Babyen sitter fast i puppen!

Usj, så kom en av de dagene igjen der jeg føler meg som et meieri og ikke som et fritt, levende menneske. Puppen henger ute til alle døgnets tider, og jeg er sikker på at de er dratt 3-4cm lenger når den 7måneder gamle babyen angriper. Hun blir rasende, for det kommer nemlig ikke ut nok melk, fort nokk. Og da river og sliter hun i den litt slappe, løse mammahuden som holder på plass en håndfull fett, og en klase melkekjertler. Jeg har fått blåpupp, og nå er den på vei å bli gul og lilla også. Det er bare kaldtrekken fra vinduet som får meg til å pakke inn jurene mellom hver runde. Det er bare å ha løse klær på, så det er lett å finne frem hudlefsene når arvingen hyler av full hals. 

Så her sitter jeg da, redusert til en seig biff som må tygges ekstra. Og jeg håper at økedøgnet snart er over, for den stakkars puppen trenger litt omtanke i form av ro og fred en time innimellom. 

Og det hjelper ikke at en baby henger fast i puppen på natta når storebror trenger sitt, for av alle ting blødde han neseblod i natt og jeg fikk æren av å rydde opp i et realt blodbad. Får bare håpe at det er ok å ignorer to små bloddråper på teppet. (Resten klarte trekket å holde unna!) For jeg orker rett og slett ikke vaske det igjen. Det tar et år før det tørker, og jeg har en mistanke om at tappekran kan åpnes neste natt også. Og det holder i massevis å vaske opp sengklær fulle av gulp. Og alt dette med en baby klistret fast eller hylende i umiddelbar nærhet. 

På slike dager når jeg har sovet ekstremt lite, drømmer jeg om å rømme til en varm plass. (Ikke helvete altså, selv om det sikkert er varmt og godt der, og litt roligere enn livet som småbarnsmor har en tendens å utvikle seg til.) Kanskje til en hvit strand med en paraplydrink av realt brennevin i hånden og et berg av sjokolade. Eventuelt sitte i en varm sovepose på fjellet med magisk utsikt, og bålkaffe med litt fløte i, og nyte stillheten. Men det er drømmer, og selv om de kan høres slemme ut i og med at de utføres uten unger, er de god motivasjon når jeg er så trøtt at enhver overflate minner om en luksusmadrass. Dette er i alle fall ikke dagen for Ikea-tur, for da ville jeg ramlet ned i første seng jeg møtte, og blitt der noen dager. “Ammende kvinne funnet utmattet i seng på Ikea varehus.” 

“Mamma, kor e melka mi?!!”

Vel økedøgn kan være ekstremt slitsomt, og de tar sjeldent hensyn til hva annet som rører seg i hjemmet. Men i morgen har jeg nok en gang en fornøyd baby, melkespreng og forhåpentligvis noen ekstra timer med søvn. Og det er jo ikke så lenge før disse dagene går i glemmeboken, for det er jo ikke lange tiden av livet du bruker på amming. Plutselig står du der med en liten arving som spiser vanlig mat og tar egne valg. 

Facebooksiden min finner du her, og du kan følge meg som steinihavet på instagram og snap. 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg