Ammende glovarm barselkvinne i oppløsning trenger omtanke!

11.07.2017 - 17:09 8 kommentarer

Æ vil bare gi opp nu!

Etter en tøff fødsel hadde jeg jo et ørlite håp om at barseltiden ikke skulle bli helt uoverkommelig, jeg var jo fullstendig klar over at det ville bli jobb med ammingen siden blodprosenten min var alt for lav, formen dårlig og jeg var veldig smertepåvirket, men motivasjon var på topp. Alt for å slippe å drasse med oss flasker over alt. Så jeg har spist, ammet, spist, ammet og spist enda mer i kombinasjon med jern og vitaminer til den store gullmedalje. Og det hjalp, blodprosenten var på rett vei, og selv om jeg fikk så såre nipler av ammingen at jeg ville grine hver gang jeg la lillemor til var jeg fornøyd. Denne gangen skulle vi klare det.

Drikke av kopp er vel ikke noe problem!

Før vi kom oss til de såre niplene ammet jeg med skjold siden puppene var litt i overkant tunge og overfylte, og det gikk stort sett greit. Men det var ei trøtt lita frøken vi fikk, så hun trengte ekstra krefter. Så jeg håndmelket og ga henne ekstra melk med kopp etter hver amming. Vi gikk over til å amme hver time og på natten måtte vi ha alarm på siden hun gjerne sover seks timer i strekk! (DET føles magisk, for det har ikke brødrene gjort!) Så dagene gikk til å sitte med puppene på lufting, og det var merkelig nok helt greit. Sånn føltes det ikke før i alle fall, da ble jeg bare lei meg av alt styret. Men det skal også sies at sist barseltid ikke kan sammenlignes med dette for når du har en nyfødt som hyler av smerter slites hjerte ditt i tusen biter. Siden det er en del arbeid med skjold prøvde jeg stadig å amme uten det, og plutselig innså den lille bestemte frøkna at det var mye lettere å spise uten! Og derfor fikk jeg såre nipler, for teknikken vår må jobbes med. Ikke bare lett å få henne til å treffe puppen riktig når hun høgger til i et forsøk på å få mat før hun blir sulten! Takk og pris for ammesalver som linder og ibuxen jeg putter i meg! 


Første trilleturen i nyvogna!


Men så var det oss å denne barseltiden da, og årsaken til at lufta gikk ut av meg! Søndag hadde jeg en strålende dag, og endelig kom vi oss ut på trilletur. Det var nydelig vær, og det er lenge siden jeg hadde følt meg så bra. (Jeg har stort sett hanglet siden fødselen og har mye smerter i magen...) Så nå tenkte jeg at ting gikk vår vei, dessverre ble formen min helt grusom på kvelden. Jeg holdt på å fryse ihjel å innså at her var det feber på gang. Hele kroppen verket og selv om jeg lå under massevis av tepper hakket jeg tenner av kulde. I et rom som sikkert holdt 27grader. Det var på tide med et nytt legebesøk!  

Mandag kom, formen var like jævlig og vi dro til legekontoret. Jeg ble sjekket fra topp til tå, prøver ble tatt og jeg ble sendt rett til sykehuset. Jeg var den heldige vinneren av barselfeber, nok en gang. Ultralyd bekreftet den ørlille mistanken jeg har hatt de siste ukene om at det var noe grums igjen i livmoren og jeg innså at jeg var på dypt vann. For hvordan i himmelens navn skal jeg klare enda en sykdomsperiode som påvirker melka mi!? 

Vel, egentlig ville legen legge meg inn, men jeg vet av erfaring at det ikke er noe hjelp å få med en nyfødt når du ligger inne, og jeg så med gru på hvordan det skulle gå seg til. Så om jeg kunne slippe ville jeg helst være hjemme, det holdt liksom med alle dagene i forbindelse med fødselen. For så lenge jeg ammer må hun være sammen med meg, og ikke ville jeg klart å være uten henne heller! Nåvel, siden feberen min heldigvis ikke er skyhøy og vi bort nært sykehuset fikk jeg dra hjem å være med lovnad om at jeg bare skal hvile. Men med det minste tegn til at tilstanden blir dårligere må jeg rett inn. (Bank i bordet, men det ser ut til at pillene virker!) 

Å nå sitter jeg her med poser under øynene, enorme smerter i magen, for lite melk i puppene og en følelse av å bare ville greve meg ned i jorden frem til neste vår. Eller det kan ikke være for lite melk enda, for lillemor er fortsatt fornøyd. Men jeg vet at jo mer vondt jeg har, jo mindre melk kommer det så det varer vel ikke så lenge. Å denne gangen vil det faktisk bli en nedtur å ikke kunne fullamme, for vi har jobbet så iherdig for å få det til. Og jeg er stygt redd for at hun ikke vil ha gått nok opp i vekt når hun skal veies på torsdag, noe som gir meg enda flere bekymringer! 

Kryss fingrene for oss og send over noen gode tanker. 

Facebooksiden min finner du her! 

PS. Den perfekte lille frøkna vår ser ut til å takle det hele med stor ro, og slektes åpenbart på moren så mye som hun sover! Hun er en drøm, å hadde det ikke vært for alt det andre kunne jeg kommet på andre tanker en å forbli trebarnsmor! 

8 kommentarer

Ellen

11.07.2017 kl.17:19

Å kjære deg jeg tenker på deg og håper det ordner seg alt sammen. Masse lykke til og gode og magiske tanker herifrs

Solveig Nilsen.

11.07.2017 kl.21:18

Så mange plager du skulle få. Håper dette gir se, å at du får smertefrie fine dager med lillepia å guttene dine etter hvert. Masse gode tanker til dokk fra me.<3

Lena

11.07.2017 kl.21:35

(Om)tanker sendes i bøtter og spann herfra.

11.07.2017 kl.22:50

Oxytocin I form av nesespray hjelper på utdrivingsrefleksen (fås på resept, og det får du!)

Og et annet tips som reddet meg var bukkehornskløverfrø i kapselform! Fenugreek på engelsk. Ganske store doser trengs, og kjøper du det på iHerb er det mye billigere enn på helsekosten. Det booster melkeproduksjonen og er kjent for den effekten. Jeg hadde ikke ammet overhode hvis det ikke var for den. Hb'n svingte mellom 5 og 7, så den var jevnt over lav. Så sverget virkelig til fenugreek.

Ellers så vet jeg at hjelpebryst har hjulpet mange.

Masse lykke til. Du er flink, husk det :)

Aina

12.07.2017 kl.08:38

Anbefaler fenugreek/bukkehornsfrø på det sterkeste! Det hjalp enormt på min melkeproduksjon! Tok 4(!) kapsler 4 ganger om dagen.

Husk å ikke kjøpe med timian - det har motsatt effekt.

www.urtesenteret.no har også disse kapslene.

https://urtesenteret.no/fenugreek/

Og god bedring :-)

fjellgeitbundingen

13.07.2017 kl.07:20

Hei, høres som du trenger litt omtanke. Herved sendt. Min erfaring med alle de ammeproblemer jeg har hatt, er at om ungen ikke får skikkelig tak. Avbryt amming med en finger i mellom munn og pupp, og dytt puppen inn i munnen på ungen. Ammepute og god stilling er et must når de er så små og puppen ikke altfor stor. Mage mot mage med babyen. Fikk jeg kuler i brystet og de ble ømme, så tok jeg brystpumpa å pumpet meg nesten tom, så fikk jeg babyen til å suge med hagen mot området som var ondt og så ble det borte. Men tenker du er kommet i en ond sirkel nå, og at det er bra tøft. Håper du står han av og at dere lykkes med ammingen. God bedring.

Relida

13.07.2017 kl.15:07

Kjære deg, jeg tenker du kan slappe helt av i forhold til amming og vekt på jenta di. Så lenge hun er i godt humør, har energi og ikke bare sover (....og 6 timer i strekk er ikke å sove for lenge for en nyfødt) er det ingen fare for at hun ikke får den næringen hun trenger. Ikke la deg stresse av litt for lav vekt ;).

Ellers kan jeg skrive under på rådet fra Fjellgeitbundingen :)

Lykke til videre <3

13.07.2017 kl.23:20

Tenker på deg og håper du er okei! :)

Skriv en ny kommentar

hits