Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å ikke bli helt hysterisk, men det er noe med denne barseltiden som roter til med mamma hode mitt. Underbevistheten leter etter alle tenkelige ting som kan være galt, og de siste dagene har jeg vært bekymret for sovingen til lillemor. Ikke sånn alvorlig bekymret altså, men sånn passe urolig i tilfelle øynene mine spiller meg et puss og magefølelsen er helt feil. Hun kan nemlig sove opp mot 7timer i strekk, noe jeg overhode ikke har opplevd med mine andre to når de var babyer, så derfor ble jeg bekymret for at hun fikk mat nok. Vi har jo trodd at hun hadde lagt på seg, men jeg var jo selvfølgelig bekymret for at vi bare innbilte oss at hun ble rundere i kantene fordi vi så gjerne ønsket det. Så vi fant ut at for å roe en hysterisk mors nerver var det bare å stikke innom åpen helsestasjon og veie den lille damen vi er blitt foreldre til.
Og jeg kunne barer lyttet til magefølelsen, og droppet de irriterende hormonene som raser rundt i kroppen. For lillemor har virkelig spist nok, og lagt på seg over 300gr på en uke… Ikke dårlig til å være 5uker med andre ord. Så jeg slipper pusten ut, og lar henne sove med god samvittighet! Det er godt å vite at melka mi er god nok, for ammingen har vært en tøff jobb.
Nå må jeg bare passe på at jeg også klarer å spise nok, for jeg har en stygg tendens til å rase ned i vekt når jeg ammer og det er det siste jeg vil. Ikke snakk om at jeg vil miste kiloene jeg har jobbet så hardt for!
Facebooksiden min finner du her!