“Møte klokken 18:00?!! HÆ?”

“Tell sakte til ti og pust, jeg gjentar! TELL SAKTE TIL TI OG PUST!” 

Kvelden har vært krevende, og var av den typen som får meg til å stille spørsmålstegn med hvorfor jeg ikke ble avholden nonne for snart 13år siden. Jeg har fordømt mine ivrige eggstokker og ja mannen. Etter en natt med ca 3-4timer søvn var det siste jeg trengte et møte klokken 18, som jeg ikke kan dra på fordi denne forelderen er utrustet med pupper, og frøken sta på 7måneder ikke liker flaske. Så mannen fikk den fantastiske muligheten å forlate hjemmet, igjen. Han som allerede har et sosialt liv som inkluderer voksene individer. Tipper at det er en som har det likt hjemme som bestemte tidspunktet foresten, for det hadde jo vært svært godt om det var jeg som skulle ut av huse, midt i leggetiden. 

Vel, frøkna er ikke i form og har brukt dagen til å surke høylytt, med svære grønne buser hun snuser ut på duker og buksebein og sofaen. Hun har tilsynelatende sovet for lite, og bikket overtrøtt nøyaktig klokken 18. Håpløst, for det betydde at halve grøtfatet ble klistrert i håret mens hun frøset ut alt innen 2meter med seig gugge som sitter overraskende godt fast. Og som om ikke matingen var oppgave nok, skulle jeg prøve å gjøre lekser samtidig med 8åringen. Leselekser, som var umulige å høre gjennom brølene på den illsinte babyen. Jeg tror leksene gikk bra, han så i alle fall flink ut! Og jeg fikk skviset inn to,tre ord om forsiden mellom hylene. Og det hadde i grunnen holdt med alt dette, men selvfølgelig fant 12åringen ut at han ville dra på kjøpesenter. Han hadde vist noen kroner som svir i lommen. Så mellom hyll og høytlesing prøvde jeg og instruere om smart og vettig pengebruk med streng stemme. OG ikke minst en streng beskjed om at han ikke fikk bruke pengene på godteri, uansett slag. Det ble ikke tatt helt positivt opp, men jeg tror vi ble enige til slutt. Vi gikk i alle fall over til å diskutere når han skulle være hjemme igjen. Smartingen prøvde seg på at bussturen måtte trekkes fra tiden…

Så var det tid for å rydde opp alle lekene som så ut til å være flyttet av en tornado, putten en klisset baby i badekaret, gi medisiner til mellomste og mekle litt mellom brødrene som diskuterte et eller annet. Tror ikke de selv vet hva det var heller. Det positivet med badestunden var at den trøtte lille melklumpen ble strålende fornøyd, men det varte dessverre bare den tiden hun satt i karret. Oh lord…jeg var på sammenbruddets rand når vi var ferdige på badet. 

Jeg hadde regnet med at leggetiden ville ta all evighet, men merkelig nok la den overtrøtte prinsessen seg uten noe særlig protester, og etter bare ett vampyrbitt i puppen min. (Jeg vrælte faktisk, så vondt var det.) Så nå håper jeg hun vil sove godt til i morgen, men det er vel litt mye å håpe på. 

Det fine med at hun var tidlig i seng var at jeg og mellomste fikk litt alenetid uten pappa og storebror, for det har ikke blitt så ofte i det siste siden lillesøster naturligvis har krevd en del fra meg. Ikke hjelper det på at pappaen må begrense alle løft av henne. Men i dag fikk vi litt alenetid, og enda så trøtt og sliten jeg var føltes det veldig godt. 

Men jeg håper uansett at det er en stund til neste gang et møte legges midt i den mest kritiske tiden av døgnet, for det er ekstremt irriterende å måtte be seg selv tenke på blodtrykket når man i grunnen kunne hatt en medhjelper tilgjengelig. Det går alene, men det er best å være to. 

Facebooksiden min finner du her. 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg