"Dem sørpå er så kalde og holder seg mest for seg selv. Der kan du ikke regne med å hilse på naboen eller folka du møter i gata!"
Det er ikke til å legge under en stol at når det snakkes om sør så blir folkene puttet i en boks hvor de holder seg for seg selv. For hvorfor skal vi ellers si at i nord er vi varme, imøtekommende og gjestfrie. Men stemmer nå dette?
De siste dagene har vi brukt i den sørlige delen av landet, og ganske mye av tiden har vært på offentlige plasser som butikker, tog, trikk og parker. Vi har vært masse ute, for vi kan ikke gå glipp av de mengdene D-vitamin som sendes ned på oss. Hjemme i nord er det iskaldt, og da må vi nyte varmen når den er der.
Å som de frosene nordlendigene vi er skulle vi altså møtte kalde skuldre over alt. Ja vi skulle faktisk hakket tenner av kulde. Vi er tross alt høyrøstet, banner ustanselig og skremmer selv spøkelsene med hvitfargen vår. Det er ingen tvil om hvor vi kommer fra.
Men det vi har møtt er varme og snakkesalige mennesker som har skravlet i vei med oss. Vi har blitt stoppet på gaten av flere som sytes lillemor var utrolig søt, ja uten av vi i det hele tatt sendte et blikk i retningen deres. (Mammahjerte banker ekstra av stolthet, for en hærlig følelse!) Vi har ammet på folksomme plasser, og alt vi har møtt er varme blikk og smil. Vi har fått glede og latter når den lille makken vår klappet folk bak oss på toget på hode, og når hun sjekket ut hårkvaliteten. (Flau mor, men det gikk fort over når alt vi fikk tilbake var smil og glede!) Vi har møtt forståelse når vi har brukt tid i billettautomaten til NSB, som forøvrig oppfyller kravet kald og avvisende, og den eneste gangen vi har møtt på uvennlighet er når et pøbelfrø hadde det så travelt med å komme av toget at han snublet over vogna, fordi han ikke kunne vente de få sekunder når vi trillet ut. Vi tok på oss voksenrolle , han måtte pent vente på tur. Neste gang kan ham velge togvogna uten mulighet for rullende.
Men han var absolutt ikke standarden for denne turen, og det er bare tull at du ikke blir møtt med like mye varme og gjestfrihet i sør, som du finner her nord.
Så til alle vi møtte på vår vei, takk for måten dere møtte oss på! Vi sitter igjen med gode tanker om både hundefolk og de berykta utlendingene. Det var tross alt mange svensker på vår vei som gjerne slo av en prat.
Så det er kanskje på tide at vi slutter å skryte nordnorge opp i skyene når det kommer til vennlighet. For vi er absolutt ikke bedre enn dere i sørnorge!
