorgen foreldre skal gi er gi menneskelig kontakt og stimuli og det hrer forhpentligvis til sjeldenheten at barn ikke fr dette.

Nok en gang ser viskremselspropagandaskytes ut fra hyt utdannende mennesker som fremstr som eksperter som baserer sine uttalelser p sin egen synsing og mening. Og med stor sannsynlighet er dette en konstruert problemstilling som de aller, aller fleste foreldre kan slippe bekymre seg for.


"Sorry lillebror, du m g p rommet vre til storebror er ferdig se p tv. Vent til morgen for da fyller du to r og da kan du f se p den ogs!"


Her i huset ser ungene ca 40minutter p tv i ukedagene, og i helgene fr de faktisk se p tv nr de str opp, og da prver sannelig mor og far stjele til seg en times ekstra svn. Men merkelig nok blir det ofte slik at foreldrene i huset ser p barnetv og guttene gr p rommet leker seg. Og om de er syke, ja da fr de ogs se mer p tv uten at jeg er bekymret av den grunn. Jeg vokste opp med samme rutinen, og har ingen problemer med sprk, motorikk eller sosiale antenner. Den eneste gangen vi har tv-fri er i campingvogna, og det kan du lese om her.

Facebooksiden min finner du her.

"Snn er det ha unger!"

Under grsdagens middag gjespet jeg noe voldsomt, og samtalen gikk naturlig inn p det faktum at vi hadde en srdeles tff natt i forkant.

"Ja det ble ikke akkurat s mange timer svn i natt da." Mor i huset sutrer hylytt mens hun delvis skuler p far fordi han fikk sove uforstyrret p sofaen. Hun kunne selvflgelig byttet plass med han, men hun hadde jo i tankene hvor stt det var bli vekket midt p natten for noen dager siden av en gutt som pjusket henne i hret og hvisket at hun bare skulle sove videre.

" Men mamma da, det m du bare leve med! Snn e det ha unga..." Minstemann ser p sin mor med oppgitte yne og slr ut med armene samtidig som han mest sannsynlig tenker at moren burde lrt dette til n.


"Hysj, mamma sover!"

Og han har jo rett den lille tassen, det m jeg bare leve med. Og det skal jeg klare helt fint, selv om jeg klager noen dager nr ynene gr i kryss og hverdagen biter litt ekstra fra seg.

Facebooksiden min finner du her.

Krev at dine foreldre stiller opp!

Da det lille fret begynte spire i magen min, avgjorde jeg at mitt liv skulle vies til vre mor. Jeg skulle ta ansvar for et lite menneske, og ingen andre en vi som foreldre skulle vre ansvarlige for at barnet fr vokse opp p en best mulig mte. Og med mitt valg var det ingen krav rettet til besteforeldrene. Ja jeg skulle gi dem den fine muligheten bli besteforeldre, men jeg skulle ikke kreve at de skulle st skolerett vente p at jeg knipset.

Jeg leser stadig om foreldre som er sure p besteforeldrene, fordi de velger dra til varmere strk i tre mneder p vinteren, fordi de ikke vil stille opp som barnevakt hver helg s foreldrene fr leve barnls tilvrelsen og fordi de dyrke sine hobbyer. De klager p at besteforeldre skal stille opp, og at alle andre fr mer oppmerksomhet en dem og deres barn. Og det fr meg til lure, er det ikke vi foreldre som bestemmer oss for f barn og skal ha ansvar for det?

Selvflgelig nsker jeg at besteforeldrene skal vre inkludert i mine barns liv, og jeg er evig takknemlig nr de passer mine gutter. Men det er ikke et krav, og om jeg fr nei til svar nr jeg spr om de kan passe dem s er det greit. Jeg blir ikke sint, jeg dmmer dem ikke. De har tross alt vrt ansvarlig for fire barn og brukt all sin tid som unge p oss. De har ofret bedre middager, reiser til utlandet og muligheten til gjre akkurat det dem nsker.

Jeg er heldig som har mine foreldre som avlaster oss, og det er et valg mine foreldre har tatt selv. Jeg ville aldri presset dem til vre avlastingshjem for guttungen, av den enkle grunn av at de skal bestemme over sine liv. Men de nsket dette selv, og lnnes av kommunen nr de har han. Det er deres jobb, og bare deres valg stille opp. Og vi fler oss heldige som har denne muligheten.

S nei, jeg blir ikke sint om jeg spr om barnevakt og ikke fr det, jeg blir ikke sjalu nr jeg ser andre besteforeldre ta barnebarn p ferie og jeg blir ikke frustrert nr mien foreldre bestemmer over sitt liv. For det er jo ikke de som har ftt barn, det er jeg.

Mine foreldre hadde ansvaret for meg og mine ssken som barn, og n er det min tur gjre det samme for mine barn. Det er ikke besteforeldrenes ansvar, og de skal f bestemme over sin tid n som de har voksene barn. Noe annet ville vre egoistisk og feil, for gudene skal vite at de har stilt opp nr vi trengte det. De har tross alt holdt ut med vkenetter, trassige barn, ingen selvrealisering, mange bekymringer og ansvar fordi de valgte gi meg og mine ssken livets rett.

S istedenfor kreve, vil jeg takke dem for de gangene de er tilstede for mine barn og for alle de rene de hadde ansvaret for meg. De har full rett til bestemme over sine liv, og skal ikke vre avhengig av sine barns tillatelse for gjre det de nsker.

Guttene mine er mitt ansvar!

Den eneste gangen du har rett til kreve noe hos dine foreldre er da du selv var barn. Da kunne du kreve at de skulle stille opp.

Facebooksiden min finner du her.

Kapplpet mot leggetiden.

Nr vi endelig fr ungene i seng til nsket tid om kvelden klasker vi med hendene og gir hverandre en god klem! For det kan vre en ganske krevede oppgave f to stykk gutter i seng der den ene som regel har helt andre planer enn sove og den andre er overtrtt. Men siden det ikke hender s ofte, blir det en klapp p skuldra og en trsteklem de andre dagene! Vi kan jo ikke helt avst fra fysisk kontakt selv om vi som regel aldri fr "nattero" der kontakt i hovedsak foregr. Men n sporet jeg av fra tema, for dette var ikke hva jeg skulle skrive om i dag.

Kveldstellet hres jo ut som en ganske ukomplisert greie, der kveldsmat, medisiner, tannpuss, dusj, eventyr og godnatt sang skal fyke unna som varer p et samlebnd. Dessverre tar man ikke med i beregningen om at barn er mest slitene og minst medgjrlige p dette tidspunktet, og at monster som regel bare kommer frem etter opprinnelig planlagt leggetid. S det blir med andre ord feil p rullebndet, og noen ganger krsjer hele maskinen s alt kollapser.

Nr slike dager kommer m du nesten bare regne med at hele rullen med tlmodighet brukes til den minste lille papirbit, og da skal jeg rlig innrmme at det er helt fantastisk at vi som regel er to om oppgaven. Men selvflgelig kommer jo disse dagene nr du er alene, s det hjelper fint lite.

Men normalt sett gr kvelds seansen unna uten alt for mye bruk av tlmodighet, og du kan enten juble over resultatet, eller grine litt og si at det umulig kan bli verre i morgen. (Men det kan det, bare for ha det sakt.)

Ettersom vi er p vei bli erfarende foreldre har vi innsett at gode rutiner er en stor fordel, og at om vi bryter dem fryser helvete til is av skrekk! Hvem vil vel ha to sinte unger rundt seg som har svnmangel og dmmer deg nedenom hjem? Heldigvis hrer det til sjeldenhetene, takket vre rutinene. Det kan selvflgelig vre at vi ville unngtt den helt store undergangen om vi hadde mindre rutiner, men p en annen side ville vi vel ftt enda flere sm underganger!

Frst er det barne-tv, der vi samles alle sammen rundt TVen. Mor og far sitter forsvidt mer klistret i telefonene, men ungenes oppmerksomhet er uansett rettet mot tv eller hverandre, s vi faller litt p sidelinjen og kan nyte noen minutter med selvpleie i form av sladder p facebook, mer eller mindre ndvendige nyheter eller mobilspill. Denne halvtimen er det som regel ganske fredelig rundt oss, og om en utenfor s inn ville vi se ut som den perfekte lille familie. (Eller som en gjeng snodige vesen som er mer opptatt av tv/data enn hverandre...)

S er det tid for kveldsmat og medisin, og her mter vi gjerne p de frste utfordringene. De bestr som regel i valg av plegg og gjentatte innbytter av feil plegg. S skal det gjerne diskuteres hvem som fr mest drikke, fr en sparker i leggen til den andre slik at smkranglingen gr over i en hylytt diskusjon om skyldfordeling.

Etter mye om og med gr diskusjon over i sinte blikk etter gjentatte advarsler om drlig oppfrsel, og vi kan bevege oss inn p badet.

Her starter diskusjon om hva som skal gjres frst, og selv om vi har hatt den nyaktig samme rutinen helt siden de var babyer husker de aldeles ikke at de frst skal tisse, s skal vaske fingrene, s pusse tennene, s dusje, s trke seg, s smre med fuktighetskrem og til slutt ta p pyjamas. De vil som heller gjre alt i denne rekkeflgen: vaske fingre, tisse, smre, ta p pyjamas, dusje og s pusse tenner. Og det fungerer jo heller drlig siden jeg helst ser at de legger seg trre i seng om kveld, uten at fuktighetskremen som forhindrer kle og nattevking er vasket bort. Guttene m selvflgelig ogs flge nye med p hva den andre foretar seg, og informere oss om hver minste bevegelse som kan betyr at de gjr noe de ikke fr lov til. p den listen finner du skrape bort lakk fra speilet, pille seg i nesen, legge truser i kurven for ull, pusse tennene for fort, pusse dem for sakte, se litt for mye p den andre, lage alt for hye lyder eller ikke lage lyder i det hele tatt.

Nr vi endelig kommer oss varm og svett ut av badet er det som slipe ls en flokk med ville dyr, og guttene flagrer til alle kanter. Nr de endelig blir hentet inn og jaget i seng skal det bestemmes hvordan bok som skal leses. Der blir de aldri enige, men vi ender som regel med et kompromiss om at de fr velge annen hver dag. Lesingen tar ogs sin tid, for det er gjerne en avbrytelse per setning for sprre om hvorfor boken sier ditt eller datt.

Guttene fr ogs tre natta-sanger etter eget nske, s lenge vi faktisk kan dem. Det betyr at de fr velge en hver, og s bestemmer vi den siste.

To stykk sovende unger, lenge etter at mor og far halvsover p sofaen!

Og s starter den virkelige prvelsen, den som kan ta kvekken p den mest erfarende forelder. Og jeg kan garantert skrive side opp og side ned om utfordringene, men skal gjre det kort i form av noen sm setninger!

- Jeg m tisse!

- Jeg er trst!

- Det er et monster under sengen! HJELP!!

- Nei jeg sa feil, monstre er i klesskapet!

- Mamma, bror puster for hyt!

- Nei mamma, det gjr jeg ikke! Lillebror bare lyver.

- Mamma, storebror ser p meg!

- Mamma jeg er trst igjen!

- Mammaaaaa jeg m tisse!

- Jeg finner ikke blbl! (les:bamse)

- Neeeei pappa, det var den andre "blbl"!

- Jeg fikk ikke nattaklem mamma!

- Mammaaaaa, mammmaaaaaa, papppaaaaa, ROY, YVONNE sover dere?

Du skjnner kanskje tegningen, og om du brer rollen som forelder har du kanskje erfart hele opplegget. Og da kan jeg forsikre deg at du ikke er alene om slite deg i hret og lure p hvordan i alle dager arvingen kan vre s vken, nr du er s trtt!

Facebooksiden min finner du her!

Har barna mistet hrselen, eller er jeg blitt usynlig?

I skrivende stund er jeg helt sikker p at enten har barna mine mistet hrselen, eller s er jeg blitt stum. For ikke en eneste beskjed som gr ut fra meg nr mottakerne p 5 og 9 r! Det er nesten s jeg er blitt usynlig, for ikke engang voldsomme armbevegelser fanger oppmerksomheten til arvingene! De ignorerer moren totalt, og gr foran som et strlende eksempel om jeg hadde vrt en umulig unge som fant p faenskap bare for gjre det. Men n er det ikke helt det jeg driver med, og det jeg nsker formidle er at matboks og drikkeflaske skal finne veien inn p kjkkenet, uteklrne skal henges opp og ikke ligge i en haug p stuebordet, at det ikke skal sparkes fotball i stuen og at lekser skal gjres. Den siste er vel mest rettet mot den eldste av guttene, men lillebroren er helt klar med p sabotere morens forsk p ledelse. S de kan bare spare seg ignorere mammaoppfrselen min!


Jeg sa jo at dere mtte g p rommet med sprettballen s den ikke skulle trille under kjleskapet!

Eller forresten, de legger merke til at jeg er her, for jeg har ftt kommentarer om at trne mine er krokete og at slik ser ogs fttene til hekser ut, og de har ogs informert meg om at jeg har fiskebolle muskler i armene, mens de har ftt markerte muskler p grunn av hard trening. Og jeg antar at de med hard trening sikter til alle gangene de braker sammen fordi begge vil bruke den samme lekebilen eller at den andre liker feil bilmerke. Mine muskler var i alle fall ikke noe skryte av, s etter at de er i seng skal vektene rotes frem fra glemmeplassen til diverse rot som er lokalisert under gardiner og duker som aldri er i bruk! Ja og de fant ogs nytten i meg nr minstemann fant ut at han hadde et sr i munnen, som jeg mtte kontrollere. Han hadde til og med funnet en lommelykt frem, siden jeg ser s drlig!


"Hekseftter!??"

Men den hrselen deres forstr jeg meg rett og slett ikke p, og den har antakeligvis dekning som mobilnettet den gangen jeg fikk min frste telefon. Og p den tiden mtte vi opp p bakketopper og fjellknauser for kunne sende sms med noen f tegn til de av vennene vi husket nummeret utenat til. S jeg m vel teste ut teorien i praksis, og se om de lytter nr jeg klatrer opp kjleskapet eller tv-benken! forhpentligvis har det effekt s beskjeden om kveldsmat nr frem, s jeg fr dem i seng innen rimelighetens tid. Men det er selvflgelig om vi unngr store diskusjoner om plegges nsket som endrer seg etter at brdskiven er ferdig smurt.


"Jepp, her oppe fikk jeg kontakt med mottakeren i andre enden av rommet. Tommelen opp for det! "

Det kan jo vre at lydnivet de siste timene er skyld i den sviktende hrselen, for selv om det bare er to barn i huset har jeg flere ganger mtte sjekke for vre sikker. Og nr jeg hrte dem inne p rommet en liten stund fr kveldsmat var det flere personligheter til stede. Og nr jeg lyttet til dialekt telte jeg opp fem stykker, der to var fra Troms, en fra India snakket gebrokkent norsk, en fra Bergen og en fra vestkanten av Oslo. De hadde tydeligvis en diskusjon om hvem som var tffest, og der slo manne-genet inn og gjorde at stemmen ble hevet til over lovlig lydniv.

Men n er det slik at det finnes en metode for f dem til lytte, og det er nesten s jeg mistenker at de har innebygget radar for sjokolade og godteripapir! For uansett hvor hyt de brker og hvor stille jeg prver vre, s gjr denne handlingen at de tiltrekkes meg med lynets hastighet. De kommer faktisk s fort at jeg ikke engang kan putte sjokoladebiten i munnen fr de er fremme! Og da fr jeg hre det, for er det ikke liksom jeg som sier at de kun fr spise godteri i ukedagene, og er det ikke da veldig urettferdig at jeg gjr det i ukedagene. S da funker tydeligvis hrselen deres, selv om jeg fr like mye svar p tiltale som nr jeg snakker med veggen!

Sukk, s den sjokoladen fr enten bli med meg i vesken p jobb i morgen, eller s fr jeg vente til lrdag!

Facebooksiden min finner du her.

Kollaps i familiereglene og oppdragelsen

Tja, et eller annet gikk litt feil her om dagen, og jeg sitter stadig leter etter rsak til kollaps i familiereglene og oppdragelsen! For et eller annen m det ha vrt, og jeg ser jo penbart hvordan regler som brytes, men er litt usikker p om svikt i kommunikasjon fra min side er utlsende rsak!

Det har seg slik at eldstemann fikk beskjed om at splet skulle fraktes til sppelboksen, og etter noen "humf", "ufs" og meget tydelig kroppspsrk trasket han ut i yttergangen, og forkynte at etterp skulle han g p besk. Jada, det var greit fikk han til svar, bare han kastet sppelen frst. Under denne samtalen satt minstemann trygt plassert i sofaen med egen vunnet nettbrett i fanget, helt oppslukt i bil spillet som tydeligvis er "in".

Jeg p min side satt studerte innsiden av yelokkene, og bare svarte p sprsml utifra tonefallet til den som ga fra seg lyd samtidig som jeg vurderte hvor slitsomt det ville vre tippe over p siden og lfte bena opp i sofaen. Alts en typisk ettermiddag etter arbeid nr nattesvnen har vrt litt over vrt vanlige gjennomsnitt drlig. (Og da snakker vi om srdeles mange oppvkninger!) Mannen hadde ren av lage middag, og det er jo ingen ting som er bedre enn hre andre jobbe nr du befinner deg en eller annen plass mellom svn og vken tilstand.

Etter en stund hrte jeg fnising fra yttergangen, men siden mannen var vken og ikke jeg, lot jeg lyden sive ut gjennom rene like fort som den kom inn, og drmte videre om eget hus med badekar og et helt rom med garn. S kte volumet og fnisingen gikk over i latter, og min noe svnige hjerne registrerte at lyden kom fra begge mine snner.

Jeg tasset ut i gangen, og inns at en eller annen plass i oppdragelsen har vi glemt av informere om bruk av yttergangen. For der l guttene med nettbrettet som kun skal brukes i sofaen, delvis pkledd og med sppel som sendte en ganske ubehagelig eim fra seg etter matrestene fra fiskemiddagen dagen fr fylte den opp.

Siden jeg faktisk ser verdien i at mine barn er bestevenner noen minutter om dagen, valgte jeg ikke bryte inn i samspillet. Og selv om det er mulighet for at de har funnet ut at mor i huset ikke vil forstyrre dem nr de er enige, lot jeg tvilen komme dem til gode. Men det er mulig at vi br se litt p hvor i oppdragelsen vi har glemt yttergangen og funksjon til denne. For det er vel ikke den vanligste plassen ligge henslengt, delvis pkledd uteklr, med sppel som rekvisitt og sledammer rundt. Men om ikke annet hrte jeg ingen sure miner over lillebrdre som klenger eller storebrdre som ikke hrer etter!


"Bror, du m klare den der, du e best i verden og da vinn den tffe BMWen!"

S jeg tasset inn i stuen, sank ned i sofaen og hentet frem drmmen om hus og rom fult av garn. Yttergangen fr vi snakke om ved en senere anledning, for det er mulig at jeg stiller litt drlig som forbilde nr jeg ser mine sko slengt rundt og null system. Sist vi fordelte oppgaver var det vel jeg som ble den heldige vinneren av den oppgaven, og det har jeg tydeligvis glemt!

Facebooksiden min finner du HER!

Ps. Her kan du se hvordan jeg liker tro at yttergangen ser ut! (Og hvor mye som faktisk har ftt plass i den lille passasjen som egentlig ikke kan omtales som rom!

Jeg innrmmer at jeg hoppet over middagen!

Beklager, men i dag fikk ikke mine barn middag!

Jeg er overhode ingen perfekt mor og ikke har jeg planer om bli det heller. S i dag hoppet jeg over middagen og serverte mine barn brdskiver med et tykt lag prim, og til kveldsmat fikk de servert sveler stappfulle av sukker og fett. Ja for ikke snakke om at det var ferdigposer som ble blandet ut med vann, s jeg antar at de inneholdt en god dose e-stoffer og andre ymse ingredienser. Garantert et produkt som fr helsepersonell til grine, i alle fall dem som er over gjennomsnitte opptatt av hva som puttes i munnen. (Jeg er ikke en av dem, som du kanskje ser utifra de frste setningene.)

Dag inn og dag ut ser jeg reklame, artikler, nyheter og diskusjoner som omhandler mat og familie, og jeg fler at jeg konstant har en svrt pekefinger hengende over meg, klar til tuppe meg litt i hode om jeg skulle vre s uheldig avvike fra det som anbefales. Og helst br jeg sitte igjen med tidenes drlige samvittighet nr jeg er ferdiglest, hver eneste gang.

Men s er jo problemet, hva er det egentlig som anbefales? Om du googler artikler om barn og mat vil det komme opp hundrevis av sider som forteller deg at "Dette m barnet spise, ellers er du en grusom mor som bare mangler en vorte p nesen og kosteskaft fr du nr toppen av jvlig ondskap." Okei, mulig det str skrevet med litt andre ord, kanskje noen som ikke inneholder vorte og jvlig, for de br vel ikke assosieres med mat. Men poenget er at om jeg skulle bli smrar flge alle disse rdene, ville ungene bli sittende gomle p gress. Ikke helt det som regnes som god omsorg vil jeg tro.

Er det virkelig et problem at man en sjelden gang avviker fra de normale rutinene, og velger gjre noe som er ekstra spesielt. Jeg ser absolutt problemet om normalt og variert kosthold blir byttet ut med cola og chips, men det m da vre mte p hvor opptatt du skal vre av det barna putter i munnen. (Minus de minste, dem putter alt i munnen s der br du passe p, ledninger eller smstein kommer aldri til regnes som mat!)

Barna mine sperret opp ynene nr jeg informerte om at i dag blir middagen brdskiver med prim, og at kveldsmaten ville bli sveler, med syltety kjpt p butikken og et helt beger rmme p oss fire. De fikk til og med smre p et tykt lag av smr! Men jeg s ikke annet en smil om munnen p dem, og observerte at eldstemann fortalte lillebroren at dette ville ikke hende hver dag, s han hadde bare med nyte maten. Lillemann igjen var enig helt til broren lnte hans smrkniv, og jeg mtte tre ut av rollen som observatr og heller bli fredsmegler.


Kakao med massevis av krem, en helt vanlig tirsdags kveld en eller annen dag i november! Fy da!

Det er garantert noen som vil sitte med store yne, og jeg antar at det er stor mulighet for litt smkjipe kommentarer om hvor uansvarlig jeg er. Men skal virkelig livet bli slik at vi skal vre helt hysteriske for alt vi gjr, skal jeg virkelig detaljstyre maten barna fr i seg, telle kalorier og nekte dem stsaker? Noen vil sikkert si at jeg velger utsette mine barn for overvekt, men der m jeg bare si at to mltider en veldig sjelden gang vil gi den effekten, s fremst de spiser normal husmannskost med god variasjon. Hjelpes, tenk at jeg er s uansvarlig. Eller er det slik at de som pstr de alltid flger ernringsrd til punkt og prikke velger og lyve litt? At de egentlig har seg noen herlige sjokoladefester gjemt bak en skapdr, men bygger en fasade for ikke fremst som et drlig menneske. Ikke vet jeg, men her i huset dropper vi av og til middagen, og ingen av barna mine har tatt skade av det.

Facebooksiden min finner du HER!

Livet handler om konkurrere i hvem som betyr mest, barna VS samboeren!

Kjenner jeg har lyst kjefte litt i dag, ikke fordi jeg har sovet alt for lite og str i en svrt vanskelig situasjon, men fordi noen pussige skruer har bestemt at barna ikke skal prioriteres! (Jeg hadde egentlig lyst skrive mindre smarte personer, men min mor har lrt meg at det er ufint, s jeg lar vre.) Artikkelen jeg sikter til dukket plutselig opp mellom alle reklamene om slankeprodukter p facebook, da jeg tok en pust i bakken etter den lange natten der jeg holdt, masserte og trstet mitt grtende barn. Overskriften burde vel strengt talt ftt det til blinke "Advarsel" i hode mitt, men fristelsen ble for stor. Jeg hadde jo et rlite hp om at teksten vil si det motsatte av overskriften. Men der tok jeg feil, veldig feil.

Saken jeg sikter til finner du her: "Barna dine er ikke det viktigste i livet."(Snodig at noen andre kan si hvem som prioriteres frst av meg!??)

Kort oppsummert av en overtrtt mamma, handlet den om at ungene ikke skal st som nummer en p prioriteringslisten i livet mitt, men at det var plassen til min partner. Teksten informerte ogs om at du selvflgelig skulle redde barna frst hvis du var i et brennende hus, og at barna ville for resten av livet bli noen egoistiske sm troll som vil vre uten evne til ta vare p egne barn en gang i fremtiden, fordi du prioriterte dem frst. S det jeg leste var med andre ord at enten m du velge partner, eller s m du velge barna dine. (Okei, det sto ikke skrevet s direkte, men min oppfatning av teksten er nyaktig de ordene.)

S hvordan i alle dager har det gtt seg til at jeg kan prioritere mine barn, for gudene skal vite at mine foreldre satte meg og mine ssken aller fremst i ken. Vi var absolutt verst p rangstigen i familien, og det var aldri snakk om at de selv skulle komme fr oss. Vi vokste faktisk opp i den troen om at barna skal komme frst. En annen ting som slr meg er at mine foreldre m ha en eller annen magisk egenskap, for hold deg fast! DE viste oss tydelig at de elsket hverandre, selv om ikke de prioriterte hverandre frst. Jeg husker faktisk godt den frste gangen mine foreldre skulle dra noen plass uten oss barna, og det sier jo litt, for jeg m faktisk ha vrt s gammel at jeg kunne passet min yngste sster som kom til verden ni r etter meg. S min mamma og pappa m alts ha et fryktelig forhold, som de har skjult veldig godt bak en klem, kyss, blomster p en vanlig tirsdag, noen ste og litt klisjeaktige ord i ny og ned. Vi var med andre ord totalt uvitende om at de prioriterte feil.

Videre kan jeg jo se litt p min egen hverdag, som en del av dere vet er noe krevende. Vi sover ekstremt lite og kan nesten skryte av at vi kan telle hvor mange netter vi har sovet igjennom uten ha blitt vekket, vi prioriterer sjeldent forlate huset, tilpasser hverdagen etter barna og blir som regel alltid ringt opp nr vi skal ta en tur p kino eller besk, om at minstemann er drlig. For slippe det vi har holdt p med for returnere hjem. Men det er jo penbart feil, vi skal vist bare avvise telefonsamtalen siden jeg tross alt m passe min bedre halvdel og pse at han fr seg kjreste tid. Stakkar, tenk at han ble lurt inn i et forhold der jeg setter mine barn hyest. Og det samme m jeg si om meg selv, for min bedre halvdel har nyaktig de samme tankene! Frst barna, s meg, s svn og s resten av familien. Og hold deg fast igjen! Han prioriterer til og med snnen min som jeg hadde fra et tidligere forhold fr meg.

Det merkelige med den artikkelen jeg leste, er at vi ikke kan prioritere begge delene. For slik jeg ser det, elsker vi hverandre like hyt, selv nr jeg prioriterer den lille snnen min som ligger i sykehussengen ved siden av meg. Vi kan til og med gi hverandre en suss nr ungene er tilstede, uten at barna fr muligheten til kaste seg over nettbrett, tmme melk i blomsterpottene eller pille ut fyllet fra sofaputene.

Eller s kan det jo ogs vre slik at vi har superkrefter, at egentlig er vi s perfekte for hverandre at vi kan gjre to ting p en gang. (Lite sannsynlig, med andre ord.)

Mine barn ba ikke om komme til verden, det var faktisk et valg jeg som voksen tok. Et valg som innebar at jeg ville tre ut av mitt eget lille midtpunkt, for plasere en liten tass der istedenfor. Og til syvende og sist blir de forhpentligvis voksene, og da vil jeg vel penbart bruke mer tid p min livsledsager. Barna vre vil alltid komme i frste rekke, og det kan selv ikke kongen endre p. (Lurer forsten p hva han tenker om saken, minnes han oftere sammen med sine barn i media, enn med sin fru dronning!)

S kan jeg jo til slutt si at det er fult mulig finne tid til sin partner i hverdagen, men det handler ikke om ta plassen fra noen andre.



Livet mitt er ikke en konkurranse om hvem som betyr mest, og det vil det heller aldri bli. Og jeg m nok skuffe deg og si at du aldri vil se meg skrive en overskrift som denne: "Konkurransenom hvem som str verst ihierarkieti hjemmet er ferdig, etter noen srdeles tffe velser i sokkebretting, armkorkholding og klemmer. Vinneren er?"

(PS. Selv om minstemann ikke hadde vrt syk, ville vi forsatt "prioritert" barna frst!)

Facebooksiden min finner du HER.

Juniorklubb!

Jeg er fullstendig klar over at jeg har vrt mor i snart ni r, men jeg har en smule vanskeligheter med forst at guttungen faktisk ikke m overvkes dgnet rundt og at han kan skjre brdskiven selv.

S da sprsmlet om han kunne dra p klubben ramlet ut for noen dager siden, ble jeg svar skyldig. Jeg kjente den hplse mammaskrekken kaste seg over meg, og jeg s som vanlig for meg ganske mange grufulle situasjoner. Jeg vurderte si nei, kommer aldri p tale fordi mammaen din ikke takler at du holder p bli stor gutt, men blikket fra min bedre halvdel ba meg bruke de sm gr. S jeg sa at jeg skulle tenke p det.

At jeg egentlig hadde hpet han skulle glemme hele klubben var vel litt i overkant urealistisk.

S jeg tenkte at en rasjonell sprsmlsrunde til meg selv ville gi meg svaret.

1. Vil han vre langt hjemmefra, og lenger en hva han vanligvis bruker?

Nei, han vil faktisk vre nrmere hjemmet en han vanligvis bruker, og jeg kan n frem ilpet av fem minutter om katastrofen er et faktum. Jeg kan sette skoene fremfor dren slik at jeg bare kan springe dem p meg, nkkelen kan jeg ha klar i hnden og telefon kan overvkes svrt nye!

2. Vil han vre sammen med vennene sine?

Ja, og faktisk en god del av dem. Og om jeg skal tro arvingen selv, s fr ALLE lov vre der. (Mistenker at det kan vre en sannhet med modifikasjoner, men jeg lar dett passere!)

3. Er foreldrene til de andre barna som fr lov, normale og fornuftige voksne.

Ja, de fleste foreldrene jeg har mtt er faktisk helt normale, og ser tilsynelatende ut til yte svrt god omsorg for sine barn. (Ikke at man skal hoppe i havet fordi alle andre gjr det, men man trenger heller ikke hoppe i havet fordi ingen andre gjr det...)

4. Vil han ha det s morsomt der at han aldri kommer hjem?

Neppe, for fr eller senere m han bli sulten! Og om ikke annet nrmer vi oss bursdag, og han vil sikkert ikke g glipp av gaven. Mulig jeg sier han kan f sjokoladeplegg til kveldsmaten, bare for vre helt sikker p at han returnerer til avtalt tid.

5. Vil han finne p noe ulovlig der?

Ikke noe mer en hva de kan finne p nr de er p sykling rundt i nrmiljet. Og forhpentligvis har vi klart lre han litt normal folkeskikk i det minste, slik at han unngr trbbel med det frste. Og trusler om inndragelse av data og spilletid er fortsatt svrt skremmende.

6. Vil han hate meg for resten av livet fordi jeg oppfrer meg som en hysterisk mamma som pakker han inn i bobleplast?

Absolutt, og det vil jeg jo ikke risikere fr jeg absolutt m. (Og jeg mistenker at vi er p vei inn i et minefelt i oppdragelsen, med tanke p at jeg har null erfaring med store barn! )

8. Har jeg noen ganger lest om uheldige situasjoner i media fra juniorklubben, og kjenner jeg noen som har jobbet der og gitt meg tilbakemeldinger.

Nei, det har jeg faktisk ikke lest om og de jeg kjenner som faktisk har jobbet p klubb kan fortelle om at de driver dette p en trygg og bra mte.

9. Vil mannen i huse si jeg er hysterisk?

Stort ja, han vil ogs si at jeg m slutte sy puter rundt ungene, samt sprre om hva jeg bedrev da jeg var p samme alder siden jeg er s skeptisk.

S da pappaen til eldstemann ringte om dette i dag, mtte jeg si ja. Jeg var selvflgelig litt hysterisk, og insisterte p at han mtte kjres og hentes der. (Og jeg vurderte sende ut spioner i form av tanter og slikt, men ble stoppet av min bedre halvdel!)

Mulig det er p tide la han utforske verden litt p egenhnd!

Jeg fikk opplyst at det hadde gtt helt fint, og at det var en fornyd gutt som la seg i kveld! S n puster jeg lettet ut, og klapper meg selv p skulderen. Det er jo heldigvis en hel uke til neste gang!

Facebooksiden min finner du HER!

I dag skal jeg fortelle om en liten hemmelighet!

Nr du har barn som gr p skolen, forventes det at vi alltid gjr leksene sammen med ungene vre. At vi flger dem opp 110prosent og er helt involvert i alt de skal gjennomfre hver dag etter skoletid. I det tidsrommet de absolutt er minst motivert til hjemmeoppgaver som bde er kjedelige og noen ganger helt uforstelige. For ikke snakke om pinlig irriterende, som penskrift. (M bare beklage til mine tidligere lrere, men selv om dere var fantastisk dyktige klarte jeg ikke f penere skrift enn den femringer generelt har. Og det er bare et ftall som kan lese mine krketr om de legger godviljen til!)

Hemmeligheten min er at jeg faktisk ikke gjr lekser sammen med guttungen hver dag, noen ganger gidder jeg ikke g gjennom ild for f gjennomfrt oppgavene som sirlig er nedskrevet p timeplanen. Noen ganger sier jeg bare Gjr dem selv, s ser jeg over det du har gjort etterp, uten sitte p sidelinjen som en mentor eller sportskommentator. Noen ganger setter jeg meg faktisk ned i sofaen og ser i taket, og drmmer meg bort. Samtidig som guttungen putrer over alt som m gjres i andre enden av rommet.

De dagene bruker jeg huske ekstra godt hvor irriterende jeg selv syntes det var sitte med blyant og viskelr og herme etter de kunstferdige bokstavene som skulle ves inn. Og jeg fryder meg litt over mitt eget opprr!

"Kjre lille venn, jeg skjnner godt at du vil ut sykle, men frst m DU gjre lekser!"

Jeg er ingen supermamma, og jeg er ikke perfekt. Og dette innrmmer jeg helt uten problemer, og uten redsel for at guttungen blir hengende etter faglig sett. Han klarer seg helt fint om jeg er litt fravrende i leksegjringen en gang i blant, s lenge det ikke blir hver dag.

S snn er det med den saken, jeg er en hpls mammaleksehjelper til tider.

Facebook siden min finner du HER!

"Mamma, er du p do igjen?!"

Du trodde kanskje det beste med barnefri er sove lenge og gjre som du vil? Men der tar du feil. Det beste med barnefri er muligheten til sitte p toalettet en hel time uten noen form for forstyrrelser.

Man skulle tro at for meg som sover s lite s var svn det jeg likte beste, men nei. Drittarbeidet kommer i frste rekke, og jeg har ikke ord som beskriver hvor fantastisk det er sitte p do, helt alene og uten noen som roper mamma.

For hver enste gang jeg skal p do, er det en eller annen unge som "bare m tisse, med en gang!" og som de fleste foreldre vet s betyr med en gang for en time siden. S da er det bare knipe over strlen og komme seg opp av toalettet s fort som overhode mulig. Om de ikke m p do, finner de fort ut at de skal starte andre verdenskrig utenfor dren, om de ikke kommer inn p badet da. Og det sier seg vel selv at jeg ikke fr mye fred til gjre mitt forndne med to kranglete unger rundt meg.

Jeg har i perioder klart huske at dren har ls, men nkkel m frst finnes frem. (Tar ingen sjanser p innelste barn p et rom uten vindu!) Men da str de som regel utenfor dren og banker p, uvisst av hvilken grunn. Og om jeg ikke husker lse, kommer de inn og forteller at nr mamma, har du glemt lse dren. Som om ikke jeg kan se det...

Jeg har prvd ignorere dem, men da finner de fort lysbryteren p veggen, og vips sitter jeg der i mrke med to valg. Enten sitte der i mrke, eller brle ut at de skal sl p lyset fr de blir arvelse. Jeg m innrmme at den siste metoden stort sett blir tatt i bruk.

For det er slik at barnas hovedoppgave m vre forstyrre moren nr hun sitter p do, i tilfelle hun prver bruke tiden til alenetid. (Noe jeg rlig talt skal innrmme har falt meg inn, s trollungene mine har med andre ord gjennomskuet meg!)

Resultatet den ene gangen jeg faktisk fikk sitte alene p do i tre minutter!

Og det verste av alt er at de aldri gjr dette med faren, han fr sitte helt uforstyrret drite i timevis om det er det han nsker. Blodig urettferdig spr du meg!

Del og lik om du er i samme situasjon!

Facebook siden min finner du HER!

Uflidde smbarnsmdre er egoistiske mot mannen sin!

Kjre menneske, som var litt uheldig p facebook og skrev en kommentar om at det bare er en drlig unnskyldning av mdre si de er slitne for slippe unna sminke. Og at det er drlig gjort av oss la oss forfalle for mannen vr. Kan du vre s snill ta deg en kvalitetssjekk?! Ettersom jeg fler p meg at jeg blir skrive en liten avhandling som svar p denne kommentaren, tar jeg det her p blogge.

Du skal vre helt klar over at jeg ikke lar meg forfalle, jeg lar faktisk kroppen min vre naturlig slik den er skapt. Og jeg trenger ikke fire fem lag med skokrem i trynet for fle meg vel. Selvbildet mitt er faktisk s bra, at jeg kan g utenfor dren uten kamuflasje. Jeg liker ogs vise mine barn at et naturlig forhold til kropp og utseende er viktig, og det ville vel vre litt vanskelig om jeg skulle klint p meg en maske hver gang jeg skulle vise meg ute bland folk.

Nr det kommer til klrne mine, s ser jeg ikke ndvendigheten med bytte ut et plagg etter kun en gangs bruk. Jeg liker faktisk ta hensyn til miljet og bruke klrne til de faktisk m kastes. Og nr vi er inne p det med klr kan vi like greit se p begrepet uflidd.

I mine yne er et menneske som utver normal hygiene, holder klrne sine rene og holder seg luktfrie langt fra uflidd! Og det selv om man velger prioritere tiden sin p andre omrder som ganske sikkert er mer viktig enn utseende. For det er slik at de aller fleste med barn faktisk ser p barna sine som mye viktigere. Du m ikke vre en jvla utstillingsdukke for at du skal fungere som en utmerket mamma. Og jeg stiller virkelig sprsmlstegn med hvor mye tid du kan bruke med barna dine, nr du til enhver tid gr rund med en sminkekost i hnden og aldri kjenne et snev av slitenhet. For om du er involvert i livet til barna dine, ja da vil du ogs bli sliten til tider.

Og nr det kommer til mannen min, s har han faktisk ikke valgt meg for utseende mitt. Han fant meg tiltrekkende ja, og det gjr han enda. Selv nr jeg gr rundt i en enorm treningsbukse og en gammel t-skjorte jeg fant bakerst i skapet. Han liker meg nemlig for det jeg har p innsiden, ikke bare for klrne og fasaden jeg har rundt meg. For han betyr det fint lite om jeg er naken eller pkledd, s lenge jeg er meg! Og si at jeg er egoistisk fordi jeg velger bruke min tid p han, ikke inne p badet med hundrevis av krukker fulle av sparkel og gugge blir vel litt idiotisk? Ikke er han s overfladisk som du penbart hentyder til heller, for hvem i alle dager har satt deg p tanken at alle menn har et problem med kvinner som er sikre p seg selv? Sist jeg sjekket var dette en kvalitet de fleste menn faktisk s ut til like.

Beklager at jeg ikke ser slik ut hele tiden, men jeg har litt andre prioriteringer som str hyere p listen enn sminke og klr.

S nei, jeg bruker aldeles ikke barna mine som unnskyldning. Jeg unnskylder meg faktisk ikke i det hele tatt. Du m bare innse at ikke alle er like overfladiske, og selvsentrerte. Og at noen faktisk trives i den naturlige kroppen de har ftt tildelt. For nr alt kommer til stykke, driter jeg egentlig i hva andre mtte mene om hvordan jeg ser ut, for jeg ser helst at jeg skal f ros for mine egenskaper og ikke mitt utseende.

Vil bare understreke at dette er satt p spissen, og at jeg ikke snakke om de med et et normalt forhold til sminke og klr, som bruker en liten stund hver morgen p fiffeseg opp. Ser at det kan misforsts at jeg mener alle som rrer maskara kosten, men da gjelder det isfall meg selv nr jeg husker at den finnes!

Facebooksiden min finner du HER!

Mamma, har du husket den?!

Hvorfor er det slik at det forventes at mor i huset skal huske absolutt alt? Nr vi skal dra p tur er det jeg som pakker, jeg ordner med alt utenom mannens klr og toalettsaker! De fr han klare rote sammen selv, for det holder at jeg pakker til meg selv, og begge ungene.

Jeg husker underty, uteklr, ekstraklr, medisiner, kosebamser, kamera, mat for mange dager, smting vi trenger, hva som skal gjres og i hvordan rekkeflge.

Og en ytterst sjelden gang kommandere jeg mannen til pakke noe, og da forventer jeg at det gjres. Han slipper tross alt meget billig unna om du ser p helhetsbildet.

Nr noe glemmes kan du vre helt sikker p at det er jeg som fr skylden, uansett hva det er som mangler.

Mamma, hvor er de bl sokkene det str onsdag p? Har DU glemt dem?

Neida lille venn, jeg har ikke glemt dem. Jeg visste faktisk ikke at det var dem som skulle vre med, og ikke de rde som sier mandag. Jeg kan fortsatt ikke lese tanker, og om du ikke sier dette til meg, s blir de liggende i skapet hjemme!

Hvor er telefon min?

Eh, om du ikke har tatt den med deg regner jeg med ligger der du la den sist, 10mil unna. Og nei det hjelper ikke bli sur skylde p meg, for jeg har jo bare pakket og holdt orden p alt til meg, ungene og delvis deg. Ja det er surt glemme telefon og ja det er ditt ansvar huske den! Jeg gir ikke deg skylden hver gang jeg glemmer noe hjemme, eller kanskje jeg skal gjre det.

S neste gang vi skal dra bort skal jeg holde meg til tmme sppel, bre bagasje og fylle drivstoff, g i veien og sprre om hvor er ditt og hvor er datt. S fr mannen og barna i huset pakke, og bevise at de kan huske alt. Uten at jeg sier hva som trengs og nr det trengs. Jeg skal selvflgelig pakke mine egne ting selv.

Og om han klarer f med seg alt, fantastisk! Da har han ftt en ny oppgave i hjemmet. Om det ikke gr s bra, ja s vil jeg minne han og ungene p det hver eneste gang jeg fr skylden for alt som glemmes.


Om barna skulle pakket er jeg helt sikker p at dette ville blitt resultatet!

Jeg forventer heretter at jeg skal f ros for alt jeg faktisk husker, og ikke klaging p den eneste lille tingen p en to sider lang liste av hva vi m ha med. OG jeg vil ha meg frabed kommentarer om at jeg er PMS! (Den var rettet mot mannen i huset alts, det er stort sett bare han som vger seg med den typen kommentarer til meg.)

Facebook siden min finner du her!

Mine beste mamma egenskaper!

Nr jeg tenker meg om har jeg faktisk lrt meg ganske mange ferdigheter innen faget mamma, og i dag tenkte jeg komme med noen ting jeg er spesielt stolt over! (Eller i alle fall ser p som svrt praktiske, for min del!)

1. Jeg er usedvanlig flink finne noe interessant i hver eneste lille smstein som m ligge p veien mellom bilen og inngangsdren! Og jeg har et svrt godt utviklet ordforrd som kan beskrive alle smsteinene. Ogs nr de nesten ser helt identiske ut!

2. Jeg kan tisse med lynets hastighet, samtidig som jeg avverger en verdenskrig i rommet ved siden av, helt uten heve stemmen.

3. Jeg kan utfre husarbeid p f minutter og f leiligheten tryllet om til et eldorado for rote-lystene sm troll og inspiserende voksene, spesielt nr vi venter besk av andre som kan tenkes og ikke kjenne til hvordan vi egentlig kan ha det.

4. Jeg har verdens beste syn, og har utviklet yne i nakken. Jeg kan f med meg alle sm detaljer som sm fingermerker av sjokade under kjkkenbenken eller sjokoladepapirbiter under sofaen.

5. Jeg er en mester p snakke med rolig mamma stemme, selv nr jeg har totalt panikk og helst vil gjemme meg under sengen og bli der resten av ret!

6. Jeg har utviklet en helt eksemplarisk evne til bevege meg i svrt hy hastighet, for unng strre katastrofer som knust tv p besk hos andre.

7. Jeg er ekspert p roe situasjonen, og kan trylle bort det meste med tryllestv jeg har i lommen.

8. Jeg har utviklet en helt egen evne til huske alt som daglig m gjres, uten i det hele tatt tenke over det, samtidig som jeg flger med hva arvingene holder p med og frer en voksen samtale med min bedre halvdel.

9. Jeg har oppdaget at svaret jeg vet ikke fungerer utmerket i pressede situasjoner, selv nr jeg egentlig vet svaret men ikke vil si det i frykt for rote til noen av punktene over, og da spesielt nummer 7. Ja og selvflgelig for punkt nummer 10!

10. Jeg har utviklet en srdeles praktisk evne til pne brus, potetgullposer og sjokolade uten at en eneste lyd kan avslre meg, der jeg str gjemt bort bak en skapdr og later som at jeg finner frem noe jeg skal bruke til middagen.



Og til slutt fr jeg bare prise meg lykkelig, for nr jeg studerer utgangspunktet mitt, s var det aldeles ikke sikkert at jeg ville bli noe srlig til omsorgsgiver. Der jeg vandret rundt med kleshengeren over hode og stappet dukken med hode i potten. (Noe jeg for vrig tror er arvelig, for det gjorde guttungen p 4rskontrollen, der han psto at dukken skulle spise!) Men nr det er blitt et relativt normalt menneske av meg, s br han og boren ogs ha gode forutsetninger for bli det samme!

Facebooksiden min finner du HER!

S uendelig lei!

De siste dagene har jeg vrt i et elendig humr, og nr kveldene endelig har kommet har jeg ramlet i seng og sovnet fr hode traff puten. Det er s mye og huske p, mye som m planlegges og ofte s alt for liten forstelse. Minstemann har det ikke s lett, han har mer smerter og vi merker godt at det krever mye. Men natt til i dag sov han lenge, og nr han sto opp var han mye mer utvilt en hva han bruker.

S etter hans nske tok vi middagen vr p sushiplassen, som han s fint omtaler det som. Og det var fantastisk godt, en liten time som om alt var normalt, ingen taker p ting vi m gjre og ting jeg m huske.

Etterp gikk vi innom lekebutikken, og det var en strlende fornyd gutt som gikk rundt og s p lekene. Og jeg kjente hvor srt det er at han ikke kan ha det slik hele tiden, at han ikke kan f gr rundt som andre barn uten vre plaget av smerter. Da var det vondt vre mamma, men ogs godt for jeg s den lykkelige gutten som fikk lov vre barn.

Heldigvis er det lett finne sm gleder i hverdagen, som muntrer meg opp nr jeg er sliten og lei, sm ting som kanskje ikke betyr noe for alle, men som er gull verd for meg. Den fine lille gutten som gir meg en klem, den vakre lille hestehoven som storebror kom inn med. De gode ordene fra en liten skatt som sier den er glad i meg. Gleden over barna mine, og hvor heldig jeg er som har dem. Og gleden over at vi snart gr inn i en tid med mer varme, etter en lang vinter.



"Se mamma, snart er det sommer ute!"

Og heldigvis er det lov vre sliten, for til syvende og sist er det jo alle de drlige dagene som fr meg til glede meg over de gode.


Facebook siden min finner du HER!

Dag Srs! (Han sa DAG SRS!)

At min bedre halvdel er mye mer romantisk enn meg er kanskje ikke noe nytt, men det betyr ikke at jeg misliker at han tar vare p meg.

S i kveld skal alts jeg og han p show med Dag Srs, en ganske s ironisk nordlending med en aldeles fantastisk svart humor, som fr enhver gammel bestemor til grine sine modige trer. (Om hun ikke er lokalkjent, for da vil hun le s hun griner!) Du kan gjerne si han setter ting p spissen, og om folk synes jeg til tider kan vre litt krass i mine skriverier, s br de ikke hre p han! Og jeg ble litt fjortis nr mannen sa hva vi skulle, for han sa faktisk Dag Srs! (Weeee!)

Humoren er rett frem, krass, en fare for statskirken, og jeg ser virkelig frem til kvelden! Og fyren er en ikkevoksen voksen som reiser rundt og prater skit til folk.

Nr jeg fikk beskjed om hva vi skulle ble jeg ogs oppfordret til dalle meg litt opp! OG da mente han ikke en ny treningsbukse, men heller litt mer normale klr som folk bruker nr de beveger seg i det offentlige. Men jeg skal selvflgelig ikke la dette delegge sjansen min til en morsom aften, s jeg jeg skal lete bakerst i skapet etter noen vanlige bukser som ikke faller inn under kategorien slum.

For ta det helt ut planlegger vi ogs spise litt sushi i forkant, p en av byens kjpesenter! Det er viktig pleie parforholdet, spesielt nr man har sm barn. S romantikk skal tydeligvis st som frsteprioritet, hvem bryr seg liksom om svn og slike fysiske behov?!

Jeg br kanskje nevne at guttene er borte denne helgen, s ikke noen tror at vi lar dem vre hjemme alene. (Selv om jeg tror de ville klart seg bra nr de plutselig fikk fri tilgang til godteskap, ikkelovrreting, nettbrett og tv! De ville juble av tanken, jeg vil grte!)


(S i kveld vil jeg ikke sitte hjemme i sofaen strikke!)

Ha en strlende dag og kveld!

Facebooksiden min finner du her!

Kjre ulltysprodusent!

N har det seg slik at vi er storforbruker av deres produkter, og jeg m si at jeg er veldig takknemlig for at dere lager disse. For gudene skal vite at vi trenger dem her i nord.

Men kan dere vre s snill bruke litt mindre tid p design og utseende, og mer p hvordan dere skal forsterke utsatte omrder som knrne. Det er ikke s nye hvordan farge og mnster plaggene har, s lenge de overlever mer enn noen f uker i huset vrt. Det er ikke farger og motiver som fr meg til kjpe produktet deres, men hvor lenge det holder i bruk. Og for vre helt rlig s tror jeg ikke barna mine bryr seg nevneverdig om hvordan farge p trden i smmene, eller hvor mange prikker genseren har. Og som regel er jo gjerne underty uansett gjemt bak ett lag av andre klr.

For det har seg slik at mine gutter er aktive barn, som alltid er i bevegelser og som gjerne sliter ut et par ull-bukser i uken.

N er det ikke det at mine barn er mer aktive enn andre, for jeg har studert andre barn nye bde i barnehagen, p butikken og p skolen, og jeg ser at de barna springer like mye rundt. Og det er heller ikke jeg som vasker feil, for jeg flger faktisk vaskeanvisningen slavisk, jeg bruker nye utvalgt vaskemiddel og jeg prver s langt det lar seg gjre bruke klrne flere gang fr de vaskes. Men n har det seg ogs slik at guttene ikke bryr seg s mye om det dypper litt middag p skjorten. Og jeg vil ndig la dem gr ut offentlig med de klrne og bli beskyldt for drlig hygiene.

I dag ble jeg sittende nesten grine foran kleshaugen jeg hadde vasket, for tte av ti underbukser var blitt hull i, og jeg er helt uten evner til sy sammen de enorme hullene som p merkelig vis alltid vokser seg gedigne p et minimum av tid. Og for all del, jeg kan forst at ungene piller p hullene, for det ville jeg ogs gjort om jeg var p deres alder.


"nei, ikke enda et hull!"

S n m jeg alts kjpe inn tte nye underbukser, eller egentlig ni nye. For en ble hullete sist uke, og mtte nappes ut av klesskapet. Og det koster penger, masse penger jeg helst ville brukt p noe koselig som litt ekstra ferie, sjokolade eller sparing til hus.

Og ikke kan jeg glede meg til sommeren, for nr den kommer har jeg fortsatt en gutt som m bruke ull underty. Han fr vondt av fryse, og det eneste som holder han varm er ull. God og varm og lite slitesterk. S nr andre gr over p bomull, ja s fortsetter vi bruke ull. Og jeg grsser med tanken p hvor mye penger som har gtt til innkjp av underty.

S vr s snill bruk litt tid p forsterke klrne deres, p knrne, i stjerten og p albuene. For disse plassene blir som regel alltidhulletelenge fr plagget er klart for utskiftning, og skaper en heller ufin konomisk utgift. Det gr helt fint om de ikke ser s bra ut, s lenge de faktisk kan brukes av normalt aktive barn i en lengre periode.

(PS. Jeg velger forresten la tvilen min komme dere til gode, for frst tenkte jeg det var et komplott for tjene mer penger, men jeg velger tro dere ikke er bevist p problemet!)


"mamma, se en mus har spist hull iull-buksenmin!"

Vennlig hilsen en mamma som sitter her med trer i ynene og innser at hun igjen m ta barna med p shopping, en prvelse hun til nd nsker oppleve.

Facebooksiden min finner du her.

#mammablogg #ullklr #ull #ty #hull #bakfasaden #mote #klr #samfunn #hverdag #klesvask #produsent #klesprodusent #barn #foreldre #mamma #gutt #gutter

Pskekaos.

Jeg regner nesten med at de fleste er lei av fantastiske fremstillinger om perfekte familiepsker der man gr timevis p ski i solsteiken, barn som leker harmonisk sammen og strlende middager. Ingen husarbeid og lange dager i idyll.

S jeg skal heller fortelle om vr pske, og jeg kan love deg at det ikke er mye idyll her. Kanskje toppen en time til sammen i alle disse fridagene som kommer med psken. Ikke har vi prvd skiene og heller ikke vrt ute i solen. Regnet derimot, det har vi ftt rikelig med.


Pskevret! Meget sjarmerende...

Mandag. Jeg startet pskeferien min p mandagen med et besk hos legen min, som resulterte i at jeg fikk noen nye piller. Disse pillene skal jeg ta p kvelden en god stund fr jeg legger meg, noe som kanskje hres ganske greit ut. Men de resulterte i at jeg ble ekstremt trtt, sovnet fr klokken 18:00 og sov i 14timer. (Og nei, det er ikke snakk om sovemedisin, dessverre!) Ungene var heldigvis ikke hjemme, s det var mulig for meg sove s mye. Og med tanke p resten av psken, ja s var det kanskje like greit.

Pskebusken pyntet med min hjemlaga pskepynt!

Tirsdag sov jeg enda mer, og var helt utsltt. Jeg var konstant sulten, og tmte nesten lageret for sjokolade. Men om ikke annet var jeg smertefri, og jeg fikk presset meg til pynte ferdig til pske. Og da mener jeg bokstavelig talt jeg, for ungene hadde jeg sendt ut med mannen, for jeg ville helst ikke krangle om hvor pskekyllingene skulle st og hvem som hadde laget hva i sist r. Der tapte jeg garantert noen mammapoeng men det driter jeg i, pynten kom opp og ungene kunne glede seg nr de kom inn, fulle av gjrme og srpe. Og jeg kjente at dette ville bli en lang pske.

Barnearbeid!

Onsdag mtte vi bare innse at vrgudene ikke var fornyd med Nord-Norge, og de ga oss en kalddusj. Flaks for meg var jeg mindre trtt denne dagen, og en liten shoppingtur ble gjort unna. Vi brukte alt for mye penger, og jeg er ganske sikker p at vi har usunn mat s det holder i minst et helt r. Men nr medisin gjr at matlysten skyter til topp, s klarer jeg ikke styre meg. Og jeg hper bare det resulterer i at jeg faktisk gr opp i vekt, ikke ned! Denne dagen brukte jeg ellers foran datamaskinen, opptatt med redde alle filene som den idiotiske harddisken prvde omgjre til ubrukelige. Det resulterte vel i at jeg mistet enda flere mammapoeng, for ungene fikk minimalt med oppmerksomhet. Men det ser heldigvis ikke ut som at de tok skade av det. (Rettelse, at minstemann tok skade av det, eldstemann var hos pappaen sin!)


Pskekylling etter inspirasjon fra Donald Duck!

Torsdag, n var virkelig psken kommet over oss, for minstemann var drit lei av g hjemme. Han ville i barnehagen, og han ville ikke vre hjemme. Han regelrett surket hele dagen, og fikk utallige utbrudd. Stort sett alle setningene startet med jeg vil IKKE og kte i volum utover dagen. Mot kvelden slo de garantert ut p jordskjelvmlere rundt om i Norge. Jeg m si at jeg virkelig fikk bruk for tlmodigheten denne dagen, der jeg gjorde mitt beste med snakke med behersket og rolig stemme, selv om jeg helst ville rope.


Se mamma, det regner enda mer!

Fredag. Vi dristet oss til kjre til hytten, og etter flere timer med pakking av klr, mat, medisiner og undvendigheter kom vi oss avgrde. I lpet av disse timene eksploderte jeg minst 7 ganger nr mannen og guttene i huset ikke klarte hre etter. Jeg var potte sur og burde helt klart vrt i sengen enda. Jeg kjeftet og smelte s hyt at det er ganske mulig at naboene ringte ordensmakten, men heldigvis kom vi oss p veien fr de dukket opp. Noen minutter etter start hrte jeg fra baksete h, som vi gleder oss til pskeegg i morgen!. Joda, for du kan tro at denne mammaen hadde husket de dumme eggene. Mannen s panikken i ynene mine, og satte kursen mot nrmeste pne kiosk. Gode rd var dyre, og rets pskeegg kostet ganske mye mer enn hva de har gjort fr. Men se skuffelsen i ynene til mine barn er helt klart ikke et alternativ. Nesten fremme kom vi til en ulykke, og ble stende i k. Og du kan jo tenke deg hvor morsomt det er med to barn i baksetet. Mamma, er vi fremme snart? Mamma hvorfor kjrer vi ikke? Mamma, ditt og mamma datt! Og nr jeg i tilegg observerte at voksene folk tok seg til rette og brukte situasjon som underholdning mtte jeg telle sakte til ti inne i meg! Nr vi endelig kom oss til hytta var det bare ta bena fatt stavre seg opp tindenes verste bakke, med en unge som jeg delvis holdt og delvis dro etter meg. Han hadde ondt i bena og han ville ikke g. Og selv om jeg var mentalt forbered, er jeg ikke i fysisk god nok form til klare dette uten puste og pese som en gammel dame p 80 r som har en eller annen luguber lungesykdom. Nr vi var inne p hytten fikk i femten minutter med idyll, ungene lekte tilsynelatende i harmoni, og jeg tenkte at psken tross alt ikke var s fryktelig. Eldstemann gjorde sin flid med vre ved, og jeg m virkelig beundre innsatsen. Dette skulle jo bli riktig koselig. Men det var helt til minstemann fikk et av sine smerteanfall, og han grt og grt. Og da str vi der, med en flelse av ikke kunne hjelpe og det eneste vi kan er bre og trste. Nr kvelden endelig kom og ungene sovnet, var jeg snar med lukke ynene selv ogs. Men det skulle vise seg at jeg like greit kunne vrt vken.


Guttene i et sekund av enighet.

Lrdag, eller retter natt til lrdag. Vrgudene fant igjen ut at de skulle plage oss litt ekstra, for vi sover jo ikke lite nok fra fr! S de prvde bokstavelig talt rive ned hytten med vindkastene. Og med en unge som sover ekstremt drlig og som er livredd uvr, ja da blir det ikke mye svn. Det hamret og banket og regnet slo mot blikktaket over oss. Og jeg gremtes over at jeg kunne finne p tenke tanken p denne turen. Nr det endelig ble morgen var jeg s trtt at ynene gikk i kryss og min stakkars tlmodighet var tynnslitt. Ungene kranglet s hrtustene flagret, jeg var sur, mannen var sur og vre var surt. Vi bestemte oss for returnere tilbake, for til kvelden var det meldt enda drligere vr og enda mer vind. Alt ble pakket i et hattefokk og vi la i vei ned til bilen, i sur vind og psende regn. Etter ha stappet bilen med unger og bagasje ble det ble en lang kjretur hjem. Og vel hjemme sendte jeg ungene inn p rommet sitt og fant fra stvsugeren som kunne overdve kranglingen. Det var helt klart en ndvendighet, selv om vi hadde det nesten helt stvfritt. Jeg brukte ekstra lang tid p stvsuge i alle kriker og kroker, og tenkte som s at n klarte jeg i det minste skaffe meg noen husmorpoeng, der jeg p en flott mte kamuflerte mitt forsk p overdve ungene!


Vi skulle i det minste ikke fryse p hytta, for eldstemann tok inn den strste kubben han fant!

Sndag sto jeg opp med en flelse av at jeg hadde spist en kaktus i lpet av natten. Og nr jeg prvde snakke kunne jeg konstatere at stemmen var borte vekk. Jeg tasset inn i stuen, og den frste kommentaren jeg fikk var: Du mamma, du m kjpe deg jentebokser, s ikke den store rva di heng ut! Jeg var med andre ord like lekker som jeg flte meg, og hadde det ikke vrt for sjokoladen som ble frokosten min, ja s hadde jeg lagt meg ned midt p golvet og grint mine modige trer. Sener var det familiemiddag hos mamma, og den var aldeles nydelig! Hun kan virkelig lage mat, og lammelret nesten smeltet i munnen. Etterp sende jeg mannen og ungene ut og jeg satt helt i ro p sofaen, full av feber og faenskap.


Egentlig er det ikke sol p bildet, men jeg har jukset med lyset later som!

Mandag, eller 2pskedag for de som lurer. I dag spiste vi en nydelig pskefrokost, eller egentlig pskelunsj med tanke p at den ikke ble ferdig fr 11:30. Ikke at jeg laget noe komplisert, men fordi jeg ogs mtte vre dommer for ungene. Og det var ikke reint f saker som skulle komme frem i lyset og avgjres. Kakaoen ble kokt, ferdiglagde rundstykker fra butikken ble varmet opp og noen f sorter plegg ble kastet p bordet. Etter mat fortsatte ungene som fr, og jeg mtte igjen ta frem stvsugeren. Og takk hyere makter for at den brker ekstremt mye! Etter hvert tok mannen ungene med seg ut, og jeg fikk sitte i fred inne og synes synd i meg selv. Feberen herjer og humret er ikke p topp. Og selv om jeg hrer dem hyle ute, s nyter jeg at ingen hopper p meg, kaster seg over meg, sier mamma eller kravler rundt meg. For vre syk med unger rundt seg, det er ikke s alt for godt.

Jeg er dritlei psken og gleder meg til hverdagen i morgen og jeg skal med glede st opp tidlig levere ungene p skolen og i barnehagen, for n er de klare for leke med vennene sine, og slippe unna de slitsomme foreldrene en stund. Jeg liker ferie, men for vre helt rlig s er jeg mer sliten n, enn etter en hel uke med jobb. Jeg har verdens beste unger, men akkurat som meg har de ogs drlige dager og blir sure nr vret er elendig.

S om du trodde du var alene om ha en litt slitsom pske, tro om igjen. Du er heldigvis ikke den eneste mammaen som sliter seg i hret og undrer seg over hvorfor ungene alltid m krangle eller st opp fr smfuglene nr dere endelig har noen fridager sammen. Det er helt normalt, og garantert mer vanlig enn idylliske feriedager der alle er venner og livet er en dans p roser.

Facebook siden min finner du her!

#mammablogg #pske #pskeferie #hverdag #bakfasaden #idyll #virkeligheten

Sa du amme andres barn?!

Jeg observerer at amming er et aktuelt tema om dagen, og denne gangen med problemstillingen om man kan amme andres barn. N har jeg ikke lest en eneste artikkel om dette, s jeg har egentlig ikke de helt store forestillingene til hva allmenheten tenker om saken! Men selvflgelig har jeg noen meninger om saken.

Mitt forhold til puppen er at den fungerer som en melkedispenser, og ellers er det noen fettklumper som henger p overkroppen til kvinnen. Ikke s veldig romantisk med andre ord, og kanskje p grensen til primitivt. Jeg fant like mye glede i mate mitt barn med flaske, som nr jeg ammet det, og nr jeg tenker meg om tror jeg faktisk at jeg slappet mer av og var mer komfortabel med situasjon nr det var flasken som ga mat, ikke meg. S amming og pupp er med andre ord et ernringsmessig tema i mitt hode, ikke noe intimt.

I alle samfunn har det fr vr moderne tid vrt normalt med ammer, kvinner som ammet andres barn. Dette var ofte den eneste muligheten for at barnet skulle overleve og morsmelken var med andre ord et sprsml om liv og dd.

I dag har vi morsmelkerstatning som gir en god og fullverdig ernring til en baby, s trenger vi da at andre kvinner skal amme vrt barn?

Det frste som slr meg nr jeg tenker over om hvordan jeg ville flt det om mine barn ble ammet av andre, var at jeg ville da ha null kontroll over hva dette mennesket hadde puttet i seg. Det kunne godt vre proppet full av medikamenter eller andre stoffer som kan vre skadelig for barnet, og det er jo lite sannsynlig at melken ville vre testet i forkant, slik det gjres i melkebankene vre. (Ammende kvinner kan levere overfldig melk til intensivavdelingene for hjelpe nyfdte sm barn som trenger litt ekstra starthjelp. Og om jeg ikke husker helt feil fr de betalt for melken!) S for meg ligger bekymringen for dette i hva barnet mitt fr i seg, en bekymring jeg helst vil slippe frem til barnet er s stort at det kan skaffe seg nring uten min hjelp. Tanken om at barnet skulle dies av en annen kvinner har jeg ikke de store problemene med, for om det ikke var andre muligheter ville jeg selvflgelig sett at barnet mitt fikk mat, og ikke mtte g sulten. Men da ville jeg helst ha overvket kvinnen i lang tid s jeg visste hva hun spiste i forkant. Men nden lrer naken kvinne spinne, og da kan man vel se mellom fingrene p ganske mye.

Amming er og blir en matsituasjon i mitt hode, og hvem som frer gaffelen har vel lite si s lenge nringen er rett og maten kommer dit den skal.





S kan vi jo diskutere om hvorfor vi stadig blir mer og mer redde for kroppskontakt og nrhet. For det er jo ikke bare amming som stadig gr i en rar retning, som fremstilles som noe magisk og fantastisk som skal utfres nyaktig likt hos alle, innenfor hjemmets fire vegger bak lukkede gardiner.

Samfunnet gr i en retning som er litt skremmende, for alt som i alle r har vrt naturlig og normalt skal omgjres til noe skummelt og skremmende, noe unormalt og ubehagelig. Det m vre lov avvike fra normalen og det m vre enda mer lov se lenger enn sin egen nesetipp. La mennesker vre ulike og vr s snill ta hensyn til at alle er ulike. Det betyr ikke at noen er unormale selv om de gjr ting ulikt andre, og det betyr i alle fall ikke at det de gjr er feil.

Se bare p nakenhet foran barn, p det stadig mindre aksepterte kroppsbilde og p normene som sier at alt skal vre perfekt.

Trykk her for finne facebooksiden min!

Du kan lese mer om nakenhet foran barn her.

#mammablogg #amming #ernring #tabu #samfunn #hverdag #bakfasaden #baby #bryst #pupp #mamma #foreldrerollen #normer



Barnehagetanten!

For en stund siden var han der pappabloggeren uheldig og omtalte barnehageansatte som tantene, noe som har skapt rabalder av ulik karakter. Noen ser ikke problemet og andre fler seg trkket p trne, noe som er ganske naturlig med tanke p hvor forskjellig alle sammen er. (Pappabloggen finner du her!)

Jeg har selv noen tanker om saken, men dem er garantert representert av andre voksene som blogger, s jeg skal heller komme med 4ringens syn p saken.

For han blir det alt for vanskelig omtale de voksene i barnehagen som terapeuter med spesialisering i en eller annen retning, og siden han slektes p bde sin mor og far, har han ikke en sjanse i havet huske navn. S hva skal han da si til de voksene, som ikke gjr noen fornrmet eller som fr folk til sette sprsmlstegn til oss som foreldre og vrt syn p utdanning. Tante er jo helt utelukket, uansett hvor koselig jeg forestiller meg at det er. Og s lenge alle har veldig forskjellige syn p hva en tante gjr, ja s sier det seg selv at det blir totalt kaos for alle.

Mamma, jeg sa det til voksingene!

Ganske genialt om jeg m si det selv, han kaller dem bare for voksingene, og da forstr jeg med det samme hvem han snakker om. Enkelt og greit, og uten s mye som fornrme en eneste person. For alle som jobber i barnehagen er jo voksene, og da blir det jo naturlig omtale dem som det ogs.


(P vei inn i barnehagen for vre lamma barna og voksingene!)

S fra og med i dag vil barnehagepersonale hete voksinger i vr familie! 

Facebooksiden min finner du HER!



#mammablogg #barnehagetante #barnehagepersonell #barnehage #sprk #samfunn #pappablogg #foreldre #yrke

Hverdagshandling gir mange overraskelser! (Dessverre..)

Hvordan jeg tror jeg handler og hva jeg faktisk kjper er to ganske ulike ting. Noen produkter blir tydeligvis laget p en mte som gjr at du glemmer dem med det samme de har landet i handlevognen, og ikke fr du kommer hjem oppdager du hva som faktisk ble med hjem. Jeg blir alltid like forundret over hvor dyrt det jeg handler er, men egentlig s er grunnen at jeg har fortrengt halvparten av det jeg kjper.

Handleposene er ofte litt avslrende, men som regel unnskylder jeg dem med at de er blitt mye mindre siden sist vi var p butikken.


Under ser du bilde av hva jeg tror er med hjem, og hva jeg kan ramse opp om noen spr meg hva vi har kjpt. Men ganske beklagelig er det alts langt fra sannheten, og jeg blir alltid like overrasket nr jeg pakker ut av posene. For vare etter vare avslrer at jeg har handlet p tom mage, med hukommelsestap!



P dette bilde ser du hva vi faktisk handlet, og hva som var grunnen til at summen p kassa lappen ble adskillig hyere enn forventet.


S skal jeg fra n av handle utelukkende det som str p handlelisten, eller skal jeg fortsette bruke min selektive hukommelse? Svaret blir at jeg forsetter som fr, for iflge mine bregninger spiser jeg spas variert og sunt, at litt potetgull og annet snadder ikke skader mer en det behager. Jeg er laget for nyte livet, og det inkluderer ogs god mat og drikke! Men ikke si det til ungene, for de fr alts bare slikt i helgene og m vente til de blir voksen for gjre det samme.


Dobbeltmoral s det synger alts, men er ikke det slik alle voksene er?! Jeg husker enda godt at mamma luktet karamell, selv om hun psto hun ikke hadde spist det!

Facebooksiden min finner du HER!

#mammablogg #kosthold #nring #mat #handling #shopping #penger #samfunn #humor #hverdag #bakfasaden #dobbeltmoral #brus #potetgull #hverdagslykke

Gravide er skyld i overvekt, ddfdseler og syke barn!?

Jeg burde virkelig vite bedre enn g inn p blogger som penbart er ute etter dynke meg i drlig samvittighet for et eller annet. Men i dag ramlet jeg innom en blogger som tydeligvis tar trening og sunt kosthold meget serist, nesten p grensen til fanatisk ut ifra det ene innlegget jeg leste og kommentarene under. Jeg vet jo at jeg ikke skal la meg provosere av drittkjringer, men jeg klarte liksom ikke la vre. (Alle som jeg er litt uenig med blir jvla drittkjringer, jeg er fra nordnorge s det er ikke s negativt som det hres ut, som regel.)

Det sto helt sikkert et eller annet fornuftig i innlegget, men jeg hang meg alts opp i det at gravide damer som ikke trener og ikke spiser hysterisk sunt ikke bryr seg om ungene sine. (Det sto ikke ordrett slik, men det var ordene som dukket opp i mitt hode nr jeg leste dette!) Kjringen hadde ogs klart skrive at dette var grunnen til overvektige barn, ddfdsler og syke barn og jeg tror muligens det ga utslaget p mitt lille utbrudd i kveld. At noen i det hele tatt kan hentyde til at folk selv nsker sine barn syke og dde er for meg en gte, og faktisk ganske ufint! Og kanskje en smule lite gjennomtenkt.

Jeg er penbart en av de der grufulle damene som overhode ikke bryr seg om den lille skapningen som var i magen min, fordi jeg var avhengi av sniffe p madrassen, drikke en kopp enkel kaffelatte med karamellsmak 5-6dager i uken. Jeg trente ikke mer en fr, alts ingenting og jeg spiste nyaktig likt som jeg alltid gjr. En god blanding av sunt og usunt! Hadde jeg lyst p en kebab, ja s stappet jeg den i meg og ville jeg ha en sjokolade kan du ta deg faen p at den fant veien i hus ganske fort.

Greit at man skal tenke p helsen, og hva som er det beste for barnet. Men det m da finnes en grei middelvei?

OG hva med alle dem som faktisk ikke fr lov trene nr de er gravide, av ulike rsaker. (Ja, de finnes faktisk, i motsetning til hva enkelte gr rundt tror!) Skal de bare legge seg ned d av drlig samvittighet fordi en eller annen kjerring har funnet ut at de er drlige mdre fordi de ikke har et s vakkert og fantastisk svangerskap som henne? Nei stikk fingeren i jorden og sjekk etter, s skal du se at svangerskap kan vre en pest og plage for en ganske stor del av den kvinnelige befolkningen, og ikke s lett som det hres ut. Teorien kan ofte hres veldig bra ut, men s gr det galt nr den skal ut i praksis.

S nr jeg tenker meg om har jeg ikke det minste snev at drlig samvittighet for at jeg ikke presset kroppen min til mer nr jeg gikk gravid med mine gutter. Ikke fikk jeg overvektige barn, og ikke hadde jeg noen kjipe fdsler som resultat av null trening under de 9mnd jeg fungerte som hotell. (For all del, begge fdslene er kjipe men det er da ikke til unng nr du skal presse ut en baby!) Begge ungene kom ut uten komplikasjoner av spesielt komplisert art, og ingen av dem var fordi jeg ikke hadde gjort noe mer en hva jeg normalt gjr!

Jeg har skrevet om graviditet fr, og du kan trygt si at det ikke var den beste tiden i mitt liv. S om jeg i tilegg til alle de andre plagene skulle vrt hysterisk opptatt av maten jeg spiste og treningen jeg ikke kunne utfre ville jeg helt sikkert havnet p lukket avdeling med en boks piller i umiddelbar nrhet. (Kan lese HER!)


(Beklager babyen, du gr tydeligvis ikke en lys framtid i mte, for jeg spiste fire kinderegg p en halv time i dag!)

Ja og til slutt vil jeg bare nevne at om du er uenig med meg s skal du selvflgelig f lov til det. Men du er advart om hva jeg vil omtale deg som!

#graviditet #svangerskap #fdsel #sykdom #helse #trening #kosthold #ernring #flelser #bakfasaden #mammablogg

Trenden shoppestopp! (Jeg ser ikke helt problemet!)

Her i huset har vi ikke klistret oss p den nye trenden shoppestopp, og jeg m si som sant er at jeg ikke helt kan forst hvordan i alle dager smbarnsfamilier klarer shoppe s mye at de gr i konomisk ruin. (Spesielt ikke om de foresatte str i full jobb og gjerne har flere barn!)

For det frste er det ekstremt sjeldent jeg kommer meg p shopping, og det er kun nr jeg absolutt m ha noe at jeg tar den farefulle ferden innom fristelsenes verden. (Som nr minstemann plutselig har 5cm for korte bukser eller nr eldstemann plutselig stjeler mine sokker.) Det er ikke det at jeg unngr shopping, men hver gang jeg er s uheldig planlegge et besk innom et av byens kjpesenter s kommer et eller annet i veien. Trtt unge, snrret unge, sint unge eller utslitt mamma. At mannen ogs m lokkes med gjr jo sitt at det settes en automatisk stopper for denne typen aktivitet.

For det andre s har jeg bommet stygt da jeg produserte barn, og ftt noen som hyler hjelp i det samme sekundet jeg prver slepe dem med inn p en butikk som ikke inneholder leker eller bker. Da krangler de hylytt og blir plutselig omformet til potetsekker! (Nesten som transformers, bare at de ikke er roboter som blir biler!) Om jeg prver forberede dem p hva vi skal fr vi gr ut dren vil de bruke all verdens tid p komme seg ut dren, som de ekspertene de er p hale ut tiden s butikkene stenger fr vi har det minste sjanse til n frem.

For det tredje s har jeg faktisk ikke s mye penger til overs at jeg kan kaste dem bort p innkjp som jeg ikke har bruk for. Av en eller annen merkelig grunn er det en feil med kontoen min, s med det samme lnnen kommer inn, gr den ut til div andre kontoer. Regningene skal betales, mat skal handles og til slutt skal jeg fordele resten til sparing og ndvendige innkjp som nr minstemann plutselig gr med piratbukser og jeg blir fri for sokker. Og om du en dag har vandret rundt barftter i 10 minusgrader lrer du deg prioritere hva pengene skal brukes p.

Og for det fjerde har jeg faktisk ikke plass kjpe inn alt som faller i smak, for nr du bor i en minileilighet med mann og to barn, ja da kan du bare ha det som er hyst ndvendig. (I alle fall om du nsker ha det rimelig ryddig, slik jeg helst ser at det skal vre.) Om jeg skal anskaffe noe nytt, ja s m jeg velge ut noe gammelt som skal bort. Og det skal jeg si deg, med det personlige forholdet jeg har til mine sko, s kan jeg faktisk ikke bytte dem ut med noen nye!


(Et sjeldent bilde her i huset! Klr og sko til mor muligens kunne klart seg uten sammen med mer ndvendige barneklr!)

S jeg trenger med andre ord ikke sette noe kjpestopp, den er allerede gjennomfrt i form av voksenliv med barn som bonus. Her er det ikke rom for romantiske middagsdater, ubegrenset med sko og vesker i alle mulige fasonger og farger?

(Men for all del, om jeg hadde hatt ubegrenset med penger kunne jeg godt brukt litt ekstra p klr til meg selv, spa, hushjelp, jlesaker, andre saker osv. For s sette en stopp nr jeg ble lei av slsingen. Men det ser alts ikke ut til at det vil hende med det frste, selv om jeg hver eneste dag nsker s hardt jeg klarer og jeg til og med har skrevet nskeliste til julenissen. S jeg fr bare forsette som fr med hjemmespa i form av delvis mishandling. LES mer om det her!)

#shoppestopp #shopping #innkjp #innkjpsstopp #samfunn #overforbruk #mammablogg #skjnnhet #sminke #spa #humor #bakfasaden #konomi #handling #klr #barn #foreldre #lnn #penger #forbruk

Hvorfor det mamma?

Minstemann synes verden er en spennende plass, noe som er ganske morsomt nr det kommer til ting jeg ser morsomheten i lre bort. Som hvorfor det ikke er blader p trrne og hvorfor snen er hvit. Kanskje ikke s veldig morsomt nr jeg ikke kan svare, men det gir meg i alle fall en gylden mulighet til lre noe nytt, og google er helt klart min venn. (Jeg prver selvflgelig holde meg til serise nettsider, slik at jeg unngr vranglre som m plukkes bort nr han setter sine ben p skolen.)


(Hvorfor m bollene vre like store?)

I dag er det de dagligdagse tingene som har krevd en forklaring. Noen av dem gr for s vidt greit, som hvorfor det kommer bsj ut og ikke mat, hvorfor menn ikke kan fde babyer og hvorfor vi spiser med munnen og ikke nesen. Og dette er sprsml som gr greit, og som gjerne kommer med 5-10minutters mellomrom.

S kommer vi til de litt mer flaue sprsmlene, som jeg tipper noen vil snu seg bort rdme av, men som fortsatt krever en forklaring til 4ringen. Og som gjerne kan komme nr vi er ute blant folk. Hvorfor henger det en trd ut av tissetassen din mamma?(Les: tampong.) Hvorfor kan ikke mannfolk gulpe ut babyer? Hvordan kom babyen inn i magen? Nr tid skal vi dra p nudiststrand igjen? (Vi har ikke prvd det, men igjen er et ord som ofte henger seg fast i setningene til ungene.) Hvorfor fr jeg ikke drikke l, igjen? Hvorfor har ikke du hr p tissen mamma? Listen er uendelig lang, og jeg m si at etter snart ni r har jeg blitt ganske flink svare uten le, for man skal jo ta sprsml serist. At folk rundt oss ramler sammen i latter kan vre litt upraktisk, men s lenge de ikke blir sure gr det jo stort sett bra.


(Hvorfor m du ta bilde av lillebror?)

S har vi selvflgelig de litt mer irriterende sprsmlene som kommer p lpende bnd uten noen form for pause imellom. Og uansett hva du mtte gi til svar, kommer et nytt sprsml i retur.

Hvorfor snakker du mamma? For gi deg beskjed om hva du skal gjre!

Hvorfor det mamma? For at jeg vil du skal kle p deg!

Hvorfor det mamma? Fordi jeg ikke vil du skal fryse!

Hvorfor det mamma? Fordi det fles vondt fryse.

Hvorfor det mamma? Fordi kroppen er laget slik!

Hvorfor det mamma? HVORFOR spr du s mye?

Fordi jeg vil, hvorfor svarer du ikke mamma? Jeg vet ikke!

Hvorfor det mamma?

Du skjnner tegningen, her skal det settes et hvorfor med nyaktig alt, og uansett hva jeg svarer vil jeg ikke slippe unna sprsmlsfellen som egentlig bare er skapt for teste tlmodigheten min. (Som for vrig er gangske bra, nr jeg tenker etter!)


(Hvorfor har du s lange pupper mamma?)

Et par pinlige sprsml har det jo blitt opp gjennom rene, og selv om jeg kan le s jeg griner av dem i dag. S var det nesten s jeg sank i jorden da de plumpet ut av munnen til mine barn.

En gang var vi p badeland, og vi satt i boblebadet for varme oss. Guttungen satt surret for seg selv, og jeg og min bedre halvdel slappet av. Ut av det bl dukket det opp en herremann som var (sliter litt finne et ikke-diskriminerende ord som kan unng at jeg fornrme noen!) litt stor. Han var tre ganger s stor som min bedre halvdel, som heller ikke er noe smgutt, og han hadde retning rett mot oss. Guttungen gjorde store yne, fr han ropte Mamma, hvordan skal han store mannen f plass oppi her?! Boblebadet er for lite! Jeg hadde mest lyst d og fordmte brket boblene laget s guttungen ropte s alle i lokalet hrte oss. Vi avsluttet baderunder ganske raskt, samtidig som jeg mumlet at man ikke mtte si snt og slepte etter meg en liten tass som overhode ikke kunne forst hva han hadde gjort galt. Mannen var jo kjempestor, som Senjatrollet! (Et enormt troll som er bygget p Senja, som brer en ekte bt under armen og som rommer et hus i magen...) Jeg hper fortsatt at mannen ikke fikk med seg den lille talen til guttungen, og jeg m virkelig bare beklage! (Og jeg har virkelig prvd oppdra dem til ikke kommentere andres utseende, men de har av og til litt vansker med oppfatte hva som var negativt og hva som var positivt. For i guttungens verden var det bra vre s stor som mulig, s han synes jo det var et kjempe kompliment!)

En annen gang hadde jeg med meg guttungen i undertysavdelingen, der jeg skulle handle meg strmpebukser. Gutten var meget ivrig skulle hjelpe sin mor, s han studerte innpakningene veldig nye. Plutselig hrer jeg Se her mamma, her er strmpebukser for gravide mannfolk! Hvorfor henger dem lamme dameklrne? Om ikke butikkene hadde vrt full av folk, ville det ikke vrt s flaut. Men innen hrevidde sto en eldre herremann med ekte kulemage, som s ut som han hadde svelget en sur sitron! Det ble ingen bh p meg den dagen, og jeg har etter dette lrt at snakkesalige sm gutter skal f slippe vre med sin mor p undertyshandling.

En annen gang var det tanten som fikk unngjelde da vi var p vei p feire. Guttungen satt lenge stille i baksete, fr han snudde seg mot tanten og utbrt hvorfor bruker du bh? Vi lurte selvflgelig p hvorfor han spurte om det, og kan kunne fortelle at tanten hadde ikke pupper, s da ble det ogs undvendig med bh. (Beklager lillesster, hper du ikke har traumer!)

En annen gang fikk jeg sprsml om hvorfor damen bak kassen hadde s lang nese, og om hun var en heks! For hekser hadde lange neser, for det hadde jeg fortalt han. Jeg tror faktisk ikke det finnes noen form for mulighet redde seg ut av en slik situasjon, og jeg hper ikke damen tok seg nr av han. Hun hadde jo ikke s lang nese som han ville ha det til, og hun kunne jo ikke vite at han hadde kommentert rene til en eldre mann bare noen minutter fr. Han s nemlig ut som den disney elefanten, var det Dumbo han het?


(Hvorfor kan jeg ikke flytte disse steinen til campingvognen?)

Jeg kunne holdt p i evigheter, for det er ikke sjeldent at vi fr ste sm gullkorn hos guttene som kan f enhver person til gjemme seg under sengen. De er og blir noen vitebegjrlige smtroll som gjerne vil vite hvordan alt fungerer. S fr jeg bare trste meg med at de m gjennom det samme om de noen gang skal vre s heldige f egne barn!

Skal vi ikke bli ferdig med trassalderen?

N fler jeg meg jukset igjen. Skal liksom ikke trassalderen vre nr ungene er tre r? Ikke fire? Og du hrte helt rett, jeg sier trassalderen, ikke en eller annen hpls alder!.

Minstemann er fire r, og har helt klart noen egne tanker om hvordan hverdagen skal vre. Se bare p noen av situasjonene vi har vrt gjennom de siste ukene, som har krevd en stor porsjon tlmodighet hos oss.

En dag oppfattet han at de norske herrene sviktet p ski, noe som iflge han var grusomt. Han satt i et skrik som kunne overg selv den skumleste dinosaurus og ville overhode ikke la seg trste med at det var trippelt gull p jentene. Jeg liker ikke jenter! Han holdt p slik i en time fr han oppdaget at han heller kunne leke med smbilene, i sofaen, der han ikke fr lov leke med dem?

En annen episode var p vei hjem fra barnehagen, vi mtte stoppe p butikken og far i huset trakk det lengste stret og gikk for handle. Igjen i bilen satt jeg og minstemann, og det gikk nyaktig tre sekunder fr han spurte: Er pappa ferdig snart? Nr jeg var uheldig svare at nei han er ikke kommet seg inn p butikken enda satt han i et hyl som nesten knuste vinduene p bilen, han ville hjem N. Og han kunne aldeles ikke vente p noe pappa, for det var kjedelig. Kjr hjem uten pappa, han kan g! Vi holdt ut i nyaktig 18minutter fr pappaen kom seg i bilen, og han fant ut at han heller kunne vre sint for at vi ikke skulle ha is til middag.

S kom det en pkledningssituasjon, og du kan tro han ble sint nr han mtte ha klr p seg. Hvorfor det liksom? Vi kunne jo bare fyre i ovnen vre hjemme, han trengte ikke dra i noe barnehage og jobben var bare teit. Faktisk kjempeteit, for sitere han nyaktig. S sirenen ble skrudd p og vi brukte en halv time lure p et par sokker. Jeg trr faktisk ikke tenke p hvor lang tid vi brukte p alle klrne samtidig.For naken ut i 10minus var ikke et alternativ.


"Neeeeei, vil det skal vre sommer!"

Og s kan du vre sikker p at det alltid er feil forelder gjr noe, s nr lrdags snaksen skulle utdeles av meg, slo han munnen opp hylte ut at jeg gjorde det helt feil. Jeg mtte jo forst at jeg ikke kunne gi han godteri, det mtte faren gjre. Problemet var at faren ikke var hjemme, og nr jeg sa at da trengte han ikke snaks var han heller ikke enig. Det var ogs feil, og slik holdt han p til han heller bestemte seg for lne godteri hos storebroren, som ikke ville dele.

Videre finner vi stadig frem feil sko om morgenen, ja og jakke. For det er jo helt klart at en firering ikke kan g i den samme jakken to dager p rad, faktisk ikke to ganger p samme dag heller. Og skoene m jo passe til bilen?! Ikke spr meg hvor bilen kommer inn i det her, og hvordan det kan ha seg at den tydeligvis endrer farge stadig vekk.

Matpausene gir ogs rom til uenighet, og her om dagen hadde vi smurt smr p feil side av brdskiven faktisk. Og ikke snakk om at han ville hre p at den var helt lik p begge sider. Han kunne ikke spise en delagt brdskive, det mtte vi da forst.

Alt i alt synes jeg vi fortsatt har litt i overkant mange krasj enda i forhold til at han er fylt fire. Her hadde jeg forventet at nr han sto opp p bursdagen skulle det vre slutt p krokodilletrer og diskusjoner om smting som egentlig ikke er ting i det hele tatt. Men nei, vi holder fortsatt p som fr.

S fr jeg bare krysse fingrene for den femte bursdagen!

S sover vi veldig lite igjen.

Det siste dagene har vrt ekstremt tffe, og minstemann har hatt veldig lange vkeperioder om natten. Det har vrt s ille at vi igjen har vrt nede i fire timer svn i dgnet, noe som gjr sitt med humret og ikke minst formen.

Hva som plager han ekstra er ikke godt si, for det virker ikke som at han har mer smerter enn normalt og han er heller ikke direkte utilpass. Han fr bare ikke sove, selv om han prver. Det kan jo vre at alle rene med drlig svnmnster gjr sitt for at den blir problematisk, men jeg hper det snur snart. For jeg vil helst ikke at han skal mtte gjennom en ny periode som vi hadde da han var mindre med 2-3timer svn p hele natten.

Jeg hper bare han fr litt mer hvile i natt, for vi merker p han hvor utrolig sliten han blir. Sprket blir med det samme drligere og han blir frustrert og sint nr vi ikke forstr. Han leker mindre og han mister den vanligvis s gode konsentrasjon sin. Egentlig takler han s lite svn veldig godt, s dagen gr greit, men p ettermiddagen merker vi godt at han helst burde sove. Og nr kvelden kommer ber han om f legge seg.



Kuledynen har hjelpet, uten tvil. Men n har han funnet ut at han ikke vil bruke den, og vi lar han f en pause. Det er viktig at han ikke fr noen negative opplevelser med den. S fr vi heller prve igjen om noen dager se om han vil bruke den igjen.

Nr vi er s trtte og slitne prioriterer vi de viktigste, og sosialt liv er det frste som fordufter, s alle husarbeidsrutiner som kan vente og andre ting vi ikke m gjre. Vi bruker heller alle kreftene p gi guttene trygghet og den omsorgen de fortjener.

Heldigvis gr vi mot lysere tider, og da blir det lettere takle den store svnmangelen for oss voksne i alle fall.

S fr jeg heller bare drmme om at lilleskatten en dag skal f sove som alle andre, helt uten smerter og helt uten ubehag. Selv om det kanskje er lite realistisk, s m jeg bare tviholde p tanken. Den gjr at vi kommer oss fremover, selv nr vi fler at vi tar to skritt tilbake.

I morgen er det jobb igjen, og det skal bli litt godt komme seg ut av leiligheten. Man ender p en mte opp i en liten boble, da er det godt kunne g litt utenfor den. S fr vi bare krysse fingrene for at det blir en uke uten sykdom og fravr som den siste inneholdt rikelig av.

#mammablogg #helse #sykdom #svn #nattesvn #svnmnster #hverdag #syktbarn

Er mannen ekstra snill nr han vasker klr?

vre syk mamma er nesten helt umulig, og det er virkelig da man oppdager hvor mye som gjres i lpet av en dag eller to.

Resultatet etter to dager der jeg har vrt helt sengeliggende er overfylte skittentyskurver, smrot over alt, nesten tomt kjleskap og en mann som pstr han er ekstra snill som vasker klr. (Det kommer vi tilbake til!)


(Enda s mye jeg krysser fingrene for det, s vasker ikke klrne seg selv!)

Jeg har heller ikke laget utstillingsdukker som leker rolig og uten lyd, s nr jeg frst fikk hodepine ble den forsterket av to unger som kranglet om hvem som var flinkest til vre troll. Og troll er jo heller ikke kjent for bruke innestemme. Og jeg har bare meg selv takke, for jeg gr jo rundt sier de er trollungene mine!

Guttene synes heller ikke noe om at moren ligger i sengen hele dagen, s de fant fort ut at de skulle holde meg med litt selskap, i form av bruke meg som klatrestativ. Noe som ikke er helt enkelt nr jeg ligger der med nesten 40 i feber og har vondt i hver eneste lille fiber i kroppen. Og ikke har jeg hjerte til jage dem ut heller, for nr minstemann bestemmer seg for vre doktor med storebror som assistent leker de jo veldig bra i lag, og da ville det jo vre ufint forstyrre dem. Selv nr refleksen skal sjekkes og minstemann undervurderer egen styrke nr han treffer meg i leggen.


(Stilen min de siste dagene...)

Men over til det der med klesvasken, hvordan i alle dager kan det ha seg at mannfolk er flinke nr de gjr helt normale oppgaver i et helt normalt hjem? Jeg hrer aldri noe om at jeg er flink nr jeg utfrer samme oppgaven. Ufint, og vet du hva svaret var da jeg kommenterte dette i en meget fornrmet tone, "Ja, det er snn det skal vre!". Hadde det ikke vrt for at jeg var lenket til sofaen under et godt og varmt teppe skulle jeg hoppe p han. (Og det er vel kanskje ogs grunnen til at han trr erte meg p seg!)

N vet jeg at han bare sier det p tull fordi han vet jeg blir sur, men jeg vet om flere som har den oppfatningen og mener serist. Og det provoserer meg, for i et hjem skal man kunne hjelpe hverandre og ta del i de oppgavene man har. Og p den mten ivareta begge partene i forholdet. Og det sier vel seg selv at nr kvinnen er syk skal hun f hjelp s hun fr muligheten ta det med ro, p lik linje som mannen?

S her i huset har vi fordelt oppgaver etter hva vi misliker minst, men det betyr ikke at vi tviholder p det nr en av oss settes litt ut av spill. Og p den mten unngr vi all form for irritasjon som kan skape trbbel i et forhold.

Jeg kan jo legge til at mannen har vrt veldig grei ha med gjre de siste dagene, han har tatt seg av guttene hold skipet gende. S kan jeg vel se mellom fingrene p litt rot. Og om han skulle dratt p handletur ville jeg blitt alene hjemme med ungene, noe som ikke var helt aktuelt nr formen var s drlig. S litt mindre mat en hva vi normalt sett har i kjleskapet kan jeg leve med, for vi har s det rekker i minst en uke til. (Men fr den tid har jeg store planer om vre p bena igjen!) Og ikke sa han noe i gr da jeg brukte opp alt varmtvannet i et forsk p dusje varmen i kroppen. Og han ofret ogs sin plass i sengen s jeg skulle f ligge i fred nr jeg var drlig. (Mistenker at det muligens var noen egoistiske grunner bak dette, siden det kan virke som jeg lper maraton og er sportskommentator i svne, p samme tid. For ikke snakke om varmen jeg utstrler, bokstavelig talt!)

S n hper jeg bare at feberen fordufter og at jeg slutter med den undvendige hosten som gir meg tidenes magemuskler. For ikke snakke om at smertene jeg har i bena blir verre og gjr at jeg halter rundt som en gammel dame. Jeg blir ogs ekstra deppa nr samvittigheten slr inn, og jeg fler jeg ikke strekker til ovenfor guttene. S du kan trygt si at jeg er angrepet av en heftig runde manneinfluensa, for jeg er garantert dden nr her jeg ligger synes fryktelig synd i meg selv.

#manneinfluensa #sykdom #helse #foreldre #mammablogg #foreldreblogg #barn #flelser #oppdragelse #forhold #bakfasaden #husarbeid #husarbeidsrutiner #klaging #hverdag

Du vet du er voksen nr...

Kom over en liste der du kunne sjekke om du var voksen, men siden den ville medfre at jeg aldri under noen omstendigheter ville falle inn i kategorien voksen innen rimlighetens tid, har jeg laget min egen. Br leses med en god porsjon humor og en smule ironi! (Og for all del, ikke ta meg s alt for serist!)

1. Du vet du er voksen nr du blir kalt gamle mor p butikken av noen vilt fremmede unger, uten at de prver fornrme deg.

2. Du vet du er voksen nr du nesten griner av lykke nr noen ber om se legitimasjon nr du kjper l, vin eller flakslodd!

3. Du vet du er voksen nr du bruker solfaktor 20+ for beskytte huden, fordi du er redd for sykdom og ikke rynker!

4. Du vet du er voksen nr "et glass vin" faktisk betyr bare et glass.

5. Du vet du er voksen nr du bruker dine siste kroner p brd, melk og avisen, istedenfor sjokolade, l eller kino.

6. Du vet du er voksen nr du hever et yebryn over bar mage og dyp utringning, midt p vinteren. (Spesielt om du var ung p 90tallet!)

7. Du vet du er voksen nr du fr konfekt i julegave, og nyter den sammen med en kopp kaffe.

8. Du vet du er voksen nr du blir hjemme nr du kjenner det klr i halsen, istedenfor dra p en kanonfyllekule uten sidestykke, med en tanke om at du sikkert blir syk uansett.

9. Du vet du er voksen nr du faktisk ligger i ro hjemme nr du er syk.

10. Du vet du er voksen nr du stirrer intenst p nyhetene og ber barna hysje s du fr med deg hvert minste lille ord.

11. Du vet du er voksen nr du ikke forstr begrep som xoxo, BRB, SNX, ILU, LAX, SAP, SERR, INS, L8R og WTF. (Ungdomssprk!)

12. Du vet du er voksen nr du fint kan gr rundt med hr p leggen, uten f hysterisk anfall i tilfelle noen ser den.


(Bare litt panikk, med andre ord p vei bli voksen da bilde ble tatt!)

13. Du vet du er voksen nr stilige klr byttes ut med praktiske.


(Her snakker vi praktisk fr pent!)

14. Du vet du er voksen nr du kan personnummeret ditt p rams, samt barnas og samboerens. (Og da snakker jeg om de siste sifrene, ikke bare fdselsdatoen!)

15. Du vet du er voksen nr du bruker en truse som er p strrelse med stjerten din, og ikke med en tommelnegl.


(Voksentruser, store og behagelige!)

16. Du vet du er voksen nr du kan motst et fristende program p TV og legger deg i stedet for. (S fremst du ikke har en opptaker s du kan se det senere, da teller ikke dette!)

17. Du vet du er voksen nr du ikke spiser sjokolade til frokost fordi det er usunt, selv om du kan gjre det.

18. Du vet du er voksen nr du kjper ekstra batteri og lysprer, bare for vre p den sikre siden.

19. Du vet du er voksen nr du kaller barndommen din for ?i gamle dager!?

20. Du vet du er voksen nr du glemmer hvor gammel du er, fordi du er ferdig med alle de spennende bursdagene der du plutselig fikk litt mer frihet.

S om du ikke vil bli voksen kan du med andre ord bare gjre det motsatte av listen. Tenker jeg starter med sjokolade til frokost i morgen. (Etter at jeg er kommet meg p jobb, s ikke ungene avslrer meg. Mistenker at det kan vre litt vanskelig ro seg ut av situasjon om de ser mamma med sjokolade i hnden fr tte om morgenen.)

#mammablogg #samfunn #humor #ironi #hverdag #liste #voksen #alder #bloggtips #tips

Oisan, hverdagen hoppet p meg!

I dag krasjet jeg med hverdagen, som forventet. Og du kan trygt si at jeg kan komme meg inn i en slags slummremodus uten problem p bare noen f dager. S nr morgenen kom og vi mtte st opp fr de jvla brkete smfuglene jeg mistenker har tatt bolig i hode mitt, var humret ganske kjipt. Det er godt mulig at en kombinasjon av to stykk unger som var vken p skift i natt var en innvirkende faktor.

Vi kom oss ut dren innen rimelighetens tid, men det var bare fordi eldstemann hadde feber og ikke mtte p skolen. Formen var s bra at han kunne vre alene mens far i huset kjrte mor p jobb og leverte minstemann i barnehagen, og jeg priser meg lykkelig fordi vi er ferdig med smbarnsstadiet p han.

P jobb snublet jeg nesten inn dren, og av erfaring burde jeg vite at det er et heller drlig tegn. Men etter noen runder rundt meg selv kom jeg inn i arbeidet, helt p slutten av dagen rett fr jeg mtte springe siden jeg og guttungen skulle innom legen for en aldri s liten sjekk. Det tar p vre borte fra jobb i litt over en uke, jeg glemmer tydeligvis ALT!

Bare flaks at jeg husket koden s jeg fikk logget meg inn p dataen, som lurte p om det kanskje var p tide oppdatere passordet. Jeg kom frem til at dette ikke var dagen for huske ting, og ignorerte glatt pminnelsen.

Legebesket gikk forresten greit, og vi har tydeligvis et virus i hus. Meg selv var ikke mye skryte av, og jeg hadde helst sett at alle prvene viste at ingen ting var galt. S det kan se ut som jeg snart m gjennom en grusom underskelse som garantert kan sammenlignes med tortur.

Etter jobb var det bare f handlet litt mat til et utsultet kjleskap som hylte hyt etter pfyll. Og s springe inn i barnehagen hente minstemann for s stresse hjem til eldstemann som var alene. (Ikke for det, han klarer seg penbart veldig godt alene, det er bare det at mamma ikke klarer s godt huske p akkurat det!)

Middagen gikk unna uten noen mat p gulvet, og jeg priste meg igjen lykkelig for at vi snart er ferdig med den vanskeligste smbarnsperioden der mat flager mellom veggene og klistrer seg fast p steder som du aldri sjekker. Ikke fr du fr besk i alle fall, som ppeker at hygienen kan vre en fordel i alle hjem.

S kom smfuglene tilbake og prvde banke hull i hode mitt, og ettermiddagen gikk bort i en slags blanding av megling mellom to verdensdeler som kriget om alle lekene som kom innom stuen.


(Okeida, har ikke vasket dusjen med tannbrst i dag!)

Det endte med at jeg utviste dem fra landet, alts stuen og plutselig ble de bestevenner der de klaget p morens vedtak om utvisning.

N sover trollungene og trollmor koser seg med en enorm pose smgodt selv om hun overhode ikke br spise det p grunn av en ganske vanskelig mage. Men det m da vre mte p hvor mye selvkontroll jeg liksom skal ha, spesielt etter en helt vanlig dag som denne!

#hverdag #mammablogg #bakfasaden #svn #nattsvn #oppdragelse #foreldre #barn #familieliv #klaging

Selvflgelig skal du ikke reise bort fra dine barn!?

Beklager, men jeg har ikke det minste drlig samvittighet for at jeg reiste bort noen dager uten mine barn. Det har seg slik at navlestrengen ble klippet like etter fdselen, s de m ikke henge klistret inntil meg dgnet rundt, og de kan helt fint ha det bra sammen med andre omsorgspersoner som str dem nrt.

S uansett hva enkelte eksperter mtte si om temaet s kan de stikke en finger i stjerten! (Unnskyld sprket, men jeg har faktisk sensurert meg litt i forhold til hva jeg egentlig mener om gi voksne folk drlig samvittighet for noe som egentlig ikke er et problem i det hele tatt!)

Mine barn har aldeles ikke ftt noen traumer etter at vi har vrt borte, og de husker fortsatt hvem som er moren nr hun kommer uthvilt og fornyd hjem, etter fire netter med fantastisk oppladende svn, og ikke minst ubegrenset med voksenlek p kveldstid lamme kjresten uten unger som avbryter hver gang vi prver ta p hverandre.

Som om ikke det holder med savnet s skal alts ekspertene prakke p meg en ide om at jeg er verdens drligste mor i det samme sekundet jeg setter bena utenfor hjemmet og min rolle som lege, husmor, vaktmester, koordinator, leksehjelep, politi, president, sykepleier, kokk, renholder og mamma gr over til bare vre meg.

Og for gjre det hele litt ironisk har de samme ?ekspertene? ofte en formanende pekefinger ute og forteller meg at jeg ogs skal huske bevare meg selv som person nr jeg blir mamma. Jeg skal med andre ord prioritere egentid og selvstendighet, i en hverdag som allerede har fullstappet timeplan.

S jeg m bare sprre, hvordan i guds navn skal jeg klare ta vare p meg selv, om jeg aldri skal kunne vre uten barna mine? For det er da ganske urealistisk forvente at dette skal klemmes inn mellom krigsmegling i hjemmet og bsjtrking. (Og ikke minst srdeles drlig nattesvn for fjerde ret p rad!)

I dag kom jeg hjem til storegullet som har storkoset seg hos sin far, i den obligatoriske pappatiden siden vi var s egoistiske ikke holde sammen nr vi oppdaget at vi ikke fungerte i lag som et par. (Men det er en annen diskusjon?) Han hadde det aldeles strlende der, og hadde ingen som helst behov for klage over at moren hadde vrt bortreist. Og samme var det med minstemann som har vrt hos sine besteforeldre som ogs avlaster oss hver tredje helg, det har vrt bra fryktelig for han vre sammen med to omsorgsfulle voksne som skjemmer han bort etter noter og brer han p gulltrone.

Jeg kjenner jeg blir litt sm spr av alle meninger om hva som er rett og galt av foreldre. Kanskje p tide huske at alle familier er ulike og det som ikke fungerer for noen kan vre aldeles strlende hos andre.Og jeg vil faktisk ikke tenke p den store forbrytelsen vi gjr nr vi har avlastning siden vi faktisk har et behov for sove litt ekstra innimellom. Og bare tenk p alle dem som jobber borte fra hjemmet!

Nr det kommer til at ungene fr traumer av vre borte fra foreldrene noen dager, ta deg en bolle. Sist jeg sjekket er bde jeg og min bedre halvdel kommet oss frem i livet uten noen form for problemer selv om vre foreldre noen ganger kunne vre borte, for ikke snakke om alle de gangene vi dro p besk til tanter og onkler. Og vi har ingen problemer med tilknytning til vre foreldre, selv om vi ikke har vrt limt fast i dem de fem frste leverene vre. Jeg mistenker heller at det har forsterket selvstendigheten vi har i dag.

Men selvflgelig, du stapper ikke ungene p fremmede folk reiser bort, og jeg regner heller ikke med at noen foreldre med en liten andel av hjerne kapasitet gjr det heller. For som regel er barna det mest dyrebare en forelder kan ha, og da lar vi virkelig ikke gud og hvermann ta vare p dem i fr favr heller.


(Jeg m bre han med meg overalt! Navelstrengen er forsatt festet!)

Ps. Det finnes forresten en ekspert med navn Stein Erik Ulvund som gr ut mot de andre og sier at det er helt greit dra bort og at du ikke skader ditt barn nr du er borte noen dager. Og om han hadde vrt i nrheten skulle jeg kastet meg over han gitt han en god klem!

#ekspertrd #oppdargelse #barn #foreldre #mammablogg #flelser #hverdag #bakfasaden #reise #barnefri #avlastning

Morsdag er bare tull!?

Om du tenker at morsdag er noe tull, en oppfinnelse av handlestanden for tjene penger br du lese dette!

For hva er egentlig morsdagen? Sist jeg sjekket var det en dag der du skal sette litt ekstra pris p en mamma, et menneske som vi m innse fr alt for lite av det ellers i ret. Og det er jo ikke mor som krever at du skal kjpe gaver til tusenvis av kroner, for du skjnner det at vi faktisk blir glade for litt mindre. Litt ekstra svn, forkost p sengen og en nydelig tegning fra vre barn holder i massevis. Det gjr at vi setter ekstra mye pris p det gode i livet, og det fr oss til fle oss verdifulle, selv nr vi maser, kjefter og setter grenser.


S er du virkelig s slem at du ikke vil glede en mamma? At du vil gjemme deg bak et drlig argument om at denne dagen er noe butikken har lagt opp til? Eller skal du vre voksen og innse at det er en gylden mulighet til sette pris p noen du er glad i.For nr du sier at dette er en undvedig dag, s sier du ogs at alle mdre der ute ikke fortjener bli gjort ekstra stas p! Om du tenker at oppmerksomhet kan vi f hele ret, ikke bare p en spesiell dag s skal jeg si meg enig, men jeg kan ogs skrive under p at det ikke blir gjort. Jeg vet om mange mammaer som aldri fr et takk, en klem eller litt ekstra hjelp i hjemmet, fordi det er ingen som tenker p at vi ogs trenger det! S da er dette en genial mte gjre andre oppmerskom p at vi ogs finnes!

Og det har ingen ting si om mammaen er 20 eller 80 r, hun vil bli like glad for at sine barn tenker litt ekstra p henne.En mamma slutter aldri vre mamma, selv ikke nr barna blir voksene selv.

Du skal vite at denne dagen kjenner vi virkelig hvor glad vi er for den lykken vre barn er. For uansett hvordan utfordinger livet gir meg, vil mine barn alltid vre den strste gleden i livet mitt. Og det er virkelig ikke alle som fr gleden av ha en mor, eller som for gleden av f barn. S sett pris p de som er der!

Det fineste jeg vet p morsdagen er nr sm barnearmer legger seg om halsen min som et smykke, og jeg fr den beste klemmen i verden. For da kjenner jeg meg som verdens heldigste mor. Og nr jeg fr den fine lille tegningen med strekmanner kjenner jeg trene presse seg frem av lykke.

Og om du skulle glimte til gjre litt ekstra husarbeid skal du helt klart f en stjerne i boken, for mammameg synes det er fantastisk god kunne slippe litt unna hverdagens rutiner og mas.

Nr det kommer til gaven som ofte blir gitt, s skal jeg ikke nekte for at jeg gleder meg stort nr jeg kan lirke av papiret med to hpefulle barn som tilskuere, som undrer seg om mamman blir like glad som hun alltid blir for det fine de har funnet frem. Og jeg kan love deg at jeg blir nyaktig like begeistret for en smstein som et smykke, for det er tanken bak som betyr noe. Det er gleden over at mine barn nsker gi meg noe som fr frem smilet, og det er lykken over at noen har tatt seg tid sammen med dem for overraske meg som gjr at jeg strler.

S til alle som har en mamma i nrheten, finn p noe ekstra p sndag. Og husk at det ikke m vre s stort, for vi er ikke kravstore! Hjelp en liten gutt eller jente til lage et kort, pakke inn et hjemmelaget dorullprosjekt eller dra med dem kjp en liten ting som kan glede. Og ikke minst legg av deg tanken om at dagen er noe bare for butikkene. Det er en egoistisk tanke, uansett om det er hold i den eller ikke. For skal ikke mdrene f rene av bli satt litt ekstra pris p? Er vi s ubetydelige at vi ikke skal f den lille oppmerksomheten dette er?



Og til alle mammaer der ute, husk at du fortjener denne oppmerksomheten! Gled deg over dine barn, selv nr de oppfrer seg som rumpetroll og du helst har lyst gjemme deg under segen i frustrasjon. Det vil bli bedre, og til slutt vil du savne tiden du aldri fikk sitte i ro. Husk at for barna betyr du alt, og husk at det er lov skryte av den vakre tegningen du fr i gave. Selv om det bare er et ark med noen streker, for det er tanken bak du skal huske p.

#mammablogg #morsdag #flelser #oppmerksomhet #hverdag #bloggtips #barn #foreldre #lykke #samfunn

Da var vi i Oslo! (Hjelp!?)

S kom vi oss alts avgrde, til tross for at formen min ikke er helt p topp enda og til tross for tidenes drligste samvittihet som gjr at jeg nesten svimer av. Tenk at jeg reiser noen dager fra barna mine, og tar med pappaen/stefaren. Hva har det vel si at eldstemann storkoser seg hos pappaen sin og at minstemann har det aldeles strlende hos besteforeldrene som brer han p gullpute og lar han spille fotball i stuen?

At jeg i tilegg har vrt s smart legge turen til den eneste morsdagen i ret er vel straffen for mine synder. Tenk at jeg skal sitte milevis unna ungene p sndag, uten kunne klemme p dem til de stikker gjemmer seg under sengen.

Som vanlig var jeg sent ute, s klokken ni i gr kveld fant jeg ut at det ville vre lurt pakke, siden flytiden var ekkelt tidlig om morgenen. Men hva gjr man ikke for billige biletter.

P flyplassen observerte jeg at flypersonalet var like trtt som meg, og jeg ble automatisk bekymret. For om de skulle fungere like drlig som meg fr ni om morgenen ville vi ikke komme av flekken. Men jeg var for trtt til bite negler!

Vel fremme i Oslo fant vi fort fram til Ronny, eller vaktmester Lasse som jeg egentlig mistenker at han heter. (Et annet besk parkerte han der, og var s selvsikker p at der kunne han parkere uten problemer.)

Og han kjrte oss rundt i tull, tror jeg.S n har jeg ikke peiling p hvor jeg egentlig er! (Utenom at jeg sitter i en behagelig sofa med macen i fanget, og fr med meg sm deler av en rotete mannesamtale. En liten handlerunde ble det, og undeveis pstr Royen min at vi mtte flere snne kjendiser. Ikke at jeg s dem da, men jeg s heller ikke den stakkars mannen jeg nesten gikk p.

Og til natten skal jeg sove, leeeenge! ( n fikk jeg en tre i yet fordi jeg savner ungene...)

(Ps. Neste gang jeg pakker m jeg huske tannbrsten!)

Du skal ikke amme offentlig!

Unnskyld, men vil du ta med deg maten din sette deg inn p toalettet? Det tar seg ikke ut at du spiser her!

For en stund siden overhrte jeg det som tilsynelatende s ut som en tilfeldig forbi passerende be en ung mor som satt p kaf om g p toalettet amme. Jeg stusset litt, for jeg hadde ikke engang oppdaget at hun satt der og fylte sneipen med mat. Jeg fikk ikke med meg svaret siden jeg var litt for opptatt med springe etter mine egen barn, som skulle i hver sin retning. Den ene p jakt etter spill og den andre sushi! Men i forkant av min barnejakt hadde jeg lagt merke til at denne jenten satt godt tildekket, uten at du i det hele tatt s antydning til bar hud eller nippel. Hun virket til og med litt smnervs i mine yne, og siden jeg ikke hadde lagt merke til hva hun holdt p med, fr hun mange poeng i vre diskr.

Men jeg har grublet litt p dette, og vurderer neste gang jeg er p kaf be de som lager lyder nr de spiser om ta med maten og sette seg p do. (Du forstr sikkert at jeg blir smspr av slafsing, hhmmhhming og andre ufine lyder nr folk spiser.) For om det er hygienisk riktig for en baby nyte et mltid p do, s kan vel en voksen person ogs gjre det? Og selvflgelig br de ta hensyn til mine egoistiske behov om f spise et mltid uten lyd i rene.

Du tenker kanskje at jeg skulle kjpt meg repropper, men hvorfor skal liksom jeg ta hensyn nr det penbart ikke er ndvendig kjpe yebind nr du ser en ammende mor? Hallo, selvflgelig m man da ta hensyn til meg og mine meninger?!

N er jeg ikke ammende selv, og med sist barn fikk jeg ikke ammet i det hele tatt. S jeg er nesten litt fornrmet over at jeg aldri kom i en slik situasjon, for jeg har helt klart noen passe frekke motsvar. Og jeg hadde med glede glefset dem fra meg der jeg svinset rundt i en ammetke som fjernet store deler av korttidshukommelsen, og kunne resultert i en naken pupp etter endt amming.

Tenk f si: Beklager, jeg kan forst at du er sjalu som ikke kan f pupp fra din mamma, men du ser ut til vre godt voksen s da er det naturlig spise maten sin selv.

Og jeg kunne helt klart funnet p dette: Amme? Hva er det du snakker om, jeg har da ingen unge?! Mens jeg s p den andre person som om den skulle vre naken og fra mnen.

Eller p en litt drlig dag: Se til helvette pell deg bort med de hjerneskada meningene dine. Ungen min har for faen rett til ete like mye som du, din tomsing! Mtte du brenne til evig tid! (Mens jeg holdt ungen for rene selvflgelig, den trenger strengt tatt ikke f inn sin mors tvilsomme nordnorske ordbruk med morsmelken. Bokstavelig talt!)

Og jeg kunne helt klart finne p late som at jeg ikke hrer, og gjre noen selvsikre bevegelser med armene late som at de tre, fire tegnene jeg har lrt gjennom rene i jobben min er en hel samtale. Alts mamma, hjem, buss og ferdig (Uflaks for meg om person faktisk kunne tegnsprk, men pyttpytt.)


(Beklager, du m vente til vi kommer hjem fr du kan spise. Ironisk at de ser mer av puppen nr du ikke fr mat!)

Men svare ja og g p toalettet er definitivt ikke et av alternativene mine. For i mine yne har sm babyer akkurat like mye lov spise p kaf som store babyer! Og s lenge mor ikke vifter med puppen til hele forsamlingen og roper se hit, s ser jeg heller ikke noe problem at hun utver en urgammel skikk i moderne omgivelser. For vi har vel ikke glemt at unger har blitt ammet fra tidenes morgen? Og at vi p den tiden garantert gjorde det i offentlighet, mest sannsynlig rundt et leirbl som var matplass for flere?

Facebooksiden min finner du HER!

#Samfunn #amming #amme #baby #nyfdt #kaf #mammablogg #meninger #hensyn #flelser #hverdag #humor #ironi #mat

Hormonmonster!

I dag vknet jeg i vill panikk, hundre prosent sikker p at jeg var midt inne i en heftig fdsel som holdt p ta livet av meg, minst.

Takk og pris for at det bare var en drm, men dessverre s hadde jeg ondt som faen. Av den typen som minner om rier og noe annet jeg ikke helt klarte lokalisere fr jeg fikk opp ynene og fikk en legokloss under foten.

Jeg hadde med andre ord blitt omgjort til et hormonmonster over natten, men medflgende magesmerter som gjerne sender meg p kne flere gang ilpet av dagen. Og midt oppe i det hele kjente jeg en brennende smerte i magen, en smerte som ikke kunne vre annet en sr i spiserrert.

Nr jeg vandret rundt som en flodhest var en av bivirkningene ekstrem kvalme, noe som tydeligvis har frt til komplikasjoner i dag. Jeg har sure oppsttt ganske ofte, og det frer til svie. (Bokstavelig talt, jeg snakker ikke om alle ordene som kan ramle ut av meg i hormonmonstertilstanden, men det som kommer opp fra magen til spiserret. Feks om jeg spiser for mye, for feit mat, drikker for mye brus, er litt overaktiv eller hoster s det kjennes som lungen holder p ramle ut.)

S smertene var ganske ille, og jeg vurderte et besk hos legen, men kom frem til at det sikkert gikk over ilpet av dagen. Der tok jeg feil, s det frste jeg mtte gjre etter kurset jeg var p, var springe krokrygget som en hundre r gammel heks til legekontoret og sutre meg til en akutt time, selv om det var midt p dagen og de overhode ikke mtte ta meg inn. Takk og pris for en medflende person i luken og verdens flinkeste lege.

S etter ganske mange timer med tortur fikk jeg hentet medisin, og optimisten i meg tenkte at n blir jeg bra med det samme! (Jeg er litt skuffet, for det gjr forsatt inni helvettes vondt i magen!)

Og til slutt kan jeg bare legge til at det IKKE blir noen flere barn med det frste, for traumene etter nattens drm vil ta litt tid fortrenge. Jeg er forsatt ikke kommet dit at jeg gr rundt og innbiller meg at jeg hadde perfekte svangerskap og ikke minst vakre fdsler. Og jeg oppsummerer den tiden med blod, svette og trer. (Ja to fine trollunger som fikk meg til fle at slite var verd det. Synd jeg ikke kan si det samme om plagene jeg har i dag!)


(Bilde fra en annen gang jeg var et hormonmonster. Jeg var i bursdag, og det tryggeste var la meg lese i fred og ro! S jeg ikke gikk til angrep p de andre gjestene!)

PS. De neste dagene vil jeg mest sannsynlig vre ekstremt negativ, smfrekk og drittsur. Det er ikke personlig rettet mot noen, men jeg er alts kommet inn i monstertilstanden igjen.

Nudist mamma!

Jeg m vel bare innse at jeg er en aldeles fryktelig mamma, som lar barna mine se meg naken regelmessig. Tenk at jeg utsetter dem for min nakene kropp, de m jo selvflgelig bli traumatisert for livet. Tenk at jeg dusjer uten klr, noe s umoralsk, jeg burde heller g rundt lukte gugge! Eller jeg kan lse dren til badet og hpe p at minstemann ikke m p do nr jeg er der, for det er jo selvflgelig bedre at han har uhell i buksen, enn at han fr se sin mor trke seg etter en dusj. Ja for ikke snakke om nr vi er i svmmehalen og jeg dusjer naken der sammen med ungene, med en hel haug av andre damer.


(Katastrofe, tenk jeg har badet nesten naken ute ogs. Med barna i nrheten!!)

Og tenk nr barna var sm og jeg badet naken sammen med dem i badekaret, det var bra grusomt til tross for at de ble fdt noen mneder fr av den samme kroppen, og lagt p det samme brystet. Ja og hadde det ikke vrt for at vi ikke har badekar ville jeg helt sikkert gjort det enda, med god samvittighet. Forferdelig ikke sant!

Jeg tr ikke tenke p hva som hender nr de kommer inn p badet nr jeg sitter p toalettet! Tenk at jeg kan vre s uansvarlig og ikke ha nkkel i dren. Hvem bryr seg liksom om at ungene med et uhell kan lse seg inne p badet, uten vindu. Det er da bedre skjerme dem for en naken rumpe.

(Helt naken, bde mor og barn. Kanskje vi m kle p statuen!?)

Og tenk at jeg utsetter dem for traumen det m vre se at mamma sover naken om natten, det m jo vre en tff opplevelse for hvem som helst. Det m jo vre noe som frer til tusenvis av timer med terapi, for det er jo galskap at mamma kan fle seg vel med egen kropp. For ikke snakke om at jeg var naken da jeg presset dem til verden.

Eller kanskje jeg er en ganske genial mor som innser at mine barn har godt av se sine foreldre naken, for lre at kropp er en naturlig del av livet? Kanskje de lrer at man skal vre glad i den kroppen man har, og at den ikke m gjemmes bak et lag av klr. Kanskje de lrer nr det er naturlig vre naken, og nr de br ha klr p seg. Og kanskje de lrer at en naken mor er like naturlig som et nakent barn.

Eller skal vi vaske bsjrumper i mrke, bytte klr p barnet med bind for ynene og amme gjennom en t-sjorte? Ja og ikke minst bade ungen med klrne p. Jeg bare spr, for i debatten som er i media n om dagen fr jeg et strekt inntrykk av at folk som velger vise seg naken i i eget hjem er noen skrullinger som tydeligvis mangler hjerneceller og evne til fungere som menneske.

Men om s skulle vre, s fr jeg heller vre en skrulle, istedenfor lre mine barn vre flau over egen kropp.

Og til deg som tror at mine barn kommer til d av skam nr de ser at deres mor skriver i offentlighet at hun av og til er naken, ta deg en bolle!

Facebooksiden min finner du HER!

#media #kroppsfokus #kropp #samfunn #foreldre #oppdragelse #nudist #barn #barndom #hygiene #naken #klr #mammablogg #debatt #samfunnsdebatt #humor #ironi

"God natt, gla i d!"

Det ble faktisk mer svn natt til i dag, p minstemann. Den hplse moren vknet minst en gang i timen fordi hun ikke kunne forst at ungen faktisk sov. Ikke fr i halv firetiden vknet han, og jeg m si at mammahjerte gleder seg. Dette lover virkelig godt for nydyna.

N skal minstemann vre noen dager hos besteforeldrene p avlastning, og vi skal ta igjen litt tapt svn. Noe jeg tydeligvis trenger ettersom jeg har vrt ganske distre i dag, ja alts mer enn normalt! Fr bare hpe at jeg ikke rotet det undvendig mye til for meg selv p jobb. Fant egentlig fort ut at et var like greit jeg holdt meg til relativt enkle oppgaver, som makulere noen esker med papir som har samlet seg opp. S jeg fant frem en liten barnestol og satt meg ned foran makuleringsmaskinen. Den igjen ville ikke sammarbeide, s den streiket hver gang den hadde jobbet for mye. Snakk om vre ufin! S jeg gikk over til rydde kontoret, og m bare takke den som brte bort alt rote jeg hele tiden la utenfor kontordren som jeg skulle ta unna selv! Fantastisk, for s svimmel som jeg har vrt ville jeg sikkert glemt det ogs. For nr jeg endelig gikk hjem glemte jeg lse ut vaktpermen, noe som ikke er s koselig for dem som er p jobb. Jaja, det kommer en bedre dag i morgen, hper jeg p.

Min bedre halvdel er av typen som er ganske flink, s han hadde handlet nye vintersko til guttene i dag. Det er jo s kaldt at selv helvette fryser, og jeg kan vel ikke la dem bruke sm sko som er beregnet for regn, sludd og litt bedre temperatur enn vi har. S vi tok turen til eldstemann som er hos pappaen sin fikk sjekket at dem passet, med ullsokker!

Her skulle det egentlig vre et bilde, men det gikk alts ikke. Ikke engang datamaskinen sammarbeider i dag!

God natt!

Ps. I gr fikk jeg melding hos min snn der det sto god natt, jeg ble utrolig sjarmert og stolt, og svarte noe slikt God natt gullskatten min, masse glad i deg. Og fikk til svar ja. Jeg kjente at mammahjerte nesten hoppet ut av brystet av kjrlighet! Bare minutter etterp ringer telefon, og det er en rrt og stolt bestemor med trer ynene i andre enden. Hun hadde ogs ftt nattamelding, men der hadde den lille rampen skrevet god natt, gla i d!...


"Mamma, hva om det blir brann her?"

Mamma, hva om det tar fyr i huset vrt nr vi sover?


(Bilde er lnt fra google!)

Ogs barna blir preget av brannen i Lrdal, av den fryktelige tragedien som har rammet s alt for mange.

Jeg er redd mamma, for hva om det hender oss! Huset vrt str veldig nrt de andre sitt!

S hvordan skal jeg som mamma berolige disse sm skattene mine, hvordan skal jeg trygge dem s de fortsatt kan leke bekymringslst rundt?

For jeg er redd selv, hva om dette faktisk hender meg? Det skal s utrolig lite til, et lite lys, en drlig sikring, en skadet ledning, en gnist fra ovnen. Vil jeg klare redde dem ut, vil jeg klare varsle de andre i tide? Vil jeg i det hele tatt komme meg ut?

Etter nyhetene kom tok jeg en runde gjennom leiligheten vr, jeg sjekket brannvarslerne, jeg sjekket at det ikke var fyrstikk innen barns rekkevidde, jeg flyttet unna det som sto for nrt vedovnen. Og jeg tenkte s bra at vi med jevne mellomrom sjekker ledninger for brudd. Jeg tenkte s bra at vi har det elektriske i huset i orden, og s bra at vi aldri gr fra stearinlys nr de brenner. Jeg tenkte at s bra vi har plassert brannslokningsapparatet p en god plass, selv om det ikke ser bra ut. Jeg tenkte at det var en god vane at vi trekker ut kontakter og ladere fra stikkontaktene, og at vi alltid bruker de som hrer til det som skal lades.Jeg tenkte at vi er flinke som passer p hvordan prer vi bruker i lampene og jeg tenkte at det var godt gjort av oss sl av alle julelys nr vi sov. Og jeg tar alltid en ekstra runde fr vi legger oss sjekker at komfyr er av og at ingen ting dekker til varmekilder. Jeg tenkte s bra at jeg har snakket med barna mine om hva vi skal gjre om det blir brann, hvem vi skal varsle og hvordan vi skal oppfre oss.



Jeg har snakket om hvor farlig ryken kan vre, og at den er tykkest oppe i taket, og at hvis det er mye m vi krype. Jeg har fortalt at pne vindu og drer gjr at flammene blir sterkere og jeg har snakket om hvor viktig det er at de aldri rrer brannslokningsapparatet uten at det er en nd situasjon. Jeg har latt dem f hre brannvarsleren, slik at de ikke skal bli s alt for redd nr den hyler og jeg har forklart at det viktigste er at vi kommer oss ut, selv om bde klr og Blbamsen blir igjen inne. Jeg har lrt dem ndnummeret og jeg har forklart hva som hender om de misbruker det. Vi har snakket om hva de skal si, og hva som er adressen vr. Jeg har lrt dem at ild er trygt om du behandler det riktig, men farlig nr du ikke passer p. Jeg har lrt dem de viktige ordene "REDDE, VARSLE, SLOKKE."

S fr jeg bare hpe at alt det som vi har snakket om aldri vil bli bruk for!

Og til slutt tenkte jeg at selv om jeg virker overbeskyttende for disse tingene, s er det verd det. For om den ene lille tingen jeg gjr kan forhindre at det blir brann, s kan resten av verden tenke hva de vil om meg. Det er viktigere at jeg kan si til mine barn at vi har gjort alt vi kan for at vi skal vre s trygge som mulig, slik at de kan sove godt om natten.

Mine tanker gr til alle disse menneskene som har mistet sine hjem, som har vrt gjennom en fryktelig katastrofe og som n m bygge opp livene sine p nytt. Og jeg beundrer dem for at det gikk s bra, for det er alle de unike menneskene som handlet rett som gjorde at ingen menneskeliv gikk tapt. Og selv om det er trist og vondt med alt de mistet, s er de viktigste at ingen gikk bort.

#brann #forebygging #foreldre #oppdragelse #mammablogg #redsel #velse #lring #samfunn #barn #frykt #flelser #hus #hjem #redning #husbrann #stearinlys

Gravide har ikke lov klage!

Hvorfor er det s mye klaging fra gravide over hvor flt dem har det? Leser utrolig mange statuser der gravide klager! Synes dem heller skal glede seg over alt det spennende som hender...?

(Jeg har ftt tillatelse fra den som skrev dette til bruke ordene, og jeg har skrevet det om fra dialekt til bokml. Personen mener heller ikke at all klaging er feil, men overdervet mye av den siden det overskygger faktumet at du faktisk skal f noe s fantastisk som et barn. Jeg velger vinkle til at all klaging er galt i mitt innlegg, fordi jeg litt for ofte fr hre at ingen fr lov klage og at det er usmakelig. Personangrep er ikke lov i mitt kommentarfelt, og vil bli slettet om jeg synes det er rettet mot den som har startet denne diskusjonen. )

Kyss meg en vis plass, nr jeg var gravid fant jeg ikke mye glede med konstant henge over toalettet, uansett hvor mye jeg prvde fokusere p hva som ville komme nr jeg var ferdig med mishandlingen. Ja du hrte meg rett, vre gravid var for meg mishandling, med konstant kvalme og oppkast. Bare jeg tenkte p mat vrengte magen seg, og jeg mtte vagge meg til nrmeste toalett, sppelbtte for unng ekstraarbeid i etterkant. Om du har vrt gjennom en real runde med matforgiftning er du inne p hvordan det er, men i dette tilfelle gikk det ikke over etter noen dager. Nei det fortsatte i rundt 9mnd. Det var jo selvflgelig litt spennende observere hvordan de ulike matsortene s ut nr de kom i retur, men jeg kunne alts klart meg uten den studien.

Og for gjre det hele litt mer spennende var kroppen s fylt av hormoner at jeg i det ene sekundet kunne vre strlende fornyd, til vre sikker p at hele verden hatet meg i det neste.

Jeg koset meg ogs med vann i kroppen, og krampene i bena som vekket meg hver natt var jo en fin velse til mitt liv som mamma.

Og nr termin nrmet seg kunne jeg jo fryde meg med en kropp som flte seg stappet, og som la sin flid i ve p fdsel. Kynnere dag og natt som gjorde at jeg nesten ramlet i gulvet av ubehag.

Du tenker kanskje at ja, men du valgte jo dette selv?! Men fr jeg fikk mitt frste barn fikk jeg fremstilt et bilde av at det var s fantastisk vre gravid, det var den beste tiden i livet og jeg kom til strle av glede. En fremstilling som dessverre bare omhandler en liten brkdel av kvinner. Ingen sa noe om hvor tft flelsesmessig jeg kunne f det, ingen sa noe om smerter og ingen sa noe om at jeg kunne spy hele svangerskapet, ikke bare de tre frste mnedene.

N tenker du kanskje at barna mine vil f alvorlige traumer fordi de leser at mammaen ikke taklet vre gravid, men nr jeg kjenner etter har jeg ingen problemer med at min egen mor fortalte meg sannheten om hennes svangerskap. Jeg forstr henne faktisk veldig godt, og fler p ingen mte at jeg er mindre nsket selv om hun hadde det vanskelig. Og jeg er faktisk veldig glad for at hun valgte vre rlig, slik at jeg fikk et mer realistisk bilde av hva jeg skulle gjennom den gangen for tte r siden, da jeg hang over toalettsklen og hadde mest lyst synke ned i bakken.

Nr det kommer til om folk har lov klage eller ikke s har jeg den oppfatningen at folk kan gjre hva de vil. Jeg vet hvor jvlig det kan vre, og nr folk spurte hvordan jeg hadde det svarte jeg som sant var, grusomt!

Dette gjr meg ikke mindre glad i mine barn om du tror det, jeg er garantert like glad i dem som alle andre. Jeg elsker dem like hyt, for jeg har tross alt gitt dem ni mneder av mitt liv der jeg ble redusert til en sengeliggende hvalross, uten evne til fungere som mor, kjrest eller arbeidstaker.

S kjre deg, om du har problemer med at noen klager mye, ikke les hva de skriver! De gjr det mest sannsynlig fordi de trenger omtanke og sttte, for uansett hvordan du vrir og vender p det s er det en prvelse for kroppen bre frem barn.

Og om du synes det blir mye negativt skader det jo ikke si noen hyggelige ord til den det gjelder, kanskje ordene er det som gjr at de faktisk klarer se opp av toalettsklen en liten stund.

Og hvorfor skal det liksom vre s galt klage p svangerskap, nr man kan klage p bilen, p jobben, p maten og p livet generelt. Er ikke klaging en helt normal del av det leve? Vi har gode og drlige dager, og det ville vre lgn og alltid fremstille et bilde der alle er lykkelige til enhver tid.

S neste gang du ser en gravid klage, gi henne noen oppmuntrende ord eller send henne til meg s jeg kan gjre det. For jeg synes det er helt greit klage, ja takk til virkeligheten og nei takk til fasadebygging.

Men selvflgelig, jeg kan forst at 4-5 klage statuser ilpet av en dag kan f enhver til irritere seg, men du har jo da valget ikke lese dem?!

Selvflgelig kan du ogs henge med hode nr du er gravid!

Ps. Jeg var ikke en av dem som klaget p facebook da jeg var gravid, s jeg fler meg ikke truffet av statusen. Men gudene skal vite at jeg hadde god grunn til klage, for jeg hadde det ikke bra. Og selv om jeg fikk verdens fine barn ut av prvelsen, s var det ikke like lett se det nr jeg l der helt ubrukelig.

#mammablogg #graviditet #svangerskap #svangerskapskvalme #svangerskapsplager #kvalme #barn #baby #foreldre #irritasjon #facebook #mamma #bakfasaden #flelser


Advarsel, klaging! (jada, igjen!)

hjelpe meg, n hender det igjen. Nesen tetter seg med noe ubestemmelig gugge, noe med mistenksom farge. Halsen fylles av kaktuspigger som overhode ikke synes noe om maten jeg prver f ned gjennom den, og bankingen i hode nr nye hyder. Og for gjre det hele litt mer underholdene verker kroppen litt i overkant av hva jeg vanligvis tler, eller s er det bare at grensen for hva jeg takler har flyttet seg. (En tier p det siste alternativet!)

Nr jeg blir syk fr jeg manneinfluensa, jeg blir som en krpling uten evne til tenke eller ta vare p seg selv. Men ikke fr jeg har ignorert alle symptomer noen dager, i et hp om at det bare er pollenallergi mitt p vinteren. (Hvem vet, det kan da blomstre litt selv nr vi har mellom 10-15 minus hver dag!?) Og som du kanskje forstr klager jeg helt forferdelig mye, faktisk s mye at ungene pst at mamma kjenner litt god etter!. Snakk om oppfrsel, der slektes de p fedrene. (Helt sant, jeg bruker da aldri si til min bedre halvdel at ha kjenner godt etter, helt sant!)

At jeg m fungere som mor samtidig som jeg er syk er heller vanskelig, og alle mine intensjoner om vre en konsekvent men rettferdig mor blses bort som sm stvkorn i sommervinden. Jeg glemmer alt som heter regler, og blir ufattelig svak for smisk og smiger. S nr den lille ser p meg med store yne og et veldig stt smil, og spr om f se p tv sier jeg ja med det samme. (At det frister med litt rolige barn som er opptatt av TVen kan jo vre litt av grunnen.) Og nr eldstemann tilbyr seg lage mat til den minste, og spr p sitt peneste vis om han kan f nugatti er det jo klart at jeg svarer ja uten tenke meg om.

Men om ikke annet kan jeg se frem til en dag med fri i morgen, med hrklipp og en tur innom nledamen s jeg slipper ha vondt i helgen. (S fr jeg bare ignorere det faktum om at jeg er rimelig redusert i skrivende stund, for ikke snakk om at jeg ofrer en dag med avspasering p ligge halvdd p sofaen med tidenes strste medflelse for meg selv!)

Jeg krysser bare fingrene for at termostaten lar seg justere av noen piller ilpet av morgendagen, s skal jeg vel klare det meste. Alt fra lse verdensproblemer med barna til nyte litt fantastisk egentid. Ja ogs kommer svigermor p besk, jeg er ganske sikker p at hun sikkert lager oss middag om jeg spr veldig pent!


(Bilde har ingen ting med teksten gjre, men det var det frste jeg fant da jeg skulle finne et som passet! S du fr ta til takke med det, skal gjre mitt beste legge ut et bedre i morgen!)

#mammablogg #helse #manneinfluensa #skitsnakk #klage

Selvflgelig eier du ditt barn!

Selvflgelig har jeg forstelse for at du ikke kan g ut med ungen din nr den skal overleveres til eksen og nyfruen, det sier seg vel selv at dine egoistiske behov og svekkede flelser skal g foran den lille ungen som str der med trer i ynene midt i en dragkamp mellom de to menneskene som er viktigst i livet. Skal vi liksom bry oss om barnas behov?!

Og s klart er det greit at du nekter barnet ditt dra i bursdag til bestemor, fordi det er pappaens mamma som fyller r, og din tid vre sammen med barnet. Skal du liksom ta hensyn til at barnet fortsatt lever med to familier og er like glad i dere alle? Hrt snn, det er jo helt uholdbart.

Og selvflgelig forstr en trering at siden noen ord er skrevet p et papir s fr det ikke lov vre mer en nyaktig en dag i uken og annen hver helg hos pappa eller mamma, og ikke en time mer. For det er jo mamma eller pappa som eier barnet mest. Skal vi liksom se p et barn som et selvstendig individ, istedenfor en ting du kan kaste mellom deg og din eks. Skal du liksom bry deg om at barnet savner den andre, som ikke er der sammen med dere? Uaktuelt, for det er jo mor og far som skal prioriteres.

S klart er det greit at du bruker trusler mot din eks, hva s om det gr ut over barnet som sitter i trappen og tyvlytter. Alle trenger vel f hre at mamma skal nekte pappa se dem resten av livet. Pyttsann, spas m man da tle selv nr man er fem r og veldig usikker fordi man plutselig har ftt to hjem og to ukjente voksne som bare krangler rundt seg.

Og det er vel en selvflge at barnet ikke kan ta tingene sine med til mamma, tenk om mamma tyvlner det nye spillet og koser seg med den en times tid etter leggetid. Og selvflgelig skal du ikke la barnet ditt f ha de gode, varme og behagelige klrne p nr det skal dra til den andre, det er jo dine klr. Hvem bryr seg vel om at det er barnet ditt som bruker dem, det er jo dine penger som er brukt. Det er jo helt klart at du har retten p din side i det du gjr, skal du liksom sette barnet fr dine egne umodne og barnslige tanker?

Og det er jo klart at du skal loppe den andre for maksimalt med penger, for du blir jo s sliten av ha barnet lamme deg hele tiden. Skal du liksom la far ha barnet mer, slik at du fr avlastning og hvile? Det ville jo vre tape, ikke sant? For her er det jo snakk om en kamp, en konkurranse som m vinnes p dd og liv.

Tenk at et barn kan nske seg foreldre som snakker sammen, som samarbeide og som kan vre i samme rom uten g ls p hverandre. Noe s urealistisk liksom, og undvendig. Hva skal liksom skape drama i hverdagen om du skal vre enig med det menneske du laget et barn sammen med?

S kan jeg jo sprre til slutt, skal det virkelig vre slik? Skal vi virkelig vre s firkantet at vi nekter se mer en vr egen nese, skal vi virkelig aldri bite tennene sammen og ofre noe for vre barn, skal vi virkelig eie dem med hund og hr? Og i de fleste tilfeller er begge foreldrene helt normale mennesker som begge kan delta i oppdragelsen av et barn, selv om de ikke passer sammen. Det handler om sette barnet fr seg selv, for til syvende og sist er det det saken handler om. I det sekundet du velger bli forelder s skal du faktisk vie livet ditt til ta vare p dette uskyldige og nye mennesket, og gi det en god og omsorgsfull start slik at det kan vre rustet til takle utfordringene senere i livet.

#mammablogg #barnefordeling #samfunn #oppvekst #oppdragelse #mamma #pappa #barn #flelser #oppdragelse #ekskjreste #samlivsbrudd #sjalusi #bitterhet

"Her er sjekkelisten for hva lite svn kan fre til" (Srlig...)

Etter fire r uten spesielt god og regelmessig nattesvn br jeg vel strengt tatt vite bedre enn trykke meg inn p en artikkel som heter ?Her er sjekkelisten for hva lite svn kan fre til!?

S n sitter jeg her og funderer over punktene p listen, og bekymrer meg for min egen helse. Tror nesten at jeg egentlig er dd, om alt stemmer. Mistenker nesten at punktene er til for skremme livskiten av en stakkars smtrtt mamma, eller pappa for den saks skyld.

- Risikoen for overvekt ker. Sover man lite blir man fortere sulten, og fr mer lyst p junk rett og slett.

Okei, dette fr jeg virkelig ikke til stemme, for i mitt tilfelle er det heller motsatt. Mulig det er en stavefeil, eller bare litt alminnelig skremselspropaganda.

- Strre fare for at man er innblandet i en ulykke.

Joda, denne stemmer ganske bra. Fredagen p jobb skadet jeg meg stygt p et papir, et realt papirkutt p tommelen var ikke helt med i beregningen den dagen. S ser den med ulykker, hadde helt sikkert unngtt dette om jeg sov mer natten i forveien.

- Man ser mer sliten ut.

Tja, er litt usikker. Sist jeg sov over 12timer s jeg ut som et troll som hadde ligget i vinterdvale noen r. OG da s jeg faktisk mer sliten ut en jeg vanligvis gjr. Og i grunnen er det vel aktivitetsnivet som gjr meg sliten nr jeg gr litt grundig inn p livet mitt.

- Strre risiko for pdra seg en forkjlelse

Har vansker for se hvordan i alle dager jeg skal klare bli mer forkjlet enn det som er realiteten i dag, for etter at jeg fikk unger har vi pdratt oss hver eneste lille bakterie som har flakset forbi oss. Og med bare en unge sov jeg helt klart s mye som er anbefalt og litt til. S dette m kanskje vre mennesker uten barn, som ikke har brukt opp uflakskvoten sin fra fr!

- Hjernevevet delegges

herregud, n fikk jeg panikk her. Er dette grunnen til at jeg satte melkepakken i kjkkenskapet og smret i fryseren? (Det kan da umulig ha noe med at jeg gjorde slike ting lenge fr jeg reduserte nattesvn til et minimalt niv inkludert hyppige oppvkninger. Jeg drmte sikkert bare at jeg tmte melk i sukkerboksen istedenfor forkostblandingen en gang for veldig mange r siden!)

- Strre sjanse for bli flelsesmessig pvirket.

Litt usikker p om jeg skal le eller grte, s dette punktet ser ut til stemme. Men om ikke annet er jeg blitt litt mer flsom enn fr, og er iflge min bedre halvdel et steg nrmere en kvinnelig oppfrsel, til tross for min tendens til rulle over p siden og snorke i vei.

- Mindre fokus og fr problemer med konsentrere seg.

Takk og pris for svnproblemene, uten dem ville jeg vrt en superkvinne uten sidestykke og sikkert endt opp p et eller annet forskningsinstitutt for sjekke ut min fabelaktige hjerne. S jeg skal klare meg fint med noen sm facebook pauser nr jeg egentlig skal vaske leiligheten p grunn av drlig konsentrasjon om det som egentlig skal gjres!

Jeg var jo helt sikker p at det var enden p listen, men det viste seg alts at dette var det som kunne hende etter kort tid med drlig svnkvalitet, for det kommer faktisk flere punkter p listen!

- Sjangsen for slag er fem ganger strre.

Regner med at de sikter til slag fra andre rundt meg, ettersom humoren min blir hyserisk morsom hver gang jeg sover for lite. Nr jeg tenker meg om blir jeg ogs ganske irriterende nr jeg er trtt, og prver f de rundt meg til ha det p samme mte. Flaks at jeg er snar springe?

- Risikoen for f en del krefttyper ker.

Bekymringsverdig, m vurdere slutte med alle e-stoffene og de andre ulumskhetene jeg fr i meg. For ikke snakke om den ekstreme solingen jeg driver med de to mnedene med sommer vi har her i nord!

- Sjangsen for f diabetes blir strre.

Fantastisk, det betyr at jeg ogs m slutte drikke min hyst ndvendige colaboks hver dag. Kommer ikke til overleve, og hva skal jeg liksom gjre hver gang jeg forvandles til et hormonmonster en gang i mneden? Skal jeg liksom vre sukkersyk i tilegg til grinete? (Tok du den, sukkersyk!)

- Risikoen for f hjertelidelser ker.

M si meg enig med denne, for s sur som jeg blir nr jeg med et uhell treffer et bordbein eller en vegg nr jeg skal bevege meg rundt i svarte mrket om natten, er sikkert pulsen og blodtrykket p grensen til overlevelig. Og dette er bare smting i forhold til de gangene jeg kjenner hjerte grte nr barnet mitt ikke fr sove av smerter.

- Antallet spermier reduseres

Ehh, sist jeg sjekket produserte ikke kroppen min den typen ting. Men for all del, kanskje det forhindrer flere barn med det frste og reduserer risikoen for enda mindre svn?!

- Faren for d ker.

Det gjr den ogs nr jeg gr ute i mrke, nr jeg kjrer bil og nr jeg str p kanten av et stup med bind for ynene. S du kan vel si at svnmangel ikke er alene om ke den sjangsen!

S jeg m alts med andre ord vre et supermenneske, eller s er muligens svnmangel ikke s dramatisk som side2 vil ha det til. Om du ikke er som meg og hopper over store deler av teksten i artikkelen, kan du g inn her lese resten av de kloke ordene som sikkert str der:

http://www.side2.no/helse/article3738245.ece


Fra den tiden jeg sov minst 8timer i dgnet, alle bilturer og stort sett bestandig jeg hadde muligheten.

Kanskje de neste gang kan skrive noen velformulerte ord om hvordan du kan takle svnmangel p best mulig mte nr du faktisk ikke har mulighet til gjre noe med saken, slik at jeg og sikkert en hndfull andre personer fr noen gode tips for f hverdagen til fungere bedre.

#mammablogg #svn #svnrd #svntips #forskning #barn #svnproblemer #foreldrerollen #humor #ironi #samfunn #tips #rd #media #artikkel #helse #sykdom #bekymring #familie #svnkvalitet #tull og #tys

Nr mamma skal spise!

De f gangene jeg gjr et forsk p spise utenom vre faste mltider blir jeg omringet av mine barn, det er nesten magisk og jeg mistenker at jeg i kombinasjon med mat blir en barnemagnet.

Ungene kan vre hvor som helst i leiligheten, men i det samme jeg tar en tygge av maten samler de seg rundt meg, med store runde yne og smil som kan smelte selv det kaldeste hjerte.

Av en eller annen grunn blir de alltid sultne nr jeg spiser, og det til tross for at det bare er kort tide siden de gikk fra matbordet. Og jeg kan ogs spise den samme maten, men nr den ligger p mitt fat er den mye mer spennende enn p andres.

Som regel er det alltid minstemann som spr frst: ?Snille gamle mammaen min, kan f smake?! Vr s snill!? Og om jeg skulle falle for fristelsen gi han en tygge, som jeg som regel gjr kommer eldstemann og sier ?Fr smake, sia lillebror fikk?!? Og jeg m bare gi fra meg tygge nr to, for hvem vil vel vre en urettfredig mamma over noen munnfuller med mat?

Men som regel vil de smake litt til, og litt til helt til jeg blir lei og jager dem av grde med beskjed om at mamma vil spise maten sin i fred, for n er hun veldig sulten. Og om de ikke hrer etter spiser jeg like greit dem ogs! Mulig den siste biten ikke er spesielt pedagogisk riktig, men satser p at jeg har lrt dem spas mye at de kan takle litt tull og tys, ogs nr jeg sitter skuler bak et matfat.

Jeg er ikke spesielt bekymret for dette, selv om jeg savner spise maten min i fred, for de gjr det aldri med noen andre enn meg. S drlig oppdragelse er det alts ikke, men heller den magneten jeg snakket om. At de vet at mammaen er ganske svak for ste sm barn som bruker sin fineste stemme til sprre pent kan ogs vre litt av sakens kjerne, i alle fall nr det kommer til hvorfor jeg aldri fr spise for meg selv.



S moralen er at jeg fr spise samtidig som dem, eventulet bytte fat under middagen. S slipper jeg kanskje sm hender som prver stjele brokkolien min nr jeg ser bort noen sekunder.

#mammablogg #mat #barn #moralen #familielivet #mamma #mammarollen #trollunger #oppdragelse #pedagogisk #humor #matro

Fordelen med reise uten barn!

Det er ikke s alt for lett skulle dra noen plass uten barna, selv om jeg alltid sier at det er en drm og nesten mitt hyeste nske, snn etter vre frisk, sove og f hushjelp. S jeg skal n lage en liste over fordeler som gjr at jeg gruer meg litt mindre. (Jada, jeg velger det selv og vet godt at barna vil ha det strlende nr jeg er borte, men mammahjerte nekter skru seg av!)

- Jeg kan g rolig med koffert, avisen under armen og en fancy kaffe i hnden.

- Jeg m ikke beregne holde et grtende barn en hel time nr vi str i k for sjekke inn p flyplassen.

- Jeg vil ha god plass i kofferten, og antakeligvis problemer med fylle den. Ingen barneklr som stjeler plass, og helt klart en mulighet til ta med minst fem ekstra par sko, og fortsatt ha mulighet shoppe nr jeg er borte. (Til og med uten ha overlast p vei hjem!)

- Jeg vil kunne sove p flyet med god samvittighet, om du ser bort ifra bekymringen om at jeg snorker, eller snakker i svne.

- Jeg kan sitte med vinduet nr vi flyr!!!(WEEEEE!!!)

- Jeg kan g i hye hler, ha p lyse klr og ordne hret. (Okei, bare ordne hret da, resten bruker jeg som regel ikke fikse uansett om jeg har barn sammen med meg, eller ikke!)

- Jeg kan spise mat nr jeg er sulten, og jeg kan spise den maten jeg har lyst spise!

- Jeg kan drikke en l til forkost, selv om jeg vanligvis aldri drikker det. Men muligheten er alts der.

- Jeg kan prate ustanselig i telefon, jeg kan sitte ubegrenset p nett og jeg kan lese en god bok uten en flelse av overse to stykk gutter. (Okei, litt overdrevet siden jeg ogs skal vre sosial nr jeg reiser, men igjen s har jeg alts muligheten.)

- Jeg kan g p do i fred, uten selskap eller panisk banking p dren og aller minst uten skremmende stillhet utenfor dren, som neste alltid betyr fare.

- Ja ogs kan jeg kose meg nr jeg ser andre mdre springe rundt i vill panikk med unger som springer i alle retninger. Og jeg kan sende noen medflende smil til de med babyen som grter p flyet og jeg kan nikke til pappen som brer p den illsinte tassen som overhode ikke vil vente p noe sikkerhetskontroll.

- Og ikke minst kan jeg kjenne hvor mye jeg savner barna mine, og glede meg til jeg kan komme meg hjem igjen til dem.

Som du kanskje forstr skal vi snart ut reise, helt uten barn. Og jeg m si at jeg faktisk fler meg som en uskikkelig tenring som sier hun skal sove hos en venninne og heller er p fest hele natten. Det er nesten s jeg ringer mamma spr om lov, for hundrede gang. Og nr jeg leter over alt etter tekster som forteller meg at jeg overhode ikke er en drlig mor som drar bort noen dager for samle krefter og nyte tilvrelsen sammen med kjresten, finner jeg ut at jeg egentlig bare kan kaste den drlige samvittigheten ut vinduet! Jeg vet jo at barna har det kjempefint, at turen koster oss veldig lite og at det ikke er snakk om mer en fire dager! Men prv fortell det til mammahjerte!

Og med det samme vi gr ut dren uten barna, s gr vi inn i rollen som han og henne, ikke mamma og pappa. S skal jeg gjre mitt beste nr det kommer til sove mye, nyte livet og faktisk bare kjenne p at vi lever. (For iflge ganske mange lever man ikke nr man har barn. I alle fall det jeg fikk forstelse for etter at jeg kom med min lille beretning om den saken!)



Ps. Vi skal forville oss til storbyen, alts Oslo. Og som vi alle vet s er nordlndiger noen snodige skruer, s det kan bli spennende. Heldigvis har vi invitert oss p besk til en kompis og fruen, som har litt sringerfaring siden de har utvandret fra det kalde nord.

Trassalderen og Jesper Juul.

Av en eller annen grunn passer trassalderen veldig godt nr jeg leser teksten denne mannen har skrevet. Jeg kjenner at jeg blir automatisk vanskelig, av den enkle grunn at det som skrives ikke fungerer i praksis. Han er sikkert en flott mann og han har mange gode poeng, jeg nsker ikke kritisere han, men jeg m innrmme at jeg ikke er like enig bestandig.

I teorien er det han skriver veldig rett og logisk, det hres nesten litt magisk ut og jeg skulle virkelig nske at jeg kunne snakke min srdeles selvstendige trering fra et eller annet pfunn han har i det samme sekundet vi m g ut dren.

Jeg er enig i en god del av det mannen skriver, og jeg vet at barnet mitt ikke trasser for irritere p seg foreldrene. Han gjr ikke dette for vre vanskelig og han gjr det ikke bevisst. Men nr det kommer til forslagene om hvordan jeg skal reagere bommer han kraftig.

For en stund siden var vi p butikken, og jeg testet den skalte pedagogisk riktige metoden. Minstemann ville ha en leke, minstemann kunne ikke f leken, mamma forklarte at den leken kan du ikke f, men jeg forstr at du nsker deg den og at det er vondt ikke f den. Minstemann setter i et hyl uten sidestykke, mamma sier igjen sine ord p en rolig og grei mte. Minstemann hyler enda mer og holder seg for rene, mamma fortsetter handlingen, minstemann slenger seg ned p gulvet og ker lyden enda noen desibel, mamma merker at hele butikken ser p henne med store yne. Minstemann fortsetter utfoldingen av egen selvstendighet, mamma tar ungen under armen og tramper ut av butikken, uten varer, uten i det hele tatt gidde tenke p at det er pedagogisk feil gi beskjed til treringen at han ikke fr vre med p butikken nr han nekter gjre som han skal, og at han har med hre etter neste gang.

Vel hjemme evaluerte jeg episoden og kom frem til at neste gang blir det en advarsel, s rett i bilen hjem. Ikke noe mer snakk, ikke noe mer babbel om flelser og annet tull som uansett ikke hres i hylene fra den illsinte lille gutten. For min erfaring er at jo mer jeg snakker, jo mer hyler ungen.

S fr han heller utfolde sin egen selvstendighet nr det kommer til dra i barnehagen i nattbukse, bruke den strste skinnluen p den varmeste dagen i ret, ha klrne p vrangen eller tisse i potten istedenfor i do.

For selv om det hres fint ut kan ikke barn snakkes til ro bestandig, og da har jammen meg mamma ogs lov til trasse, eller utvikle sin egen selvstendighet som det s fint heter!

S kan bare alle andre smartinger som mener jeg gjr feil komme innom her en morgen etter tre timer svn og hjelpe til, s skal jeg helt sikkert klare snakke rolig og behersket nr jeg finner doen overfylt av dopapir og lekebiler, en hel melpakke utover stuegulvet, forklare rolig at du m ha klr p nr du gr ut og smile strlende nr jeg egentlig vil grine fordi jeg er sliten og trtt.

Det beste foreldrene kan gjre er se vennlig p barnet,si flott!, snu seg og g ut av rommet. P vei ut kan man snu seg og si: Bare si fra om du trenger litt hjelp. Med en stende invitasjon som denne kan barnet be om hjelp uten fle seg ydmyket.Hvis de voksne faktisk ikke har tid til vente de f minuttene ekstra, kan de sette seg p huk foran barnet ogsi: Jeg vet godt at du helst vil gjre dette selv, men akkurat n har jeg det travelt, s jeg vil gjerne gjre det for deg, hvis det er i orden?De fleste barn svarer hyggelig p de hyggelige sprsmlene.

(Utrag av tekst som str p dagbladet.no)

Det her er vel ikke helt realistisk, snn i den ekte verden? De fleste barn jeg har mtt svarer ikke hyggelig p hyggelige sprsml nr de er trtte og vil gjre selv, de hyler alt de makter og kaster stvelen i hode p deg!

Til slutt vil jeg bare legge til at dette ikke er et angrep p Jesper Juul, men jeg er desverre enda i selvstendighetsalderen og velger rope skrike uansett hvor hyggelig han prver vre. Spesielt nr han gir meg drlg samvittighet fordi jeg ikke er en mamma som alltid smiler og er fornyd, som alltid snakker rolig og bestandig har tid til la barna gjre som de selv nsker.

Men om ikke annet er jeg flink fortelle guttene mine at de er flinke, gode og at jeg elsker dem, s jeg er ganske sikker p at de vil vokse opp til selvstendige individer selv om jeg tvinger p dem klr fr vi gr ut i 15minus om morgenen, eller at jeg ber dem om oppfre seg nr jeg tramper ut av butikken.


(20grader ute, og minstemann har vinterjakke og skinnlue p seg, etter eget valg selvflgelig. )

#mammablogg #barneoppdragelse #oppdragelse #trassalder #selvstendighetsalder #barn #forelder #terapi

Hvordan oppbevare Lego instrukser!

Om du har barn som leker med Lego/Duplo, er dette et # DIY tips til deg eller et "gjr det selv tips" for de som liker norsk best. (Nr jeg tenker meg om er dette ogs et innlegg for deg om du bygger med lego, ikke bare for barn! ) 

Etter en episode der jeg skulle bygge opp noen av barnas tidligere Lego prosjekter opplevde jeg at en halv side i et av instruksjonsheftene var revet vekk, noe som resulterte i hyl og skrik p minstemann i familien, og en litt grinete mamma. Jeg ble rimelig frustrert siden jeg i forkant hadde letet som en gal etter byggeheftet, siden det er litt av sjarmen med Lego.

S jeg tok saken i egne hender, og fant frem lamineringsmaskin og saks. N skulle alle heftene ordnes slik at vi unngr katastrofer i fremtiden. 

Det du trenger er: 

- Lamineringsmaskin

- Plastlommer til lamineringsmaskinen

- Legohefter, og helst hefter som inneholder alle sidene. 

- Hullmaskin

- Saks

- Perm eller sterk trd. 

- En ledig bordplate og god tid. 



Om du ikke skulle ha en slik maskin, s kan jeg informere at den kan kjpes for 200-300 kroner, og den jeg bruker fant jeg p biltema. Et innkjp som virkelig har vrt til god hjelp i huset vrt.

Finn frem alle heftene, finn en ledig bordplate og sett i gang med arbeidet. Det frste du gjr er klippe til heftene, s legger du dem inn i plastlommene som m kjpes til lamineringsmaskinen. 



Nr du har laminert arkene og de er blitt avkjlt klipper du til slik at de blir like store. Klipp litt utenfor selve instruksjon for best resultat. S sorterer du alt etter rekkeflgen og finner frem hullmaskinen.  



Nr du har tatt hull i arkene legger du dem i en perm, og om du ikke skulle ha dette kan du bruke en trd. La den vre litt ls slik at du kan bla med arkene. 



Et siste tips er merke alle de ulike arkene i hver instruksjon med tall, i tilfelle de sm river alt ut av permen. Da er det lett finne frem til rett plass, siden du bare flger tallet som str p arkene. Jeg brukte en vannfast tusj som egentlig skal brukes til merking av klr. Men man tar det man har!

Lykke til, og del gjerne innlegget videre. 

Et forsk p kinobesk.

S skulle vi endelig f til et kinobesk, en romantisk stund bare jeg og min bedre halvdel. (Eller, romantisk er det vel ikke nr jeg er inkludert, men vi skulle alts gjre en par aktivitet, sammen.) Vi ankom kinoen en god stund fr filmen skulle starte, faktisk en hel time fr. Her skulle alts ingen ting av opplevelsen g til spille for det var jo tross alt over fire r siden sist vi var p disse traktene, lenge fr minstemann meldte sin tilstedevrelse. Vanligvis bruker vi jo ligge i hver vr ende av sofaen nr vi har avlastning, men denne gangen skulle vi faktisk bruke tiden til sosiale aktiviteter. Siden vi var s heldige f kinobilletter sist jul, fant vi ut at det var p hy tid bruke disse, s da fant jeg ut at jeg like godt kunne sl p stortrommen kjpe en enorm pakke popkorn, en pakke baconsnaks og cola. Jeg tok ingen sjanser, for her skulle jeg spise meg kvalm. (Minnes at det var ganske obligatorisk nr jeg var yngre, og gikk p kino hver gang det kom en film jeg nsket se.)

Vi var selvflgelig de frste inn i kinosalen, og jeg kunne konstantere at vi n er blitt de litt teite voksne. Kjempegreier, ble nesten litt stolt av tanken. Bare vent til guttene blir s store at de blir flau av oss! Jeg la ogs merke til at alle som skulle sitte ytterst kom frst, slik at de som skulle lenger inn p raden mtte g forbi oss. Det er egentlig ganske fascinerende, for det er jo vi som sitter ytterst som kjper billetter sist, sfremt folk ikke har angst for sitte midt inne i en folkemengde og heller vil sitte ytterst. Heldigvis har nykinoen (som egentlig er blitt litt gammel, bare at jeg ikke har vrt der s ofte) seter som er plassert slik at folk kan g forbi, uten at alle m ryse seg slik det var fr i tiden. De er ogs plassert slik at vi som sitter ytterst ser skjermen like bra som de i midten.

Jeg var strlende fornyd, stappet i meg popkorn og hadde god underholdning i reklamene fr filmen skulle starte. Jeg nyt hvert sekund, og ikke engang div ymse kroppslukter til folk som gikk forbi fikk meg i drligere humr. (Tipper at den del av dem var i rimelig festlig lag dagen fr, og hadde glemt dusje etterp!)

S startet filmen, og jeg kjente telefon ringe?.(Lyden var heldigvis av, s det var ikke s alt for flaut!) Etter litt panikkskriving under jakken fikk jeg sendt melding om at vi var p kino, og sprsml om hva som var galt. (Noe er som regel det nr hun ringer sent p kvelden.) Minstemann var blitt syk?

Jeg mtte le litt, for det skulle da ikke vre teknisk mulig at vi har slik uflaks. grte ville tatt seg veldig drlig ut nr vi satt s p en komedie.

Vi fikk hentet minstemann, som var kjempetett og hadde kastet opp flere ganger fr vi kom oss hjem. Stakkars lille gutten som har vrt syk hele julen, som ikke har ftt prve skiene eller den radiostyrte bilen sin ute. Fr s vondt av han, for selv om han er tapper og sier at det gr bra, vet jeg at det er vanskelig ikke f vre ute gjre det samme som alle andre barn.

Resten av natten ble lang, og jeg satt vken med den lille skatten vr, for hver gang han sovnet, vknet han like fort.

S om fire r fr vi vel muligheten til prve oss p et kinobesk igjen, og med litt flaks kan vi kanskje se filmen uten at noen blir syke.


(Om du vil lese en morsom bok som fr humret opp, er denne et perfekt valg med mange spennede sider!)

Til slutt vil jeg bare anbefale filmen som handler om hundreringen som rmmer ut av vinduet, en utrolig morsom film. Og for dem som ikke liker se film er boken like bra, om ikke hundre ganger bedre. Men n hadde jeg tankene en helt annen plass enn p filmen nr jeg s den i gr, s det kan jo vre at jeg synes den er enda mer gy nr jeg fr sett den p nytt. (Nr den kommer p dvd og jeg kan se den hjemme i egen stue!)

Selv om formen ikke er p topp i dag fikk minstemann lov dra se p rakettene med pappaen sin, s det var en fornyd og sliten liten gutt som kom hjem igjen. Heldigvis var almenntilstanden bra, han hadde ftt i seg mat og feberen var lav, ellers mtte vi nektet han dette ogs. Mange ganger er det ekstra vanskelig vre mamma mtte si nei, nr jeg vet hvor mye det skuffer barna. For det er ikke lett for en liten gutt forst hvorfor, selv om han er i drlig form.

N hper jeg bare at natten blir bedre for hans del, og at vi fr litt svn.

Julaften i bilder.

For f med oss s mye som mulig av julaften, tok vi morgen klokken fire. (For de fleste er det vel strengt tatt natt p det tidspunktet, men tydeligvis ikke hos oss!) Morgenen gikk unna til nekting av gavepning, vakt rundt julegavene og herjing som resulterte i neseblod og utgriset sengklr.(Det var alts ungene, ikke jeg og min bedre halvdel, selv om jeg kan bli ekstremt sur nr jeg ikke fr skjnnhetssvnen min.)

(Julenissen var innom her en plass mellom to og fire, og tenk at han hadde kommet med noe guttene nsket seg!)

S var det tid for de obligatoriske tvfilmene som skal vises, og jeg m innrmme at det kanskje er like greit at jeg har sett dem hvert r siden jeg forsto meningen med tv. (Mistenker at jeg var i en slags transe med strikking i fanget og ynene delvis igjen under det meste av tiden.)



Etterp laget jeg en strlende julelunsj, som jeg synes var meget smakfull. Den besto av kjpte rundstykker, ferdigdelt plegg og kakao med krem. (Kremen var pisket hjemme, s der kan jeg hente husmorpoeng.)



Tiden gikk, og etter hvert ga vi etter for maset om pne julepakkene. Men det skal sies at det er vanskelig si nei til seg selv. Guttene var i himmelen, og det var fantastisk godt se hvor takknemelige de var for gavene. (Selv om minstemann grt sine modige trer fordi storebroren fikk flere enn han, og ikke engang vistheten om at han fikk den strste kunne trste den overtrtte lille tassen.)



Jeg ble ogs veldig fornyd, og du kan tro jeg var spent da jeg pnet den mystiske pakken som kom i posten dagen fr. Det var et par helt nye ullsokker, og det var nydlige! Ellers fikk vi mye fint, og gaven fra minstemann varmet ekstra mye i hjerte. (Selv om den s ut som en gullfarget bsj. Og om jeg ikke tar helt feil s er det ganske sannsynlig at den ogs skal forestille akurat det!) Julemiddagen smakte strlende, og til og med storegullet som var full av feber og ondt i halsen fikk i seg mat. Julebrusen smakte godt, noe den nesten bare gjr p denne ene dagen i ret, og desserten hadde jeg ikke plass til.


Det ble ogs tid til familiefotografering, og som vanlig fikk vi et fantastisk bilde av familien der ingen ser i kamera og det er armer og ben overalt. Men en kort tid i min karriere som mamma forsto jeg at det er dette som er familiebilder, s jeg m bare gi oss en sekser for. Meget godt jobbet med andre ord!


(Jeg, med spakkel og alt som hrer til. Smykke fikk jeg hos julenissen. For en sjarmerende fyr!)

S var det plustelig leggetid, og vi fikk etter mye om og men ungene i seng. Begge psto at de ikke var trtte, men ca 15sekunder etter at hodene traff punten sov de. Tipper de var en smule slitene. Under kveldsstellet var jeg litt uheldig, og klarte bestikke minstemann med at jeg skulle bygge opp de nye legotingene hans s fort han var sovnet. Og jeg m si at det angret jeg p ganske fort. Men har man lovet noe, s m man holde det. (I alle fall nr det er snakk om barn som liksom skal lre at man m holde det man lover...) S en times tid satt jeg p gulvet fordypet i barndommen.

Etterp kunne jeg flate ut p sofaen, meget fornyd med dagen til tross for svie p ynene og en flelse av vre konstant full. (Svnmangel kan gi dette resultatet, selv om jeg overhode ikke rrer alkohol nr barna er hjemme.) Masse fine gaver fikk vi ogs, og jeg m bare takke alle som nsket og gi oss en oppmerksomhet i dag :) Jeg bare elsker gaver, og gleden er stor nr jeg ser alle de fine tingene jeg fr.


(Litt av juletrepynten, som jeg har laget selv. I r er nesten 50prosent av pynten hjemmelaget, og mlet er at til slutt skal alt vre laget av oss selv!)

Etter ha presset inn litt ekstra julegodt kunne jeg endelig finne sengen, og skal si det var godt kunne falle inn i svnen.

Heldigvis er det et helt r til neste gang, og jeg gleder meg! :D

God jul, srlig...

Det skulle faktisk ikke vre mulig, men n er vi rammet av oppkast igjen. Heldigvis er det bare en av fire som er smittet, men uheldigvis er inkubasjonstiden(alts tiden fra du blir smittet til du blir syk) perfekt tilpasset til julaften. Tenk at vi kunne vre s heldige, vi som bare er syke annen hver uke resten av ret, og som de siste fire rene har vrt rammet av en eller annen lumsk tilstand hver eneste jul.

Det var tydeligvis for mye be om at vi skulle holde oss friske, s jeg m bare legge meg langflat beklage. Neste r skal jeg heller nske hundre millioner eller noe annet som er mer realistisk.

Men om ikke annet unngr jeg det julestresset alle snakker om, jeg holder meg heller til den vanlige hverdagen som ofte kan gi meg ganske hy puls. Alle gavene er ferdigpakket og julematen vi mest sannynlig ikke vil nyte er handlet inn. Vi har vrt gjennom den obligatoriske julepyntlagingen og julebaksten har svigermor fikset for oss. Jeg har pyntet til jul, og handlet et svindyrt juletre som jeg egentlig ikke har rd til. (Men jeg vil ikke risikere en hyserisk mamma, alts meg, som ikke fr juletre!) Jeg har til og med handlet meg juleblomster, og guttene setter tydeligvis penger p hvor lenge jeg klarer holde den levende. Minstemann har troen p sin mor, og tror den holder til sommeren, eldstemann pstr at den kommer til d i morgen, og min bedre halvdel pstr at om den holder til julaften har jeg jukset og kjpt en veldig realistisk plastblomster. N skal de sies at veldig mange av blomstene jeg drar i dren er dd fr jeg fr de i potten, s de har muligens rett.




Heldigvis er det bare jobb i morgen, og s tar jeg en velfortjent juleferie som sykesster, hushjelp, kokk, mamma og sexy kjrest. (Jeg sa ferie, ikke husmorferie!)



jul med din glede, tralllalalalaaaa....

Familie sker eldre ensomt hus.

Liten familie p fire sker eldre hus p landet, som str der ensomt og forlatt og savner noen som tar vare p det.

Vi bor i Troms, i en pitteliten leilighet som vi leier, men drmmer om kunne gi vre barn en fritid utenfor den lille byen vr. Vi drmmer om et hus vi kan ta vare p, og som kan vre vrt lille friminutt i en vanskelig hverdag. Vi drmmer om et hus som vi kan gi omsorg til.

Men n har det seg slik at det ikke er s lett finne et slikt hus, for selv om vi ser mange,mange st der alene finner vi dem aldri for salg. S n vil vi prve om huset finner oss.

Det er noen ting som er viktig, huset m ikke ligge mer enn to timer fra Troms, for vi m ha muligheten kjre dit hver helg. Taket m vre tett og det m vre mulig pusse det opp litt etter litt. Det m vre kjrbar vei til huset, siden vi har en liten gutt som plages mye, og ikke klarer g langt nr han har vondt. Huset m helst ligge i nrheten av vann og skog, men om det rette huset skulle vre en annen plass betyr det ikke s mye. Det m ikke vre bo og drive plikt.

Siden det sikkert er mange som ikke vil at huset sitt skal forsvinne til fremmede, skal jeg skrive litt om oss.

Vi er en familie p fire, som de siste rene har vrt gjennom ganske mye. Vi er mamma, pappa, storebror og minstemann. Mamma og pappa jobber begge p dagtid, og vi nsker komme oss bort i helgene/feriene. I dag har vi campingvogn, noe som kan vre krevende med to gutter, der den minste ikke sover. Vi bor i en liten leilighet, og p grunn av boligprisene i Troms kommer vi oss ikke inn p boligmarkede, s da tenker vi at et hus p landet kan gi oss litt mer rom. Eldstemann gr p skolen, og er en sjarmerende gutt som elsker vre ute, som koser seg med bker og som alltid kommer med gullkorn som fr andre til lyse opp rundt seg. Minstemann er en bestemt liten tass, som plages av store smerter. Vi vet dessverre ikke hva som plager han, s hverdagen vr legges alltid opp rundt dagsformen hans. Han er ogs en liten sangfuggel, omsorgsfull som f og elsker ogs vre ute. Vi er en helt vanlig familie, med litt mer utfordringer enn de fleste.

S om du vet om et hus som trenger noen som kan ta vare p det, ta kontakt p steinihavet@outlook.com

Jeg hper at s mange som mulig kan dele dette innlegget, s vi kanskje nr frem til huset som str der alene og venter p en familie som kan fylle det med liv og latter.


(Det er en ganske stor fordel om huset er i litt bedre stand enn dette!)

Ps. Om vi skulle vre s heldig finne et hus, skal jeg dele det med alle som nsker lese. For det vil bli en ny reise i livet vrt, en spennende utfordring som vi tar imot med pene armer.


Litt medflelse takk!

Om noen skulle lure fr de leser teksten kan jeg bekrefte at jeg helt klart er ute etter medflelse.Jeg skriver den kun fordi jeg synes synd i meg selv, og er alene s ingen andre kan hre p meg!

Jeg ligger nede for telling igjen, og denne gangen er det tydeligvis lungene som skulle f inn det beste slaget. Jeg har hanglet ganske lenge, og en pillekur for en stund siden hadde ikke nsket effekt.

S n sitter jeg her i sofaen, rimelig misfornyd ettersom jeg mtte forlate jobb fr jeg fikk gjort det jeg skulle, jeg fryser p bena, er fri for potetgull og er p den siste slumpen med cola.

At det fles som at jeg skal hoste ut lungene og at en elefant sitter p brystkassen min gjr ikke saken spesielt mye bedre. Fr bare hpe medisin jeg stapper i meg fungerer fort, ellers vil alle rundt meg bli svett i rene. Jeg er ikke spesielt flink vre syk, og jeg har ofte ftt hre at jeg klager som en mann. Nr jeg tenker meg om gjr det ogs litt vondt i lillet, som fikk et hardt mte med bordkanten fr jeg landet p sofaen.

N er det vel ikke s rart at kroppen min av og til streiker, men kan den ikke i det minste finne en annen uke en rett fr jul? Som om jeg har tid ligge her se p tre fulle klesstativ, en haug med rot som mangler hjem og vite at jeg har en liste over ting som m/br/skal gjres helst i gr?

S ja, jeg synes virkelig at jeg trenger litt medflelse n, i alle fall frem til min bedre halvdel kommer hjem og kan overta sutringen min igjen.

Forvrig kommer svigermor p besk i dag, s jeg hper ikke hun har problemer med litt ekstremt rot og en leilighet som str p hode, siden mor i huset har blitt totalt ubrukelig de siste dagene. Hun skal heldigvis hjelpe oss med julebaksten, siden jeg ikke faller inn i gruppen husmor. (Og heller aldri vil gjre det, mangler alt for mange poeng til det!) Guttene vil ogs bli strlende fornyde med besket, og mest sannsynlig glemme den selskapssyke og grinete moren som ligger i sengen, godt innpakket i flere pledd med et nettbrett som underholdning.


(Slik jeg ligger nr jeg er syk! Gammelt bilde, men har ny seng, ellers alt som fr!)

Om du n tenker legge igjen en teit kommentar om at livet kunne vrt kjipere ber jeg deg om la vre! For jeg synes faktisk at livet har gitt oss litt for mange spark i rva, og da m jeg da ha lov klage nr ikke fult s alvorlige ting hender. Til alle dere andre ste, snille og omsorgsfulle personer som kanskje skriver god bedring, tusen, tusen takk! Det var nyaktig det jeg var ute etter!

Vi vil ikke vre en belastning.

Det er ikke fr jeg fr sove at jeg kjenner hvor sliten jeg vanligvis bruker vre. For nr du ikke har noe valg, tar du livet som det er, kjemper deg fremover.

Nr vi har avlastning ramler vi sammen, da gjr vi s lite som overhode mulig, selv om vi har tusenvis av ting som venter p bli gjort. Men nr vi frst har muligheten til hvile, s utnytter vi tiden til det.

Husarbeid som klesvask, matlaging og vasking fr ligge, og selv jeg som hater rot holder ynene igjen for det. Jeg orker rett og slett ikke lage oss noe fancy middag, istedenfor legger jeg meg p sofaen og bare ligger der. Nyter gjre ingenting, og fr meg noen ekstra timer med svn som jeg vanligvis mangler.

Det er ikke lett vre mamma og pappa til et barn som sliter mer enn andre, ikke fordi barnet gir oss de ekstra utfordringene. Men fordi vi av og til mter p mennesker rundt oss som ikke viser forstelse for vr situasjon. Om det er fordi de ikke har evne til forst, eller rett og slett ikke vil, vet jeg ikke. Men det srer hver eneste gang vi fr hre at vi er en belastning for andre, som om dette er noe vi har valgt selv? Hvem nsker vel at barnet sitt skal vre syk, og at du skal vre avhengi av hjelp for takle hverdagen? S vr s snill ikke si noe om vr livssituasjon fr du virkelig har opplevd hva vi strever med.

Vi var en gang sosiale mennesker som hele tiden gjorde noe sammen med andre, men det har vi rett og slett ikke krefter til i dag. Hverdagen vr er s krevende at det vi har av overskudd gr til barna, s de skal f en trygg og god barndom. S fr vi bare miste venner, for om de ikke kan ta hensyn til livet vrt n, fortjener de heller ikke vr tid.

Heldigvis har vi ogs noen unike mennesker rundt oss, som viser hensyn og som forstr hvordan vi har det. Som ikke sier noe nr vi avlyser en avtale for tiende gang, selv om vil sa vi skulle komme. Mennesker som ikke blir sure eller negative, mennesker som er verd ta vare p.

Men selv om vi har det vanskelig, er jeg verdens lykkelige mamma. For jeg har to fantastiske gutter som gir meg mer enn de tar. Men jeg skal ikke lyve si at jeg ikke har dager der jeg vil legge meg ned i fosterstilling og grine mine modige trer. Men det kommer alltid en ny dag.



#mammablogg

Liker ikke Juleavslutning!

Beklager, men den juleavslutningen er overhode ikke noe for meg. Av egoistiske grunner hater jeg disse oppsamlingene som alltid er p dager der vi overhode ikke har tid, eller magiske krefter til delta p den mten som forventes.

For eksempel skulle vi p julefrokost i barnehagen, noe som hres usannsynlig romantisk ut, helt til du plukker konseptet i biter og studerer hva som ligger bak.

Jeg er et typisk B-menneske, som stort sett ikke er snakkende til fr etter ni hver morgen, og jo tidligere jeg m opp jo lengre tid tar det fr andre i det hele tatt kan forst hva jeg prver kommunisere om. OG det tar tid, mye lengre tid en det vi har fr vi skal stille opp i barnehagen vellstelte og smilende. Jeg er ingen av delene der jeg kommer subbende i treningsbukse og uten evne til styre muskulaturen i ansiktet som fortsatt sover, nesten som en ekte zombie! Og for gjre det hele litt mer begivenhetsrikt skal jeg ha med begge mine barn, som stort sett aldri er enig s lenge mammaen er trtt.

S kommer utfordring nr to, snike til seg en ledig stol rundt bordet, samtidig som du ikke skal tr p noen andre sine barn eller stjele plassen til en voksen som vimser rundt og leter etter barn i kaoset av personer som klemmes inn i den lille avdelingen. Et rom som vanligvis er beregnet for sm individer til vanlig. Og da sier det seg selv at det oppstr flere mer eller mindre katastrofale episoder nr bde foreldre og ssken og barn og besteforeldre og muligens noen fremmede fra gaten for alt jeg vet, skal skvises inn rundt to sm bord.

Nr du endelig fr tak i den stolen, og skal synke ned p det pittelille setet som er beregnet for rumper som er en fjerdedel av min egen strrelse, fr du lyst grine. FOR det er ikke godt synke ned p den stolen, for med det samme du setter deg holder du p ramle i gulvet siden du ikke fr plass, s hele senasen blir en treningsvelse der du klorer deg fast til noen treplanker som er mistenksomt glatte. (Det var dempet belysning i rommet, s om stolen var full av matolje eller andre glatte stoffer s hadde det ikke forundret meg!) Og n er jeg ikke av den typen som er spesielt stor, s jeg tr ikke tenke p hvordan min bedre halvdel har det nr han skal balansere p stolen.

S skal det hentes mat og drikke, og dette er gjerne i et annet rom, langt unna den delvis trygge sitteplassen. Maten finner du rimelig fort, i alle fall ser du hvor alle samler seg og du stiller deg i en slags k der du skyves rundt til du etter hvert ender opp foran noen varme lakseskiver og noen ihjelkokte egg som skal balanseres p et rundstykke som du ikke har klart dele, ettersom du allerde holder to andre fat, og prver f ungene dine til ikke pille p maten som andre skal spise.

Nr du trygt har ftt maten p fatet starter den ekte utfordringen, bring! For maten skal bres gjennom en hinderlype av lpende barn, svimle voksene og leker som er plasert strategisk rundt! Og her snakker vi om leker i alle strrelser, men med hovedvekt p legoklosser.

Vel fremme med bordet etter bare noen f griseuhell ilpet av hinderlypen skal du tvinge inn maten, samtidig som du smiler og prver bortforklarer hvorfor treringen putter paprika i nesen og hvorfor tteringen har skive p nugattien. Og nr du da tar i betraktning at hjernen enda ikke fungerer helt optimalt etter ha sovet alt for lite natten i forveien, fordi du skulle forberede morgendagen!? Blir det ikke like lett finne sammenhengende ord som andre kan forst.

S kan jeg jo nevne at stynivet er lagt over lovlig grense, og at nr du samler enorme mengder mennesker som er en blandig av A og B inn i et rom grytidlig en morgen, som i tilegg stresser fordi de egentlig br vre p vei til jobb, blir det en symfoni av lystige stemmer og grynting i kombinasjon av barnehyl fra de lpende tornadoene som springer rundt! (Les=barn!)

Nr jeg endelig kunne rmme ut dren hadde jeg lyst grine av lykke, for en slik morgen kunne jeg klart meg uten. Heldigvis synes minstemann det er stor stas ha med seg den bevisstlse mammaen sin p slike ting, og han er strlende fornyd den tiden jeg faktisk holder ut der og oppfrer meg ngenlunde som et normalt menneske. MEN jeg nekter helt klart like en styende og stressende morgen, som gjerne m havne p samme dag som skoleavslutningen til eldstemann...(Som forvrig fortjener et eget innlegg, ettersom skoleavslutninger faktisk grenser til tortur i mine yne! Skoleunger kan faktisk lage mer brk enn de i barnehagen, og de kan ogs springe dobbelt s fort!)


"Opp med mamman, det er et helt r til neste gang!"

"Mamma, du er verdens beste mamma!"

Tass,tass,tass

En liten gutt kommer tassende inn i stuen, lys vken og ikke klar for sove med andre ord. Jeg har lenge hrt han snakke med bamsen og dukken der inne, men s lenge han ikke holder broren vken er det greit. Vanligvis sovner han frst, og sover noen timer fr han vkner opp igjen. Det er sent p kvelden, og jeg vet at natten vil bli lang.

Mamma, du e verdens beste mamma Han smiler det steste smilet sitt og ser p meg. Takk lille venn, og du er verdens beste gutt

Jeg spr om han ikke skal sove, og fr til svar at det gr ikke!

Mamma, magen min romle og romle og sir at den e sulten! Han ser p meg med alvorlige yne og jeg mistenker at samtalen med dukken og bamsen har gtt ut p dette.

Vil du ha en banan fr du gr og sover videre? Han svarer ja, og jeg setter han i sofaen.

Du mamma, i morgen skal jeg og bror vre veldig flink! Kjempeflinke storegutter og vi skal hre masse etter!

Jeg funderer litt over hvor disse ordene kommer ifra, og tenker tilbake p dagen. Jeg har vrt i drlig humr p grunn av lite svn, og det har smguttene ogs. En lang sosial kveld fr vkenatt er sjeldent en god kombinasjon, og det er ikke ofte vi velger ofre den svnen vi kan f. Og det har vrt mye mas i dag, bde p voksene og barn.

Jeg svarer at jeg er helt sikker p at de vil vre veldig flinke i morgen, og at jeg synes de alltid er flinke selv om jeg av og til blir sint. Og at jeg elsker dem veldig mye.

Minstemann nikker fornyd og spiser bananen sin ferdig, s flger jeg han tilbake i sengen og legger teppe godt rundt han, bamsen og dukken.

N vil magen din sikkert bli stille s du kan sove vennen!

Han nikker og sier at jeg er verdens beste mamma og at han har verdens beste pappa.

Ordene hans betyr s enormt mye, for det er ingen selvflge at de er der. Denne sommeren har vrt fantastisk for hans del, og kanskje den minst smertefulle tiden i livet hans. Og jeg hper bare at ordene blir der, selv nr vinteren kommer og vi gr mot vanskligere tider. Det er skummelt og ikke vite hva som vil hende i fremtiden, selv om det er det beste. N kan jeg glede meg over det som hender n, og ikke tenke p hva som vil oppst senere.

Du m vre tff for vre mamma, du m takle s mye som du ikke kan forestille deg fr du str der med et lite barn i armene. Men alt slite er verd det, for nr du innser at det er lov ha drlige dager, kan du ogs glede deg over de gode. Som mamma mter du mange vansklige dager, og de som sier noe annet lyver.


(Egentlig skrev jeg dette for lenge siden, men n ligger jeg nede for telling igjen med sykdom, og finner ingen ord jeg kan skrive.)

For en dag!

Om du kan si at du har hatt en drligere dag en meg etter ha lest dette synes jeg fryktelig synd i deg!

Dagen startet vel egentlig i natt, ca i det sekundet at strmmen blinket for frste gang. Og selv om jeg i grunnen synes det er litt sjarmerende nr noen blinker med ynene til meg, synes jeg ikke noe om at strmmen gjr det. Dette var i den tiden vi la oss, og vi hadde vel akkurat sovnet nr vi hrte en voldsom ?donk,donk,donk? lyd, samtidig som lyser igjen prvde flrte. Utenfor hylte vinden, og vr frste tanke var selvflgelig at noen hadde problemer i stormen og banket p dren. Etter litt forskning kom vi frem til at vi fortsatt sov, og la oss godt til rette i sengen.

S ble det morgen, etter en ganske svnls natt, og det frste jeg gjorde var treffe den eneste legoklossen som l p gulvet! Og her burde jeg sett det frste tegnet til at dette ikke ble den beste dagen. Jeg hinker inn i stuen og legger merke til at vinduene er dekket av sn, med bare et pittelite hull til utforske dagen med. Jeg konstaterer at det var fornuftig st opp en time tidligere enn normalt, det til tross for at vi hadde en halvtime mer en vanlig denne morgenen. Jeg hinker p badet og oppdager til min forskrekkelse at varmen i gulvet er borte, og det er iskaldt. Og jeg kan love deg at jeg jublet ikke akkurat av lykke! Under mine vanlige morgenrutiner hrer jeg noen salige gloser fra stuen, noe som er et ekstremt sjeldent fenomen hos min bedre halvdel, og jeg finner det smart springe inn for se p skadene. (Det er nesten en selvflge at noe galt er fatt nr han kommer med ufine ord som ikke passer seg p trykk!) Han str holder i kjleskapdren, og jeg oppdager hva han ser p! Det er ingen lys i sikte, og den ikke s lave lyden som kjleskapet vanligvis roper ut er borte. Det er helt ddt, og det har det vrt en stund. Jeg fr mest lyst til grine, men kommer frem til at det er mer praktisk f ferdig matpakkene til ungene, ringe min mor hre om hun er vken for s f alle matvarene over i poser. N gr tiden imot oss, og i noen sekunder klarte jeg glemme hva som ventet oss utenfor dren. S i det samme jeg rsker opp ytterdren p min ville redningsaksjon ser jeg en enorm hvit vegg, som gir meg en iskald skulder og ikke har tenkt til hjelpe. Igjen tyr jeg til barnearbeid, og spr eldstemann om han kan kle p seg g ut rydde bort det verste utenfor dren. Noe han heldigvis vil, for i hans yne er det svrt morsomt vre ute fr frokost. Dessverre blir han rimelig handlingslammet nr han kommer ut og inspiserer oppgaven moren har prakket p han.

Jeg grynner meg rundt huset, og med sn bde utenfor og inni klrne tramper jeg inn hos min mor, springer opp trappene og fr lempet alle varene inn i kjleskapet der. Jeg prver fortvilet se positivt p situasjon, og sier til meg selv at det var jo tross alt bra at vi var s slitene i gr at vi ikke fikk handlet mat for denne uken. Det var en mager trst for si det snn.

Nr jeg har kjempet meg gjennom snhavet igjen oppdager jeg at minstemann sitter hyler for full hals, han er ddelig fornrmet over moren som ikke ba han om rydde sn. Og han er aldeles ikke enig i at bare storebror fr vre ute fr frokost.

Etter mye om og men kommer vi oss av grde og fr levert eldstemann p skolen, fr klokken ringer. (Det var snakk om sekunder, men vi var i alle fall tidsnok der!) Vi kjrer videre og kommer oss til sykehuset der vi har time med minstemann, og jeg tenker at siden starten p dagen var s drlig passet det jo bra at vi fant parkering med det samme. Jeg hadde beregnet god tid til venting, men av en eller annen grunn ble vi tatt inn til vanlig tid. Jeg ante ugler i mosen!

Etter sykehusbesket var vi klare for frakte minstemann til barnehagen, med bare et kort stopp innom hjemme for hente vinterdressen som vi glemte i kaoset noen timer tidligere. Vel hjemme skal jeg bare springe inn i full fart, men hvor er nklene? De er ikke finne noen plass, og vi gjennomsker bilen, leter utenfor og sjekker dren. (Det har hendt at vi har funnet dem i dren fr skjnner du, rart siden vi aldri kan huske at vi satt dem der i forkant!) Tiden gr, og jeg kjenner at stresset tar meg, jeg har arbeid som venter. Panikken tar meg og jeg surrer mest rundt meg selv, helt til jeg fr den geniale ideen om kjenne under sete p bilen. Og sannelig, der henger nklene fint festet p en dings som stikker ut, slik at de ikke falt helt ned p gulvet. Jeg rsker dem til meg, stormer inn henter utedressen og vi kommer oss av grde til barnehagen. Vel fremme p jobb fr jeg gjort noen smting fr telefon ringer, min bedre halvdel spr om jeg sitter. DETTE er i alle fall et drlig tegn, og jeg svarer som sant er at ja det gjr jeg. Han kan informere meg om at nr han skulle flytte p steikeovnen oppdaget han at den var ls i toppen, og som om ikke det var galt nok, det er ogs flere delvis opplste ledninger under den! N kjenner jeg for alvor at livet biter meg i rumpen.

Etter jobb stresser vi hjem og fr kastet i oss litt mat hos mamma, fr vi kjrer for f kjpt nytt kjleskap og steikeovn. Vi kommer frem til forhandleren, og finner ut til vr store glede at de har begge deler p lager, og at de ogs har en henger ledig. Problemet er at de m rydde den frem frst. Men n vet vi jo at alle andre hengere i omrdet str p samme mten, s det skal vi klare vente p. Mannen min trr til sammen med den stakkars ansatte som trakk det lengste stret, og etter hvert kan vi se at det er en henger de lfter frem. Jeg trekker et lettelsens sukk, dessverre litt for tidlig. For av alle ting klarer den uheldige ansatte knekke nkkelen i lsen p hengeren, som tydeligvis er av den sorten som fungerer utmerket mot tyveri. (Og det vet jeg fordi han virkelig gjorde sin flid for f den opp.) Imens starter arbeide med finne en ny henger, klokken halv seks p ettermiddagen noen timer etter at tidenes vinterstorm har feid over byen.

Etter noen telefoner fr jeg napp, og vr reddende engel med en strre bil kommer kjrende til unnsetning. Dessverre er det ikke plass til bde kjleskap og komfyr, s vi m tilkalle flere styrker.

Vel hjemme igjen med bde kjleskap og steikeovn var det bare finne frem vaskebtten, for det er tydelig at mine husmorevner overhode ikke duger. Under komfyr og steikeovn s det rett og slett hrete ut, av stv og litt andre ting jeg ikke klarte sette navn p. Men om ikke annet fant jeg to legoklosser, en klinkekule, syv magneter, et bursdagskort og en del matrester.

S n sitter jeg her, ganske utmattet og funderer p om jeg kan slippe unna med gi barna nugatti til lunsj i morgen, ettersom jeg faktisk har glemt hente maten hos mamma pappa. S igjen str en flaske saft, en boks nugatti jeg hadde gjemt unna og et brd.

Men om ikke annet har jeg nesten ftt meg helt nytt kjkken, ettersom at forskjellen et kjleskap og en komfyr utgjr er enorm, ettersom rommet er s lite. Og dette kunne jo ha hendt julaften, med kjleskapet fult av lekker og god julemat for en uke. Og jeg har jo ogs ftt shoppet litt, og ettersom jeg forstr skal det vre alle jenters drm bruke mange penger..




Hadde du en drligere dag? Isfall skal jeg sende over noen veldig medflende tanker, og krysse fingrene for at den blir bedre i morgen!

Slitenmamma, ikke supermamma!

Av og til fles det som at jeg er den eneste mammaen i verden som er s sliten at hun vil ramle sammen i fosterstilling midt p gulvet i en haug av leker som p mistenkelig vis vokste for hver gang ungene var inne i stuen for drikke vann, f skremt bort monstre eller bare informert om at de ikke s noen mostre etter leggetid.

Jeg fler meg ikke akkurat som en supermamma nr jeg sitter i skittentykurven fordi den kollapset av vekten nr jeg prvde sette meg opp den mens jeg funderte p om jeg kunne bruke noen av klrne igjen, s jeg ikke mtte legge dem i maskin vente en times tid s de igjen kunne henges opp, fr jeg kunne g legge meg.

Og jeg fler meg i alle fall ikke som noe overmenneske nr jeg velger stvsuge alle synlige plasser og late som at hybelkaninene under sofaen er levende og at det ville vrt dyremishandling ta dem bort under det som burde vrt ukens rengjring, men hadde dryd til hver andre ukers rengjring. Og det hjelper liksom ikke s skylde p at litt stv kan vre bra, og at et alt for sterilt innemilj kan kan gi kt bekymring.

Ikke fler jeg meg spesielt smart heller nr jeg finner ut at matpakken til minstemann har ligget i matboksen i tursekken en hel uke godgjort seg i varmen, fordi jeg heller valgte sitte helt stille og nyte fem minutters stillhet en time etter leggetid sist uke. De sure vottene som en gang var vte gjr ikke saken bedre, spesielt ikke siden jeg tross alt har brukt en uke p prve lokalisere dem hjemme, i barnehagen og p veien til barnehagen

Jeg er helt klart ingen perfekt supermamma, og jeg kan love deg at enkelte dager er jeg s sliten at jeg bokstavelig talt ramler ned p sengen for f litt svn, fr jeg skal st opp frste gangen i lpet av natten for trste en liten gutt som har det vont. Jeg fler meg heller ikke spesielt bra nr jeg velger sove fremfor ta vare p mitt sosiale liv, som holder p begrense seg til sosiale medier. Jeg blir heller ikke noe solskinn nr noen er s uheldig og si til meg at nei s sliten kan du da ikke vre. For jo, det kan jeg!

Heldigvis varer ikke smbarnstiden for bestandig, og etter hvert vil vi komme oss ovenp igjen. Akkurat n dreier livet vrt seg om f hverdagen til g opp med full jobb, to barn og noen ekstra utfordringer som muligens gjr det helle litt mer komplisert. Men s lenge barna vre har det bra, s er det helt klart verd hver eneste kveld jeg snubler inn p soverommet sovner p gulvet rett foran sengen, bare fordi jeg var alt for sliten til bevege meg! For barna mine kan jeg gjre hva som helst, og uansett hvor mye jeg klager er det uansett dem som gr foran alt annet!


(Bilde er funnet p google og passer egentlig ganske bra inn her i huset!)

#mammablogg

Ofte glemmer vi hvor heldige vi er.

I dag ville jeg grte da jeg s mine barn smkrangle om en liten leke, ikke for at jeg var frustrert, men fordi jeg er s takknemlig over at mine barn har muligheten til krangle, til vre uenig og til utrykke dette.

Jeg er s glad for at de kan springe rundt, synge og le, for det er s mange barn som ikke har denne muligheten. Og selv om minstemann er syk, er han ikke alvorlig syk. Smertene er der, men de hemmer han ikke i s mte. Han kan snakke, synge og le, og jeg trenger ikke vre redd for dagen i morgen.

Ofte glemmer jeg hvor heldige vi er, til tross for vre utfordringer. Det er alltid noen som m kjenne mer p stresset som livet kan gi, som m streve mer enn oss.

N skal jeg ikke vre noe moralens vokter, og jeg innrmmer at jeg blir bde lei og sliten av alt som hender rundt oss. Men av og til er det viktig stoppe opp tenke p alle dem som har det vanskeligere enn oss, alle dem som virkelig fr kjenne p hva sykdom og ulykke kan gjre.

Det er lov si ifra at n er ting vanskelig, uansett hvor mye eller lite det er som skaper utfordringer, men det er ogs viktig huske p at man skal ta vare p det gode i livet. Og for meg er det lykke kunne vite at mine barn kan krangle om smting, for det kunne vrt slik at de ikke hadde muligheten.



Til slutt vil jeg sende noen varme tanker til alle som strever seg gjennom hverdagen, bde de som er rammet av sykdom og de som er rammet av andre utfordringer.


Luksusklr til barn, helt ndvendig!

Debatten om luksusklr til barn raser, og jeg m bare si meg enig i at luksusprodukter er et "must" for en god barndom.

N kan det vre at jeg har en litt annen oppfattning av luksus enn media, men det fr vre deres sak. For meg er luksus behagelige klr som jeg kan bevege meg fritt rundt i, uten vre redd for at de skal revne i kantene eller slites i stykker. Klr for meg skal vre komfortable og oppfordre til en behagelig hverdag, ikke en hverdag der jeg gr rundt som en pyntedukke som nesten ikke kan rre p seg fordi klrne kan bli krllet. Og det samme tenker jeg om klrne til barna mine. Et annet viktig moment nr jeg handler er at de skal tle mange runder i vaskemaskin, og til nd takle en omgang eller to p 90grader div uhell av ulik karakter. Og de skal koste s lite som mulig, s jeg kan bruke resten av pengene mine p sparing.

Disse tingene tenker jeg ogs nr jeg kjper klr til mine barn, og ut ifra mine erfaringer bryr de seg fint lite om hvor mye penger jeg bruker, s lenge jeg kjper klr de synes er behagelige p. Jeg har barn som er laget for aktivitet, ikke for utstilling.

N hadde jeg egentlig ikke tenkt utale meg noe om denne saken, ettersom jeg synes det er ganske idiotisk at media velger legge s enormt fokus p mennesker som liker bygge fasade og vise frem hvor velstende de er. Jeg tror egentlig at fokuset er feil plasert og at den som utalte seg frst overhode ikke mente det p denne mten. At noen velger bruke mer penger p klr en andre fr vre deres sak, s lenge de ogs tenker konomi. Men nr jeg leser at noen klarer utale seg om at det beste for barna er merkeklr, m jeg komme med noen ord.

Jeg nsker lre mine barn gode verdier, og i mine yne er det ikke gode verdier gr rundt fortelle at det er moteklr som gjr at barn har det bra. For sist jeg sjekket trengte barn omsorg, nrhet og voksne som bryr seg. De trenger ikke en genser til tusenvis av kroner, de trenger ikke en lue som koster mer enn matvarene vi kjper inn i lpet av en uke. Det de trenger er gode og varme klr, klr som kan beskytte dem mot kulde.

Mine barn vil vokse opp med at mamma bestemmer hvor mye penger som skal brukes p klr, av eget nske og av rammene som lommeboken min setter. De vil vokse opp med at jeg alltid setter inn penger p sparekontoen deres, og at jeg prioriterer p en fornuftig mte nr jeg velger ut hva jeg skal kjpe. De vil ogs vokse opp med en lrdom av at det ikke er klr som skaper folk, men personligheten deres.

Er det ikke p tide at vi snur om p trenden, og legger mer fokus p hvor viktig det er lre opp barn til positive verdier som kan gi dem et godt liv, som viser dem at du ikke m ha mye penger for vre lykkelig? Kanskje det kunne vrt en ide for media faktisk finne frem til helt normale mdre som kler opp barna sine i praktiske klr og er stolt av det. For jeg er ganske sikker p at det er ganske mange flere enn bare meg som synes barna sine er fantastiske uten at de m jles opp for tusenvis av kroner.

Jeg liker faktisk barna mine for den de er, ikke for klrne jeg kjper til dem. Ikke bryr jeg meg om hva naboen bruker p sine barn heller, og jeg ville mest sannsynlig ikke se forskjell p to luer med en prisforskjell p et par tusen kroner heller.

Bruk s mye du vil p klr, men g faen ikke rundt si at de som ikke gjr det er drlige foreldre!


(Utstillingsdukker, bokstavelig talt!) #mammablogg

Toalettsnakk, igjen!

?GAAAhhh, kan jeg f sitte p do i fred?!? Jeg hyler ut av full hals og mistenker at hele nabolaget fr med seg brket mitt, og flirene fra to stykk veldig fornyde gutter.

N er det ikke noe nytt at jeg skriver om utfordringene rundt toalettsituasjon her i huset, men det er alts et tema som opptar meg til stadighet. Etter at jeg fikk barn har jeg mistet mulighet til sitte i fred og ro for gjre mitt forndende. (Joda, kvinner gjr ogs det!) S hver gang jeg finner rammen kan du vre helt sikker p at jeg fr en eller to tilskuere, enten inne p bade, eller gjennom nkkelhullet. Det som er litt merkelig er at det bare er jeg som skal holdes med selskap, og ikke alle andre som trr inn p badet vrt. Dessverre er jeg ikke av den typen som liker ha med meg andre inn p do, og jeg ser helst at jeg fr tisse alene. Selv nr jeg var yngre og i den typiske jentealderen gikk jeg helst p do uten at noen mtte holde meg i hnden.

Jeg er av typen som er ekstremt morgengretten, og jeg er stort sett ikke snakkende til den frste timen etter at jeg har ftt opp ynene. Og spesielt da fler jeg for sitte helt mutters alene inne p et stille bad uten at noen roper mamma, prver sage av meg foten eller informerer meg om at jeg har stygg fjertlukt som skremmer bort monstrene under dusjen. (Den er tydeligvis ikke s gal egentlig, for ungene fordufter ikke til tross for hylytt klaging og ganske overdrevene gester med to fingre i nesen og bevegelser som skal forestille dning.)

Men n fr jeg alts aldri sitte alene p do om morgenen, og til tross for advarsler til ungene om at mamma vil mest sannsynlig hyle hyt og veiver med armer og ben kan fr dem til holde seg i stuen. Selv ikke nr far i huset hylytt klager over at han ikke vil ha noe sur kjerring i hus gir de seg. Her skal mamma holdes med selskap for enhver pris.

S jeg mistenker at ungene faktisk synes det er hysterisk morsomt med en gretten mamma om morgenen, for jeg er ganske sikker p at det er nye planlagt nr de kommer stormende inn og stiller seg utenfor min rekkevidde med glis som kun blir stoppet av rene.

S hver mandag bruker jeg vre lykkelig nr jeg skal p jobb, ikke fordi jeg misliker familien min, men fordi det betyr at med litt flaks kan jeg f sitte p do helt alene i to minutter i lpet av dagen som ligger foran meg. Og det er virkelig en av hverdagens hydepunkter!


(Minstemann i aksjon! Du kan leser mer om det hvis du trykker p bildet!)

Og om ikke det skulle holde kan du lese et annet toalettinnlegg her!

#mammablogg

M man, s m man!

Om du s min eldste snn springe ut, og bak huset i nattklrne fr klokken syv i dag, stemmer det faktisk.

Minstemann har funnet ut at sitte p do en halvtime om morgenen er en fin start p dagen, og han har ogs bestemt seg for at litt sang har alle godt av. Ulempen er at han vekker alle andre i huset, for han synger ikke med innestemme. Det er selvflgelig koselig hre ungen sin synge s det jomer, men ikke fult s koselig vite at det betyr maaammmaaa, jeg er ferdig. I dag vknet ogs storebror av det, han sover som regel gjennom bde brannalarm og annet brk, s det var nesten litt overraskende, og ikke unormalt ville ogs han p do. Dessverre hadde ikke broren noen som helst planer om bli ferdig fort, til tross for bde bnn og trussel fra sin eldre bror.

Tydeligvis duppet jeg av noen sekunder, og jeg hrer ytterdren sltt opp. Jeg kaster meg ut av sengen med en forestilling om innbruddstyver og andre skummle situasjoner. Men det var alts eldstemann som hadde tatt saken i egene hender, og fr jeg fikk stoppen han var han p vei bak huset, i nattklr og stvler.

Jeg skal rlig innrmme at jeg er litt bekymret for hva folk tenker om oss nr de ser tteringen springe utfor huset i nattklr om morgenen, men jeg m bare si som han sa.

M man, s m man!

Og han kunne ogs fortelle at han ikke hadde tid til kle p seg ytterjakke, og at det faktisk var ganske kult springe ut slik.

Jeg er ikke helt enig i at det var s kult, men han skal ha poeng for at han er lsningsorientert.


(TAKK OG PRIS for at vi ikke har s mye sn enda, da ville det blitt vanskelig komme seg bak huset!)

#mammablogg

"Kan ikke f barn n, skal leve livet"!

"Jeg vil leve livet!"

Dette er standard kommentaren nr noen skal argumentere for hvorfor de ikke skal ha barn med det frste. Og jeg m bare si som sant er, at det ikke er fr jeg fikk barn at jeg merker at jeg levde. Fr den tid var alt en selvflge...

Frste gang jeg virkelig kjente jeg var i live vandret jeg rundt som en skadeskutt elefant med en mage p strrelse med Mount Everest, full av aggressive hormoner, kvalme ut av en annen verden, kle p plasser jeg ikke viste fantes, hrete understell som lugget, hemoroider som bestemor ville vrt stolt av, ftter som ikke engang passet inn i pappas slagstvler, ribben som var p grensen til bli pulverisert etter uker som slagbenk, blre p strrelse med en ert, halsbrann som kunne sette fyr p huset og en mindre pen hud som var full av byller, ogs navngitt som kviser. Og tro meg, jeg kjente virkelig at jeg levde!

S kom dagen da kroppen min skulle presse ut et barn av min aller helligste, p samme mte som det ville vre presse et eple ut gjennom yet p nlen. Jeg pustet og peste som en rasende flodhest som oppdaget at noen stjelte vannhullet fra den, vel vitende om at de stakkars oppgulpene av noen pinglesmerter skulle ganges med hundre, og ikke engang bnn eller trussel kunne f det til stoppe. S mellom press og bekymring for at kroppsvesker skulle trylles ut av feil hull ropte jeg p elgen og flte meg som en ungdom etter en runde trollfyll p 17dager, minst. Og hele tiden var det en eller annen idiot som sa at jeg mtte slappe av, som om det gr ant slappe av nr du skal presse ut en enorm treningsball av hnsa? Unnskyld sprket, men jeg har blitt litt mindre beskjeden etter at en rekke fremmede har hatt innsyn i understellet mitt i et godt opplyst rom, samtidig som jeg stnnet og pustet p en mte som ville gjre enhver pornostjerne bde sjalu og stolt, uten at jeg i det hele tatt tenkte p sex. Og jeg kan love deg at jeg kjente jeg levde, det var faktisk totalt umulig ikke kjenne det.

S skulle kroppen tilbake til normal standard, eller s normal standard den kan bli etter 9mnd med mishandling av en annen verden. P noen f uker skulle den trekke seg sammen og kvitte seg med gugge som selv ikke den tffeste person kan se p uten f nervst sammenbrudd. Og oppi alt dette skal de normale og hyst ndvendige funksjonene fungere som de har gjort hele livet frem til n. Som jeg nettopp hadde lrt skal alt ut igjen, noe som resulterte i flere toalett opplevelse der jeg trodde jeg krestet ut bsj p strrelse med kampsteiner, som skulle vise seg vre sm erter som kom ut av et system som hadde ftt regelrett juling, og av og til var jeg usikker p om jeg i det hele tatt skulle overleve. I panikken som oppsto var jeg uheldig ta en titt i speilet og ramlet sammen i psykisk sammenbrudd fordi jeg var helt sikker p at legene hadde gtt glipp av at hele underetasjen var om mblert og at de hadde glemt fortelle meg at jeg var skadet for livet. Jeg hylte og skreik at jeg aldri skulle la noen djevel f befrukte meg flere gang, da skulle jeg heller ramle om dd p flekken. Og oppi alt dette mtte jeg klargjre de hovene og rde jurene som lignet mest p drlige tomater som var p god vei til forsvinne i den naturlige prosessen som foregr nr de er kommet over spisbar tilstand, for i lpet av fdselen hadde de tatt plassen til brystene mine under noen minutters bevisstlshet, og selv ikke brilleglass p tykkelse med colaflaskebunner og den beste godvilje kan se noen likhet mellom pupper og jurene. Og n skulle jeg pine meg gjennom en kosestund som matfat samtidig som trene sto ut av hode p meg av ubehag og smerter. Men herregud, jeg kan i alle fall si at jeg aldri hadde flt meg mer levende.

S kjre deg, neste gang du skal finne en god grunn til slippe unna mishandlingen av deg selv m du velge noen andre ord.

PS. Jeg har tydeligvis drlig hukommelse for til tross for skrekken har jeg valgt produsere to barn. Og bare for understreke poenget kan jeg love deg at jeg fler jeg lever livet nr jeg str i kassen p Rema med en hylende trering under armen som nekter hre etter og prver bite og sl alle som kommer innen rekkevidde, samtidig som jeg skal vre konsekvent si nei til en ttering som skal ha elle de fristende tingene som str nye plassert rundt kassen for at smbarnsforeldre skal f en ekstra utfordring, Og oppi alt dette m jeg legge opp varer til en verdi som vil tmme den stakkars kontoen min som allerede har ftt unngjelde nr jeg for 7gang denne vinteren mtte kjpe nye vinterklr, og vente p at damen foran meg som har handlet en mneds forsyning skal betale alt med 1-kroninger. Og som om ikke det holder skal jeg beholde roen og snakke til mine barn med en behersket stemme til tross for at jeg bare har sovet 2-3 timer det siste dgnet og kjenner en ekte manneinfluensa kl i halsen ,og vre klar for sette meg ut av spill.

("St ikke der ta bilde av meg nr jeg har armene fulle, hjelp til!" )

S nei, du slutter ikke leve nr du fr barn, det er heller tvert om.

Facebooksiden min finner du HER!

#mammablogg #foreldre #barn #livet #flelser #humor #fdsel #oppdragelse #bakfasaden #samfunn #hverdag

Nr barnet mitt kjenner sorg.

Det vondeste en mamma kan oppleve er sorgen til sitt eget barn, trene som kommer og hplsheten du kjenner nr du vet at selv ikke de varmeste ord kan hjelpe den lille kroppen som blir slukt av vanskelige flelser.

Du holder rundt det kjreste du har, og bysser det frem og tilbake. Du prver finne ord som kan tste, og du kjenner at dine egene varme trer drypper ned p det vakre lille hode som hviler i fanget ditt, som sker nrhet og trygghet.

Det er s srt se det lille barnet og vite at du ikke kan overta de vonde flelsene, klumpen i halsen og frykten de fler. Du kan ikke overta det vanskelige og du m se p at barnet strever, og din sorg blir dobbelt s stor.

Et barn som opplever sorg er s meningslst og vondt, s hjerteskjrende. De fortjener ikke disse vonde og vanskelige flelsene, de fortjener lykke og uvitenhet om hvor vanskelig og meningsls verden kan vre.

Det stikker i mammahjerte nr du hrer de sm hulkene fra den lille kroppen som rister av grt, som hiver etter pusten og sker etter hjelp.

Jeg skulle s gjerne nske at jeg kunne overta de vonde flelsene, jeg skulle s gjerne nske at mine ord var mer trst enn de er, og jeg skulle s gjerne nsket at jeg kunne gi mine barn en lykkelig og god barndom uten kjennskap til alt det vondt.

Men vi lever p ekte, og verden er ikke en vakker blomstereng med nydlige blomster og solskinn. Livet er like mye en steinet fjellside og et nakent stup.

Jeg fr bare hpe at min kjrlighet til mine barn er den trsten de trenger for takle veien videre nr de en gang skal forlate rede og fly ut i verden. At den omsorgen jeg gir nr de srger n, skal hjelpe dem gjennom de samme flelsene nr de selv blir voksene og nr de selv skal trste sine barn.


#mammablogg

Facebooksiden min finner du her.

Til min kjre pappa! (Beklager bildene, hper du tilgir meg!)

Til min kjre pappa som fortjener en medalje i tlmodighet og ro. Som har fulgt meg i tykt og tynt, som har holdt ut alt fra barnegrt til tennringshyl. Som har har vrt privatsjfr, bankmann, megler, snekker, sykepleier, brehjelp og vaktmester.

En vakker hstdag for 27r siden sto min kjre mamma hjemme, og jeg var p vei ut i den store verden. Pappas frste datter skulle ankomme denne verden, og han var p jobb. Langt unna telefon. Det hele endte i en ganske stressende situasjon for den stakkars mannen som fikk beskjed om f tak i den litt langhrede pappaen. (Som kunne vre hvor som helst p oppdrag, noe han ogs fikk kjeft for nr han endelig ble funnet. Han mtte jo forst at han skulle si ifra, han hadde jo tross alt en hygravid dame hjemme som kunne fde nr som helst.) Og nr han frst kom seg hjem fant han tid til bde dusj og leting etter kamera, for pappa er roligheten selv. Men det endte godt to timer etterp, og jeg kom til verden med en ivrig pappa som fotograf, s ivrig at du nesten ikke ser meg p bildene.

Jeg var en viljesterk liten jente, som ganske tidlig gikk inn i rollen som prinsesse. Og min tffe storebror og pappa gav meg viljen min, helt til den dagen jeg bet ifra meg. Over pappas nese, og selv ikke alle fotballskadene han hadde pdratt seg kunne mle seg med blveisene. Men han var like glad i den lille jenten sin.

Etter hvert som tiden gikk fikk jeg vre med pappa p jobb, en ikke helt enkel oppgave nr du skal prve gjre en innsats med en maset liten jente p slep. Men jeg hrte han aldri klage og jeg fikk aldri nei nr jeg krevde vre med. Han sa aldri noe nr jeg ryddet p kontoret og tegnet p viktige papirer, og jeg hadde det som plommen i egget.


Den lille jenten hadde alltid med seg lille Kalle, som dessverre tok seg noen avstikkere. S det er ikke tall p alle gangene pappa mtte vre etterforsker for finne den igjen, s den lille prinsessen skulle klare sove om natten. Selv ikke nr han mtte ringe rundt til alle kontorene i byen for lokalisere den lille kaninen klaget han.


Hver eneste kveld sang pappa for meg, og hver eneste kveld ville jeg hre trollmor 15ganger, minst. Og hver eneste kveld kom jeg inn i stuen etter leggetid, og krevde at pappaen min skulle bre meg inn p rommet igjen. Og det gjorde han, helt til jeg ble 12r. Og sikkert lenger om jeg hadde insistert p det, for jeg var fortsatt pappas lille prinsesse.

Jeg minnes tiden min mor bodde p fdehjemmet, og jeg fikk lov kle p meg selv. Jeg minnes at jeg fikk spise kveldsmaten i stuen, og at pappa laget meg makaronisuppe med melk, selv om han sikker var s sliten at han ville knekke sammen. Jeg husker jeg fikk vre liten husmor, selv om jeg laget pappa merarbeid.
Nr sommerferien kom tok pappa meg med p svenskeferie, med bil og telt. Og det hele endte i et spennende eventyr med nedrevet telt og mange varme gode soldager ved bassenget og lekeplassen. Jeg tipper at det var en sliten pappa som kom hjem med en strlende forny jente, selv om han aldri sa noe om det.
Hvis jeg trengte sminkedukke stilte pappa alltid opp, selv nr han fikk rosa leppestift utover hele ansiktet og de stakkars hrtustene som var igjen ble fylt av hrstrikk av ymse slag. Han smilte alltid sa han var fin, selv om jeg i dag forstr at dette er en svrt vanskelig situasjon for ethvert hannkjnn.
Han sa aldri noe nr jeg brukte han som hest hver gang han prvde strekke ut p gulvet, og han klaget aldri nr han ble brukt som klatrestativ. Han sprang etter meg nr jeg lrte og sykle og han fulgte meg til hundrevis av skirenn hele vinteren, som er lang i nord.
Nr tenrene kom sa han aldri noe nr jeg fikk raseriutbrudd av en annen verden, han var rolig og ventet til de gikk over. Og det til tross for drer som smalt og ting som flagret gjennom luften. Og om jeg var lei meg trstet han alltid.
Han sa aldri noe nr jeg klaget over at han gikk i teite klr eller gikk rundt i bar overkropp nr jeg hadde venner med hjem. Og han kritiserte meg aldri nr jeg kledde meg som tenringsjenter flest, uten sans for selvkritikk nr det kommer til klr og sminke. Han sttte meg alltid, selv nr jeg fant p ting som kanskje ikke var s lurt.
Nr jeg ble voksen og inntok foreldrerollen var han verdens stolteste bestefar, som forgudet alle sine barnebarn. Han stilte opp og hjalp til om det trengtes, og de siste rene har han ogs vrt privatsjfr for den stakkars datteren som ikke liker bussen.
Pappa er min store helt, og denne dagen er til re for han. Den fantastiske mannen som har oppdratt meg i samarbeid med min mor, og gjort en strlende jobb om jeg m si det selv. For jeg er lykkelig, og minnes barndommen min p en god mte. Fine gode pappaen min, hvem skulle jeg vel vrt uten deg?
Kjmpegla i d pappaen min, du betyr all verden for m de andre rundt d! Du e en fantastisk person og kunne ikke vrt en bedre pappa!


"Johs" Johannes Jensen, verdens beste pappa, bestefar og svigerfar!

Takk for at du er min pappa <3 Og beklager bildene, men jeg mtte bare! Husk at jeg er den lille prinsessen din :D

Hvordan se hvem av mannfolkene som er pappa?

Det finnes noen kjennetegn du kan se etter for finne ut om en mann er pappa.

Det mest penbare er selvflgelig se om han holder, springer eller leter etter en unge. Om han springer/leter etter noen har han som regel panikk i blikket. Litt av grunnen er naturligvis at han er redd for at det skal hende ungen/ungene noe, men det strste grunnen er at de fleste barn har en mamma. Og hun blir garantert veldig sint om hun finner ut at pappaen har mistet ungene, noe enhver mann med fornuft vil unng.

Barna sier ofte pappa, gjerne fem ganger i hver setning s lenge mamma ikke er tilstede, men i en god del familier fungerer ogs stefar som pappa og kan regnes p lik linje med den som har vrt med p lage barnet. Men som regel blir denne mannen kaldt med navn, s dette er ikke et sikkert kjennetegn. Du kan nemlig vre far p mange mter! (Bestefar, stefar, adoptivfar, fosterfar osv.)

En annen ting du kan sjekke er om mannen kan sove middag sittende, med en flokk barn rundt seg som enten bruker han som hoppeslott eller sminkedukke. Dette er en teknikk som krever mye kontakt med barn, bde dag og natt for at den skal lres. Derfor kan du vre ganske sikker p at det er en pappa om du observere dette. En vanlig mann ville ikke klare sovne med en gjeng smtasser springende og ropende rundt seg.

En mann som er pappa, har p samme mte som mamma flekker p klrne, ofte p skulder og lr. For han har ingen problemer med lfte opp et grtende barn som er full av snrr/trer og gjrme, og du vil se av utrykket i ansiktet at han ikke synes det er spesielt ekkelt, og du vil se noe som minner om redsel. For hva om noe er veldig galt fatt med barnet hans?

Ofte vil vi se at pappaer fr mindre hr, og at hrfestet i tinningen kryper sakte men sikkert oppover. Dette er ikke bare p grunn av at han blir fysisk eldre, men siden barn gjerne bruker hret som hndtak nr de fr sitte p skuldrene vil det naturligvis falle av. Grunnen til at mange fr mindre hr midt oppe p hode er som regel fordi de har jenter, og de kan vre ganske brutale nr de bruker pappa som hrmodell. Han klarer ikke si nei til de ste sm smilene, det er det kun mamma som kan.

Om du hyler monster vil alle de som er pappa komme springende, de vil sjekke under alle senger og inni alle skap om det faktisk er monster der, fr de sier at du er helt trygg. S kan du vente noen minutter gjre dette igjen, og du fr samme reaksjon. Om du er veldig heldig med pappaen vil han ogs ta deg p fanget og synge favorittsangen din, minst 10 ganger og helt til du sovner igjen.

Hvis du ber mannen lese deg en barnebok vil du fort oppdage om han er pappa eller ikke. En pappa vil lese boken med innlevelse og alle de 38 gangene du forlanger, bare for beholde husfreden. En vanlig mann vil ikke vite om dette og si nei etter frste gjennomlesning, og da braker kaoset lst.

(Under alle teppene finner du en sovende pappa!)

Til re for alle pappaene der ute, og spesielt dem som bor i samme hus som meg.

Og tusen takk til alle dere som deler og liker innlegget, for uten dere hadde ikke bloggen min vrt noen ting :)

Dette innlegget har vrt postet fr, men det passer s bra som oppvarming til morgendagen at jeg m legge det ut p nytt! #mammablogg

13 timer med svn, ren luksus!

?Maaaaammma, n kan vi f en jentebaby!? Jeg vknet med et rykk ut av min 13timer lange svn, av en liten gutt som klistret nesen sin mot min! ?JEG har sovet hele natten, og du sa at nr jeg sov hele natten skulle vi f en baby!? Han puster varm morgennde i nesen min og bruker meg som trampoline, lys vken som han er. Jeg svarer noe fjernt at det er ikke s lett lage babyer. Han utbryter ?Nei, for de kan ikke lages av stein, vi m finne en hundehr for der er det masse bein!? Det gr opp for meg at jeg har glemt forklare hvordan babyen skapes inne i magen, og at det ikke innebrer noen hundehr. Han har jo nesten oppfattet hvordan babyen kommer ut, og forteller alle som vil hre at mamma fjertet han ut!

N har jeg fortsatt ingen nsker om f flere barn med det frste, selv ikke etter en hel kveld og natt med herlig, god og fantastisk svn.

Det har seg nemlig slik at jeg fant avknappen min i gr, og kom borti den i lpet av timene fr barneTV. S jeg sovnet p sofaen til tross for hyl, krangling og min rolle som hoppeslott. Jeg sov gjennom leggetid og nattasang, og pappa i huset mtte innse at han fikk se i fred p fotballkamp uten at hans frue kjeftet hver gang han hold p rive ned stuen i iver eller frustrasjon. Jeg sov faktisk gjennom det brket ogs. Ved voksenleggetid sto jeg opp fra sofaen, spise opp middagsrestene og ramlet i seng.

Tror faktisk at kroppen min trengte litt svn, og ikke minst hode!


(Natten i Troms, om sommeren siden jeg ikke har noen bedre bildebevis etter langsovingen!)

#mammablogg

Den flelsen!

Den flelsen nr du sitter midt i skittentys haugen p strrelse med Mount Everest og griner dine modige trer, fordi du etterp m st lage middag til familien selv om du er s sliten at fttene helst vil legge seg i sengen selv om hjernen nekter.

Noen dager er helt klart mer slitsomme enn andre, og som den optimisten jeg prvde vre i gr nr jeg la meg var jo dagen dmt til bli katastrofe. For i gr bestemte jeg meg for at jeg skulle vre et solskinn nr jeg sto opp, og ikke den orkanen jeg bruker vre. Jeg skulle med andre ord smile, snakke rolig og utfre alle morgenrutinene i en munter melodi svevende p en srdeles rosa sky. Ikke s veldig realistisk med andre ord, siden jeg normalt sett ikke er snakkende til fr etter frokost og noen timer til.

Men jeg gikk p med godt mot, og klarte smile nr jeg fikk beskjed om at n mtte jeg komme meg ut av sengen etter at alarmen og to stykk hylytte barn hadde gjort store forsk p f meg opp. Jeg sto opp og tasset inn p bade, der oppdaget jeg at det var iskald. Og istedenfor hyle av frustrasjon fant jeg frem de strste ullsokkene som var innen rekkevidde. Fortsatt smilende og fornyd. Mulig at tanken p synet av meg selv i evas drakt og ullsokker gjorde sitt til at dette gikk bra. S skulle barna f p seg klrne sine, og istedenfor bli utlmodig gjentok jeg bare beskjeden 14gang, helt til klrne var p. OG det var faktisk en ganske stor bragd, for jeg er alts ikke den som snakker s mye rett etter at jeg har ftt opp ynene. S skulle maten lages, og da fant flasken med solbrsirup ut at den skulle sette meg p prve, men renne ned bak steikeovn. Alltid en sikker vinner nr det kommer til tap av kontroll. Men jeg bet tennene sammen og klistret p meg det mest falske smilet jeg klarte.

Resten av dagen gikk p samme mte, men i det samme sekundet som klrne skulle finne veien inn i vaskemaskin kastet morgensurheten seg over meg, i tredobbel styrke.

Til alt hell kom en liten engel tassende inn p badet, ser p mammaen sin med store yne og sier ?Ste mamma min, skal vi ikke dra spise litt sushi i dag??

S i dag ble det sushi til middag!

Ps. Jeg skal aldri prve vre noe solskinn som flyter p rosa skyer flere ganger om morgenen, jeg har lrt!


Ikke bilde av Mount Everest, men en fjerdedel av det som l p badet i dag, minst!

#mammablogg

Kjre barn, kan dere sove litt lenger?

Hva er det for at barna har en innebygget klokke som gjr at de str opp fr smfuglene i helgen nr det er fri, men m vekkes nr vi skal p jobb, skole og barnehage i ukedagene?

Jeg bare spr, for det slr meg at hver eneste lrdag har jeg to stykk gutter oppe lenge fr klokken er ptenkt ringe i ukedagene, og jeg kan love deg at med det lydnivet de holder s vkner alle andre i huset ogs, muligens i gaten.

Men hvorfor i alle dager er barn fdt med en klokke som ringe hver lrdags morgen s foreldrene ikke skal f en sjangse til sove litt ekstra? For det m jo vre en medfdt refleks som er skapt for gi foreldrene litt ekstra hodebry. Hpls er den i alle fall, for jeg hadde helt klart ftt en bedre lrdag om ungene hadde sovet litt lenger enn til klokken fem.

Vi har prvd flere ganger f dem til sove, men alle med barn i huset vet at det er en ganske hpls oppgave. S jeg har prvd lure ungene si at det er mandag, selv om det er lrdag. Men de avslrte meg veldig fort, for de var fullstendig klar over at det var godteri dag. S prvde jeg med alarm, at de mtte ligge til den ringte. Det endte med at eldstemann stilte den tilbake snn at den ringte klokken 06:03. S har jeg vrt en runde innom trusler, og truet med at lrdagsgodte ville forsvinne ut av vinduet, men nei. De ignorerte glatt tanken p at mamma frarvet dem ukens sukkerdose. Nr ikke det heller fungerte tenkte jeg at bestikkelser var en god ide, og jeg sa at om dem sov lenge skulle de f sjokolade. Men nei, sjokolade fristet ikke.


(Smrampen en tidlig lrdagsmorgen!)

S n sitter jeg her, med yne som gr i kryss og hrer p to stykk unger som prver rive ned leiligheten. At jeg er alt for trtt for roe dem ned fr bare vre, for min bedre halvdel kan godt st opp holde meg med selskap. (Evt overta barna s jeg kan legge meg sove litt, med sov i ro i rene!)

#mammablogg #mammablogger #svn #lrdag #helg #barn

Leker kjendis i dag, klistret utover 2sider i VG!

W, er klistret ut over to sider i VG i dag! Derfor gjr jeg et unntak og legger ut bilder av den ene av guttene mine, siden bildene er i avisen.




Ellers har det vrt en rimelig hektisk dag, som resulterte i en ekstrem hodepine. Jeg tenkte som s at jeg skulle legge sove en times tid p sofaen etter jobb og behandling, men for hver gang jeg sovnet var det en liten ramp som bestemte seg for at mamma ikke skulle sove. nr det ikke var guttungene som brukte meg som hoppeslott s var det min bedre halvdel som hadde noe formidle. Det hele endte med at mor i huset eksploderte, litt i alle fall. Og jeg tenkte at N skal jeg f litt svn, men s ringte mamma. Hun lurte veldig p om jeg hadde ftt med meg at jeg var i VG sammen med smrampen. Jeg hadde tydeligvis glemt formidle det videre til mine foreldre, s det var en veldig forundret pappa som leste avisen og fant datteren og barnebarnet der. (Har jeg nevt at jeg er en smule distre til tider?!!)

S jeg ga opp hele prosjekt soving, og fr heller gjre et forsk p ramle i seng tidlig i dag. (Og krysse fingrene for en lang natt med svn!)

PS. Om du skulle ha noe nske om lese om oss, finner du det p VG+


(Det fles litt rart finne seg selv i VG, men heldigvis hadde jeg klart svare p en voksen og gjennomtenkt mte, s jeg hres ikke ut som den surremammaen jeg til tider er! OG det beste av alt m jo vre at leiligheten s ganske s strken ut i bakgrunnen, noe som kanskje er litt langt unna sannheten...)

At smbarnsforeldre ikke har tid til trene er tull!!

ikke ha tid til trening nr du har ftt barn er bare oppspinn. Og si at tiden ikke strekker til er som lyve for seg selv, og jeg skal selvflgelig bruke meg selv som et godt eksempel.

Her i huset har jeg flere heftige treningskter gjennom hele dagen. For eksempel hinderlype om morgenen, der jeg jakter p en svrt s vken og opplagt trering som ikke har sovet stort. Og det har heller ikke mammaen, men det stopper meg alts ikke i en god treningskt om morgenen. Her hoppes det over stoler, krypes under bort og springes rundt i en rasende fart for at medisin skal bli gitt. Vinterstid ker vi tempoet litt og bruker r makt for rydde frem bilen og veien, og bilen igjen fordi den er like borte som da jeg startet. Tipset er flytte til Nord-Norge. Samtidig som du gjr dette skal du passe p to aktive gutter som selvflgelig ikke str i ro ser p, fange dem f dem festet inn i bilen uten at den fylles med alt for mye sn.

Neste runde er balansetrening, for utfre dette trenger du en barnehage/skoleplass, uteklr og utstyr som skal flyttes mellom hjem og skole/barnehage hver dag. Her i huset m som regel minstemann bres under den ene armen og klrne under den andre, samtidig som porten pnes med den ene foten. Om ikke det er trening s vet ikke jeg. S skal det stresses av grde for levere unge nr 2. Her skal ogs klr og utstyr inn, og om du ikke nsker en srdeles lang treningskt p ettermiddagen er det en fordel at du gr inn med utstyret og henger det p plass. Om du nsker litt ekstra utfordring kan du ta p sko med hye hler. (Dette gr ogs for menn, men da m du nesten regne med noen rare blitt og spydige kommentarer. Kjp sov i ro og putt i rene, samt unng yenkontakt!)

S kommer ettermiddagen og du har begrenset med tid p hente to stykk unger. En real intervallkt med andre ord. Frst skal skolegutten hentes, og her skal du lpe rundt mens du plukker opp klr gjennom hele skolen, samt leter etter ungen. S skal du f med deg vte klr og ungen til bilen, f han inn og kjre til barnehagen for hente nestemann. Her m du igjen ta runden etter utstyr, samt samme kten som om morgenen med porten. S kjrer du til butikken, springer inn og plukker varer til middagen, legg gjerne til en ekstra velse balanser alle varene i armene. Kun nybegynnere trenger handlekurv.

I vinterhalvret fr du litt ekstra utholdenhetstrening nr du rydder frem grdsplassen, spesielt nr du skal fjerne en 2meter hy brytekant som er nye kastet inn der du skal gjre.

Under middagen fr du trent styrke. Hold en grtende trering p den ene armen og lag mat med den andre. Om du skulle sle noe bruker du fttene til trke opp. I tilfelle dette gir deg for lite utfordring kan du gjre lekser med eldstemann s du fr litt hodetrening med det samme. Kjp gjerne matvarer som er i beholdere som nesten er umulig skru opp, slik at hendene fr litt ekstra utfordring.

S kommer tiden for husarbeid, stvsuging blir fort en god velse nr du har en trering hengende rundt foten. Lft gjerne stoler og utstyr et par ekstra ganger. Dusjen vaskes med tannbrst, slik at du fr brukt armene litt ekstra. Nybegynnere kan godt bruke en oppvaskkost den frste tiden, og for viderekommende er det anbefalt bruke barnetannbrste. Stvtrking gjres med fttene samtidig som du bretter klr.

S kommer leggetid, og du gjentar samme hinderlypen som om morgenen, samtidig som at storebror i huset legger ut ekstra hinder i form av legoklosser. Dette krever en svrt god fysikk, slik at du unngr treffe dem.

S som du ser har jeg ingen unnskyldning for ikke trene, og jeg forstr ikke helt hvordan noen som har barn ikke fr tid til dette.



Ha en strlende kveld, hilsen en veltrent smbarnsmamma.

#mammablogg #trening #hverdag #bloggtips

Lrdag ja, det hadde jeg glemt!

I dag vknet jeg i vill panikk, og nrmest kastet meg ut av sengen. Jeg var helt sikker p at det sto om minuttene og sprang inn p badet. Jeg klarte treffe rett p toalettet, og prvde lokalisere klrne mine.

I mitt hode var jeg helt sikker p at jeg hadde forsovet meg, at jeg egentlig skulle vrt p jobb. Minstemann var vken, og studerte mammas oppfrsel nye, han flirte litt for seg selv og kjente tydeligvis igjen mammas stressoppfrsel.

?Mamma, i dag skal vi vre hjemme, det er lrdag!?

Jada, det stemmer jo ganske bra det. Det er lrdag og jeg jobber ikke helg mer, noe som betyr at jeg kastet meg ut av sengen helt undvendig. Inne i meg ramlet det ut noen salige gloser som selv den mest hardbarka fisker hadde rdmet av.

Resten av dagen skal brukes til lrdagsaktiviteter, jeg skal handle, rydde litt og kanskje kjre en tur for ta noen bilder i det fantastiske vintervret vi har.

Og i morgen skal jeg virkelig prve huske at jeg har fri, for starten p morgenen var litt mer stressende enn jeg hadde tenkt!


Dagens outfit, selv om bilde er gammelt. Men her i huset vasker vi klr, s de kan fint brukes igjen! Legg merke til de supertffe ullskkan mine, jeg er bra heldig som fikk dem! :D

#mammablogg #outfit

Bokbind!?

Da har jeg oppdagen enda en egenskap jeg mangler, nemlig sette bokbind p skolebker.

Eldstemann har startet i 3klassen, og der fr de lnebker, noe som betyr ekstraarbeid p et stykk mamma. Iflge min bedre halvdel er det bedre at jeg gjr det som har damefingre og ikke tmmerstokker! (Drlig grunn, men jeg hadde ikke nok tape i tilfelle han faktisk har rett!)


Etter litt roting rundt i den pittelille leiligheten vr fant jeg noe grpapir som jeg har brukt til gaveinnpakning. (Mulig det heter noe annet, rullen er brun og ikke gr.) Lrerne har heldigvis mye erfaring, s de hadde sendt med merkelapper hjem!

Etter noen frustrerende minutter fikk jeg eldstemann til samarbeide, og i felleskap klarte vi f papiret p plass uten alt for mye klaging og kjefting. Resultatet kan sikkert diskuteres, men med tanke p ferdighetene vi hadde fra fr er jeg fornyd.


Neste gang det kommer hjem en bok som skal beskyttes skal jeg sende guttungen p besk til min mamma, for HUN kan slike ting. Hun har kommet seg gjennom mange,mange skoler med bker. (Vi er fire ssken...)

Synes det hres ut som en god plan, jeg kan ikke vre supermamma bestandig! (Okei da, jeg kan ikke vre en supermamma...)

#mammablogg #DIY #bloggtips #bker #bokbind #skole #mamma #barn

Hvordan f hvile nr du er syk og mamma.

At det ikke er s lett kombinere rollen som mamma og sykdom er et faktum, og for at du i det hele tatt skal ha muligheten til bli frisk m du finne tid til hvile. Om du er s heldig ha en mann som klarer holde ungene i ro, stille og fornyde uten rope mamma hvert fjerde minutt lever du enten i en fasadeverden, eller s har du usannsynlig mye flaks, unormale barn og mest sannsynlig en mann som egentlig kommer fra en annen planet.

De siste dagene har jeg gjort mitt ytterste for f ligge i fred og ro p sofaen, men fant fort ut at selv om dette burde vre teknisk mulig med egenmelding fra jobben var det umulig. Eldstemann fant ut at han skulle utve sine kreative evner p skolen, noe som resulterte i mte hos rektor p fredagsmorgenen. Han er verdens snilleste unge, men har litt over gjennomsnittet god fantasi nr det kommer til ting han m prve, som utlser kaos etterp.

Minstemann mtte ogs til tannlegen, og nr en bestemt liten trering bestemmer at mamma skal vre med, ellers skal han bite tannlegen hadde jeg ikke noe valg.

Men har samlet opp noen tips som kan gjre sykdomshverdagen bedre.

1. Ha alltid liggende ?sov i ro? eller hrselvern, ta dem p og du unngr mer hodepine. Om ungene maser og du ikke vil svare kan du bare lukke ynene og late som ingen ting. Dette fungerer ca 2min, fr de hopper p deg.

2. Nr du er syk er det helt klart lov utvide TV-tiden til ungene, sett p en film som fenger og forbered deg p minst fem minutter med alenetid. Noen ganger kan du f en bonus der ungene faktisk ser hele filmen, men det er s sjeldent at det er lettere vinne i lotto! Ikke bry deg om pedagogiske pekefingre som ser p deg med strenge yne, ingen som har vrt syk med unger vil laste deg for dette!

3. Toalettet kan ogs gi deg noen minutter med fred og ro, men husk lse dren. Si at du er guffen i magen, ta p hrselvern og ls dren. (Her er det helt klart en fordel at andre voksne er i huset, ellers kan du anse ungene for vre alene, noe som gir deg ekstremt mye merarbeid etterp.)

4. At sjokolade kan gjre hverdagen bedre er et faktum, men som mamma vil du jo helst ikke at barna spiser dette nr det er du som er syk. Sukker kan f enkelte unger til ke lydnivet og aktiviteten til det dobbelte av normalen. S du m med andre ord smugspise. G p kjkkenet og si du skal lage noe mat ungene ikke liker. Sl p vannet, pne kjleskapdren og host s hyt du klarer nr du tar av papiret. Spis sjokoladen s fort du klarer. Om ungene spr hva du gjr er en liten hvit lgn lov, si du tar tran. (Da vil de fleste springe unna s fort de klarer!)

5. Finn en plass du kan gjemme deg, jeg har funnet ut at klesskapet fungerer utmerket til dette. Men pass for all del p at ikke ungene oppdager deg p vei dit, og husk at du ikke m svare dem uansett hvor mye de roper mamma. Andre plasser som kan fungere er under sofaen, i bagasjerommet p bilen eller opp klesskapet. Plasser som kan virke smarte, men som du vil bli avslrt med det samme er under teppet i sengen, bak badedren og under stuebordet. Om du gjr dette p rett mte kan du f 13,4 minutter helt alene.

6. Men det beste rdet mitt er bestikke noen til vre barnevakt, slik at ungene forlater hjemmet noen timer. Brukt tiden godt, nyt stillheten, ligg helt i ro og spis masse sjokolade! (Om du ikke har mulighet til barnevakt, eller har en mann/dame som kan gjre dette m du bare holde deg frisk!)

N skal jeg g inn i klesskapet en stund, og hpe at jeg holder meg frisk resten av vinteren.


Ps. en cola som muntrer deg opp er helt klart en ndvendighet for overleve en kjip runde med sykdom!

#mammablogg #bloggtips #tips #helse #sykdom #mamma #forelder #barn #hverdag

Porno og barn.

Kjre alle sammen, jeg har ingen problemer med at andre ser p pornografisk materiale, og jeg tenker som s at dette fr vre et valg som er opp til hver enkelt.

Men jeg har et problem med at noen ikke gjemmer det godt nok unna barna sine.

Her om dagen kom min eldste snn hjem fra skolen, og kunne fortelle at svenske filmer er rare. Jeg mtte jo selvflgelig sprre om hvorfor det, og fikk til svar at ?Ja, svenske jenter sutter p tissemann, for det har en p skolen sett p film!?

Jeg sto der med store yne og vurderte hvordan jeg skulle angripe denne situasjon. Jeg hadde i det lengste hpet at han ikke ville f kjennskap til dette med det frste. Minstemann s vel ca like stor ut i ynene som mammaen, og som den lille kopimaskinen han er kjente jeg frustrasjon legge seg. Jeg s for meg hundrevis av pinlige situasjoner og hadde mest lyst grine av tanken.

Se for deg at en trering kommer i barnehagen og sier til de andre barna ?Jenter sutter p tisseluren!? Ikke helt det du forventer av barnemunn, og det stiller jo ikke foreldrene i noe godt lys heller.

Ikke bryr barn seg om nr de tar opp div temaer heller, s dette kan han helt klart finne p snakke om for eksempel p butikken. Og jeg vil helst ikke assosieres som en mor som viser sine barn porno.

Videre kan jeg jo informere om at jeg tok en lang prat med eldstemann, og fortalte hvorfor han ikke skal snakke om dette. Og skal si at det ikke er lett forklare slike ting p en barnevennlig mte. Jeg sa ogs ifra til barnehagen om episoden, ettersom jeg ser for meg at ha kan finne p snakke om det der.

S til alle der ute som liker pirre seg selv, vr s snill ls inn tvilsomme filmer, ls dokumenter p datamaskinen og sperr for pornografiske sider s ikke barn eksponeres for dette. Det er helt greit at du ser p det, men det er ikke greit at dine barn gjr det!

La barn vre barn, de blir voksne alt for fort uansett. De fortjener leve en uskyldig barndom, og det holder i massevis at de vet hvordan barn blir laget. Detaljene kan vi spare dem for.



#mammablogg #bloggtips #tips #sex #porno #foreldre #barn

Mamma, DU m vaske bilen.

I dag bestemte min bedre halvdel seg for ta et besk til sin mor. Han kommer fra litt mer usiviliserte strk, og der er det bare grusveier, noe som resulterte i en ganske skitten bil. (Se for deg barnas uteklr etter en hel dag i barnehagen med regnvr, ca slik s den ut!) Med andre ord ikke helt som den vanligvis bruker vre, noe minstemann la merke til. (M kanskje understreke at den ikke er like ren og pen bestandig, hvordan skal det liksom g seg til med kvaliteten p veiene i omrdet vi kjrer, og tusenvis av byggeprosjekter over hele byen!?)

?Mamma, DU m vaske bilen i dag!?

Javel, hvor i alle dager har han ftt det fra at det er mammas jobb vaske bilen? Greit at jeg vasker det meste hjemme, men han har ALDRI sett meg vaske bilen. (Aldri, aldri, aldri!!)

Jeg har kommet frem til at vi enten har klart fordele oppgaver etter likestilling, eller at han syntes det var p hy tid at jeg tok jobben. Han insisterte i alle fall p at det var min oppgave, og at han og pappa skulle sitte inne med nettbrett se p tv.

S n sitter jeg her funderer p hva jeg har gjort for komme i denne situasjon, og hvordan jeg skal lure meg ut av den uten at minstemann skal oppdage at du kan si nei til det du fr beskjed om, og faktisk slippe unna. Tenker at dette er en av de situasjonene der det er lov komme med en liten hvit lgn, bestikke pappaen og si at det var jeg som gjorde det.


(Bilde passer overhode ikke til teksten, men siden enten blogg.no eller datamaskin jeg bruker ikke vil sammarbeide fr jeg bryte den viktige!?? bloggregelen om ikke bruke samme bildene! Men om du legger godviljen til kan du jo tenke at under blomstene og gresset er det sand, og hadde vi kjrt under der ville du sett samme resultatet p bilen.)

Ps. Etter veldig mange uker har jeg endelig ftt kjpt inn et stativ med kurver til klesskapet mitt, s n har jeg dessverre ingen unnskyldning til ha rot der. S n m jeg g rydde, og derfor blir det ikke noe langt skriveri i dag. Prvde metoden ?ut av syn, ut av sinn?. Men ungene var snare med dra ullteppet av kurvene, s n str dem midt p stuegulvet og gir meg drlig samvittighet.

Hvordan beholde sexlivet etter familieforkelse.

Etter ha lest diverse kommentarer p en mammablogg som skrev et innlegg med tips til hvordan du skal piffe opp sexlivet nr du er blitt forelder, bestemte jeg meg for komme med noen sannhetens ord. For det viser seg at det er ganske mange som tydeligvis tror at barn kommer med storken, og at alle foreldre kniper igjen beina, eller snadden. (Og gjr de ikke det er de horer og andre ufine ting!)

Men n har det seg alts slik, at selv om du blir forelder s mister du ikke sexlysten eller evnen til ha sex. (Mulig at noen menn fr litt problemer om de str p feil plass under fdsel, men det gr som regel fort over! Det samme kommer til mdrene den frste tiden etter fdsel, nr de mest private delene av kroppen er rimelig ugjenkjennelige, men som regel gr det ogs over etter en stund.)

Jeg har fr skrevet om hvorfor foreldre mister sexlivet sitt, etter at jeg leste om noen eksperter som ikke helt kunne forst grunnen. (I mine yne var den ganske penbar, bare les om det her.)

Men n er det alts ikke slik at vi ikke kan finne det igjen, det er bare lete litt under sengen eller i skapet. S i dag skal jeg skrive om noen tips for hvordan du kan beholde sexlivet etter at du fr barn. (Selvflgelig holder ikke vi p med slikt mamma!)

Tips 1 Tilgjengelighet. G rundt naken etter at barna har lagt seg, sitt p fanget til din partner. (Fysisk berring sies hjelpe p, uten at jeg skal utdype dette noe mer!) Her kan det vre lurt ikke bo i kjelleren med god innsikt, sfremt dere ikke har en slags glede i at andre ser hva dere bedriver med. Eller er redd for snakk i nabolaget.

Tips 2 Tid. Som smbarnsforeldre er det ikke s lett f tid til denne typen aktivitet, s her gjelder det benytte enhver mulighet til litt kos. Det er lov ta en hvit lgn be besteforeldre vre barnevakt s dere kan dra handle. Eller dere kan avspasere en time tidligere fra jobb og kjre innom hjemme fr barna hentes. (Mamma, vi holder fortsatt ikke p med slike ting!)

Tips 3 Forandring. Sprit opp selve akten, istedenfor ligge p hre side av sengen kan du bytte til den venstre. Eller dere kan ta helt av og legge dere i fotenden av sengen. Om dere skulle vre av det mer utforskende slaget kan dere prve gulvet, men vr obs p brannsr om dere har matter fra Ikea! (Mamma, jeg hrte noen andre si at dette hadde hendt, det er helt klart ikke selvopplevd.)

Tips 4 Ros. Snakk positivt til din bedre halvdel, si hvor sexy denne person er og hvor godt det er for deg vre sammen med den. Positive ord er aldri feil, og noe som gjr at man fler seg vel. (Men helst ikke si det nr hun henger opp klr, det kan tolkes litt feil ettersom vi sjeldent er fornyde nr vi gjr dette! S istedenfor nsket effekt kan vi bli sinte, det er en snn dametinge de fleste menn aldri vil forst.)

Tips 5 Tenk. Det er helt klart en fordel ha litt grisete tanker, og da snakker jeg ikke om slepytter og gjrme. Det er ingen ting galt i like en god omgang i halmen, og det er i alle fall ikke feil tenke p det. (Mamma, m bare igjen si at dette er ikke noe jeg tenker p alts!)


(Om ingen av tipsene over hjelper kan du alltids prve denne metoden! Fisking!)

Til slutt vil jeg bare tilfye at sex er en helt normal og naturlig ting mellom to mennesker som er glade i hverandre. Og det er viktig ta vare p dette, ogs etter at familien ker. S til alle dem som mtte mene noe annet, finn en spade og grav deg ned. Selv om mennesker blir foreldre har de like stort behov som alle andre for tilfredsstille sine behov, og vi blir ikke mindre mennesker selv om vi til tider vandrer rundt som levende dde med flekker p klrne, hret i uorden og tidenes strste poser under ynene.

Ps. Alle negative kommentarer vil bli besvart p en srdeles barnslig mte, s det er egentlig ikke noe vist komme med dem. Da jeg faktisk stort sett ser p dem som god underholdning og bruker dem til gjre narr nr jeg snakker med venner. Til tross for at jeg da utver dobbeltmoral med tanke p at jeg prver lre mine barn ikke gjre slikt. Men jeg er alts faktisk bare et menneske, og noen negative sider m jeg f lov ha!

N skal jeg g legge meg, og sove! (Helt sant mamma!)

Til alle trangsynte mennesker der ute!

Fr jeg la ut innlegget i gr om at noen ganger er det ike s lett vre mamma, har jeg ftt en del kommentarer som beviser at jeg gjorde rett nr jeg la det ut. Dessverre skulle det vise seg at noen trangsynte idioter gikk til angrep p de som har kommentert rlig p det jeg skrev. De kommentarene har jeg slettet. Om du nsker kommentere negativt, s gjr det rettet mot meg og ikke de andre som skriver p siden min. Jeg vet at alle ikke er enig med meg, og jeg har heller ingen problemer med svare p det. Men nr mine ord skal brukes mot andre velger jeg slette det som str der.

Jeg skal rlig innrmme at jeg synes det er toppen at noen svarer usakelig og trangsynt p det jeg skriver, for da tar jeg retten p meg og svarer med samme mynt.

Vanligvis gidder jeg ikke bruke mye tid p negative og barnslige kommentarer, men nr det gr utover andre velger jeg gjre det.

S til alle som mener at mdre er egoistiske som av og til nsker seg bort, stikk en finger i jorda se deg rundt. Selv om det tilsynelatende er perfekt hos alle, s tror jeg at de fleste av og til vil bort fra hverdagen. Det betyr ikke at vi er mindre glad i familien vr, ogd et betyr heller ikke at vi faktisk vil stikke av fra dem. At en mor har rom for ha negative flelser innimellom er lov, for det er det som gjr henne til den unike mammaen hun er. Til den mammaen som alltid stiller opp og er der for familien. Men selv om hun blir mamma blir hun ikke et overmenneske som kan takle alt uten at det kjennes p kroppen.

Ingen skal komme og fortelle meg at de ikke fr vonde flelser av og til, hjemme, p jobb eller i andre situasjoner. S om noen virkelig gr rundt tror at hverdagen er en dans p roser, s er jeg faktisk glad for at jeg gir et annet bilde av saken. Hverdagen er en svingete vei med hull og steiner i veibanen. Noen ganger gr den rett frem og andre ganger svinger den voldsomt.

Ha en fin sndag, bde de som lever i virkeligheten og de f som ikke gjr det!

#mammablogg

Av og til vil jeg ikke vre en mamma.

Noen ganger vil jeg ikke vre mamma, jeg vil ikke vre dem tlmodige og gode mammaen som alltid gir av seg selv. Noen ganger vil jeg bare springe ut dren, lang langt vekk. Jeg tenker vonde tanker, tanker om hvordan livet hadde vrt om jeg ikke fikk en familie. Om hva jeg ville gjort da, hvordan jeg ville levd.

Noen ganger blir jeg sint, jeg mister den siste lille bit av tlmodighet og kjefter p dem rundt meg, p barna og p mannen. Jeg blir sint for en liten ting som er feil, selv om det vanligvis ikke plager meg. Jeg ber dem ordne opp, jeg hever stemmen.

Og hele tiden spinner tankene om hvor slitsomt alt er, og flelsen av makteslshet og frustrasjon kommer til overflaten.

Nr alt roer seg, sitter jeg igjen med drlig samvittighet. Jeg fr vondt over tenke p mine dumme tanker. Tanker som jeg egentlig ikke mener, som jeg ikke vil ha. Jeg fr lyst grte av at jeg kan vre s egoistisk, s fokusert p det negative.

Jeg fler meg s alene, for tilsynelatende har alle det perfekt rundt meg. Ingen har drlige dager og alle er glade. De jeg ser er perfekte, glade, smilende, tlmodige og de hever aldri stemmen.

Det gjr vondt fle seg alene, fle at jeg er den eneste som har det slik. Den eneste mammaen som noen ganger er s sliten at hun vil synke sammen grte, som lar andre problemer g ut over dem hjemme. Hvor mange ganger har jeg ikke angret bittert p de sinte ordene som kom ut av meg, de strenge beskjedene og misnyen med det som er feil.

Jeg skulle s gjerne nske at jeg hadde like god tlmodighet hver dag, like mange smil. Men jeg er bare et menneske, og selv om jeg elsker familien min hyere enn alle andre s er det av og til vanskelig vre mamma. Livet er ikke en dans p roser for meg, og jeg er redd for at svrt mange andre sitter med de samme tankene uten trre si dem. Selv om jeg elsker guttene og mannen min mer enn alt, s blir jeg noen ganger s uendelig lei.



Er jeg virkelig den eneste som har det slik, eller sjuler andre det godt. Av redsel for innrmme at alt ikke er s rosenrdt som det skal fremst eller fordi vi ikke vil godta at vi noen ganger har det vanskelig?

1-kroning i ret.

I dag startet jeg dagen med en 1-kroning i ret. Det var minstemann som var den skyldige, og han syntes at dette var en fin mte vekke mammaen sin p. Om jeg hadde vrt litt mer vken ville jeg sett farene som lurte, og jeg ville avvpnet han rimelig fort. Men slik gikk det alts ikke.

Som normalt melder kroppen ifra om en del ting nr man str opp, s minstemann tok turen p do. Han er s flink n, at vi ikke m vre med han. Jeg hrte han styrte inne p badet og tenkte som s at det sikkert ikke var noe galt han gjorde. S hrte jeg et plopp og et klirr, og sirenen gikk. Han hadde mistet pengen i do. Katastrofe, for n brt tredje verdenskrig ut.

En trering som mister noe er ikke spesielt gy, og nr du ser surkeleppa trekke mer og mer nedover vet du at dette blir en lang, lang morgen.

N var gode rd dyre, og det hjalp ikke forklare at nr pengen hadde ramlet i do var den borte. Jeg hadde ingen som helst planer om stikke hnden i det, spesielt ikke siden doen var full av papir og andre mer ubehaglige saker. Han insisterte p finne en fiskestang, for han mtte ha den 1-kroningen. Mens jeg var p rommet sammen med han var faren spas snar i vendingen at han fant en ny penge, og sa at det var den samme som falt i do. Jubelen sto i taket, helt til minstemann oppdaget at den var trr. Og det gikk jo ikke, for den hadde ligget i do. Etter mye overtaling gikk han med p den hvite lgn vr. Men han s fortsatt litt skeptisk p oss, s han ante tydeligvis at noe lureri var p gang.

I det samme vi snudde ryggen til han fant han nkkelhullet og selvflgelig puttet han 1-kroningen inn der. S n er det ikke en mulighet lse dren, og jeg kan vre helt sikker p at jeg aldri fr sitte alene p do mer. Ikke engang de gangene jeg husker lse.

S hva lrte vi av dette? Vi skal ikke slenge smpenger rundt s minstemann finner dem, vi skal vre flinkere og tilse at han ikke tar smpenger inn p do, og vi skal helt klart huske vte pengen om det samme skulle hende igjen. Det kan ogs vre en fordel at sparegrisen kommer ned fra verste hylle, s kan han putte pengen der den hrer hjemme! For det er helt sikkert at mammas re, do og nkkelhullet ikke er rett plass.



(Ps. Om du tenker at det er galt av oss ta en hvit lgn for komme gjennom en srdeles vanskelig situasjon kan du bare stikke en finger i rumpen! Eller du kan prve vre barnevakt for en trering som tror han er tte r noen dager?)

Hjelp, n har eldstemann mobil!

Som vi alle vet kan en syvring mase hull i hode p selv den mest hardbarka mamma, og nr det kommer til mobiltelefon har vi vrt gjennom alt fra diskusjon, smiger, fotmassasje og tjenester hjemme. (Tror det var fotmassasjen som gjorde utslaget alts, hvem kan vel motst det?!)

S i dag gav jeg etter for presset, og eldstemann fikk simkort til telefon sin. Og det var en svrt fornyd gutt som hoppet rundt og innsisterte p ringe bde pappa og bestemor. Og jeg mtte bare le av gutten som var s ivrig, dette hadde han ventet p lenge.

Jeg p min side velger se fordelene av denne telefon, for n blir det jo faktisk mulig kunne f tak i han nr han er ute p sykling. (Sfremst han har telefon med, hrer den eller faktisk tar den nr han ser hvem som ringer!)

Siden det hender at han fr vre litt alene hjemme, s er det jo ganske greit at han kan ringe om det er noe, som nr han ikke finner fjernkontrollen eller lurer p om han fr lov spise is. (Svaret er som vanlig nei i ukedagene, men sov guttunger flest m han jo prve seg litt ekstra!)

Jeg fant ut at kontantkort var det tryggeste, i alle fall for lommeboken min. Og han m ogs tjene egene penger for fylle p denne, s det blir jo litt konomisk lring i det hele. Og det blir spennende se nr han finner ut at han kan ringe kun et lite ringesingnal legge p, slik jeg gjorde til mamma i mine yngre dager.

S n er vi virkelig vandret inn i storgutteverden, dette skal bli riktig s spennende, eller skummelt. Er ikke helt sikker enda, og tenker at n m denne mammaen lre seg enda flere mammating hun ikke kan fra fr.

Hva skal det neste bli? At han kommer hjem med kjrest!?

Ikke alle dager er gode!

Skulle egentlig skrive om et eller annet morsomt, men i dag er jeg s sliten at ordene ikke finner veien ut. Jeg har kjempet gjennom ettermiddagen, trtt og lei. Og endelig skal jeg f meg noen timer med svn, forhpentligvis. Medisiner er gjort klare, klr er brettet og kjkkenbenken er igjen synlig. Ungene har sovnet og utstyret til i morgen er klart. Regningene er betalt og listen over det som m handles i morgen er skrevet. Jeg har ryddet leker og annet ro, vugget en liten urolig kropp og endelig kan jeg f meg fem minutter for meg selv i sofaen. Og uansett hvor trtt jeg er skal jeg sitte her i disse minuttene, uten gjre noe som helst. S fr svn bare vente litt, for jeg trenger litt voksentid innimellom, og spesielt p slike dager.

Jeg skal vre den frste til innrmme at livet som mamma ikke bare er en dans p roser, selv om jeg ikke kunne nsket meg noe annet liv. Barna er mine skatter og den beste som har hendt meg. Jeg tror det er viktig godta at slike dager finnes, og at det er lov si ifra om at n er man sliten. For det er ikke lett vre den som har ansvar for noen andre, den som alltid stiller opp og er p vakt. vre mamma er s mye mer enn ordet, det er en livslang oppgave p godt og vondt.

Men heldigvis kommer det bedre dager, og yeblikk der hjerte mitt lyser av glede nr de ser de fine guttene mine, nr jeg hrer de gode ordene deres og nr jeg gleder meg over de sm tingene i livet. Og det er disse dagene som gjr at de andre er verd holde ut, der du klistrer p deg et smil og gjr det som kreves.


( #mammablogg #foreldreogbarn #hverdagen #flelser )

De fryktelige gymskoene!

Nr jeg gikk p barneskolen ble jeg tvingt til bruke gymsko, et par ufattelig teite sko. Faktisk s teite at jeg hatet dem like mye som at jeg mtte st opp om morgenen, og jeg brukt hver eneste mulighet jeg kom over til glemme dem hjemme. (Noe min mor viste, s de havnet like fort i gymbaggen!) Jeg hadde store problemer med vise meg rundt i dem, og var helt sikker p at det bare var duster som brukte sko som var hudfarget under og hvite ellers. Det var gammeldamesko og idiotsko, og jeg kranglet s busta fyk s fort jeg s dem, til mammas store frustrasjon.

I dag kom det lapp med hjem fra skolen, der det sto at guttungen skal ha innegym i morgen, med innesko! Teite, dumme innesko uten svart sle! Noe vi selvflgelig ikke har, for etter alle traumene fra barndommen er det jo helt klart at jeg har ignorert muligheten for at denne dagen skulle komme. Jeg fikk et pussig innfall om krlle lappen og kaste den ut i regnet, og m vel bare innse at jeg muligens m jobbe litt med mitt forhold til gymsko.

Hvorfor kan ikke de lage svart gulv s de stakkars sm ungene kan bruke noen litt penere sko i gymtimen, sko som de har fra fr av og som er fullt brukbare etter 4-5runder i vaskemaskin? Spart noen kroner hadde jeg ogs gjort, for han trenger ikke joggeskoene fr til vren, og da er de uansett alt for sm. (Ikke kom si at jeg burde kjpt gymsko til bynne med, det nekter jeg rett og slett hre p!!)

S i dag mtte vi med andre ord ut p handletur, og etter noen runder med bestikkelse av minstemann s han kunne vre hjemme med besteforeldrene kom vi oss avgrde! Eldstemann var veldig fornyd med grunnen til at vi skulle handle, og moren var dritsur. S det tryggeste var ta med en mellommann som kunne vre nytral. (Alts min bedre halvdel!) Ellers hadde vi sikkert kommet hjem uten sko...

Det var en srdeles tff handletur, jeg gikk konstant rundt og beit meg i tungen s jeg ikke skulle rope Teite, stygge, dumme, ekle gymsko!! For det var liksom ikke jeg som skulle bruke dem, og jeg ville garanter angret p det om jeg fikk min snn til mislike disse fryktelige skoene like mye som meg.

Etter ha sett p utvalget fant vi noen bl, som jeg kan godkjenne uten for mange negative flelser. Jeg mtte jo sprre hva guttungen syntes om skoene, og fikk til svar sko er sko samtidig som han trakk p skuldrene. Jeg hper han fortsetter med denne holdningen en stund til, for etter hvert vil de forhpentligvis fr svmming, med badehette....(Jeg grter nesten av frustrasjon nr jeg tenker p det!)


( #mammablogg #mamma #barn #gymsko #sko #skole #shopping osv osv :P )

Leker du med eller for barnet ditt?

Se for deg at du er konditor, og har ftt i oppgave pynte en kake etter eget nske. Du finner frem farger og pynt og bestemmer deg for lage en jungelkake med fotballspillere p. Men i det samme du skal feste en fotballspiller til kaken sier sjefen din: Nei ikke sett en fotballspiller i jungelen, den hrer hjemme p fotballbanen! S lager denne person en fotballbane og fester til kaken, og setter spilleren p plass. S bestemmer du deg for tilfre kaken en isbjrn, og med det samme du skal feste den p toppen sier sjefen: Nei, en isbjrn hrer ikke hjemme i jungelen, skal vi heller lage en elefant? Sjefen lager elefaneten og setter den p kaken. Du finner ut at noen rosa hjerter hadde vrt fint, og igjen hender det samme. Nei hjerter hrer ikke hjemme i jungelen, lag heller noen slanger! Sjefen overtar kaken og du blir sittende og se p. Etterp sier han S flink du har vrt pynte kaken!, selv om det ikke var du som gjorde det.

S kan vi se p samme situasjon nr du leker med barnet ditt. Dere sitter p gulvet og bygger med duplo. Barnet er veldig ivrig og skal lage et hus, men istedenfor bygge vegger setter det bare klosser rundt om kring. For de fleste av oss vil vi n si noe som dette Men skulle ikke vi bygge et hus, la oss bygge vegger., og tenker ikke over at barne alerede har bygget veggene. Videre kommer vi til det som skal vre inne i huset, barnet finner frem lekebiler, og du sier noe som: Nei, ikke ta lekebilene ogs, n bygger vi med duplo! S finner du frem noen husting og setter inn i huset der du synes de passer.

Hvem er det som n lekte, var det du eller barnet? Og hva var hensikten bak lekekten?

Nr vi leker med barn tenker vi alt for ofte at vi skal lre dem de rette tingene, og glemmer helt at leken egentlig skal vre en postiv ting som gir barn positiv stimulering. Hvem sier at det rette i leken er ha vegger p huset og hvem bestemmer at bilene ikke kan f plass i leken. Det er viktig gi barn rom for utvikling, noe vi ikke gjr om vi skal bestemme for dem. Leken er et av de f omrdene i livet sm barn har muligheten til bestemme helt selv, og da er det ogs svrt viktig at vi lytter til dette. De vil da kunne bli kjent med egen selvstedighet med trygge rammer rundt seg. Et barn som har god lek sammen med voksene vil ogs f god lek med andre barn. Barn speiler foreldrenes oppfrsel, og lar du barnet lede leken vil det gjre det samme i lek med andre barn. Det er viktig at du oppmuntrer barnet, og ikke kritiserer det.

(Resultatet nr jeg har styr leken!)


(Resltatet etter at barnet mitt har ftt styre leken.)

S mitt beste rd nr du leker med barn er la det bruke fantasien fritt, og lytte til barnet. Og om du skulle nske gjre det p en annen mte kan du jo finne frem legoen eller dukkehuset etter leggetid, og lage det slik du synes er best.

( #lek #leking #barn #foreldreogbarn #foreldre #oppdragelse #fantasi #mammablogg )

Jeg er uten stemme, bokstavelig talt!

Skviiikkk nei, stemmen min er borte, og det er jo helt klart ikke noe fordel nr jeg skal opptre som mamma. Her skal jeg gi beskjeder til ungene, og det eneste jeg klarer si er skvikk. Dette vet selvflgelig ungene benytte seg av, hvem ville ikke gjort det liksom? Jeg prvde vise med kroppsprket at de skulle kle p seg, men de s bare rart p meg og spurte om jeg ikke skulle snakke snart. Hvesss Ikke noe lyd enda med andre ord.

Min bedre halvdel kastet et blikk p meg, og beordret meg i seg. Ikke snakk om at jeg var brukende til noen ting, selv om jeg var ganske fornyd med egen innsats nr det kom til miming av kle p deg!. Jeg fikk ringt jobb og hvisket frem noen ord, takk og pris for at de har lagret nummeret mitt, ellers ville de helt sikkert ikke hrt hvem det var som ringte.

N er det formiddag, og jeg sier fortsatt bare skvik, og jeg bekymrer meg litt for hvordan det skal g nr vi kommer til ettermiddagen med middagslaging, lekser og en hel del andre oppgaver som kan medfre litt problemer uten stemme. Jeg kan jo prve skrive beskjeder, man da mister liksom ordene mine litt kraft. N skal du rydde opp lekebilene i stuen! feks kan bli et problem, for jeg har ikke lrt minstemann i huset lese enda. Tenkte han skulle f lov vente til han startet p skolen, men sprs om ikke det kan vre lurt lre han det s fort stemmen min finner hjem igjen.

Jeg krysser fingrene for at stemmen kommer tilbake fort, for jeg hater ligge i ro med munnen igjen. Jeg er en skravlemamma, ikke en stillemamma!

( #mamma #sykdom #barn #mammablogg )

Jeg trodde aldri jeg skulle si takk til arbeiderpartiet.

I dag gjorde arbeiderpartiet en fantastisk flott gjerning, noe som gledet mitt hjerte s mye at jeg felte en tre. Etter mange r med frustrasjon over et styre som har gitt oss mer vansker enn det som skulle vre ndvendig, har de bevist at en positiv siden har de!

Jeg har bursdag i dag, og det var min bedre halvdel som hentet 7ringen min p skolen. De mtte innom butikken for hente noen forsyninger, og mens min bedre halvdel var opptatt med varepakking fant syvringen p noe lurt!

Hei, kan jeg f en rose hos deg, mammaen min har bursdag i dag s jeg skal gi den til henne!

Arbeiderpartiet hadde stand og prvde samle seg stemmer, og guttungen manglet penger til kjpe mamma en gave. Og smart som han er s han jo at de gav bort blomster til voksene som gikk forbi. Uten et ord gav de guttungen blomsten. Jeg vet ikke grunnen til deres taushet, men jeg velger tro at de ble paff siden de ikke hadde ventet seg et s fin gjerning fra et barn.

Vel hjemme kom han inn med det stolteste ansiktet jeg noen gang har sett, og gav meg denne fantastiske gaven. Mammahjerte ble s glad, at jeg ikke kan beskrive gleden. Og jeg m bare si takk til arbeiderpartiet som gjorde det mulig, for uten at de delte ut blomster ville ikke 7ringen min kunne gitt meg denne gaven.


( #arbeiderpartiet #AP #politikk #gave #barn #glede #stolthet #foreldreogbarn #bursdag #blomster #rose )

Noe av det du m lre for vre forelder.

Som foreldre er det en del kvaliteter vi m lre oss, som vi desverre ikke er fdt med. Det kan helt klart vre en fordel ha lrt seg dette fr du skaffer deg et barn, s jeg anbefaler litt velse p forhnd.




Et ye pent under svn.

Du m lre deg egenskapen med ha et ye pent bestandig. Bruk gjerne en frystikk den frste tiden for holde ye pent. Kan ogs brukes nr du m ha begge ynene pene, til tross for et nske om svn.

yne i nakken.

Du m ha yne i nakken, dette kan lses meg kamera til du har innarbeidet hreslen spas mye at du kan se med den. Speilflater, gjennskinn i vindu kan ogs brukes som yne i nakken.

Voksenstemme.

Du m f deg en voksenstemme, denne m vre streng men rolig. St gjerne foran speilet nr du ver, slik at kroppsprket ogs viser at n er det p tide hre etter deg. Det kan vre en fordel studere andre erfarende foreldre for tips.

Puste, uten lukte.

Du m lre deg puste med munnen, s du kan stenge ute vond lukt. Bruk en klesklipe eller papir i nesen til du mestrer teknikken. Denne egenskapen brukes bde ved bleieskift og sykdom.

Gjre flere ting p en gang.

Du m lre deg gjre flere ting p en gang, nesten som at du skulle hatt tte armer. Her m du ve mye, og du kan starte med plukke opp en melon som du ikke kan slippe, sett p noe musikk som hres ut som hyling, lag en avansert treretters middag. (Husk at du kan ikke legge fra deg melon!) Og samtidig som dette snakker du i telefon. Nr du sler, m du trke opp med foten, selv om det er p kjkken benken. Ln gjerne noen unger som du skal passe p, gjerne i 3-4rsalderen.

Spise mat du ikke liker.

Det er viktig med et variert kosthold, og paprika p grandiosa teller ikke som grnnsaker. For lre seg spise mat du ikke liker kan det vre en fordel bedve munnen frst, skyllevann kan hjelpe til med dette uten skade munne alt for mye. S m du passe p at du ikke ser p maten du spiser, putt gjerne papir i nesen slik at du ikke lukter. Videre m du klistre p deg et smil, slik at ikke kroppsprket avslrer hva du holder p med. Om det er vanskelig smile kan du bruke en ansiktsmaske som du tar p nr du smiler, s stivner den og smilet er p plass. Husk mye vann til maten s du kan skylle den unna.

Dele opp.

Du m lre deg dele opp ting i nyaktig samme mengde. Dette er ekstremt viktig, og du kan starte med sjenke brus i to glass. Bruk gjerne vekt for se at det stemmer nyaktig. Etter en god del runder med velse vil du klare dette p yeml, men det tar som regel noen r. Fr den tid er vekt det beste alternativet.

Svn.

Du m lre deg fungere som normalt uten mer en noen timers svn. Her kan du ikke bruke den gamle egenskapen med tegne yne utenp yelokkene, et barn vil avslre deg straks. For f en best mulig overgang anbefaler jeg kutte ned p en halv time svn hver natt, helt til du nr 4-5timer usammenhengede svn. Dagen etter skal du gjre alt som normalt. Det er lov ha p alarm hvert 10.min i tilfelle du skulle sovne. Husk at fyrstikk kan hjelpe til holde ynene pen. Blir det for ille kan iskaldt vann over hode hjelpe p en liten stund.

Synge offentlig.

I svrt mange tilfeller er sang et fanastisk alternativ nr du skal roe ned et grtende barn. Og barnet bryr seg gjerne ikke om at du har en stemme som et troll er kommet i puberteten. Mitt beste tips her er bruke sov i ro i rene, s hrer du ikke din egen stemme. Er du redd for stemmen din kan du ve hjemme en halv time hver dag. Hva du synger er ikke s nye, men prv unng sanger som inneholder vold, sex og andre ting eldre folk rund deg kan bli fornrmet over. Du vil ikke risikere f en stokk/veske i hode.

Vre rolig.

Dette er helt klart noe som nesten er helt umulig, men svrt viktig. Du m lre deg beholde roen i alle situasjoneer, selv nr barnet har brukt telefon din som fisk og skyldt den ned i do. For mestre dette br du kunne telle til ti, sakte. Du m ogs huske puste, samt bruke den rolige voksenstemmen. P forhnd kan det vre en fordel ha idiotforsikring p alt som kan havne i feks toalette, s vil stressnivet bli litt mindre. Her er det lov ta en timeout, alts for deg. Sett deg p et rom alene og riv deg i hret til du kjenner at blodtrykket senker seg. Er dette vanskelig huske kan du skrive en liste og henge opp p alle utsatte steder. (Over toalette, p kjkkene, over pynteting i stuen...)

Vre frisk med 40 i feber.

Selv om vi blir syke kan vi ikke legge oss ned, s min beste anbefaling er ha bde ibux og paracet i huset. Det er ogs en fordel ha noen nye barnefilmer slik at du kan bruke tven som underholdning for barna. Bruk tiden godt til hvile i sofaen. Lag opp ekstra mye middagsmat som du kan fryse ned i posjoner og kjp deg microblgovn. Ha alltid en ukes rasjoner i huset slik at du kan unng undvendige turer ut av huset med barn som benytter foreldrenes sykdom til deres fordel.

#mammablogg #forelder #foreldreogbarn #egenskaper #humor #familielivet #foreldrelivet #barn #mamma #pappa

Budskapet i barneTV.

Det er vel og bra at barneTV prver lre barna ulike ting, men det er ikke like gjennomtenkt bestandig hva de faktisk oppnr med budskapet de sender ut.

For eksempel s jeg en episode av robot etellerannet, og priset meg lykkelig for at vi ikke har noen form for levdende fisk i leiligheten. Det hadde seg nemlig slik at den lille fisken i glassbollen var trist, og de mtte finne han en ny venn. De dro til en annen planet og fant noen venner til fisken. Og det er her jeg ser det kan bli problemer! For de fant nemlig ut at fisken skulle f slippe fri til vennene sine!

S jeg ser for meg at minstemann p tre kunne finne p det samme, og siden det nrmeste vi finner sj er dosklen ville en evt fisk ende livet sitt der.

Jeg har prvd forklare minstemann at han ikke kan kaste ting i do, for vannet og det som skylles ned, havner i en stor tank. (Prvde unng at viktige ting som fjernkontroll, mobil og div leker skulle bade i do!) Men jeg tror ikke min hysteriske forklaring gikk inn, samtidig som jeg prvde fiske opp en dorull og noen lekebiler, fr han fikk tid dra i snora!



S til alle dere med barn og akvarium, pass p at ikke ungene blir alene med fiskene, til og med katten er et tryggere alternativ til fiskepasser!

Endelig eier jeg en hytte!

Siden vi ikke har noen sjangse komme oss p boligmarkedet pga av regelen om egenkapital og husprisene i Troms fant jeg ut at en hytte kunne hjelpe litt p savnet etter noe eget. Dagen startet ikke som forventet, istedenfor sol var det mrke skyer p himmelen. Men hytte skulle det umsett bli.

Drmmen var jo selvflgelig se det samme vret som i gr, men nei. Hyttebyggingen var litt for holde ungene i aktivitet, men med det samme himmelen kastet ned noen btter vann ble de borte. S jeg ble stende alene igjen bygge, finne smbusker rundt omkring og plages med en idiotisk hammer.

Den gamle barnesengen ble brukt som grunnmur, og tomten gikk jeg ut inne i mamma og pappas hyttehage. Siden himmelen bestemte bytte ut btter med badebasseng mtte jeg til slutt evakuere under tak jeg ogs. Og nr jeg fikk studert byggverket m jeg si meg ganske fornyd. I alle fall nr det er sol! S i dag ble jeg endelig hytte eier, for bare dem som hjelper til fr eie den... Og det beste av alt er at den er laget p ekte #DIY vis. (Gjr det selv, for oss som snakker norsk!)

S kom jeg ut av skapet til slutt.

Lykken er lure seg inn i klesskapet og sette seg ned, uten at noen oppdager det. Da fr man sitte helt alene, uten noen som bruker hode ditt som stol eller magen som hoppeslott.

I dag er en slik dag da guttene i huset lager litt for mye lyd, de er faktisk laget slik at de kan brke veldig mye. Og nr jeg bor sammen med tre av disse skapningene, sier det seg selv at jeg av og til m gjemme meg litt unna.

Siden det ikke hjelper be dem vre stille, ettersom de da ker nivet p hva de enn driver med mtte jeg finne en lur lsning.

Det frste jeg prvde var legge meg p sengen, men det ble oppdaget veldig fort. S prvde jeg under sengen, men siden vi bor i kjelleren ble det litt for kaldt. S satte jeg meg utfr dren, men desverre var det en familie med snakkesalige mser som prvde og overg lyden innefra. Videre gikk jeg inn p bade og latet som at jeg mtte bsje. MEN der kan du vre helt sikker p at jeg ikke fr vre alene, s den ideen var bare teit. Rommet til ungene var ogs en ide, siden de bare leker i stuen. Der var problemet igjen at jeg ikke kom meg inn, siden de hadde kastet utover alle lekene. (Og det er ikke lite leker, desverre.)

Til slutt kom jeg p at klesskapet mitt hadde plass, s jeg listet meg inn p rommet og lukket dren, krp inn i klesskapet og var veldig fornyd med meg selv. Maaaaaammmmmaaaa Jeg ignorerte ropingen glatt, og var heeeelt stille. Dette var min lille pause, og ikke snakk om at jeg ville avslre min lille fluktplass.


(Skapet fra innsiden, god mulighet til lure ut.)

Etter en god stund gikk jeg ut av skapet igjen for sette i gang med dagens husarbeid, men jeg skal helt klart tilbake en tur i morgen!


(Skapt mitt sett fra utsiden, en perfekt stilleplass!)

S jeg har herved bestemt meg for at det ikke blir kjpt inn flere kurver til skapet, men kanskje noen puter slik at jeg kan sitte litt behagelig.

Bsj i sengen.

finne leker i sengen er ikke noe nytt, og nr jeg tenker meg om er det faktisk mer vanlig enn uvanlig.(Og for dere uten barn, jeg snakker om barneleker, ikke voksenleker!)

Men nr jeg vknet i dag fant jeg en bsj under hodeputen, som jeg alts hadde sovet p hele natten. Jeg har tydeligvis ikke lagt hode under puten i natt som jeg bruker, i et forsk p sove gjennom spark fra en urolig trering og snorkingen til min bedre halvdel. Nr jeg tenker meg om er det sikkert like greit, ettersom jeg sikkert i halvsvne hadde ftt panikk over finne ut at noen hadde bsjet under puten min. Flaks for meg var bsjen av plast.

Jeg mtte selvflgelig sprre hvem den skyldige var, selv om jeg kjente til svaret. (Trodde jeg!) Mamma, det var kattepusen som bsja under puta! Minstemann s p meg med troskyldig blikk og jeg hadde faktisk ikke annet valg enn tro p han, selv om vi ikke har katt!





Facebookmammaer!

Etter et kjapt overblikk p facebook kunne jeg konstantere at det finnes mange typer facebookmammaer. Jeg skal n ramse opp noen av disse, og om du ikke passer inn i dem, kan du puste lettet ut. Da er du en helt normal mamma, og heldigvis er vi forsatt i flertall.

Den mindre smarte mamma.

Denne mammaen tenker ikke fr hun skriver noe, og hun utleverer hele livet til barna ned i minste detalj. 7ringen min tisset seg ut p butikken i dag. Hihi, tenk at guttungen l dro i sneipen i dag, morsomt! Hun har ingen filter nr det kommer til hva som passer seg skrive, og du kan nesten vre sikker p at hun ogs utleverer personlige opplysninger om seg selv som du IKKE vil vite!

Hysteriskmamma.

Denne mammaen fr panikk om barnet fr en flis i fingern, og du kan nesten vre sikker p at hun ringer 113. Hun fr panikk om barnet har 37,7 i temp, og er alltid sikker p at alt hp er ute. Stakkars gullskatten, hun fikk flis i fingern. Legevakten neste! Om hun kunne ville hun garantert pakke inn barnet i bobleplast, isolere det hjemme og fjrne alt som kan vre en fare. Og hun skriver om alle sm katastrofer i statusen sin, flere ganger om dagen!

Sparemamma.

Denne mammaen kjper alt brukt, og er en flittig bruker av sosiale medier til dette. Hun kjper aldri noe til full pris, og barna gr alltid rundt i utvaskede klr. Hun vil bestandig betale s lite som mulig, og om hun selv skal selge noe tar hun blodpris for det. Noen som har truser i str 104 selge/gi bort! Hun har som regel god konomi, men bruker sparing som hobby.Hun er alltid p jakt etter et kupp, og spesielt nr det kommer til barneutstyr.

Surkemamma.

Dette er den drligste mammaen, hun som aldri skulle satt et barn til verden. Hun finnes i alle aldere, og er ikke spesielt glad i livet som forelder. Typisk, m ofre treningen fordi minstemann er syk!! Kjeder meg s mye, typisk at barnevakten ikke kunne komme! Hun setter alltid seg selv frst, og bruker hver eneste mulighet til klage over hvor kjipt alt er.Hun skryter aldri av barna, og passer hele tiden p kritisere dem om hun fr muligheten. "Guttungen fikk bare 3 p prven, elendig alts!!!"

Perfektmamma.

Denne mammaen lyver faktisk s mye at hun tror det det selv. Alt i hennes verden er perfekt, og livet gr henne aldri imot. Hun lever i en rosa sky, og har verdens nydligste mann, verdens snilleste barn og verdens beste hus. Hun bruker ekstremt mange hjerter og smiletegn nr hun skriver noe, for understreke poenget.Jeg har veeeerdens beste mann, han er bare s snill alts <3 <3 <3 Tenk f blomster hver dag, fantastisk ikke sant? :)))) <3 <3 Og dette skriver hun gjerne flere ganger om dagen!

Partymamma.

Denne mammaen gr aldri glipp av en fest, og om hun er s uheldig mangle barnevakt kan du vre helt sikker p at hun spr etter dette i statusen p facebook. Og dette til tross for at hun har barnefri annen hver helg. Om dette heller ikke skulle hjelpe inviterer hun desverre til sosialt samvr hjemme hos seg selv, nr barnet har sovnet. Noen som kan passe smtrollet, skulle vrt en tur p party!!! Pliiiissss <3<3<3 Fikk ikke barnevakt, noen som kommer over drikker vin lamme meg??! <3<3 :))))Hun er ganske drikkeferdig, og skryter alltid uhemmet av hvor fyllasjuk hun er, og hvor mye ungene brker nr hun er det.

Bedrevitermamma.

Denne mammane skriver ikke s mange statuser selv, men hun er alltid uenig med oppdragelsen andre har p sine barn. Hun kommenterer veldig ofte negativt om noen er s uheldige og nevne at det ble is til middag, noe hun regner som barnemishandling. Hun bruker aldri smiletegn og skriver ofte med mange store bokstaver. HERREGUD, gir du dem is til middag? VET du ikke hva det gjr med kroppen? VIL du at de skal bli overvektige? Uansvarlig, rett og slett! Hun vet alltid best, tror hun!

Usikkermamma.

Denne mammen er usikker p alt, og livredd for ta egene avgjrelser. Hun spr om hver minste ting og kan ikke tenke selvstendig. Hvordan sokker skal jeg ta p gullet i dag??? Hvor kan jeg kjpe bleier???? Hva gjr jeg nr ungen ikke vil spise potet????? Sprsmlene kan vre forstelig noen ganger, men hovedsaklig er de alle mer eller mindre undvendige. Fr hun ikke svar spr hun igjen og igjen og igjen.

Forvirretmamma.

Denne mammaen glemmer alt, og da mener jeg bokstavelig talt alt. Herregud, glemte hente ungen p skolen!!! Hun svirrer rundt som en hodels hns, men er som regel ganske s lykkelig. (Mye mulig fordi hun glemmer alt det som kan vre litt smslitsom rundt rollen som mamma!)

Stressmamma.

Denne mammaen tvinger barna til vre med p ALLE aktiviteter som er oppdrive, og stiller ALLTID opp nr noe hender. Hente minstemann i b.hagen, kjre han p trening, foreningsmte og syklubb etterp! Godt med en rolig dag! Hun har et energiniv som er langt over normalen og ofte ser du henne springende rundt med barnet p slep etter seg, sovende.

Sportymamma.

Denne mammaen fikk tydelivis barn for at hun kunne bruke dem som vekter, hun trener minst tre ganger om dagen, jogger i skogen med barnevogn, vasker huset samtidig som hun danser zumba og har barnet p skuldrene. Hun skryter uhemmet av sin innsats og skriver ofte statuser som innebrere barn som treningsmetode. Fikk tatt benkpress i dag, hvem sier at ikke stuebord og en liten tass p 20kilo kan brukes?! Joggeturen gikk strlende, punkterte i skogen med vogna, s tok den p ryggen og barnet p magen p hjemtur!

Sunnmamma.

Denne mammaen er s opptatt av kosthold, og rett kosthold at hun veier opp maten hun gir til alle rundt seg. Hun blir hysterisk om hun ikke ser noe grnt p bordet, og du kan vre helt sikker p at barna hennes aldri har spist vanlig pizza eller taco. Hun har retter som med disse navnene p, men de er laget av suspekte ingredienser ingen andre har hrt om. (Men som hun sier er bra for kroppen!) Hadde hun ftt bestemme hadde normal husmannskost vrt ulovlig. Som regel skriver hun aldri status, men poster bilder av maten med kommentarer som Hrlig spinatstuing, barna synes det var snadder!!!

Shoppingmamma.

Denne mammaen har tydeligvis ubegrenset med penger, til tross for at hun klager over drlig konomi. Hun ser p kjpesenter som en egnet lekeplass og bruker mange,mange timer der hver eneste dag. Hun har alltid med seg en venninne uten barn, og er mer opptatt av henne enn barna som river ned hyller. Shopping med bestisen <3<3<3 hrlig!!! Om hun nevner barna er det fordi hun har ftt inn penger fra nav. Hurra barnetrygden kommet p konto, stikker ned p sentre!!! :D:D:D


Ingenbarnmamma.

Denne mammaen har bestemt seg for at barna hennes ikke skal finnes i mediaverden, s hun unngr for alt i verden nevne dem. Er noen s uheldige og skrive navnet p barna hennes p facebook, lager hun en stor sak av det. (Og jeg trr ikke tenke p resultatet om noen legger ut bilder av dem!!) Utifra det hun skriver p facebook kan du ikke tyde at hun har barn. Lag dag p jobb, skal bli godt hvile p sofaen resten av dagen! Nydelig dag med sol og avslapping!


(En nesten normal facebookmamma!!)

Del gjerne videre om du nsker, og ha en strlende helg. (Bde med og uten facebookmammaer!)

Vi fikk grunn og hjelpestnad, endelig!

Det gikk endelig opp for meg at vi faktisk fikk medhold hos NAV, at den lange kampen for f den sttten vi har rett p skal vre over for denne gang. Skal vi virkelig f pengene n, uten flere nedturer og bekymringer? (Du kan lese mer om bakgrunnen for det jeg skriver her og her.)

Denne gangen tok det dem to uker og behandle klagen, til tross for brevet som varslet oss om at normal saksbehandling tok 4-6mnd. Og mine tanker gr selvflgelig til hvorfor gr det s lett n? Var klagen jeg skrev spas god at de nsket f saken ut av verden eller gi oss rettferdighet, har kontoret som behandlet denne saken ftt tilsnakk etter servicklagen jeg sendte eller har de lest innlegget mitt p bloggen min?

Jeg ble faktisk s glad for dette at jeg hadde lyst til grte, og skal det virkelig vre slik? Er det rett at du skal sitte med en flelse av ha vunnet en million i lotto nr du fr hjelp fra en etat som faktisk er laget til dette formlet?

Forst meg rett, jeg er svrt takknemlig for at vi har mulighet til f denne sttten, og enda mer fornyd med at vi ikke mtte vente mange mnd p nytt for f et svar som mest sannynlig blir nei. For min personlige erfaring med NAV nr det kommer til slike saker er at det s og si er umulig f noe uten en utmatende kamp.

Jeg bekymrer meg for alle de andre som ikke har de samme resusjene som oss, de som ikke har krefter til ta opp kampen. Jeg synes det er p tide at noe gjres med et system som har tydlige feil og mangler, og som gir mer frustrasjon enn ndvendig. Det er ikke greit at mennesker som sitter i en krisesituasjon ikke skal f ndvendig hjelp, spesielt ikke nr de har rett p den. Norge skryter av vre et land med god velferd og vi betaler inn skatt hvert r for kunne f denne hjelpen nr vi trenger den. Og det er nr vi trenger hjelpen vi burde bli mtt av medmennesker som lytter og tar seg tid til lese papirene vre. Som ser mennesket og faktisk flger det lovverket de skal flge.

Men jeg er desverre redd for at vi som foreldre til syke barn alltid vil mtte kjempe for f den hjelpen vi trenger, og ikke minst har rett p. S frem til denne dagen kommer vil jeg aldri skryte av hvor godt veldferdssystem Norge har. Ja det er godt bo i Norge, med systemet rundt veldferd fungerer ikke i praksis slik som det sies det skal gjre i teorien.




(Om du fler for spy ut noen ord om hvor grusomt det er bo i USA uten forsikring, kan du bare la vre. Jeg er fulstendig klar over hvordan det er der, men min hverdag foregr i Norge, et land som sier det hjelper alle. Noe jeg ser at det ikke gjr daglig. S selv om ikke vi er det drligste landet p dette punktet, har vi fortsatt en veldig lang vei g fr det blir som det burde vre!)

"Mamma, hva gjr du med tissen til pappa??"

For noen kommer det kanskje som en overaskelse at foreldre har sex ogs etter at barna er kommet til verden, noe jeg forsvid kan forst nr jeg tenker meg om. Det burde vre prevansjon nok vite at denne aktiviteten kan fre til mer svnlshet, mer mas og enda mindre fritid! (Men enten s glemmer vi fort, eller s lrer vi aldri!)

Og nr du har sex med barn i hus, ker ogs risikoen for at barnet tilfeldigvis skal vkne midt i mamma og pappas akt, eller mammaenes eller pappaenes akt for den saks skyld. Men jeg skriver alts mamma og pappa siden jeg lever sammen med en mann.S det er alts mange som har ftt hre "Mamma, hva gjr du med tissen til pappa?!"

S hva skal du gjre om du opplever dette? Skal du hyle og gjemme deg under dynen, fortsette eller ta en lengre samtale med barne om hvorfor dere holder p slik?

Jeg leste en artikkel p foreldre.no i dag, og der kunne de fortelle at du skulle avdramatisere det hele. Og jeg lurer da p hvordan du skal f det til om du er av typen som liker SM/bondage? Ser ikke for meg at det er s lett forklare hvorfor mamma henger opp under taket mens pappa str med en pisk i hnden. N er heldigvis ikke dette noe vi har opplevd, men jeg vil tro at noen der ute har det. Tviler p at det uheldige barnet vil f sove med det frste for si det slik.

For de som holder seg til den vanlige typen sengeaktivitet med litt ty og by og sty, blir det mye lettere forklare hva som hender. Og om du er smart vil du p forhnd ha lrt barnet om hvordan det blir skapt, p en enkel og barnlig mte slik at det kan forst. For da kan dere enkelt og greit si at dere ver p lage baby. (S fr vi hpe at det ikke er et barn av den sjalu typen dere har...)

Til tross for alle myter er dette noe barn takler veldig godt oppleve, de har enda ikke lrt at sex skal vre hysj,hysj, og s lenge du som voksen klarer holde deg nogenlunde rolig, til tross for rdme i kinn og en flelse av panikk, vil de overleve dette uten noen form for seinskader. (I alle fall om de er sm, vrre nr blir strre og vil huske det resten av livet!!)

Det sto i artikkelen at du kunne si unnskyld for at du s dette, til barnet. Men jeg er uenig, hvorfor skal du si unnskyld til en aktivitet som er helt normal? Da vil du jo vre med p gjre dette til en skummel situasjon som kan gjre barnet redd. Vr heller rlig og si hva dere gjorde, og ikke noe mer.

En annen ting jeg reagerte p var rdet om at du skulle sette en krok p dren s ikke barnet kom inn og overasket derre. Hvor teit er ikke det? Som om ikke barnet ville blitt vettskremt om det ikke fikk opp dren til foreldrene, men hrte at de laget merklige lyder p innsiden?! Nei da er det bedre at barnet kommer inn...

For til syvende og sist er det faktisk helt normalt at foreldre en sjelden gang har sex, selv om det kan vre en utfording f muligheten til dette. (Du kan lese mer om hvorfor smbarnsforeldre har mindre sex her!)


(Bildet er funnet p google.com, og var kanskje ikke helt passende til teksten. Men bilde er bilde!)

Ha en strlende kveld :)

#sex #oppdragelse #familie #samliv #mammablogg

Du vet du er mamma nr...

Du vet du er mamma nr du vkner med en finger i nesen, og det ikke er din egen.


Du vet du er mamma nr det er mer normalt med flekker p klrne, enn uten.


Du vet du er mamma nr du ikke er redd for synge s andre hrer.


Du vet du er mamma nr du omtaler avfring som den mest normale ting i verden.


Du vet du er mamma nr du aldri fr sitte alene p do.


Du vet du er mamma nr den fineste gaven du kan f er ugress plukket av en liten barnehnd.


Du vet du er mamma nr du blir overlykkelig av f sove til klokken syv om morgenen.


Du vet du er mamma nr du aldri blir ferdig med klesvasken.


Du vet du er mamma nr du vil grte av lykke nr en liten skatt sier den er glad i deg.


Du vet du er mamma nr du kan ramse opp alle disse tingene, og nikke enig med deg selv.





Og jeg som trodde at jeg var savnet.

Minstemann kom hjem i dag, og jeg hadde forventet et hjertlig gjensyn der han kastet seg rundt halsen og ville sitte p fanget. Men jeg tok skammelig feil, for det frste han gjorde da han kom inn dren var springe rett inn p rommet og finne lekene sine. Han har med andre ord savnet lekene og ikke oss. (Noe som er forstelig for lekene har han jo vrt borte fra i nesten fire uker! Og oss har han jo sett hele ferien!) Men s fant han ut at et dobesk var p sin plass, og jeg fikk under tvil lov til lese en bok for han. (Har lrt han uvanen med at vi leser nr han m gjre sitt forndende, s han klarer sitte i ro den tiden det tar. Medisinene gjr sitt til at magen kan bli hard, uten at jeg skal utdype det noe mer.) Etterp gikk han rett inn p rommet igjen, og der har han vrt siden han kom inn dren.

Men jeg regner med at nr dagen gr og han blir sliten vil han trenge mammaen sin mer, s frem til da fr jeg heller sitte her med dataen min i fanget. S fr jeg heller prve ikke vre fornrmet over at mammaen ikke var spesielt morsom, for i bilen hadde han sakt til besteforeldrene at han skulle hjem til den beste mammaen i verden og den beste pappaen i verden.


("Se p mamma, vr s snill, du kan f is da! Eller sjokolade, vr s snill!" Ikke like lett f barn til se i kamera nei.)

S avslutter vi "aleneuken" i morgen!

Det er aldri for sent snu er det noe som heter, du kan vel si at det var passende ord i dag.

Siden minstemann i familien ikke er helt som andre smtasser p sin alder, har vi avlastning og hele denne uken skulle han vre borte. Siden vi er s heldige at det var mamma og pappa som har han, tenkte vi at det kanskje ville g med mange dager borte.

Men s ble han i drlig form, og etter et par netter uten svn er han veldig klar for mammaen og pappaen sin. S i morgen kommer han hjem, noen dager fr han egentlig skulle. Og jeg hadde vel egentlig regnet med at en uke ble for lenge, for han har kun vrt borte to netter av gangen uten oss.

Noe som er helt greit, for jeg m innrmme at jeg savner guttene fryktelig mye, og at den ene kommer hjem vil hjelpe litt p det. Storebror er hos pappaen sin, og jeg har ingen planer om vre s egoistisk at jeg tvinger han komme hit for lindre mine flelser.

Jeg holder ogs p kjede meg gal, for jeg er ikke laget til dette har jeg funnet ut. Med det samme guttene var ute av dren forduftet alle ideer om hva vi kunne finne p, og vi har holdt oss i hver vr ende av sofaen i mange dager. (Om du ser bortifra turen med svigermor i gr.) Jeg har til og med tatt meg selv i tenke at N skulle jeg jammen vrt startet p jobb, for hva jeg liksom skal holde p med hjemme uten ungene?!

Drmmen hadde vel vrt at jeg og min bedre halvdel hadde reist bort noen dager, for eksempel tatt en tur til oslo, for da ville vi uten tvil hatt fokus p andre ting en guttene, og vi ville ftt mer utbytte av fritiden. Men n har det seg slik at vi ikke har rd til kjpe flybiletter i tide og utide, s vi holder oss hjemme. S fr vi heller sitte her og drmme om hva vi kunne gjort. Ikke er det s lett for oss planlegge slikt p forhnd heller, s nr vi skal noe m vi nesten kunne kjpe billettene dagen fr vi drar. Vi vet aldri nr minstemann er drlig, og vi velger ikke vre borte fra han da. Han fortjener en mamma og en pappa som stiller opp nr han ikke har det godt, og nr hverdagen hans bestr av s mye smerter til vanlig, er det helt klart at vi skal vre der nr han ikke har det like bra.


S n skal vi kose oss hjemme med minstemann s godt vi kan resten av den siste ferieuken vr. S fr vi hpe at den drlige perioden han er inne i gr over snart, s han fr litt mer hvile enn de siste dagene. For det er ikke lett vre en liten gutt og ikke f de timene med svn du trenger.

En uke uten barn, hvordan skal dette g?

S skal vi leke barnlse en hel uke, og for vre helt rlig har jeg ikke det fjrneste anelse om hva vi skal gjre. Store deler av dagen gr med til oppdra barn, og nr de ikke er hjemme s blir det ikke mye tid til overs. Skal jeg liksom bare sitte rett opp og ned p sofaen uten gjre noen ting? Uten at noen roper mamma eller at jeg m flge noen av rutinene som hre med rollen som forelder.

Jeg kan jo se p tv, men siden det eneste jeg fant handlet om hrfjerning hos kvinner p alle strategiske plasser la jeg fra meg tanken. Jeg har ingen som helst behov for se hvor andre damer har hr, og hre p hvor mye det plager dem. (Det holder hre p min egen sutring nr jeg ser mine overgrodde legger...) Noe jeg ogs tror min bedre halvdel er enig i.

Jeg kunne ogs disket opp med en romantisk middag, men det gidder jeg ikke. For det frste er jeg ikke av den romantiske typen og for det andre inneholder kjleskapet stort sett bare smr, cola og syltety. Ikke mye skryte av med andre ord.

Vi kunne tatt turen ut og gtt en lang tur, men n har jo vrgudene funnet ut at de skal dusje oss litt ekstra, som straff for de tre ukene med sol vi har hatt p ferie. (Og regnklr nekter jeg lete fram, da blir jeg heller inne!)

Jeg kunne jo ogs heklet ferdig noen dukkeklr, uten at noen stakk av med garnet eller prvde bruke det som fortyning til lekebten. Jeg ville blitt ferdig p halve tiden.

Men heller sitter jeg klager her, over noe som tydeligvis er et luksusproblem. For hvem kan vel klage over for lite gjre, nr de vanligvis har litt for mye holde fingrene i.

Om ikke annet kan jeg g over klagen jeg skal levere p nav i morgen, og ta fatt p den formelle klagen jeg skal sende dem over behandlingen vi har ftt. Jeg har ogs et fjell av klr som trenger vask etter noen uker i campingvogn, samt en leilighet som trenger ganske mye rydding. S nr jeg tenker meg om har jeg ganske mye gjre, og har egentlig ingen grunn til klage. Annet en at jeg savner guttene, som garantert har det fantastisk der de er...


En svrt liten del av det som vi hadde med oss, jeg kan enda ikke forst hvordan alt har ftt plass i campingvogna. Men en familie p fire tar plass, og nr vi i tilegg har en del ekstra utstyr til minstemann blir det mye. Og tydeligvis har jeg utrolig god plass i vognen, for vi flte ikke at den var stappet nr vi var borte. Tror nesten jeg m skrive et skryteinnlegg om den ogs, siden jeg er usannsynlig stolt over vre campingvogneier!


Og enda litt mer bagasje, hadde kanskje med litt i overkant mange sko, men til mitt forsvar fikk jeg brukt nesten alle jeg hadde med! (Utenom de som skal brukes nr det er drlig vr...)

Ferie, barn og alkohol.

For noen r siden opplevde jeg noe som gjorde at jeg mtte reagere, ta ansvar og varsle om omsorgssvikt.

Vi var p ferie i nordsverige, og l som vanlig p en campingplass med vogn. I nabohytten bodde det to jenter med til sammen 5barn. Barna fikk stort sett gjre som de ville, og hadde ingen rammer eller rutiner rundt seg. Noe som i seg selv er kritikverdig, for barn trenger grenser. Det eneste jeg s disse kvinnene drikke var alkohol, og hver eneste kveld ble de synlig beruset. Barna sprang rundt dem, og jeg tr ikke tenke p hva dette gjorde med det. Nr barna etter hvert gikk inn i hytten, gikk mdrene p puben som l inne p campingomrdet, men fortsatt var langt unna hytten. Og de kom ikke tilbake fr langt p natt, noe som var lett hre siden lydnivet deres vekket alle i hele omrdet. P morgenen etter s vi barna springe ute alene, der den minste var rundt 2r etter strrelsen.

Jeg kunne ikke sitte se p dette, for i mine yne var det grov omsorgssvikt. S jeg varslet om det, men sitter den dag i dag og lurer p hvordan disse barna har det. Hvordan kan foreldre f seg til gjre slikt mot sine barn?

Mine barn skal aldri f oppleve dette, de skal alltid ha ansvarlige voksene sammen med seg, og jeg har tatt et valg p at jeg ikke drikker alkohol s lenge de er sammen med oss.

Det betyr ikke at jeg ikke synes det er greit at andre tar 1-2 glass vin etter at barna har lagt seg, for det er greit. Men med det samme denne grensen overstiges blir det feil, og vet du at du ikke klarer stoppe m du la vre. Ikke for din egen del, men for barna som m leve i usikkerheten alkohol gir dem. Barn blir utrygge, redde og sitter igjen med vonde flelser nr de opplever at den person som skal gi dem trygghet svikter. For med det samme du blir beruser er du ikke i stand til ta vare p barn.

Dette er en oppfordring til alle som ser slike tilfeller, vr s snill varsle mydigheten om dette. For alle barn fortjener vokse opp i et trygt milj, og vi som medmennesker har ansvar si ifra.

Velger legge disse ordene som er skevet som en kommentar p dette innlegget, for de forklarer s godt at det ikke bare er den kvelden det drikkes problemet er, men ogs resten av livet.


"For oss som str utenfor s virke det mye verre enn det faktisk e for de ungan. For dem e detta normalt og det eneste dem kjenne til. Nr dem blir voksen sjl vil dem oppleve ettervirkningen av ensomhet, mangel p tillit og redsel for folk som drikk. Dem vil mest sannsynlig bli veldig selvstendig ta vare p s sjl best, men baksida e at del ikke slipp andre inn. Nkka tenke p om man bruke barna sine som festarbuddies."



Del gjerne dette innlegget videre, for jeg hper at flest mulig tenker over hva alkohol gjr med barn. Det er alt for mange som ikke tar ansvar nr det er p ferie, og svikter barna sine. Nr de egentlig skal gi dem gode minner, gir de dem heller drlige.

I dag fikk guttene lov brke.

I dag fikk ungene lov g ut av campingvognen tidlig, s de kunne krangle litt s naboene vknet. Kanskje ikke s moralsk riktig, men nr naboene bestemte seg for vre nattevkere med lydniv som overstiger anbefalt niv, var det p tide at de sto opp litt tidlig. Og det fine med ungene mine er at om jeg ber dem brke litt ekstra s kan du vre helt sikker p at de gjr det. De er dyktige p lyd, og etter bare en liten stund ble det liv i de svenske vognene.

Jeg er glad vi kan gi guttene en god ferie, der deres behov blir satt foran vre. For selv om vi er borte, har vi samme rutiner som hjemme. Ungene fr vre litt lenger vken, men fr klokken ni skal de sove. Desverre var klokken lagt over det nr de fikk sove i gr, siden det ble ropt utenfor. Og jeg fikk vondt i hjerte nr jeg s de sm barna som fikk springe rundt i 23tiden p kvelden, mens foreldrene var mer opptatt av egene behov. Det er helt greit at voksene er sosiale med andre, men det skal ikke g utover barna. Det er ikke greit la barna vre vken halve natten for at du skal sitte nyte l eller vin, overhode ikke.

Hva tenker du om dette? Er det bare jeg som er streng eller er du enig i at barn trenger rutiner ogs nr de er p ferie?


Fornyde gutter p ferie :)

En dag p stranden, to versjoner

Versjon 1. Den romantiske.

Det er sol og varmt, med en mild bris i luften. Det er p tide med en tur p stranden, en rolig og avslappet dag med mye familiehygge. Hva kan vel vre mer perfekt enn dette?

Det er god tid til egensysler som hndarbeid, mens barna fornyd leker rolig i vannkanten. Du har all verdens med tid til konsentrere deg, og det er ingen mas om is eller brus.

Du kan ligge rett ut og se opp i luften, mannen passer barna og du kan nyte sommerdagen fult ut. Ingen som maser og alle er fornyde.

Og det er helt klart ingen sand p strandteppet...


Og de lekre bena fr kose seg i varmen og f en gyllenbrun farge, som passer helt perfekt til alle de nye parene med sko!

Versjon 2. Den ikke fult s romantiske.

Det er sol og varmt, men du holder p blse bort. Barna har maset i timesvis og du har endelig klart rote sammen det dere trenger til en tur p stranden. Bde barna og div inventar i campingvognen er smurt inn med solkrem.

Du kunne tenke deg til hekle litt, men desverre m et alt for stort badedyr blses opp fr minstemann p 3 bryter ut i et sinneutbrudd du ikke vil overleve.

Bena fr ikke plass p teppe, og du kunne strengt tatt bare klare deg uten ettersom det meste av stranden ligger opp, ikke under.

Og for hver gang du prver brste det bort, kommer en vt sandmann springende og drysser p en ny dose. Og det er ikke snakk om at bena fr hvile, til tross for to stykk gangsr opp hver stort! (Ikke alle sko er like perfekte g i, selv om de ser bra ut!)

Istedenfor ligge se opp i himmelen f sol p hele kroppen sitter du vker over barna, som tilsynelatende leker fint for alle rundt dere. (I alle fall alle som ikke forstr norsk og hrere hvor mye de faktisk diskuterer!) S etter x antall runder finner du ut at det beste er st ved siden av dem. De springer frem og tilbake, s du fr en trening som er tusen ganger mer effektiv enn p et treningssenter.

Etter noen lange timer blir endelig barna sultene, og du fr den perfekte unnskyldning til drasse dem opp fra vannkanten uten at det ser ut som barnemishandling.

Siden jeg nr har to valg, velger jeg huske strandturen som versjon 1. S prver jeg heller fortrenge at det var versjon 2 som var virkeligheten. Det har vrt en strlende dag med sol og fornyde unger, og ganske uthvilte foreldre.



















Hihi, kyllingrumpehull!

Av erfaring burde jeg vite at hvis barna er enige om morgenen m det vre noe muffins p gang. Men til en forandring trodde/nsket jeg at de skulle vre venner og var veldig fornyd nr jeg hrte 7ringen lese til lillebror p 3r. Veldig fornyd over egen innsats nr det gjelder oppdragelse.

Jeg smslummet videre, fordelen med bo i en campingvogn. Og tenkte at dette var en idylisk og nesten romantisk morgen, for vanligvis er jeg mer megler enn mamma.

Hihi, kyllingrumpehull!

Jeg fr opp ynene og lytter videre, hva er de de leser?

Skal jeg finne den nakene damen til deg lillebror?

Jaaaa, naken dame!!

Det gr opp for meg at det ikke er de ste barnebkerne de leser. De har funnet frem til mammas lesestoff, alts FHM. Ikke helt beregnet for barn vil jeg tro, og jeg lurer p hvordan jeg skal lure fra dem bladet uten sure miner. For jeg er ganske sikker p at dette bladet ikke egner seg for barn.

Men p en annen mte fikk jeg vel bekreftet at jeg en dag kommer til bli bestemor, for s opptatt av nakene damer som de tilsynelatende er m det g den veien.

(Og ja jeg leser blader med halvnakene damer, og har heller ingen problemer med det! Nakenhet er helt naturlig i min verden, og det er stort sett alt det andre i bladet som fanger interessen min. Smfrekk lesing, og masse undvenig informasjon, blandet med litt morsome fakta!)


(Bilde er hentet frea google!)

Helvette og rumpeblotting!

Vi kjrte oss litt lenger sr i dag, og gledet oss stort over hvor langt vi er kommet p reisen vr og hvor flinke guttene faktisk har vrt. (Tenker som s at det er lov ha p filter briller nr vi har ferie!) Guttene satt rimelig fornyde i baksete, og jeg ante fred og ingen fare.

Hevvettte, hevvette, HEVVETE!

Minstemann har utvidet ordfordet sitt etter at faren var litt uheldig miste noen gloser i hans nervr i gr. Han fungerer som en kopimaskin n om dagen, og alt vi gjr og sir skal han ogs gjre.

Jeg prvde i det lengste ignorere order, men storebror p 7 syntes det var hysterisk morsomt, s minstemann fikk blod p tann og fant frem noen flere ord. Hevvete bil, hevvette vei, osv og storebror flirte enda mer.

S jeg m vel bare innse at dette er et ord som kommer til bli flittig brukt en tid framover, helt til vi p nytt er uheldig og kommer med nye fy-ord.

Dagens andre lrdom var p et kjpesenter fult av folk. Det hadde seg nemlig slik at jeg hadde lyst g i joggebukse i dag, som var ganske s ls i livet. Midt under handleturen finner minstemann ut at han skal bruke mamma som klatrestativ, og plutselig str jeg der med buksen rundt anklene.

Jeg hadde mest lyst gjemme meg under gulvflisene eller forsvinne i lse luften. Selv de som ikke s vr vei fikk dette med seg, for storebror fant ut at han skulle rope Mamma, han bror dro ned buksen din n er du naken!Hahaha!

Handleturen ble avsluttet ganske fort, og jeg kommer heretter til bruke bukser som sitter fast nr jeg skal vre i offentlighet sammen med ungene mine! Jeg skal kjpe inn sov i ro bruke i rene p minstemann, samt tape som kan brukes p munnen til eldstemann. (Og ja, n var jeg ironisk...)


(Mulig denne prvde putte hode i bakken, kanskje jeg kan f noen tips!)

NAV ja, fortsatt ikke ferdig med dem!

Etter at jeg fikk roet meg ned litt, gikk det opp for meg hva det idiotiske avslaget p sknad om grunn og hjelpestnad fra NAV betyr.

De har med andre ord tenkt sabotere den veldig velfortjente ferien vr, ettersom jeg ikke tr vente i tre uker med ordne og sende inn klagen. Jeg har tross alt seks uker p meg, men man vet aldri hvordan nav faktisk regner ut hvor mange dager seks uker inneholder. OG ja, jeg vet jeg var usakelig n, s du trenger ikke kommentere det!

S fredagen vil komme og g uten at vi kommer oss avgrde, for hvordan jeg skal klare skrive en klage til nav, hente inn ny dokumentasjon og lete gjennom lovverk i tilegg til full jobb og pakking kan jeg ikke forst!

Og det er jo helt klart en selvflge at ferien ikke skal g som den burde, noe annet ville jo vre veldig rart. Sist ferie ble jeg syk og lagt inn p sykehus, ferien fr det ble minstemann syk osv. S n nr fomen til alle er rimelig bra m det jo komme noe annet i veien.

Om det viser seg at loven faktisk tilsier at du ikke skal f stnad uten diagnose, har jeg store planer om gjre noe med det. Jeg kan faktisk ikke sitte her og se p at vi skal slite oss gjennom hverdagen med nyaktig de samme utfordringene som andre med sykdom. Og jeg kan i alle fall ikke sitte vite at andre har det slik, og ikke har de resusjene som kreves for gjre noe med det. Da m norges lov endres, og for at den skal endres m det komme frem i lyset hva som ikke fungerer med det.

Men jeg vet ikke enda om det faktisk stemmer, om vedtaket om avslag er riktig begrunnet eller ikke. S det fr tiden vise, kamp blir det uansett, for iflge det jeg kan lese meg frem til har vi mer en god nok grunn til f hjelpen vi har skt om. Desverre er ikke alle enig med meg, eller retselse, kun NAV er ikke enig med meg!

Sprsmlet blir hvor lenge det blir venting!

Jeg m bare si som sant er, jeg er jvla dritlei av vente!

Avslag, og dette skal vre en veldferdsstat?

Om du skulle vre s uheldig f et sykt barn i veldferdslandet Norge m du belage deg p en kamp uten sidestykke. Og jeg velger bevisst bruke ordet uheldig, ikke fordi jeg ikke nsker barnet men fordi jeg desverre daglig ser hvor umulig det er f hjelp.

For mange, mange mneder siden sendte jeg en grunn og hjelpestnad til NAV, en godt utfylt og detaljert sknad. I denne kommer det frem at vi ikke har diagnose p barnet vrt, og at vi m beregne vente lenge p f det. Om vi i det hele tatt noen gang fr svar p hva som feiler han, en bekymring vi synes holder i massevis.

S jeg har n gtt ventet i fem jvla mneder p svar.

Men n har det seg slik, at jeg har ftt avslag p sknaden, fordi vi ikke har en diagnose. Betyr liksom det at vi ikke har de samme utfordringene som andre, at alt er som normalt? Jeg skulle nske at den som behandlet sknaden kom hjem til oss og gikk i mine sko noen dager.

Kanskje mennesket ville sett litt mer en noen tall og bokstaver p et papir.

Min konklusjon er med andre ord at hvis du skal ha hjelp i veldferdsstaten Norge, m du ha en diagnose. MEN hvordan i faen skal vi liksom trylle den frem, nr selv legene sier at de ikke vet om vi vil f noen svar. Skal vi g resten av livet uten noe form for hjelp, fordi vi har bestemt i loven at kun dem som har en ferdig diagnose skal f hjelp?

Jeg har mest lyst skrive en hel rekke stygge ord om NAV, men velger avst fra dette fordi de sikkert klarer snu det til at jeg truer dem.

Og jeg m rlig innrmme at jeg ikke har stor tiltro til de som behandler sknader, for de kan umulig ha lest alt som str i den. Man skulle nesten tro at det var personen som behandlet sknaden som skulle betale ut penger fra egen lomme.

Jeg har mest lyst til legge meg ned grine, jeg skte ikke om dette fordi jeg hadde lyst. Jeg gjorde det fordi vi trenger sttten!

S n m jeg igjen finne frem krefter til kjempe, krefter jeg ikke har. Hverdagen vr er vanskelig nok fra fr, den m ikke bli sabotert av et veldferdssystem som tydeligvis ikke er ment for alle.

S n har jeg seks uker p klage, i motsetning til de fem mneder de har brukt.

Og jeg kan nesten garantert vre sikker p at vi f avslag nr de p nytt har brukt fem mneder p gjre seg ferdig.

Hvorfor m alt vre s vanskelig?

Hvorfor det mamma?

Minstemann har ftt en ny favorittsetning, og den starter alltid med hvorfor eller hvordan.

Og ja, jeg er svrt sjarmert over den superflinke lille gutten som gjr framskritt med sprket, vi har jobbet lenge for dette.

Men jeg skal ogs vre rlig innrmme at nr jeg fr 700sprsml fr klokken seks om morgenen er jeg ikke s alt for villig til svare.

Maaaaammmaaaa!

Du m sove mer, det er enda natt!

Koffer det da?

(Se for deg en veldig fornyd trering som sitter lys vken i sengen klokken 05:13, og en mamma som har blitt vekket minst 10ganger de ca 5-6timene hun skulle ha sovet!)

Fordi klokken er 5, sov n!

Jamen mamma, koffer det?

Fordi mamma trenger svn og vil bli dritsur om hun m st opp n!

(Liten tenkepause p minstemann, som forsvidt vet at mamma ikke er noen morgenfugel fra fr! Han m bare sjekke hver morgen for vre sikker!)

Koffer det da mamma?

(Et stort og veldig dramatisk sukk fra meg!)

Fordi jeg liker sove, mye og lenge!

(Enda en tenkepause fra arvingen!)

Like pappa sove?

(Han som ligger snorker ved siden av oss, og gir meg en gylen mulighet til sove mer!)

Nei, han pappa han like ikke sove!

PAPPA, koffer like ikke du sove?

Jeg snur ryggen til og legger meg godt til rette, storfornyd med meg selv.


Ha en super dag.

Sabotasje av toalettbesk!

Siden jeg desverre er hardt angrepet av panikk med tanke p alt som skal gjres i dagene frem mot ferien, har min kreative skriveside gjemt seg.

(Muligens under sengen, det er kun der det ikke er fylt opp med klr!)

Men kan jo fortelle litt om dagens dobesk, som jeg trodde skulle bli veldig fint ettersom begge ungene var borte. S jeg ramlet ned p do og ante fred og ingen fare, helt til jeg skulle finne frem dopapiert!?

Mine ste sm hadde klart sabotere mammas dobesk med flytte toalettrullholderen til andre siden av bade.


Og nyaktig slik flte jeg meg da!

Ha en strlende kveld :)

Myter om livet med barn. (Og hvorfor de ikke stemmer!)

Noen myter om det barn og livet sammen med dem!

(Og begrunnelsen for at det ikke stemmer!)

Alt s mye enklere nr barna slutter med bleie!

Jada, det skal du liksom ha meg til tro! Dette m vre noen som ikke har barn selv har funnet p, for jeg kan love deg at det er mer arbeid med finne toalett, enn skifte noen usle tissbleier. OG ungen slutter ikke akurat bsje, s du m fortsatt holde pusten og trke det bort.

Etter hvert som barna vokser til vil du slutte bekymre deg!

Enda et utsagn fra noen som aldri har vrt i kontakt med barn. For i takt med kningen av aktivitetsnivet p arvingen ker ogs bekymringsnivet. (Frst trille ned av benken, s sl hode i borde, s ramle ned av bordet, s springe avgrde osv...)

Avledning fungerer mot trass!

Kanskje p voksene personer, men ikke nr det gjelder barn. Har de funnet ut at de skal ha p en grnn og en rosa sokk kan du bare gi deg med det samme. Barnet vil hyle helt til det fr viljen sin, og om du er like sta kan du forvente at dette foregr over s lang tid at du til slutt glemmer hva barnet krangler om, og gir etter! Ikke engang sjokolade kan f de bort fra tanken om sokkene. (Eller buksene, eller plegget, eller tannpussen, eller alt det andre!)

Syke barn ligger i ro!

For si det slik, om barna mine ligger i ro nr de er syk er det p tide ringe etter ambulanse. Selv med hy feber kan jeg forvente et energiniv langt over mitt eget. (Men kanskje lavt i forhold til hva de vanligvis har...) Men ligge i ro gjr de ikke.

Den frste tiden etter at barnet kommer til verden er en vakker tid!

Om du synes det er vakkert med sre og rennende bryster, lshud, trer, snr, bldninger, bsjbleier, vkenetter s er det kanskje vakkert. Men for de fleste normale mennesker er dette en ekstremt krevende tid, som ofte gjr at mange gr rundt og fler seg mislykket. Nettopp p grunn av myten om at det skal vre den beste tiden i livet!

Ammetken gr over

Frst m jeg si at det ikke kommer av at du ammer, det er utelukket p grunn av svnmangel og alt for mange bekymringer. Hode ditt er fylt med nye tanker, som ikke gir plass til praktiske ting som at melken ikke hrer hjemme i kjkkenskapet og at du ikke trenger lete etter mobilen du holder i hnden. Og det gr aldri over, av den enkle grunn at bekymringene bare vil ke med tiden...

Sukker gir ikke hyperaktive barn!

Jeg driter i hva all forskning sier, med det samme jeg putter sukker i 7ringen kan jeg vre sikker p at han er overalt, hele tiden. Energinivet ker i tankt med det han putter i seg, og det faktumet at han ikke blir slik om jeg lar vre gi han godteri bekrefter mistanken min at dette er en myte som ikke stemmer. Min konklusjon er og blir at barn blir hyper av sukker!

Man br vre helt stille nr barnet skal sove!

Snakk om skyte seg selv i foten, prv f det musestille rundt dere p feks en campingplass med hundrevis av ropende mennesker som spiller svensk dansebandmusikk. Eller se for deg hva som hender med det samme arvingen fr ssken, et pip fra den minste og du har to hylende unger.

Ferie er en rolig og behagelig tid der man kan nyte frihet som familie!

Hvem er det vi prver lure? Alle de som enda ikke har gitt etter for behovet formere seg? Ferie betyr mas, sty, rutiner ute av drift og store konomiske utgifter. Rolig er det ikke, og om du mener at det er behagelig hre mamma,mamma,mamma,mamma samtidig som noen sliter deg i armen har du ikke vrt mamma lenge nok.

vre hjemmevrende husmor er en enkel sak!

Dette stemmer kanskje om du har hushjelp, barnevakt, gartner, kokk og tjenere. Som husmor skal du vre alle yrkesgruppene p en gang, samtidig som du er en fornyd og flink mamma.

Jeg foretrekker heller jobbe, det er faktisk mindre arbeid til tross for hektiske dager og tidsfrister!

Og til slutt vil jeg legge med et bilde av tiden fr jeg fikk barn, da jeg enda kunne sitte i ro i solen og se opp mot himmelen.

(En vakker dag vil ungene bli voksene, og himmelen bli bl. I alle fall til jeg finner noe annet bekymre meg for...)



Del gjerne innlegget videre, s andre ogs kan f klarhet i at mytene ikke stemmer ;)




10 fordeler med ha barn!

10 Fordeler med ha barn.


1. Du blir aldri ensom og du trenger ikke bekymre deg for at du fr et eneste sekund alene.

2.Du kan dra p kino se barnefilmer uten bli beskyldt for vre smrar, eller en tvilsom type.

3. Du kan rote s mye du vil og skylde p ungene. (Litt ufint kanskje, men dog s deilig gi bort skyld!)

4. Du trenger ikke dra p treningssenter. Hold flge med barna og du vil garantert komme i god form, p en svrt rimelig mte.

5. Du trenger ikke vre redd for at vekkeklokken ikke fungerer, ungene str uansett opp lenge fr den ringer.

6. Du har en svrt god grunn til kjpe Donald hver uke, og ingen vil hevet et yebryn.

7. Du kan fjerte p butikken og skylde p ungen.(Husk at barnet br vre ved siden av deg, og det helst bre vre en sniker! Dette er vel ogs ufint...)

8. Du kan bygge s mye du vil med lego, ogs etter leggetid i pskudd om at du skal glede ungene neste dag med nybygde kreasjoner.

9. Du kan slutte bekymre deg for at pengene brenner inne i lommeboken, de blir brukt lenge fr de kommer dit.

10. Du kan kjpe deg en ekstra julegave og si den er fra nissen. (Gjerne en litt dyr en, siden nissen har som oppgave oppfylle nsker!)

Ha en fin dag, del gjerne innlegget videre :)

(Du finner ogs bloggen min p facebook og bloglovin!)

Idylisk morgen og harrytur til sverige?!

Det har vrt en hrlig morgen med slotskamper, barnekrangling og en rmling. Jeg fikk sitte p do i fred i nyaktig ti sekund og frokosten ble inntatt stende ved kjkkenbenken. Mens jeg forhindret verdenskrig og det som vrre var.

Humret er p topp, og ikke engang grvre ut kan gjre noe med det.

S resten av dagen kan vi like greit tilbringe i bil, p harrytur til Sverige.

Med kranglende barn og drlig musikk p radioen. X-antall tissepauser er ogs regnet inn.

Men hva gjr man ikke for litt billig brus, kjtt og snus?

Det vil med andre ord bli en idylisk sndagstur, med den lille familien min.



Ha en super dag du ogs, uansett hvordan faktore som mtte spille inn! :)

Ikke snakk fr du tenker!

Det er en del tabber som vi foreldre burde unng for alt i verden, men som vi til tross for bedre viten ramler inn i. En av dem er svare uten tenke.

Kan jeg f den, snille mamma min? Minstemann ser p meg med trevte og bedende yne, med ynene som kan smelte is og som kan f selv det mest forsteinede hjerte til bli mykt. Og jeg hrer plutselig munnen min si Selvflgelig lille vennen min, du skal f den hos mamman og pappan din!

Desverre tenkte jeg ikke p at det var mulighet for at lekebutikken ikke hadde leken p inne, og at produsenten ikke hadde noen flere igjen. Jeg tenkte heller ikke p hva som ville hende om vi kom hjem uten en leke og jeg tenkte i alle fall ikke p hvor dyrt det er finne en leke som ligner.

Det hele endte i en rundtur innom nesten alle lekebutikkene i byen, p vill jakt etter et lekekjkken som ikke var rosa. For ikke snakk om at vi skulle sre den syke lille gutten som ventet spent hjemme p fanget til bestefar...

Vi mtte ogs finne noe til storebror, for vi skal ikke gjre forskjell p dem p dette punktet. Og siden vi ikke fant det vi skulle ha, betyr det at summen vi hadde regnet med ble femdobblet.

Takk og pris for at jeg fikk pfyll p kontoen i gr!



P den siste butikken, fant vi et kjkken som var brukbart, og vi krysset fingrene for at minstemann ikke var s nye om fargen ikke var rd.

Heldigvis ble mammahjerte s glad nr det s gleden til guttene som hadde julaften p en helt vanlig torsdag, noe som svrt sjeldten har hendt.

S jeg kan se gjennom fingrene p at dette kan vre en virkelig bjrnetjeneste for egen del, men jeg krysser fingrene for at det skal g bra.

Og jeg skal heretter tenke fr jeg sier noe!

(I alle fall helt til neste unge lurer mammahjerte i et svakt yeblikk!)

(Ps. Om du aldri har skrudd opp et lekekjkken og ikke vet hvor mye arbeid det er, flg med p bloggen min og du vil f en oppdatering ganske snart!)

hjelpe meg, spysjuka igjen...

Jeg vknet til noen kvalmende lyder i dag, lenge fr klokken seks.

(Noe av grunnen til at jeg faktisk kan blogge litt fr klokken syv om morgenen...)

Siden minstemann har sovet drlig valgte jeg la han sove i sengen vr, mens pappa ble kastet ut av soverommet.

(Her lyver han, for midt p natten mtte jeg st opp, g inn i stuen og sl av TVen...)

Selv var jeg s smart at jeg tok kveld samtidig som guttene!

S jeg vknet alts av de kvalmende lydene, som desverre kom ut av munnen til minstemann. Og jeg kjente panikken ta meg, for jeg takler ikke bli tilgriset av grsdagens matrester iblandet magesyre.

Jeg hylte etter hjelp, men mannen er nesten halvdd nr han sover s jeg klarte p mystisk vis legge teppe under oss slik at minstemann kun griset til teppen, pute og mamma.

S du kan vel si at morgenen min ikke startet helt bra!


(Skal huske ta med munnbind hjem fra jobb!)

I dag skal pappa i familien f vre hjemme, s tar heller jeg neste runde sykdom som forhpentligvis ikke vil inneholde oppkast...

(Og jeg krysser fingrene for at jeg ikke er syk, siden jeg er ganske s kvalm etter noen runder med spyvask!)

Heimvrnsvelse!?

S kom kravet om at mannen skal inn p heimvrnsrep til hsten, med hele enn dags mulighet klage!

For si det slik, de kan bare drite i det! Hvordan i alle dager skal jeg klare en uke alene med guttene, der den minste er vken 60prosent av natten og jeg sover ca 4timer i dgnet om jeg ikke har hjelp? Og i tilegg skal jeg jobbe...Jeg kjenner panikken tar meg, og det slr meg hvor avhengie vi er av hverandre for at hverdagen skal g nogenlunde greit. Det er ikke mye tid p en ukedag sette oss ned slappe av, vi er hele tiden opptatt med noe, og som regel ramler vi sammen med det samme ungene er i seng om kvelden. Det er svrt krevende leve med et barn som har strre utfordringer en andre p samme alderen, og en av oss blir p mange mter lst til han. Han krever sitt, og han trenger tryggheten og kjrligheten vi gir han.


S for vr del trenger faktisk vi begge vre hjemme, vi m ha hjelp av hverandre for ha det bra.

Mange ganger nsker jeg at situasjon var andeledes,og jeg sitter ofte med drlig samviktighet for at jeg tenker at jeg ikke klarer med guttene alene. Men ingen kan g i dagesvis med s lite svn, og den eneste mte blir at vi er to om det.

S n skal det sendes inn klage, og selvflgelig fikk vi ikke beskjed om dette fr den samme dagen de skulle ha svaret. Og det er ikke frste gangen det har vrt kort klagefrist p dette. Og for alle som noen gang har prvd f legeattester fra ulike instanser, s vet de at det tar lang tid...S vi fr bare hpe at de godtar at papirene ettersendes.

(Og vi har heldigvis grunnlag til at han ikke skal delta!)

For vre helt rlig hper jeg at sknaden vi blir sende inn om at han ikke kan vre med p dette mer vil g i orden, for i livet vrt er det ikke plass eller mulighet til slike ting. Hverdagen vr er avhengi av oss begge, og jeg fr vondt i magen nr jeg tenker over muligheten for at vi kunne vrt alene.

Jeg er s uendelig glad for at jeg er i et forhold der vi elsker hverandre og har det bra sammen til tross for alle vre utfordringer.




For det er ikke like lett for alle, svrt mange gr fra hverandre nr de fr syke barn fordi de ikke takler presset.

Romantikk fr og etter barn.

Romantikk fr barna kommer til verden.

La oss innse det med det samme, livet tar en helt annen retning nr barna ankommer livet vr.

Fr vi fikk barn tenkte vi p romantikk som gode middager alene eller p en fin resturant, med stearinlys og gjerne god drikke. Blomster og sjokolade var ofte en viktig ingrediens. For ikke snakke om romantisk musikk.

Vi kunne skrive ste lapper til hverandre, legge dem p strategiske plasser.

Jeg kunne overaske med nydelig, sexy underty, og vi kunne nyte lange netter med intimt samvr fr vi sovnet i hverandres armkrok utp morgenen, i et varm og god dobbeldyne.

En overraskelsestur til fjerne og eksotiske steder er ogs veldig populrt innen romantikkens verden.

Kroppskontakt var ogs svrt behagelig, og lange turer hnd i hnd i mneskinn var ikke forakte.

Kyss og klem forekommer regelmessig gjennom hele dagen.

Men s kom barna...

N er vi fornyde om vi kan spise en grandiosa etter leggetid uten at noen roper mamma eller pappa. Stearinlysene er byttet med taklampen og musikken kommer fra nyhetene p tv. Middag ute betyr en tur p burgerking og alene er et begrep vi for lengst har glemt. Om vi fr blomster er det som regel fra en liten barnehnd som har vrt i naboens hage.

Om vi er s heldige finne noe skrive med, blir de ste sm lappene fanget av smrampen, som bruker dem som papirfly.

Sexy underty er byttet ut med store mammatruser som fremmer komfort og mulighet til bevegelighet. Vi er fortsatt lenge vken, men det er for passe unger. Det intime samvret er byttet ut med en kjapp femminutter, om vi er heldige. Dobbeldynen er byttet ut med enkelt teppe. Og som regel er det umulig ligge nrt hverandre siden der er 1-2 unger i midten av sengen med det samme du prver oppn fysisk kontakt med din partner.

Overaskelsestur betyr som regel Rema1000 uten unger, forsvid kan det ogs vre ganske eksotisk s lenge vi ser p fruktdisken.

Om du n er ute gr i mneskinn er det fordi du haster til nrmeste legevakt med en syk unge i armene. Og holder du noen i hnden er det for passe p at arvingen ikke stikker av eller fr deg opp i en ubehagelig situasjon.

Kyss og klem kan du bare glemme, med det samme du prver p dette gr sirenen, og du har noen illsinte sm mennesker som prver legge deg i gulvet. Tenk at du prver rre mamman eller pappaen deres...



(Det var en gang...)

Fy mamma min, du m lse dren! (Toalettinnlegg!)

Som jeg har skrevet om fr vet jeg ikke hva det vil si sitte alene p do, om du ser bortifra nr jeg er p jobb.

De siste dagene har jeg klart huske lse dren nr jeg har vrt p do, men desverre har minst 1 gutt sttt utenfor dren ropt mammmmmmaaaa! Og nr jeg sa jeg vil sitte i fred p do fikk jeg til svar.

mamma, pne opp nu, hr etter!

Jeg fikk ogs sprsml om hva jeg gjorde der inne, og svarte som sant var at jeg bsjet! (Om du er av den typen som tror at damer ikke gjr slike ting, kan jeg med det samme avlive myten om dette! Vi driter like mye som menn, og det stinker like mye!)

Men da fikk jeg beskjed om at det fikk jeg ikke lov til, s jeg kunne bare pne dren og komme ut.

Desverre glemte jeg lse dren i dag, og inn kom treringen med noe som minnet om et strengt blikk, og med pekefingern hevet fikk jeg denne beskjeden:

Fy mamma min, du m lse dren!

Nr jeg sa at han kunne jo bare g ut og lukke dren, sa han at nei det kunne han ikke. For jeg mtte jo huske lse dren s han ikke kom inn.Snakk om bestemt liten tass, han kunne ogs fortelle at jeg hadde tisselur, og at det stinket. Men ikke snakk om at han skulle g ut og lukke dren.

Nja, jeg regner med at det ca er 4r til jeg helt sikkert kan nyte noen minutter i fred mens jeg gjr unna meget private behov.




Tenker jeg legger med noen innlegg jeg har skrevet fr om dette temaet, sn i tilfelle du nsker lese litt mer om denne saken.

Doktor 3ring og dobesk.

Avastningshelg og dobesk.

Helsenorge er en vits, en drm som ikke finnes.

Jeg er lei, s uendelig lei.

I kveld har jeg ingen gode ord om helsenorge, det eneste jeg vil er finne noen jeg kan legge skylden p og kritisere for det elendige systemet vi har i Norge.Jeg har lyst hyle og slite meg i hret, grte av frustasjon og l noen andre f gjennomg.

Og jeg driter i om det er mange ting som er bra, for jeg nekter vre fornyd fr alt er perfekt. Jeg vil at alle skal f den hjelpen de skal ha, den sttten de trenger og den informasjon de har rett p.

Minstemann har hatt det vondt i ettermiddag, det har vrt s ille at han bare l hylte mens trene trillet. Selv ikke smertestillende klarte hjelpe han, og det eneste vi kunne gjre var bre han rundt og vente til det gikk over. Hjerte mitt blr, jeg skulle s gjerne nske jeg kunne ta plassen hans, overta plagene og smertene. Jeg fler meg s hjelpesls nr selv ikke trsten og nrheten min kan gi han ro.

Og jeg vet at vi blir fri for medisin ilpet av helgen, for resepten jeg skulle hente p sykehuset var ikke ferdig. Den l ikke i informasjon som den skulle, for en eller annen har glemt oss, igjen. Til tross for at jeg ringte i dag sa at dette mtte ordnes.

Sist gang ringte jeg to uker fr jeg skulle hente, for at jeg ville vre sikker p at den var klar. Til ingen nytte! Jeg vet ikke om det er person som tok imot beskjeden eller den som skulle gjre dette arbeidet som har sviktet, og det bryr meg egentlig lite. Det viser bare at vi har et system som ikke virker, som berrer sm barn p det strekeste og gir dem mer ubehag enn det som skal vre ndvendig.

Hvorfor kan ikke sykehuset i Troms har e-resept som alle legekontorene? Da hadde det kanskje vrt mulig for oss f det vi trenger, nr vi trenger det. Uten at vi m dra mange undvendige turer for hente papirer som ikke er der.

N m jeg ringe igjen til sykehuset, kreve snakke med vakthavende barnelege, forklare hele sykdomshistorien for 100gang og be om en ny resept. S m vi igjen kjre for hente den, finne parkering der det ikke finnes parkering og bruke undvendig tid og krefter p noe som skulle vrt automatisk.

Jeg er s lei av at jeg hele tiden m mase om slike ting, jeg har faktisk ikke behov for ekstra bekymringer i hverdagen vr. Det holder i massevis hele tiden kjenne p frustrasjon over den stakkars lille gutten min som ikke skal f lov ha det like godt som andre barn.

Jeg gr ogs og irriterer meg over NAV, over hvor idiotisk det er at vi m vente 4-5mnd p svar p en stnad vi aldri har blitt opplyst om at vi skulle ha rett p. Gjennom tre r er det ikke et eneste menneske vi har mtt p vr vei som har sakt at vi kunne be om dette, fordi vi har mye mer utgifter en andre. INGEN har tatt seg bryet og sakt at dette er noe dere br ha, til tross for at vi har spurt om hjelp og rd. Det heter seg at NAV skal hjelpe, men til n har jeg flt liten hjelp p den konomiske siden. Og desverre overtar det negative alle de positive tingene jeg kunne ha husket.




Sinne koker og jeg skulle gjerne stilt de ansvarlige i Norge noen sprsml.

Skal det vre slik at sm barn skal pines med smerter i revis mens de venter p utredning og behandling.

Skal barn st p venteliste i mnedsvis fordi Norge er s kjipe at de ikke vil bruke penger p de svakeste i samfunnet?

Skal det vre slik at veldferdsordningene forskjelsbehandler og gjemmes for vanlige folk? Slik at det bare er flaks som gjr at vi finner ut hva vi har rett p og hvordan vi skal f dette. For ikke snakke om flaks nr det gjelder om vi fr avslag eller ikke!?

Jeg har mange andre sprsml, men jeg orker faktisk ikke kjempe for f disse menneskene i snakk. Og jeg er desverre redd for at jeg heller ikke vil f noen svar, bare bortforklaringer og lovnader som aldri blir holdt.

Jeg hper vi en dag et samfunn som faktisk hjelper alle, som tar vare p de svakeste og som vil g foran resten av verdens som et godt eksempel. Men jeg er desverre redd for at dette for alltid vil vre en drm, et hpe som snart slukkes.

Noen dager kan ungene virkelig g ls p tlmodigheten...

Noen dager har ungene klistret igjen ynene, og uansett hva du sier hrer de ikke etter. Og desverre har jeg ikke all verdens tlmodighet, s det ender med en sur mamma som gir seg totalt faen i hva som er pedagogisk riktig. Jeg gir ungene klar beskjed om at n er mamma sur, og at om de ikke slutter med ropingen, springingen, diskusjon, kranglingen, ropingen, rotingen, hylingen og ropingen vil mamma eksplodere og bli virkelig sint.

Selvflgelig hrer de ikke etter, og jeg kjenner at den tynne trden jeg har igjen av tlmodighet stadig blir tynnere, helt til jeg fr min dose ulydighet. Jeg hever stemmen, noe jeg vet er veldig lite effektivt i lengden og sender de p rommet. (Mens jeg tenker at ungene kan vre usannsynlig irriterende og at de garantert m ha arvet dette av fedrene...)

Det blir stille i ca fem minutter etter dette, og jeg nyyyter dem uten det minste drlig samviktighet.

Etter en stund gr jeg inn til ungene og forklarer hvorfor jeg ble sint og hvorfor jeg brukte utestemme inne. Og jeg husker alltid si at selv om jeg er sint s er jeg like glad i dem, og at det blir akurat det samme som nr de er sinte p meg fordi de ikke fr lov til noe de vil eller nsker. Og de bruker jo vre like glad i mamma en liten stund etterp, og vi blir fort venner.

Det ser faktisk ikke ut til at de tar skade av det, til tross for alle meninge enkelte faglrte skulle ha om saken. For jeg er veldig sikker p at alle barn br f se at foreldrene har flelser, bde positive og negative.

Og jeg tror ogs det er helt greit at foreldre noen dager gleder seg til at ungene er i seng og sover stt, for vi har faktisk lov vre sliten vi ogs. Og det betyr overhode ikke at vi er mindre glad i ungene vre av den grunn.


(Om du vil lese mer om voksene og trass alderen kan du finne det her!)

Og har du noe imot det jeg skriver i dag, vil jeg anbefalle deg vente til i morgen fr du kommenterer noe om det. Ellers kan jeg garantere at jeg svarer p en veldig frekk og usaklig mte jeg ikke kommer til vre stolt over, s du er herved advart.


Folkehelse handler om gi barn og unge en god start i livet!

I dag skal jeg gjre et avvik p regelen om at jeg ikke skriver om politikk, og jeg vil skrive litt om mine tanker fr vi str ovenfor et nytt valg i landet vrt. Og jeg hper at du respekterer mine ord, dette er ikke et innlegg som skal hetse noen, men et innlegg som forteller hvordan jeg opplever disse vakre lftene vi har ftt!

Mobilisering for folkehelse og forebygging

Vi m gjre det vi kan for forebygge sykdom. Langsiktig folkehelsearbeid er derfor ndvendig. Folkehelse handler om gi barn og unge en god start i livet, fordi en god barndom varer hele livet. Lokalsamfunnet spiller en viktig rolle. Samtidig m alle deler av samfunnet ta i et tak. Vi m tenke helse i alt vi gjr, og legge til rette for at folk kan gjre sunne valg. Frivillige organisasjoner, idretten, skole og barnehage, helsestasjoner og frisklivssentraler er viktige samarbeidspartnere.

Dette er ord jeg har hentet fra arbeiderpartiets sider, og jeg skal n dele noen av mine erfaringer rundt dette.

For tre r siden fikk jeg et perfekt lite barn, som hadde med seg litt flere utfordringer en noen kunne forestille seg. Vi ba om hjelp, vi var sliten, bekymret og utmatet.

Vi fikk ikke hjelp, vi ble sendt rundt som en ball p en fotballbane, vi ble sparket fra den ene til den andre, men vi kom aldri i ml.

Gutten vr fikk ikke en god start p livet, overhode ikke. Hvor er den gode barndom som skal vare hele livet, den gode starten?

Vi mtte kjempe, lenge! S lenge at vi nesten gav opp, vi fikk beskjed gang p gang, det er ikke noe som feiler barnet deres! Det er ingen ting galt med han.

Styrket samhandling

Pasienten skal oppleve en god og koordinert behandling. Det krever at alle deler av helsetjenesten samhandler best mulig. Samhandlingsreformen er kommet godt i gang, og legger til rette for at flere og flere fr en mer koordinert og god behandling. Avtaler har styrket samarbeidet mellom kommuner og helseforetak. Kommunene tar i mot utskrivningsklare pasienter og har hy aktivitet for etablere lokale tilbud, som korttids dgnplasser, rehabilitering og styrking av hjemmebaserte tjenester. Det er stor oppslutning om at det er ndvendig satse mer p forebygging og styrke kompetansen i kommunene.

Jeg har per dags dato ikke opplevd en god og koordinert behandling, og samhandling er fravrende. Jeg ser svrt liten samhandling mellom kommuner og helseforetak for vr del, for barn og unges del som skal f en god barndom. Den eneste grunnen til at vi i det hele tatt har kommet dit vi er i dag er utelukket vr fortjeneste, vrt mas og vr kamp for bli hrt og for hente inn opplysninger fra en kant til en annen.

Selv ikke innen de ulike helseforetakene er det samhandling!

Psykisk helse

Mange mennesker sliter. Vi vil gi folk med psykiske lidelser bedre, raskere og lettere tilgjengelig tjenester. Det betyr lavterskeltilbud, kortere ventetid og tettere oppflging av pasientene over tid. Fr man god hjelp tidlig, kan mange lidelser vre spart. Vi vil ke folks kunnskaper om psykiske lidelser og sikre at helsepersonell har god kunnskap om psykiske lidelser. Helsestasjoner og skolehelsetjenesten skal bli enda bedre p gi tidlig hjelp til ungdom og barn med psykiske lidelser.

Tre r uten svn, med bekymringer og en jobb innen norsk helsevesn ble for mye. Det sa stopp, jeg orket ikke mer. Jeg ville bare sove og s selv at n jeg ha hjelp. Og den eneste grunnen til at jeg fikk denne hjelpen rimelig fort var at jeg nsket meg tilbake i jobb, en jobb jeg ikke kan mestre pga av min hjemmesituasjon, en jobb som gjorde meg syk fordi jeg ikke kunne gi barn og unge det de fortjente. En jobb som krevde at jeg var der p hver eneste vakt, en jobb som krevde at jeg ikke hadde et sykt barn.

Jeg ga ikke opp, jeg kjempet videre, for barna mine, for meg selv og for muligheten leve s normalt liv vi kan ha!

Og det er ikke den sittende regjering jeg kan takke for at jeg har kommet meg opp igjen, overhode ikke!

Hadde jeg ikke jobbet, ville jeg enda sttt p venteliste.

Kortere ventetid

Blir du alvorlig syk, skal du vre trygg p at behandlingen kommer raskt i gang. Du skal ikke vente for lenge. penhet om resultater i sykehusene er ndvendig for heve kvaliteten ytterligere ved norske sykehus, og redusere antall feil og pasientskader. Vi skal bruke teknologien p en klok mte, vi m ha nye IKT-lsninger, vi m ha gode helseregistre som gjr det mulig mle kvalitet p behandlingen. Vrt ml er at alle deler av helsetjenesten samhandler godt og at hver innbygger har kun n journal.


Jeg m bare sprre, hva menes med kortere ventetid? For meg er ventetid synonymt med norsk helsevesen. Skal det virkelig vre slik at barn som ikke er i livstruende fare m vente p en utredning som kan gi dem et verdifult liv og en god barndom uten smerte? Skal det virkelig vre slik at nr vi ber om hjelp fordi vi holder p ramle sammen, m vi regelrett rope for bli hrt? At det er vi som m formidle all informasjon mellom de ulike tjenestene, vi som m lete oss frem til hjelpen vi har rett p? Er det vi som skal minne p det offentlige gang p gang at vi finnes, fordi de roter bort papirer og legger bort sknader? Skal vi virkelig kjempe for dette samtidig som vi str i en serdeles krevende hverdag, der vi ser barnet vrt ha det vondt, der hjerte brister hver eneste gang vi ikke kan trste, der vi grter av frustrasjon fordi vi ikke blir hrt.

Jeg jobber med syke barn og unge, de svakeste som er i samfunnet. Og det eneste jeg kan si er at det svir nr jeg ser hvordan de har det, og jeg er desverre redd for at uansett hvordan parti som sitter med makten vil de forsatt vre de som nedprioriteres mest. For de syke barna er usynlige, de er tall p et papir. Rde tall som viser at de krever mer en de gir! De fr aldeles ikke den gode barndommen arbeiderpartiet s pent snakker om, det gode grunnlaget for livskvalitet. Takk og pris for foreldre som har kapasitet til kjempe for sine barn, for unike personer som jobber p de ulike foretakene som gjr en stor innsats for at vi som prrende skal bli tatt vare p, som stopper opp og sier at de synes det de ser er urettferdig.

Men en ting er sikkert, jeg vil ikke stemme p dagens statsminister, jeg fr lyst grte hver eneste gang jeg hrer han lyver om det gode tilbudet de skal gi oss. Jeg har ikke sett en eneste forbedring siden de kom til makten, og for vr del er alt blitt mye vanskligere.

Jeg hper at vi en dag kan f et helsenorge som vi kan vre stolt over, som kan fungere som verdens beste. Et helsevesen som tar hensyn til alle, som ikke bare tenker tall, og et system som faktisk fungerer!



Og jeg hper at mine ord kan deles og n ut til de rette menneskene, kanskje de kan endre litt tankemnster. Kanskje de kan vurdere faktisk hre p oss som ligger nederst, som har erfaringer og tanker som kan hjelpe dem skape noe som fungerer for alle. Kanskje vi kan hjelpe dem holde alle disse lftene.


Den perfekte supermammaen!

I dag har jeg vrt den perfekte supermamma, og det er nesten s jeg mistenker at allergimedisin jeg puttet i meg, fr jeg sprang ut dren i syvtiden var noe helt annet en antihistaminer...

Dagen startet i femtiden, eldstemann er ikke helt enig i at det er natt nr det er lyst, og lillebror hadde allerede sttt opp flere ganger fr dette i lpet av natten. Men ut av sengen kom vi oss, jeg fikk til og med innvilget fem lange minutter alene p do! (Kan nesten ikke beskrive gleden, ingen barn som prvde operere av meg foten og ingen som ropte mamma!) Eldstemann hadde overgtt seg selv og ftt p seg klrne uten et eneste ord fra oss, og bare det er fantastisk! Vi om oss ut dren 5min fr vi trengte, noe som er stort siden vi stort sett bestandig er 15min p etterskudd.Jeg hadde til og med p meg normale dameklr; ikke bare en gammel joggebukse!

Leveringen i barnehagen og p skolen gikk som smurt, minstemann var storfornyd med at de skulle p grdsbesk og overgangen gikk rett og slett supert. Bare det gjr dagen superbra, for det er alltid like vondt dra fra en liten gutt som helst vil vre lamme mamma og pappa. Storebror var ogs snar ut av bilen, og veldig fornyd med at han skulle vre hele morgenen p sfo.

P jobb fikk jeg gjort unna en god del arbeid, og jeg kjenner det er helt fantastisk vre tilbake. Endelig skal jeg gjre noe nyttig igjen, og konsentrasjon var p topp. Litt ut p dagen hadde jeg to mter jeg mtte rekke, s selve arbeidsdagen ble ikke s lang. Selvflgelig ble det en liten lpetur mellom de ulike avtalene, men det takler en supermamma uten problem til tross for styltesko som egentlig passer best til pynt! (Det er sommer i nordnorge, og jeg tr ikke gamble p at jeg fr brukt dem flere ganger i r!)Og p veien fikk jeg kjpt med meg en latte, som desverre ikke var s god som den jeg vanligvis bruker kjpe! Men ikke snakk om at jeg skulle bli skuffet av den grunn!

Etter dette fikk jeg pappa hente meg, vi er uten bil og min kjre mtte jobbe overtid. P vei hjem plukket vi opp minstemann, og til tross for mine hvite klr hadde jeg INGEN flekker nr jeg kom hjem. (Lurer veldig p hvordan det er teknisk mulig, siden minstemann s ut som en sandloppe nr jeg hentet han!) En kjapp telefon sfo og eldstemann fikk g alene hjem fra sfo. (Han bruker ca 30min p samme strekningen som andre bruker 5. S jeg lurer veldig p hva han holder p med p veien hjem, men det kan jeg ikke bekymre meg for i dag. Det er tross alt en superperfektrosa dag!)

Vel hjemme ble en god hjemmelaget middag tryllet fram. Ovnsbakt laks og hrlig hjemmelaget potetmos som tilbehr! Og dette klarte jeg samtidig som jeg holdt en sliten trering p armen og gjorde leseleksene med eldstemann, med et smil om munnen! Og dette til tross for en halvtimes do-pause med minstemann som har funnet ut at n er han klar for g p do selv, hurra skal vi endelig bli ferdig med bleieperioden?! Det var gode resultater etter at jeg hadde lest tre bker, fem ganger!

S nr min kjre kom hjem ble middagen servert, begge ungene spiste og jeg hrte ikke et ord om at det var sj eller usj. Vi spiste i fred og harmoni! Noe som er en helt ny og spennende opplevelse for oss!


(Og slik var det i stort sett hele leiligheten!)

Etter middag var det p tide vaske klr, brette klr, rydde klr, finne frem klr til i morgen, stvsuge, rydde yttergangen, demontere den jvla komoden som tok kveld p bade, dosere medisiner og planlegge plassen til det nye kleskapet vi m kjpe en av de nrmsete dagene.


(Yttergangen fr vi ryddet, kan ikke helt forst hva som hendte etter at vi gikk ut dren i dag! Eller s har jeg faktisk bare fortrengt synet de siste dagene og hpet at det skulle ordne seg selv. Vi har tross alt en av verdens minste ytterganger, som skal ha plass til uteklr, sko og div vi sikkert ikke trenger!)


(Resultatet etter at ungene!!? ryddet yttergangen! Og selv om jeg ikke er helt fan av sko midt foran drpningen klager jeg ikke, for de har virkelig gjort en god jobb!)

Og selv etter alt dette var det et smil om munnen. Ungene ble stelt, lagt og lest til og s sa det BAAANG. Den perfekte moren ramlet sammen p sofaen og flte seg skutt, s jeg er mer en sikker p at det ikke var zyrtec jeg fikk i meg fr jeg gikk ut dren i dag! Resten av kvelden skal tilbringes p sofaen, etter at jeg har pakket sekkene til i morgen, hengt opp klr, betalt regninger og delt opp en hel melon til morgendagen!

(Om jeg ikke sovner fr den tid!)

"Brunt vann i doen!"

Enkelte ting er det sikkert noen som helst ser at jeg ikke skriver, men for deres del advarer jeg fr dere leser. Dette innlegget vil innholde bsj! Og siden jeg tross alt er mamma og skriver mye om mine tanker rundt dette, mtte det jo komme en dag for det ogs.

Det siste du vil hre nr du str velger plegg p en rimelig stor butikk er dette:

bsja p skolen i dag! det liksom eksploderte ut av rumpa mi, tissa bsj! Det er helt sant, s at det va bare brunt vann i doen! Bare noen f klumpa! Det var vist litt snn gumbamage!

Spesielt nr du str p en helt annen kant en der ungen og stefaren er med handlevognen, faktisk nesten p andre siden av butikken. Til en forandring snakket han veldig hyt og veldig detaljert, og det p eget iniativ! (Ikke noe husker ikke denne dagen nei!)

Jeg kunne ikke annet en le hyt, og mye. Og jeg ler enda nr jeg tenker p den veldig alvorlige gutten som fant ut at han skulle informere om hvordan dagen hadde vrt p skolen, i den minste detalj. Og som unger flest i 7rsalderen er det jo veldig fasinerende alt som kommer ut av kroppen, s det er jo en selvflge at det m snakkes om nr noe avviker fra normalen.

Den litt eldre damen som sto i nrheten av meg flirte ogs, s det var tydelig at hun hadde opplevd barn fr. Men det var vrre med den litt yngre mannen som sto valgte ut kjttkaker, han brstoppet, s p maten og la den fra seg. Jeg vil tro at om han en dag fr barn, vil han f seg flere litt ubehaglige overaskelser...



Etter at jeg var ferdig og le ble jeg litt smflau, det var tross alt ganske mange mennesker i samme omrde som oss. (Men heldigvis sto jeg p en annen kant av butikken, s ingen kunne se at jeg var moren. Jeg ser jo tross alt ut som en 15ring, og ikke en dag eldre!)

Jeg brukte lang tid p velge ut hvordan plegg vi skulle ha resten av uken, s lang tid at de fleste hadde kommet seg langt forbi oss og helt til kassen. S fortsatte jeg handleturen som om ingen ting hadde hendt.

Tenk hvor kjedelig livet mitt hadde vrt uten alle disse morsome og smpinlige yeblikkene!

hjelpe meg, er det mulig?

Hvordan kan det ha seg at sanden som brukes i barnehagen er tusen ganger mer innpsliten en den vanlige vi har i sandkassen? Den klistrer seg fast over alt, og er s og si umulig vaske bort.

Nr minstemann skal hentes i barnehagen hender det at jeg har litt vanskeligheter se han i mylderet av sm barn. Alle ser nemlig ut som sm sandlopper, og det er kun bevegelsene og noen glimt av fargerike klr som skimtes igjennom et fint lag med sand, og som gjr at jeg kan se at det er noen barn der. For si det slik, jeg beundrer virkelig de ansatte i barnehagen som har supersyn og klarer holde oversikten over smtassene. For de virvler rundt i en rasende fart.

Heldigvis bruker ungene bli veldig glade nr de ser foreldrene, og dette er grunen til at vi finner dem s fort. De roper gjerne mamma og kommer springende og kaster seg opp i armene vre. (Noe som ogs frer til at vi blir fulle av pittesm sandkorn, s om du ser meg skitten nr jeg handler en ettermiddag er det fordi jeg har vrt hentet minstemann i barnehagen!)

Sanden er nesten umulig og vaske bort, og uansett hvor mye spe og vann som skal til ser det t som den har trukket inn i huden. Det kan vre en mulighet for at hendene er blitt solbrune, men er ikke helt sikker siden sanden er brun. Nr det kommer til klr ser det ikke ut som at vaskemaskin gjr en god jobb, for uansett hvor mange ganger jeg vasker er det forsatt samlet sand i klrne. Til og med i undertyet, som har vrt godt beskyttet av uteklr.

Pusse brillene til guttungen er en risikosport, og jeg er veldig redd for at glassene etter hvert vil vre like effektive som se gjennom en brusflaske. Papir+sand=sandpapir...Flaks at han trenger noen nye ganske snart, for neste gang de kastet ned en trapp eller hoppes p vil de pensjonere seg. (Og at vi har reservebriller i mellomtiden, vi har til og med to par solbriller!)

Men hvordan kan det ha seg at sanden i barnehagen er s umulig, de kan vel ikke bruke EU-godkjent sand som det var s mye snakk om p 90tallet? Da en eller annen skrue kom frem til at vanlig sand var skadelig og at alle lekeplasser skulle sikres med den nye sanden som oppfrer seg som sement nr det regner. (Noe det gjr store deler av ret!) Hvor mange millioner ble ikke brukt p bytte ut dette, istedenfor p noe som faktisk var viktig?

Sukk, jeg m vel bare g sette p neste maskin med klr, stvsuge, vaske den n brune badebaljen og hpe at jeg fr klrne ngenlunde rene. Slik at jeg ikke blir beskyldt for ikke vre s nye p det nr det gjelder hygiene p barna og meg.


(Heldigvis er sanden der vi egentlig skal ha en vakker sommerplen ganske s bra leke i, og den kan vaskes bort uten problem!)

Noen flere som sliter med mye sand i disse fine vrdagene? (Eller sommer for oss som holder til i nord i alle fall!)

Rre alt som ikke er lov perioden!

Det gikk plutselig opp for meg at vi er ferdig med rre alt som ikke er lov perioden. Og jeg kan ikke annet enn juble av glede, endelig! Tre r med null mulighet til synke ned i sofaen uten mtte sprette opp med det samme igjen. Jeg kan ha pynt p stuebordet uten vre redd for at det skal bli babymat, TVen fr st i fred og potteplantene til bestemor er trygge. (Det har de egentlig alltid vrt, for vi har passet p som hauker!)

Minstemann fant tidlig ut at det var gy trykke p alle knappene for f frem bilde p tven.

Om vi var s uheldig ha dren til oppvaskmaskin litt pen klarte han f den opp, muligens med magi. Og da gikk det ikke lang tid fr alle koppene var slengt utover gulvet. (Jeg hadde ikke oppvaskmaskin nr eldstemann kom til verden, s var ikke helt forberedt p dette.)

I en alder av seks mnd kunne han st, og like lite forberedt som jeg var med eldstemann hadde jeg ikke sikret noen av skapdrene. Det tok ca 3minutter og tmme hele skapet! Legg merke til den usannsynlig ryddige stuen, har litt vanskelig for tro at dette er hjemme hos oss! (Men s hadde jeg ryddet bort alt som sm fingre ikke fikk lov rre!)

Av erfaring hadde jeg byttet ut alle ting som kunne knuses i guttenes hyde nr de var sm, desverre knakk de koden for klatre veldig fort. Men for all del, jeg er veldig glad for at de faktisk kan bevege seg rundt. For det er ingen selvflge, men det m uansett vre litt lov klage, for nr du har hoppet opp av sofaen minst 20ganger de siste fem minuttene er du litt smfrustrert, og vurderer muligheten for at de faktisk skal f lov knuse noe.

Fant ut ganske fort at brusflasker var mer morsomt en sppelskapet, s hadde alltid noen flasker litt gjemt rundt omkring i kjkkenkroken. Kom meg aldri s langt at jeg skrudde opp skapls, men regner med at den ikke hadde fungert mer en noen dager uansett. OG nr jeg tenker meg om er det ekstremt irriterende med drer som ikke gr opp nr jeg skal bruke dem...

Men n er alts denne tiden over, nesten litt vedmodig. Det var jo tross alt svrt god trening nr vi mtte hoppe opp hele tiden!

Men skal ikke lyve, jeg synes det er fantastisk godt kunne sitte i ro i sofaen mer en 2minutter av gangen, og jeg blir stadig like begeistret nr minstemann hrer etter nr jeg sier "Nei, den skal du ikke leke med!".

S om du enda er inne i dette, hold ut, det gr over om en stund :D

Den skladte trassalderen.

Wrl en illsint liten tass kaster seg ned p gulvet, rasende og overhode ikke motakelig for tilsnakk eller kontakt i det hele tatt.

Han er fornrmet, og han vil ha viljen sin, og det bryr han ikke at det er masse fremmede folk rundt nr vi str i kassen for og betale en ukes forsyninger. Du prver fortvilet f han opp, og hper at ingen beskylder deg for barnemishandling nr du prver vre konsekvent fordi han ikke kan f alle de bladene han nsker. Og ikke kan du g rett ut heller, for mat M dere ha.

S slr tanken meg, det heter seg jo at barn skal gjenspeile foreldrenes oppfrsel, og jeg blir alvorlig bekymret for at jeg har store hukommelsestap. For kan det ha seg slik at jeg gjr det samme nr jeg ikke fr lov kjpe den dyre buksen jeg nsker meg eller alle de fem par skoene jeg ville ha! At jeg ligger der midt p gulvet og hyler for f viljen min?Kan det vre slik at om noen sier et feilt ord til meg s hyler jeg det lille jeg klarer og kaller alle rundt meg dum? For ikke snakke om presser ut en hel rekke krokkodilletrer, som kan f hvem som helst som ikke kjenner meg smelte og gi meg hele verden.

Jeg fr trste meg med at dette hender ikke s alt for ofte, men s har jeg jo alerede konstantert hukomelsestap, s da gr det sikkert fint uansett.

(Dette m jo vre grunnen til at barna oppfrer seg litt merkelig i den skaldte trassalderen, det er egentlig vi voksene som kommer i den! )



S om du er blitt utsatt for min drlige oppfrsel vil jeg bare unnskylde!

Det du br tenke over nr barn skal rydde!

be barna om rydde er like effektivt som sprre kleshaugen som samler seg ilpet av dagen vaske seg selv!



Det frste du fr hre er at de skal bare, s skal de bare litt til og enda litt mer.

(Alts ungene, ikke klrne.)

Nr du etter hvert blir smlei og truer med fjerne leker og det som alvorligere er, hender det at de tar i et tak, men du kan selvflgelig ikke forvente at de rydder slik du tenker.

For barn rydder ikke slik vi gjr det, de er laget for rydde p sin egen mte. Noe som ofte kan vre til stor frustasjon for smfrustrerte foreldre som sliter seg i hret og skulle nske at jul og bursdag var uten gaver. For ikke snakke om besteforeldre som ofte fr lyst kjpe bare liten ting, eller du selv som lider av drlig samviktighet nr du er p en etterlengtet handletur, og har overgitt ansvaret for dine ste sm rotekopper til din bedre halvdel. (Eller til en annen frivillig som gjerne passer smrampen en liten stund og sikkert skjemmer dem bort etter noter!)



Nr barn rydder leker de, de flytter bare p tingene og det er derfor de aldri ender opp der de skal vre. Skal boken i hyllen kan du vre sikker p at underveis er den et romskip som skal til mars eller en flte nedover en elv i en jungel, som strander p en de y. Og det er derfor boken havner i sengen og ikke i hyllen. Og med seg p veien har som regel boken selskap av en hel rekke andre leker som var folk p flten.



Ber du dem legge de nyvaskede klrne i skapet ser de en mulighet til bruke traktor og henger, og de springer rundt og roter ut enda mer mens de leter. S blir klrne lastet opp og alt annet som er i nrhet, og underveis glemmer de at skapet er mlet.



Nr du sier at smbilene skal legges i kassen sin, m du nesten bare regne med at de m kjre dit. p veien kan du vre sikker p at det blir en ulykke og de m tilkalle forsterkninger i form av ambulanse og brannbil. S m alle sykehusremedier finnes frem, for bilen m garantert opereres, og sykehuset er ikke i lekekassen, det er under stuebordet.




Nr dukken skal legges bort ser de bare rart p deg, for i deres verden er den levende og du ville da aldri legge dem i en skuff uten bleiebytte/mat og stell. Og hvem kan vel stelle en dukke uten ekstra klr, bleier og en kopp med vann som de listig har smuglet inn i sofaen, som fungerer som stellebord. Og s blir dukken lei seg og vil ikke sove, og de m bare trste den for det gjr jo alltid du nr de grter.

Men det er en ting du kan gjre som fr dem til rydde som deg, bestikkelser.

(Men for all del, hold deg unna mer leker!)

S de magiske ordene er Om dere rydder opp alle lekene slik mamma vil, s skal dere f en hel rute med sjokolade etterp! Og om barnet er i rett alder kan du ogs friste med penger, og jeg kan garantere at rote blir borte mye fortere en du hadde klart!

Men dette forutsetter at du nsker gjre deg selv en bjrnetjeneste som kan straffe seg i lengden, hvis ikke m du desverre g den vanskelige veien med lre dem rydde med delta selv!

Nr barnet ditt ikke sover, og ingen ting hjelper.

Hvor ofte har vi ikke hrt at vi m endre vre vaner rundt svn til minstemann, at vi skjemmer han bort og gjr oss en bjrnetjeneste nr vi lar han f sove i vr seng. At det sikkert ikke er ubehag som holde han vken med drlige rutiner.

Vi har ftt rd om la han grte, rd om legge han tidliger/seinere, rd om bytte rom, rd om ha det varmt/kald, rd om det ene og det andre. Men hvordan skal alt dette kunne hjelpe nr gutten ikke sover fordi han har smerter?

Nr jeg sker p svnproblemer p nett finner jeg bare ting som omhandler rutiner/uvaner, aldri noe om medisinske rsaker til at barn ikke sover. Og jeg blir frustrert, for det m da vre andre som har det som oss der ute. Jeg skulle s gjetne nske at jeg kunne lese noe om hva det vil si leve med barn som har svnproblemer av medisinske grunner, og hva vi kan gjre for f en lettere hverdag. For n m vi g veien helt alene, vi m finne retningen selv.

Guttungen er en liten tass som nsker sove, som blir glad nr det er leggetid og han fr muligheten til legge seg. Han legger seg alltid i sin egen seng, og om han hadde hatt muligheten ville han vrt en unge som sov lenge om morgenen. Nr han vker om natten prver han alltid sove mer, men det sier seg selv at nr den lille kroppen ikke finner roen gr det ikke. Selv nr han sover ligger han vrir den lille kroppen, kaster seg rundt og er urolig. Ofte grter han i svne, og det skjrer i hjerte hre den trsteslse grten. Jeg fr s vondt av han, jeg skulle s gjerne nske jeg kunne ta bort smertene.

For overleve lar vi han sove sammen med oss, vi lar han komme inn til vr seng og legge seg der nr han nsker. For jeg tror at omsorgen og nrheten har fr gir han mer en om han skulle ligge ensom og alene i sengen sin med smertene. Han trenger ha en trygg voksen sammen med seg, som kan holde rundt han og trste. Om vi ikke skulle ha han sammen med oss mtte den ene av oss vre vken hele natten, vi ville aldri f muligheten til sove. I det vrste periodene sover den ene av oss p sofaen, som regel pappaen. S str han opp med guttene og jeg fr noen srt trengte timer svn p morgenen. Vi vet aldri nr han vkner, hvor mange timer svn han fr lov ha i lpet av en natt, og de f gangene han sover mye blir vi bekymret og vkner. For da gr tankene automatisk p om noe er galt, og vi m opp sjekke at han har det bra. Det er ikke lett leve med et barn som ikke har det bra, og vi hper og tror at det vi gjr er til det beste for han. Om han trenger nrhet skal han f det, om han trenger en vken mamma skal han f det og jeg vil aldri frata han tryggheten uansett hvor mange anbefalinger og meninger andre mtte ha. Alle barn har behov for omsorg, og noen trenger mer en andre.

S om du noen ganger kommer forteller meg at det jeg gjr er galt, nsker jeg at du skal prve g i vre sko noen uker. F kjenne p kroppen hva det vil si leve uten svn, leve med bekymringene og se hvor vanskelig det er ha et lite barn som ikke har det greit.

Hverdagen vr handler om overleve, om dekke de primre behovene vi har og gi barna vre en oppvekst de fortjenere. Vi har gitt avkall p vre egene nsker og tanker, og er p ingen mte bitter for dette. Men jeg skulle nske at andre kunne ha litt mer forstelse for hvorfor vi ikke deltar s mye som vi gjorde fr, hvorfor vi ikke er de beste vennnen og hvorfor vi er slitene. Jeg er glad for alle som nsker og gi oss tips og rd, men det er lov bruke hode og se hvorfor situasjon er som den er.


Tusen takk til alle dere fantastiske mennesker vi har rundt oss, som tar vare p oss og ser oss for de vi er, som ikke blir sinte nr vi avlyser avtaler og som har forstelse for at vi aldri legger planer langt frem i tid. Vi ser dere og er evig takknemelig for dette.

hjelpe meg, jeg er dden nr minst!

Ligger nede for telling, ikke helt slik jeg skulle bruke denne uken s er en smule bitter og vanskelig ha med gjre. Kan ha noe med at hver gang jeg sovnet i natt mtte jeg lpe inn p do, skal spare dere for detaljene. Men til slutt tippet jeg bare over p gulvet ble liggende, orket ikke de tre meterne til sengen.

Det hele startet selvflgelig nr vi enda var i campingvognen, og jeg kan love deg at det ikke er plassen vre nr man er syk. Heldigvis var mamma og pappa p hytta, for bde jeg og mannen ble like drlig. S etter litt om og menn og litt for mye styr fikk jeg pakket alt i bilen. Mamma kjrte deres bli med meg og minstemann og pappa kjrte vres bli med mannen. Det ble noen stopp p turen hjem, og jeg kan love deg at jeg nesten grt av lykke nr jeg endelig kom inn dren hjemme.

Ligger med tidenes omgangssyka, og kan ikke huske vrt s drlig siden jeg en gang for lenge siden fikk noro-viruset. (Alle som jobber i helsesektoren vil jeg tro vet hva dette er, og hvor jvlig og smittsomt det er! )

Jeg kan ikke trste meg med at dette fungerer som en svrt effektiv slankekur, for jeg griner over alle gram som flyter av kroppen min, for det er nesten umulig f dem p plass igjen.

Minstemann er hos mamma til vi blir i stand til vre mennekser igjen, og eldsteskatten fr vre noen ekstra dager hos pappaen sin. Takk og pris for at vi sammarbeider godt og at ingen av oss er av den vansklige typen nr det gjelder fordeling av samvr. Jeg hper bare at han ikke blir syk, det holder at vi og minstemann har vrt gjennom noen ekstremt tffe dager. Og jeg er ogs evig takknemlig for at mamma og pappa kan passe lilleskatten, vet ikke hvordan vi skulle klart det uten dem.

Det vrste som kan hende er at begge foreldrene i en familie blir syk p samme tid, det passer svrt drlig bestandig.

I dag har jeg ftt i meg cola, og jeg krysser fingrene for at formen er stigende.

S om dere ikke fr noen kontakt med meg p noen dager vet dere hvorfor, jeg er rett og slett halvdd og ligger og synes synd p meg selv!

Om du ser bortifra at jeg ikke fungerer som mamma er jeg ogs bitter over at dette skulle vre frste dag p jobb siden jul, og en dag jeg har gledet meg til lenge. Skal si det var flaut ringe og si at jeg ble borte enda noen dager, siden jeg faktisk har vrt sykemeldt lenge. Men jeg kommer sterkere tilbake og ser virkelig frem til f jobbe bare p dagtid. Det var virkelig godt f beskjed og muligheten til fortsette p min gamle jobb, selv om det forelpig bare er frem til jul. Men jeg kan jo bare hpe at det fungerer og at det etter hvert kan bli en permanent lsning. For nr du finner en arbeidsplass der du trives og har fantastiske folk du jobber sammen med er det trist mtte bytte!

Over og ut!

Hvorfor en mamma trenger en husmorferie.

Den som sier at ferie er null stress, avslapping og late dager har enten ikke barn selv, eller har aldri vrt p ferie. For ferie er langt fra s idylisk som du kanskje tror, det betyr nemlig dobbel arbeidsmengde for mammaen i familien.

Hvem er det som planlegger turen i detalj, vurdere hvor mye som m pakkes, tenker over alle mulige situsjoner som kan medfrer behov for plaster, rensevann og legebesk, samler samme dokumenter som m vre med og klargjr alt. Hvem vasker opp klr, pakker og pakker enda mer?

Alt dette gjr mammaen, lenge fr de skal dra. Og samtidig m hun utfre alle de andre oppgavene som hun har gjennom en dag, hun er hushjelp, vaskehjelp, kokk, lege, vaktmester og ikke minst en mamma.

Nr de kommer frem skal alt pakkes ut, unger skal ha oppmerksomhet og morsome aktiviteter skal utfres. Nr ungene etter hvert sovner, fortsetter hun med de daglige oppgavene. Og til slutt fr hun mulighet til sove noen timer, fr hun str opp fortsetter p alle sine plikter hun gjr med glede og kjrlighet til sin familie.

Vel hjemme skal det pakkes ut, klr skal vaskes og minner skal taes vare p. Barna skal forsatt ha sitt, og det forventes ogs at hun skal vre uthvilt og smilende. Ha ekstra krefter til parforholdet og bare gode minner bra denne fantastiske turen.

S en mamma trenger en husmorfeire for koble ut, for faktisk kunne hvile seg noen f dager uten bli stemplet som lat og egoistisk. For det er alle tjent at en mor ogs fr vre en kvinne, slik at hun klarer st i en hverdag der hun alltid setter barna foran seg selv. For selv om hun har vrt p familieferie betyr ikke dette at hun har ftt ro og avslapping.

S til alle dem som sier at det er egoistisk at mdre drar p tur alene, prv heller tenk over hva de faktisk gjr til vanlig og la disse mammaene f noen dager for seg selv. De elsker barna og familien sin like hyt som alle andre, og er ikke p noen mte egoistisk. Og jeg kan garantere deg at hele tiden de er borte gr uansett tankene til familien, og fr hun drar vil hun garantert ha gjort alt klart slik at de skal f noen like fine dager.

Jeg hper at vi en dag skal kunne vre litt borte fra hverdagen uten ha en evig drlig samviktighet for at vi ikke er tilstede og for at andre kritiserer oss.

Neste gang jeg skal p husmorferie skal jeg dra en plass det er spa og veldig gode senger. Drmmer om sol, varme, spa og svn.




Besk av Viral gastroenteritt.

Dette innlegget br ikke leses av folk som har fintflende mage og av folk som ikke har ftt barn enda, det kan desverre medfre at du ikke p noen omstendighet vil ha det, eller at du kaster opp!

I kveld fikk vi besk, av en serdeles ufin gjest. En gjest som heter Viral gastroenteritt men som har kallenavnet omgangssyken.

Den gr stille i dren, og du merker ikke fr den roper ut, her er jeg, se meg! (Og jeg mener bokstavelig talt roper ut, enten av den ene pningen eller den andre.) Og om den vil ha ekstra mye oppmerksomhet begge veier. Som du sikkert skjnner skriver jeg om spy og drit, og jeg hater begge deler. Ikke snakk om at alle mine r i helsevesnet eller som mamma har herdet meg. Jeg blir like uvel hver eneste gang kroppsproduktene inntar en tyntflytende form der du kan se hva minstemann spiste til frokost i detalj. (Tydeligvis druer og brd med store korn...)

Jeg er heller ikke helt fornyd med tidspunktet for besket, for selvflgelig er det meldt strlende sol og varmegrader hele helgen, med andre ord er rets tre sommerdager p vei, og for gjre det hele enda litt bedre er det 17mai i morgen, og egentlig avlastningsnatt.

Desverre var det minstemann som var den uheldige, og heldigvis var det hos bestemor og bestefar han tok knekken p gulvmatter, ullpledd og andre ting som var i nrheten. (Og litt heldigvis var jeg og pappaen p apoteket for hente medisin og innom butikken for skaffe forsyninger.) S jeg har bare hatt to runder med griseri, en vaskemaskin med klr, et barnerom ryddet for alt som ikke tler vann, en sofa dekket av tykke pledd som tler vann, og en liten gullskatt i armkroken resten av tiden.

S n er jeg sliten, lei og bekymret. Jeg vet at det blir enda minde svn en vanlig og jeg vet at det blir mer smerter for minstemann.

(Og om noen lurer p hvordan jeg har tid til blogge, s har gutten ogs en far. Og selv en mamma trenger sm pauser, det er dem som fr oss til streve videre! Men alle svar p mailer og kommentarer fr vente, det kommer nr vi fr hentet oss litt inn igjen.)




Kom ogs p til slutt at jeg skulle skryte litt av at jeg gjesteblogger p babyverden.no, skal huske juble mer over dette nr alle i huset er friske.

(Noe vi skal bli fort, jeg har funnet frem plasthansker, munnbind og stellefrakk, samt spe og desinfiserende vaskemidler!)


Svar p en del av sprsmlene vi fr!

Jeg sitter her med en klump i halsen, og tenker over hvor fantastisk mennesket kan vre. Tenk at s mange nsker hjelpe oss!

Jeg har ftt enormt mange hendvendelser, noen med sttte og andre med rd og tips som vi helt klart skal sjekke ut mer. Jeg vil ogs etter hvert svare p alle kommentarene jeg har ftt, men det tar tid. Siden mange sprsml kommer opp mange ganger skal jeg skrive litt om dem her, ogs legger jeg linken hit som svar :) Hper det gr bra, for har ikke s alt for mye tid til data i hverdagen, men nsker svare alle :)

Jeg ser at mange spr om autisme kan vre grunnen, og det er det ikke. Han passer ikke inn i dette og er en kroppsnr og tilstedevrende liten gutt. Han viser ogs alle normale flelser og passer ikke inn i beskrivelsen av sykdommen. Jeg vet at mye kan stemme med mange sykdommer, men denne er utelukket. (Har ogs mye kjentskap og kunnskap om autisme fra fr, s er veldig sikker p at det ikke er grunnen.) Smertene er ogs fysiske siden de kan lindres med smertestillende, og han er for liten til forst at en pille skal kunne ta bort smertene, og f en psykisk virking av disse.

Vi har ogs prvd alternativ medisin uten at det har hjulpet, og takker for alle som freslr dette. Vi vil prve det meste for at han skal f det bra, s lenge det ikke skader han eller gir han ekstra plager. Og det er helt klart mer mellom himmel og jord en det vi kan forklare.

Nr det gjelder kosthold er vi veldig bevist p hva han spiser, og er nye med lage det meste av maten fra grunnen av, selv om det krever mye fra oss som foreldre. Han er en gutt som spiser det meste og som ikke er kresen, s det er lett gi han et sunt og variert kosthold. Men i perioder klarer han ikke spise, og da fr han det han nsker. Han er ikke en gutt som spiser mye godteri, og ha fr svrt lite e-stoffer i seg.

Og forelpig nsker vi ikke gi ha andre tilskudd en tran, for vi dekker opp alle de nringsstoffene og mineralene han trenger gjennom det vi spiser til vanlig.

Han hadde KISS da han var liten, noe han fikk behandling for. Men det tok bare bort den vrste stivheten og magesmertene, s alt det andre kommer av noe annet. Vi var veldig fornyde med manuelterapauten som behandlet han er i Troms, og hun fortjener skryt for den enormt viktige jobben hun gjr. Vi har ogs vrt hos henne med eldstegutten vr, som ogs hadde slike plager. Men han fikk ikke behandling fr vi fikk minstemann, og etter det har han vrt helt fin.

Jeg har ogs god kjenskap til frambu og sse, og regner med at vi etter hvert blir henvist dit.

Jeg m ogs skryte av den innsatsen legene vre gjr, og jeg har stor forstelse at det ogs er vanskelig for dem finne ut av plagene til skatten vr. Til bynne med hadde vi ikke s god erfaring med UNN i troms, men nr vi fikk en fast lege p barneavdelingen ble vi endelig tatt p alvor og fulgt opp. Desverre sluttet hun for en tid tilbake, men vi fikk en annen svrt dyktig lege som skal flge oss opp. Ogs fastlegen vr er vi fornyd med, han er helt unik i jobben sin, og vi er svrt glade for at det er han vi gr til.

Ser at mange spr om borreliose, noe som er svrt usannsynlig siden han aldri har vrt i kontakt med fltt. Vi bor p en kant av landet som tilsier at det skal godt gjre bli bitt, og vi har ikke hatt muligheten til reise siden han kom til verden.

Og igjen vil jeg takke alle sammen, vi er utrolig takknemlig for all hjelpen og sttten vi fr, det er godt at andre ser oss i en vanskelig hverdag!




Tusen takk alle sammen!

Tusen tusen takk for alle rd, tips og sttten vi fr. Jeg hadde aldri trodd at s mange ville hjelpe nr jeg skrev innlegget om gutten vr, og er helt rrt nr jeg ser hvor mange som engasjerer seg for vr del. Jeg vil svare alle etter hvert, men det tar litt tid s jeg hper dere har forstelse for dette :) Og igjen, tusen takk alle sammen, det betyr enormt mye for oss!

Ny dag,nye muligheter...(Ja srlig!)

"Maaaammmmaaa, ka e klokka?"

Sukk, eldstemann har vist glemt at han skulle ligge i ro og vre stille til alarmen ringte i dag. Etter et par smsinte "hviskebeskjeder" om at han mtte sove videre fordi det var natt ble det stilt.

"MAMMA, SUUUUUTTTAAAA BORTE!"

Minstemann syntes det var helt greit vkne 30 min etter storebror, og vi starter leteaksjon med sk. Etter mye om og men dukket sutten opp i hnden til guttungen, og vi fr han til legge seg ned igjen. (Neste gang m jeg huske at hendene skal sjekkes frst, fr vi gr ut av sengen for lete...)

Det tar nyaktig tre sekunder fr vi gir opp prosjekt svn og str opp.

Eller det vil si, mannen str opp. Jeg klarer rett og slett ikke vkne, og fr meg 20minutters ekstra nydelig sovetid. Helt alene i sengen og uten s alt for mange "mamma". Det skal 3 beskjeder om st opp fr jeg vkner, og jeg er helt sikker p at jeg er 14r og det er mamma som prver vekke meg.

Heldigvis kom jeg fort ned p jorda igjen, ettersom det frste jeg traff var en legokloss p vei ut av sengen.

N p vren m vi beregne ekstra skifteklr til ungene, for ikke snakk om at de klarer holde seg trre en hel dag. Hver eneste slepytt skal absorberes av klrne deres. S som den superflinke og organiserte mammaen jeg er pakket jeg alt i gr. Bytteklr, skolesekk, barnehagesekk, solbriller, vintervotter, regnklr, kjeldress, medisin og ekstra briller. Og med litt flaks fikk vi levert rett utstyr til rett unge og plass, trodde jeg i alle fall.

"Du, se her!"

Jeg har klart blande stvlene til guttene, og de har ftt med seg en av hver strrelse.

Jvlig typisk, og jeg kan forsikre deg om at resten av uken vil jeg sjekke skoene fr jeg sender dem avgrde, og neste skokjp skal vre i ulike farger! (Selv om jeg synes det er veldig sjarmerende se unger i lik jakke og sko...)


(Bilde er funnet p google.)

Noen som kjenner seg igjen med tanke p ustyr som skal avgrde p mandagsmorgenen?

Den perfekte lille familien p tur..?

Etter en kaotisk morgen, alts med andre ord en helt normal morgen fant vi ut at vi skulle leve det fantastiske smbarnslivet som alle snakker om. Vi bestemte oss for at fjratur var det beste alternativet, og jeg rota frem klr og utstyr og stappa i bilen. Flaks at ungene lager s mye lyd, ellers hadde jeg sikkert glemt dem i stresset over komme oss ut p tur s fort som mulig. (VIlle ikke risikere sykdom eller regn/sn, til tros for en helt bl himmel.)

Vi kjrt et stykke, og krysset fingrene for at minstemann skulle klare holde seg vken hele veien. (Som vanlig har vi sovet lite, og sengen har fltes mer som et hoppeslott enn en seng!) Men sklart sovnet han, men siden vi var den perfekte lykkelige familien tenkte jeg at det ville g helt fint vekke ved kjreturens slutt.

Vel fremme mtte vi kle om ungene, for til tross for sol og tegn til sommer blste det nesten i orkan styrke. (Det fltes i alle fall slik ut nr jeg skulle kle p ungene fr meg selv...)

Siden vi liker ha fjra for oss selv, egoistisk, perfekt og lykkelig smbarnsfamilie dro vi et stykke ut av byen og fant en plass som garantert ingen andre ville teste ut i dag. (Kan ha noe med at vi m pasere en myr og en knaus og g rimelig langt for komme til havet...)

Noe av grunnen til at vi valgte dette var for at minstemann skulle f trent p g i ujevnt tereng, men se bortifra dette faktumet. Vi var liksom dem perfekte smbarnsfamilien, og da er strengt tatt ingen syke. S mine smerter var ogs p magisk vis borte...(Mulig noen piller hjalp til nr det sto p som verst!)

Fremme i fjra fikk ungene beskjed om leke pent og holde seg unna steinene i vannet, noe de delvis gjorde. Det lekte i alle fall pent.

(Jeg tok ogs noen bilder p turen og kan jo gi dere en smakebit av alle de 388bildene jeg overfrte nr vi kom hjem...mulig jeg burde gjre det litt oftere! Legger dem i et eget innlegg.)

Vi koste oss en god stund, helt til 7ringen fant ut at det var badetid. Desverre tok han ikke av seg klrne, og vi mtte avslutte turen.

(Om noen skulle se oss kjre p vei hjem, s var det derfor den ene av ungene mine satt uten klr. Vi hadde selvflgelig glemt skifteklr p vei ut dren hjemme, og som den perfekte familie skal liksom ingen av barna ramle i havet. )

Resten av dagen gikk med til sykling og middagslaging. Ekte husmaskost, potetmos, smelta smr, fiskegrateng og rkost, helt hjemmelaget. (Nesten, m ve litt mer p de der "perfektgreiene" til neste rde dag med sol!)

S kom leggetiden, og jeg kan garantere deg at den prefekte familien forduftet p noen sekunder. Etter MYE om og men fikk jeg ungene i sengen, og jeg kan garantere deg at om det er noen monster under sengen er de mer redd for oss en vi er for dem! (Nesten litt smsint p mannen som desverre mtte p jobb en tur...han slapp billig unna i dag! S i morgen blir det hans tur :D mohahaha!)




Hva kjennetegner en pappa fra en mann?

Det finnes noen kjennetegn du kan se etter for finne ut om en mann er pappa.

Det mest penbare er selvflgelig se om han holder, springer eller leter etter en unge. Om han springer/leter etter noen har han som regel panikk i blikket. Litt av grunnen er naturligvis at han er redd for at det skal hende ungen/ungene noe, men det strste grunnen er at de fleste barn har en mamma. Og hun blir garantert veldig sint om hun finner ut at pappaen har mistet ungene, noe enhver mann med fornuft vil unng.

Barna sier ofte pappa, gjerne fem ganger i hver setning s lenge mamma ikke er tilstede, men i en god del familier fungerer ogs stefar som pappa og kan regnes p lik linje med den som har vrt med p lage barnet. Men som regel blir denne mannen kaldt med navn, s dette er ikke et sikkert kjennetegn. Du kan nemlig vre far p mange mter! (Bestefar, stefar, adoptivfar, fosterfar osv.)

En annen ting du kan sjekke er om mannen kan sove middag sittende, med en flokk barn rundt seg som enten bruker han som hoppeslott eller sminkedukke. Dette er en teknikk som krever mye kontakt med barn, bde dag og natt for at den skal lres. Derfor kan du vre ganske sikker p at det er en pappa om du observere dette. En vanlig mann ville ikke klare sovne med en gjeng smtasser springende og ropende rundt seg.

En mann som er pappa, har p samme mte som mamma flekker p klrne, ofte p skulder og lr. For han har ingen problemer med lfte opp et grtende barn som er full av snrr/trer og gjrme, og du vil se av utrykket i ansiktet at han ikke synes det er spesielt ekkelt, og du vil se noe som minner om redsel. For hva om noe er veldig galt fatt med barnet hans?

Ofte vil vi se at pappaer fr mindre hr, og at hrfestet i tinningen kryper sakte men sikkert oppover. Dette er ikke bare p grunn av at han blir fysisk eldre, men siden barn gjerne bruker hret som hndtak nr de fr sitte p skuldrene vil det naturligvis falle av. Grunnen til at mange fr mindre hr midt oppe p hode er som regel fordi de har jenter, og de kan vre ganske brutale nr de bruker pappa som hrmodell. Han klarer ikke si nei til de ste sm smilene, det er det kun mamma som kan.

Om du hyler monster vil alle de som er pappa komme springende, de vil sjekke under alle senger og inni alle skap om det faktisk er monster der, fr de sier at du er helt trygg. S kan du vente noen minutter gjre dette igjen, og du fr samme reaksjon. Om du er veldig heldig med pappaen vil han ogs ta deg p fanget og synge favorittsangen din, minst 10 ganger og helt til du sovner igjen.

Hvis du ber mannen lese deg en barnebok vil du fort oppdage om han er pappa eller ikke. En pappa vil lese boken med innlevelse og alle de 38 gangene du forlanger, bare for beholde husfreden. En vanlig mann vil ikke vite om dette og si nei etter frste gjennomlesning, og da braker kaoset lst.


(Under alle teppene finner du en sovende pappa!)

(Til re for alle pappaene der ute, og spesielt dem som bor i samme hus som meg!)

Del gjerne innlegget videre.

NAV, et tlmodighetsprosjekt uten like.

For en god stund siden skte vi om grunn og hjelpestnad til minstemann, og fikk et flott brev der det sto at det kunne ta opp til 4mneder behandle denne...Og om de manglet opplysninger ville det ta enda lenger tid, men da ville vi f brev om det.

Jeg lurer litt p hva som foregr nr jeg har levert sknaden inn, legger de den bare bort helt til datoen for svar kommer og de m behandle den i siste liten? Det vil isfall forklare en del av de merklige avslagene folk fr p sknader som sendes inn. Og det vil ogs forklare hvorfor de ikke sender ut brev om manglende opplysninger for helt p slutten av ventetiden. Det kan vre mulig de ikke gjr det p denne mten, men det er ingen som bekrefter/avbekrefter mine mistanker, og da m jeg jo f lov til ha dem...

Jeg tror egentlig de burde g en runde med seg selv, for vi vet alle at det smarteste vi kan gjre er frst rydde, s sette oss ned se p TV, ellers blir det gjort drlig hastearbeid fr vi skal legge oss....

Min tidligere erfaring er at du har 6ukers klagetid etter svaret p sknaden kommer, snakk om forskjelsbehandling! (Og teknisk sett s er det vel strengt tatt den som sker som har behov for lengst tid nr vi skal sende en sknad, for det er jo vi som m samle sammen tusenvis av attester og skrive en hyggelig, formell klage selv om vi har mest lyst til skrive ned en rekke pstander som er serdeles uhflig mot et system som skal hjelpe. (Gjerne med ord som inneholder, helvetes, jvla, rvluktera, inkompetentejvla, osv) S du trenger med andre ord noen mneder fr du sender inn klagen.

Jeg sendte inn sknaden i april og da burde den vre ferdig i juli....MEN etter en samtale i dag med NAV ser det ut for at de har sommerferie i juli, ergo m jeg vente helt til i august! ER det mulig? Det er jo en grunn til at vi skte n, vi har liksom behov for de ekstra kronene til dekke ekstra utgifter i forbindelse med barns sykdom. Vi sker ikke fordi vi synes det er morsomt, overhode ikke.

Etter telefonsamtalen i dag fikk jeg melding bra nav, som tydeligvis har funnet ut at de skal forbedre seg.

Vi nsker forbedre oss.

Tenk p dagens hendvendelse til NAV. I hvilken grad ble samtalen avsluttet p en hyggelig og positiv mte. Svar p denne meldingen med et tall fre 1 til 6, hvor 1 er i svrt liten grad, og 6 er i svrt stor grad.

Hilsen NAV

HALLO, selv om dere avslutter samtalen med ha en fin dag videre, s betyr det ikke at jeg er fornyd med innholdet i samtalen eller informasjonen jeg fikk. (Som forvrig forsterket inntrykket mitt av at sknaden ligger venter helt til siste mulighet for behandle den.) Dere kunne i det minste ha unnskyldt dere for den lange ventetiden og hpet at det ikke medfrte for store problemer for min del. Heldigvis er ikke alle jeg har snakket med like ille, henne jeg snakket med sist var et medmenneske, virkelig fortjener en stor medalje med tanke p den kjipe jobbe hun har. (Hvem vil vel sitte snakke med misfornyd, redde og bekymra folk p telefon hele dagen...) Men nr jeg er hyggelig s forventer jeg at den jeg snakker med ogs er det. Desverre ble jeg smittet av den negative tonen og sa som sant var fr jeg avsluttet samtalen jeg hadde ikke forventet at det skulle vrt noe...Hadebra!

(Bilde fant jeg p google og det frste jeg tenkte var nav....)


Jeg vokste aldri ut av trassalderen.

I dag er en av de dagene du vet alt blir feil, lenge fr du fr opp ynene og vkner til live. Natten har vrt langt fra rolig, og siden jeg var s voksen i gr kveld, satt jeg lenge vken uten gjre noe som helst. (Av erfaring burde jeg vite at det ikke er s lurt...) Og nr mine ste sm tok morgen klokken fem var det komplett umulig sove mer, til tross for at min bedre halvdel skulle passe guttene. Men som sagt bor vi i en liten leilighet, og jeg er sikker p at lydnivet til guttene automatisk blir skrud opp nr jeg skal sove litt ekstra. Jeg sovnet en liten stund, men vknet til et rabalder uten like i stuen, min kjre hadde sovnet og gutten hadde vrt musestille en stund. (Jeg har skrevet om stillheten fr, og den betyr som regel ikke noe bra.) De hadde funnet ut at flatbrd og smr var en passende frokost, og i godt sammarbied hadde de klatret opp i skapet og funnet frem det de trenger. Mltidet hadde gtt bra, men nr de skulle rydde bort beviset gikk det galt. Alt havnet utover det usedvanlig stvfrie gulvet mitt, som jeg med flid hadde rengjort i gr. Jeg ga opp prosjekt soving og gikk inn i stuen. Etter en stund kom avisbudet og la lokalavisen i postkassen. (Husk at vi sto opp p et umennesklig tidspunkt, i alle fall for de uten barn!) Og p side syv i avisen var det klistret et ganske normalt bilde av meg som du finner her.Og til min store forundring hadde han ftt noe fornuftig ut av samtalen, og jeg pusta lettet ut og tenkte at kanskje det blir en bra dag til tross for den litt kjipe starten. (Jeg prver i det minste vre positiv.)

Siden ungene hadde spist forkost, psto de at de ikke skulle ha noe mer fr lunsj, og jeg var desverre for trtt til vre den pedagogiske rette mammaen. S jeg gikk fem p nr de startet krangle...(Og alle som har kranglet med en 7 og 3ring vet at du ikke har en sjangse. ) Det hele endte med at de ikke spiste noe mer.

Vi mtte ta en bytur i dag, og selvflgelig ble det diskusjon fr vi skulle ut dren. Minstemann nektet ha klr p seg, og ikke snakk om at han ville forhandle. Eldstemann fikk feil klr og fant ut at han ville ha pengboken sin med seg. Desverre svir pengen hull i lommen hans, s de burde brukes med det samme. OG det betyr uendelig mye masing under handleturen. Nr vi til slutt var klar for g ut dren var jeg blitt en sur og grinete mamma, som egentlig burde holdt seg hjemme. Og jeg ga beskjed om at penge deres ble hjemme, for n var jeg lei av mas.

Eldstemann m alltid lne film nr de er med skolen p biblioteket, og desverre har vi ikke s veldig god tid p levere dem inn. (Jeg har prvd si at det fr han ikke lov til, men det glemmer han s fort han er utenfor min rekkevidde.) Og siden hukommelsen tydeligvis har sviktet de siste rene, var vi ndt til ta turen innom der i dag. (Muligheten for purregebyr er stor, og ikke snakk om at jeg har s mye penger at jeg kan bruke dem undvendig...) Minstemann p sin siden har klart bye innfatningen p brillene sine, og med et hp at det kunne fikses tok vi truen innom vr faste optikker. Desverre var det ikke hp for brillene, og vi hper at vi snart fr time hos yelegen s vi kan kjpe nye. (Jeg priser meg lykkelig for at vi fr dekket det meste av utgiftene til briller, ellers ville det bli en periode med vann og trt brd.) Brillene ble rettet opp s mye som mulig, og vi fikk justert neseputene p reservebrillene.

Midt under handleturen fant de selvflgelig ut at de var sultene, akurat ide vi paserte en av byens hamburgersjapper. Bare det vi manglet for gjre turen komplett.

P vei hjem mtte vi innom dagligvarebutikken, og med det samme vi gikk inn dren hrte jeg kan jeg f... og slik gikk det resten av handleturen. S til alle dem som kanskje mtte p meg da, vanligvis er jeg ikke rd i ansiktet med ryk ut av rene. Og jeg bruker heller ikke kjefte p ungene, selv jeg sa med en veldig sur tone at de skulle st i ro ved siden av meg...(Og jeg vet utmerket godt at det eneste som hender om jeg hevere stemmen er at jeg selv blir mer grinete...)

Nr vi kom hjem var det p tide rydde opp etter morgenens utskeielser, og jeg jaget alle guttene ut. (Inkludert min bedre halvdel som mtte passe dem.) Jeg husket rett fr de gikk ut at de var sultene og i dag fikk de spise lunsjen sin ute. (Og det var de heldigvis fornyd med!)

I dag er ogs en slik dag at jeg helst vil st lage middag alene, og p disse dagene er jeg sikker p at guttene enda er festet til navelstrengen. S det endte med at jeg skjrte meg i hndflaten p tidenes uskarpeste kniv, og hylte ut at n fikk de pelle seg bort. (Jada, veldig voksen og etisk korekt, men en mamma har faktisk lov miste tlmodigheten en gang iblandt. )

Etter middag prvde jeg fortvilt ikke irritere meg over noen av de jeg deler hus sammen med, og etter en god halvtime eksploderte jeg, og kom frem til at egentlig har ikke ungene gjort s mye utenom det vanlige. Det har seg slik at jeg aldri vokste ut av trassalderen, og da sier det seg selv at noen dager er jeg helt umulig ha med gjre. S i straff for min drlige oppfrsel ga jeg meg selv beskjed om g p rommet, i nyaktig 26minutter uten kontakt med noen andre. Et minutt for hvert r jeg er, og istendefor timeout kaller jeg det tenke seg om tid. Det kan vel kanskje diskuteres om det faktisk er straff, eller et pusterom for samle meg. For i dag er jeg en sliten, smsur og grinete mamma, som overhode ikke vil sammarbeide med noen.

Resten av dagen skal ungene f sitte slik, og jeg driter i TVtid. Og gleder meg til de har sovnet og jeg kan sitte helt i fred og vre en "hissigpromp" eller "pms" som jeg har ftt hre jeg er hele dagen.



Ps, alle skrivefeil skyldes mest sannsynlig svnmangel, og jeg ber om at ingen kommenterer dem. Det vil mest sannsynlig fre til at macen flyver ut vinduet. Heldigvis er denne dumme dagen snart over, og jeg takker for at dere orker lese klagingen min.


Spa for smbarnsmdre.

Det er bare tull at smbarnsmdre ikke har tid til hjemmespa, vi m bare gjre det p en litt annen mte en vi vanligvis bruker. Jeg skal n ta for meg noe av de vanligste behandlingene.

For skape rett stemning kan du kjpe inn juksetelys som du kan plassere p strategiske plasser, sett gjerne p litt rolig musikk og gjr deg klar til en dag med herlig behandling. (Ekte telys er brannfarlige og vil bare skape bekymring...) Den viktigste delen er ha et eller flere barn lamme deg, gjerne under 4r.




Peeling av huden i fjeset er en populr behandling, og vanligvis bruker vi massevis av kroner for f en profesjonell til gjre dette. Men hvem sier at vi trenger dra p et spa for f dette til? En tur ut p vren med vre ste sm, og problemet er lst. Det eneste du m gjre er sette deg ned og la barna stryke deg i ansiktet. (N kan det sikkert diskuteres hvor bra det er for huden bli behandlet med slevann og smstein, men det fr vi gjre ved en senere anledning. N gjelder det se lsninger og ikke problemer.)

P spa fr du ogs en rekke kroppsinnpakninger, og sjokolade er ofte veldig populrt. S det du kan gjre for f til dette hjemme er kjpe inn en passe mengde sjokolade og la barna spise dette. S ber du dem om f en klem, og hele deg blir dekket av smeltet sjokolade fra topp til t. For vi vet jo alle at det meste av sjokoladen de fr, ikke havner inne i munnen, men p hender og i ansikt.




Det er ogs superpopulrt med masasje, og selv om du ikke har en fansy behandlingsbenk er det mulig f til dette hjemme i egen stue. Du legger bare et pledd p gulvet, slenger deg ned sier ahh, det skal bli godt f ligge i fred p gulvet en stund... Ungene vil hre Kom hopp/kn p mamma og du vil f den beste masasjen p lenge.




Det er ogs populrt med armoabad, s det du gjr er kjpe inn nsket badeskum og sette barna i badekar/balje. S sier du det er ikke lov grise med vann i dag og barna vil gjre det stikk motsatte. Og selv om du ikke sitter i badevannet selv, vil du vre dekket av hrlig varmt armoavann.



S med andre ord er det fult mulig f litt srt tiltrengt kroppspleie, og etter en slik dag kan jeg garantere at det blir lenge til neste gang du fr behov for pleie deg selv. Og det beste av alt er at barna ikke tar betalt for jobben, s du sparer noen tusenlapper. (For om du betaler dem for jobben er det barnearbeid, noe du for alt i verden m unng!)


#mammablogg #spa #helse #skjnnhet #problemlsning #foreldre #barn #mammalivet #mammarollen #alternativ #bakfasaden #hverdag


Utfordringer i forholdet og lsning p disse.

Jeg fr hele tiden hre at et godt forhold m du jobbe for og kjrligheten m pleies. Dere trenger kjrestetid, egentid osv. N har det seg slik, at jeg og min bedre halvdel har et stabilt og godt forhold. Og derfor m vi jo ha gjort et eller annet rett, for iflge div aviser/nettsider og folksladder skal det vre nesten umulig f til etter noen r i samme hus.

1. Den frste utfordingen et par kan mte, er diskusjon og krangling. Det sier seg selv at dette er bortkastet tid, og da har du alt for lite gjre. Lsningen er f deg en unge som sover ekstremt lite, og jeg kan garantere at du ikke orker krangle.

2. Den andre utfordingen er husarbeid og fordeling av dette. Her kan du bare drite i husarbeidslister og faste rutiner, for hvem gidder flge dem uansett? Den beste lsningen er gjre det din bedre halvdel sier uten utsette det. Da vil husarbeide bli gjort med det samme, og hos de fleste vil fordelingen bli bra. (For begge vil som regel se ting de er misfornyd med, og be den andre gjre dette.)

3. Den tredje utfordringen er penger og hva som er fornuftig bruk av dette. Her er lsningen det samme som p den frste utfordingen. F deg et barn som aldri sover, og du vil automatisk prioritere kun kjpe det aller mest ndvendige, for hvem orker g p kjpesenter etter 4-5dgn uten svn?

4. Den fjerde utfordringen er fordeling av egentid, nr skal dere vre sammen og nr er det lov vre alene. Fler du at du er for lite/mye sammen med din bedre halvdel er det p tide handle. F dere barn, og jeg kan med hnden p hjerte si at dere aldri fr muligheten til noen av delene. (Og de f gangene dere har barnevakt vil dere prioritere svn, og problemet er lst.)

5. Den femte utfordringen er sexlivet, som ofte roer seg ned etter den frste forelskelsen. Her kan jeg ikke hjelpe deg! Snakk med en samlivsterapaut eller ta deg en tur innom snuskbutikken og kjp det du trenger for ta ansvar for egen tilfredsstillelse.

6. Den nest siste utfordringen er kommunikasjon eller mangel p denne. Den beste lsningen er faktisk lytte til din bedre halvdel, s om du ikke er klar for dette nr din kjre fr munndiar, kan du ta det opp p film og lytte p det seiner. Husk informer om dette p forhnd. Facebook kan ogs vre et godt hjelpemiddel, sjekk statusen til din partner og du vil f oppdateringer om humr, jobb og hvor denne oppholder seg i verden.

7. Den siste utfordringen er sjalusi, en irriterende funksjon som stort sett alle er fdt med. Hos de fleste minsker sjalusien i takt med at vi modnes. Det beste du kan gjre er stole p din partner, for om du ikke gjr det har dere en mrk framtid i vente. Du kan evt sperre han/hun inne, men i lengden vil dette fungere drlig. (Du vil ogs risikere bli sperret inne og passet p av hvitkledde folk...)

Egentlig er min mening at s lenge du er glad i din partner, s vil du ikke f problemer med alle disse tingene. Et forhold br handle om gi og f, og s lenge begge parter gjr dette vil dere ha det bra sammen. (Og n snakker vi om teori og ikke praksis.)

En utfordring som bare menn har, er at kvinner har en lei tendens til bli litt for lenge p kjpesenter. S om du vil ha henne hjem og du ikke orker bre henne hylende gjennom foretningene, kjp deg en konevogn og problemet er lst!


Mamma m av og til vre seg selv!

Som regel er jeg veldig tilfreds med tilvrelsen som skalt voksen smbarnsmor. Jeg trives med ansvar, rutiner og livets utfordringer. Jeg har ingen problem med takle mitt barns sykdom, og jeg holde ut i selv de mest svnlse periodene. Det konomiske plager meg heller ikke og jeg kunne ikke nsket meg noe annet liv en det jeg har. Aldri har jeg flt at jeg mistet noe av min ungdom fordi jeg fikk barn og aldri har jeg drmt meg bort til et annet liv.

Men s kjenner jeg jeg rastlsheten som et lite stikk i magen, fremkaldt av en flelse eller musikk. Tankene avviker fra alt som omhandler hverdagen, alt ansvaret og alt som skal huskes. Jeg kjenner mammaen i meg m gi plass til den jenten jeg er, den livlige og sosiale Yvonne som elsker vre sammen med andre voksene.

For av og til fr jeg behov for utagere, slippe ansvaret og bare eksistere. Og jeg tror at siden jeg lar meg selv f lov til dette, er jeg den beste mammaen guttene mine kan f.

Det er ikke ofte disse flelsene kommer, og som regel prioriterer vi svn nr vi har den srt trengte avlastningshelgen vr. Men innimellom tar vi oss en fest, gr ut og spiser og nyter livet som voksen.

S baylis og kaffe kjpes inn og den halvfulle flasken bacardi rotes frem fra skapet, og stvet blses bort.

Og selvflgelig skal det spakles og pyntes, for det er ikke ofte jeg har muligheten til st en hel time p badet. Sminken finnes frem og smres p, hret krlles og penklrne rotes ut av skapet. Ingen ting er s godt som se seg selv i speilet og vre fornyd med det man ser. Men den strste gleden er kunne vre sammen med gode venner, og bare vre meg selv. For selv en mamma trenger en pause fra rollene som mor, arbeidstaker, sykesster, hushjelp og psykolog. For til vanlig brer vi et ansvar hele tiden, og det er ingen som tar skade selv om vi av og til senker skuldrene og tenker p oss selv.

Barna har det godt trygt sammen med besteforeldre, og vi trenger ikke ha drlig samviktighet. For denne pausen er bare bra for bde oss og ungene, og det gjr at vi verdsetter tiden vi har sammen. Uten muligheten til kunne vre meg selv, ville jeg mistet gleden jeg har i hverdagen.

Og til alle dem som dmmer mdre fordi de velger av og til bare vre seg selv, tenk deg om neste gang. For alle har rett til vre eget indiviid, og hvorfor skulle det vre s galt dyrke seg selv en liten stund? Og desverre er det slik at mange av den som kritiserer mest, trenger feie for egen dr. Ingen er perfekte og du kommer ikke langt med vre negativ mot andre.

Hvorfor smbarnsforeldre mister sexlivet sitt!

Som de fleste vet blir ikke sexlivet det samme etter at vi fr barn, og det snakkes om en rekke rsaker til dette. Disse gr som regel ut p at mdrene fr masse nrhet av barnet, og miste lysten p den stakkars pappaen som tyr til en uskyldig runde porno, som igjen gjr at mor i alle fall ikke har lyst blablabla....

MEN jeg er sikker p at grunnen er mer penbar en div profilerte personer skulle tro!

Barn er nemlig fdt med innebygget radar, de nsker ikke ssken fr de er minst 1r. Og hvis du bare er s uheldig tenke tanken p en seksuell omgang med din bedre halvdel, har du et lyst vkent barn som vil ha oppmerksomhet. Og uansett hvor tungt barnet sov nr du vurderte situasjon, s kan jeg garantere at barne vkner. Og da sier det seg selv at det blir svrt vanskelig f til en ordning der du kan kose med din partner, ettersom normale mennesker ikke holder p som kaniner med barn tilstede!

Og s tenker du kanskje at da m jo barnevakt vre en mulighet, noe som forsvidt stemmer. Men hvem i alle dager kan ha barnevakt 4-5kvelder i uken? For om det bare er en sjelden gang kan du vre sikker p at med det samme dere skal ha litt sengekos, sovner dere av utmattelse. For alle gangene dere har prvd p dette i lpet av den siste tiden, har den minste i familien vknet og gjerne holdt dere vkene i mange timer. (De skal jo tross alt vre sikker p at dere ikke finner p noe lurerei, for ikke snakk om at oppmerksomheten skal deles med flere ssken en de eventuelt har fra fr.)

Barna har ogs innebygget en reservemekanisme som de utlser hvis de ser at de alerede nevnte punktene ikke fungere! Det hete gulp, og gir en svrt ubehagelig lukt. Denne plaserer de strategisk p mamma, slik at pappa overhode ikke fr lyst til tafse p for eksempel brystene!)

S kjre forskere og andre personer som prver finne ut hvorfor smbarnsforeldre ikke har noe sexliv, her har dere grunnen. (Og jeg kan med hnden p hjerte si at det er frsteklasses forskning, pga av erfaringer og timer med grubling i de sene nattetimer.)

Syk = ubegrenset med tv, spill og brus ?!

Nr guttene blir syke opphever vi regelen om begrensing av spille og tv tid. Da fr guttene ligge foran tven hele dagen, og om de vil spille fr de det. For jeg ser faktisk p det som en fordel at de holder seg i ro og lar kroppen jobbe dem friske, uten at de bruker alle kreftene sine p springe rundt. Og om jeg skal vre helt rlig er det litt godt at de sitter i ro s jeg kan f en pust i bakken. Jeg passer alltid p ha ledig plass p fanget s de kan f den tryggheten og nrheten de nsker. S de siste dagene har jeg brukt masse tid i sofaen med en gutt i hver armkrok mens vi ser p tv. Favoritten til lillebror er gode gamle brannmann sam og postamann pat, og skal jeg vre helt rlig er jeg glad for det. For mange av de nye barnefilmene er helt hplse, uten mening og innpakket i alt for mye pedagogisk riktig innhold. Siden storebror er p grensen til ville se disse, og mener selv han er blitt for gammel fr han spille med DSen sin eller nettbrett se p youtube. Av en eller annen grunn synes gutter p den alderen at det er veldig gy se p andre spille supermario og bygge ting med lego i timesvis. Jeg sknner ikke helt fasinasjonen over dette, men s er jeg ikke gutt eller 7r heller.

Jeg vet at det vil bli klaging nr hverdagen gr tilbake til normalt igjen, og de vil f den vanlige halvtimen med spill, pluss barnetv p kvelden. Men nr jeg veier opp gleden deres nr de i utgangspunktet er lei seg fordi de er syk, mot maset nr de blir friske er det verd det. For kan jeg gjre dagen deres bedre p denne mten, gjr jeg det.

Tidliger i dag sa eldstemann "Du mamma, ho bestemor sir at nr man e syk s e det lov drikke brus ogs p vanlige daga!"

Og det er sant som hun sier, for jeg er sikker p at ungene blir fortere friske med litt brus i kroppen. Jeg husker da jeg var lita, da kom alltid pappa hjem med brus til meg nr jeg l syk. Og jeg fikk alltid ligge i nattklrne og se p tv hele dagen, godt pakket inn i dyna p sofaen. Og jeg husker at det alltid ble litt bedre nr jeg fikk gjre noe som vanligvis var "neiting". S n lrere jeg bort de samme tingene til mine gutter, og hper at de vil ha de samme gode minnene som meg. For selv om jeg ofte var veldig syk, er det omsorgen og gleden av bli litt ekstra skjempt bort jeg husker.

Hvordan rutiner har du nr barna dine er syke eller hva tror du du vil gjre nr du en dag fr barn?

Kvalitetstid, alenetid, egentid ?!!

Det hele startet med sknaden p grunn og hjelpestnad jeg nettopp har skrevet, og det viste seg veldig fort at her m noe gjres. Siden minstegutten min ikke er helt som alle andre, sover svrt lite og har et mye strre behov for tilsyn og omsorg en det som beregnes som vanlig for 3ringer, skal vi ha rett p stnad fra nav. Tanken har falt meg inn fr, men jeg har rett og slett ikke orket tanken p alt arbeide som ligger i dette. For det er overhode ikke s enkelt som det hres ut, og om du "bare" fyller ut rubrikkene i sknadsskjemaet m du regne med f avslag. Og jeg er livredd for avslag, s det hele endte med 10sider egenerklring p hvorfor vi var ndt til f konomisk sttte. For at den skulle bli s god som mulig tok jeg kontakt med legen vr p sykehuset, og sa at vi m f snakke med en sosionom. Vi endte opp med ei fantastisk dame. Det er sjeldent jeg fler at det er behagelig komme inn i et rom der du skal utbrodere hele livet ditt til en fremmed person, og det er i alle fall ikke behagelig nr jeg vet at jeg er ti min for sein og ikke har ftt ringt inn beskjed om dette. Men hun sa det gjorde ingen ting og utstrlte rett og slett godhet og hjelpsomhet. I fare for hres ekstremt tvilsom ut lar jeg vre si at hun var som en engel...(Men etter 3r med sykdom i familien har vi mtt veldig mange jeg tenker er av det motsatte slaget.) Og det beste av alt var at hun sa jeg hadde gjort en veldig god jobb! Klapp p skuldra til meg selv.

Men hva har vel alt det her med kvalitetstid/alenetid og egentid gjre? Jo, nr jeg skrev sknaden oppdaget jeg at jeg ALDRI har tid til meg selv, jeg har rett og slett glemt at jeg har noe som heter utseende, kropp og personlighet. Jeg er nemlig blitt mamma, og jeg er sikker p at om jeg spr guttene mine om hva jeg heter s vil de svare "Mamma". Men jeg klager ikke, for s lenge jeg kan puste bevege meg rundt uten alt for mye smerter klarer jeg meg bra. Men siden jeg synes det hres s fint ut si, i dag har jeg hatt alenetid skal jeg starte med dette.

Frste forsk var p formiddagen i dag, egentlig kunne jeg tenke meg sove noen timer, men det ble prioritert bort. Tiden guttene er borte skal brukes til hrvask med hrkur og en runde med hrfner, barbering av mine mannelegger ("Mamma, du ser ut som en mann p leggan!" ligg hele tiden i bakhodet...) og kanskje et par lag maskara. (Om den ikke lukter mistenkelig, jeg klarer ikke huske nr den ble kjpt inn!)

Jeg satte igang med godt mot, og fant frem sjampo/hrkur og balsam, hrfnern ble funnet frem under en haug med badeleker og sannelig fant jeg epilatoren som var en julegave fra den fantastiske mannen min. (Det er ikke ironi, han er faktisk fantastisk!) Og flte faktisk en aldri s liten glede langt nede i magen, dette har jeg savnet uten vite om det.

Midt i utskylling av balsam hrer jeg telefon, som forvrig er med meg over alt. (Bare i tilfelle det skal vre noe med ungene.) S jeg rsker til meg hnduken og ser med skrekk at det er barnehagen som ringer. Lillemann er i drlig form, og de lurer p om det ikker er bedre for han f komme hjem. Vips var jeg mammameg igjen, med alle tankene og bekymringene en mamma skal ha. S p bare noen f minutter hadde jeg kastet p meg klr, puttet det vte hret i en lue, rsket ut kontakten til hrfnern, funnet frem nkler, ringt samboern og kommet meg ut dren.

S n venter en drlig periode der jeg garantert er nedprioritert, men det positive er at hrene p leggene garantert varmer litt ekstra.

Jeg ser n at dettte ble et veldig rotete og kanskje litt kjedelig innlegg, men siden jeg er blitt urutinert i det meste etter tre r i en slags mammadvale er det greit.