Gah, gi meg litt søvn og jeg lover å smile dagen lang. Jeg skal smile så hardt at jeg får betennelse i kjevene og tørke i munnen. Jeg skal glise av lykke. 

For det er i alle fall bedre enn å vandre rundt i en slangs svimlende tåke med summende fluer som svirrer rundt det bustete trollhåret mitt, og nedgulpa filete klær som stinker. Drar jeg å setter meg i en park vil jeg bli tatt for å være uteligger, å jeg har virkelig ingen unnskyldning for å ikke stelle meg i alle fall på et minimumsnivå. Eller jo, jeg har jo egentlig det. For den lille gulpemaskinenen vår vil ikke sove, og det hjelper heller ikke at mellomste har sine runder om natten. 

Så jeg klager høylytt, og blir møkksur hver gang noen sir jeg kan takke meg selv. Som om jeg la inn bestilling på nattevåkene unger da jeg laget dem. Niks, jeg gjorde stort poeng av at jeg ville ha unger som sov. (Og misforstå meg rett, det er ikke ungene jeg klager på å jeg har uendelig med medlidenhet over at de ikke får sove. Særlig med han som har vondt!)

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Nåja, jeg håper i det minste at lillemor finner tilbake til den gode nattesøvnen hun hadde tidligere, og at gulpingen roer seg litt. Og helst før jeg blir gal av søvnmangel eller før vaskemaskin stikker av. Den jobber overtid så det synger og jeg tror snart jeg får arbeidstilsynet på døren. 

Nå er jeg også kommet så langt i permisjon at jeg blir småsprø uten sosial omgang hele dagen, ja for det teller liksom ikke å snakke babyspråk med lillemor. Hun svarer stort sett med hyl eller latter, og i lengden kan det bli litt vanskelig å tolke. Særlig når jeg gjesper så høyt at kjeven er på vei ut av ledd og jeg ikke får med meg budskapet. 

Men om ikke annet går ammingen strålende, sånn for å dra frem noe positivt. For til tross for litervis av gulp legger lillefrøkna på seg, hun ser god og rund ut. Så enten spiser hun i overkant av det hun trenger, eller så er det fløte jeg gir henne. 

Over og ut, du hører fra meg når jeg klarer å kave meg gjennom ammetåken og huske at jeg har en blogg. For selv om jeg er våken stort sett alle døgnets timer så har jeg merkelig lite tid! 

Facebooksiden min finner du her. Jeg roper av glede hver gang noen vil følge meg der, på instagram eller på snap som @steinihavet