Fjelltur, endelig!

Lørdag klarte jeg det som jeg ikke trodde var mulig på lange tider, og jeg er så stolt og kry at alle rundt meg vil rømme rommet! Jeg skryter uhemmet av egen innsats, og kan nok bli litt irriterende til tider. Og når jeg selvvalgt har holdt meg litt unna folk den siste tiden, er det de som er nærmest som får gjennomgå! 

Vel, saken er den at jeg de siste ukene har kjent på behovet for frihet, og har derfor puttet lillemor i bæresellen og gått små turer. Det har gått over all forventning, og vi har økt litt og litt på lengden underveis. Det har gått strålende for den ekstremt utrente og slappe kroppen min, som virkelig merker hva det vil si å være satt ut av spill i nesten et år! 

Og jeg har følt meg fantastisk, endelig har jeg kommet meg ut av huset. 

Så lørdag ble det fjelltur, noe jeg virkelig har sett frem til. Det å kunne kjenne kroppen jobbe på veien opp, det å nyte den fantastiske utsikten mens vinden rusker i håret og den gode slitenheten du kjenner når du er kommet hjem og kan sitte i ro. Og alt dette med lillemor på 5uker godt plassert på magen min! Nå var det ikke den høyeste toppen vi siktet oss inn på, for selv om jeg føler meg bedre skal jeg ikke ta helt av. Kroppen trenger gradvis tilnærming til normal form igjen. 

Lillemor sov hele veien, men var våken når vi nådde toppen for å få seg en aldri så liten matbit, før hun sov videre. Og mellomstemann var ryggsekkbærer, han gikk sikkert dobbelt så langt som oss andre siden han sprang i forveien, for så å komme tilbake. Han syntes det var veldig stas å gå på tur, og ser helst at vi skal gå til en lenger topp neste gang! Natten ble noe mer urolig enn vanlig for hans del, men sånn er det bare Vi tar det med godt mot, for aktiviteten og mestringsfølelsen veier opp for smerter og dårlig nattesøvn. 

Vi hadde også med oss kamera og mitt kjære søskenbarn fikk være fotograf! 

Drikkepause for stor og liten i de fineste omgivelsene. Det er så greit å kunne amme istedenfor å drasse med seg flasker! 

En stolt storebror som må klemme litt på søsteren, hun får virkelig kjærlighet i bøtter og spann!

Viktig å skrive seg inn i boka, og se om noen kjentfolk har vært der før oss. Slaktarhaugen er 223 meter over havet, og en super tur for sånne utrente som meg! 

Den spreke og flinke hjelperen min! Det er Tromsdalstinden og Tromsø du ser i bakgrunnen.

Også lillemor måtte skrives inn i fjellboka, og det er nesten så vi vurderer å prøve oss på topp ti i år. Det hadde vært gøy å kunne skryte av flere fjellturer bærende på frøkna. (For det er jo helt klart at jeg bare går for å ha noe å skryte av, helt sant! Jeg foretrekker fortsatt sofaen beste til vanlig!) 

Facebooksiden min finner du her, og om du vil ha litt mer regelmessige oppdateringer kan du følge meg på snap og instagram som @steinihavet

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg