Tentamen for foreldre!

I går hadde vi sånn foreldre tentamen, du vet de halvårs samtalene på skolen hvor du får høre om oppdragelsen din er helt ute å kjøre, eller om du bare ligger å loffer etter grøften. Det er alltid like skummelt med denne vurderingen for det kan jo hende at alt har gått riktig så galt siden sist. Ja faktisk kan vi ha kjørt oss fast en eller annen plass på veien. Så jeg skjelver alltid like mye i knærne og biter negler så bare halve fingeren står igjen før slike begivenheter, for man vet jo aldri! 

Heldigvis ser det ut til at vi klarer å holde jevn kurs fremover i grøfta, så det var bare godord å høre om arvingen. Kartleggingsprøven i norsk og matte ga en god pekepinne på hva han må jobbe mer med, så jeg synes i grunnen bra at de har prøvene. Hele livet settes vi på prøve, og disse testene er et godt hjelpemiddel spør du meg. Hvorfor ikke bli vant til dem med det samme, istedenfor å vente for lenge og øke presset og skummelheten rundt dem. Jeg skulle i alle fall ønske at vi hadde slikt da jeg startet på skolen. Det som er litt synd er at de ikke sier noe om hvor godt an de ligger når de er så små, så det blir ikke like lett å tilpasse læringen etter hvor langt de faktisk er kommet i læreprosessen i de enkelte fag. Med storebror vet vi hvordan han ligger an begge veier. 

Vel, vi besto tentamen og jeg er stolt og kry over guttungen, noe jeg ville vært uansett innsats på han. Men jeg må innrømme at hjertet hoppet over noen slag når jeg så matteprøven og innså at han er så glad og flink med tall. 

Stor i munnen som vi har vært, lovet vi for lenge siden at når han knekte lesekoden skulle han få telefon og ikke minst et spill på den. Og i går var det bare å innse tabben når vi fikk bekreftet det vi allerede har sett, han kan lese! Så vi må skaffe en telefon som kan brukes til å spille Pokemon på! Den vi hadde var selvfølgelig for gammel. Og før vi har ordnet det blir det neppe ørefred et sekund i huset! 


En ukeplan er alltid sirlig puttet ned i mappen sin, og den andre er vi heldige om den dukker opp i et stykke! Om den i det hele tatt blir med hjem… Men jeg har vel ikke noe jeg skulle sakt om jeg spør min egen mamma om hvordan jeg gjorde det… 

Nå er det bare å vente på neste tentamen som skal være i omløp, og den kan bli riktig så underholdene. Siste mål var å øve på å skrive med små bokstaver og ikke krote i alle bøker, og jeg har ikke klart å følge det opp. Jeg kludrer over alt og mistenker at min sønn gjør det samme! Så det blir nok stryk å få der ja. 

Heldigvis er dette bare forberedelsene til høstens eksamener når vi skal inn på teppe til helsesøsteren igjen, og det er virkelig nervepirrende opplevelser. Jeg glemmer aldri den gangen en av mine søte små stappet hode til dukka i potten når han fikk beskjed om å mat den. Han kom med tidenes sleskeste blikk i min retning og sa NAM høyt og tydelig mens han smilte søtt til helsesøsteren.  Hadde det funnes et svart hull i umiddelbar nærhet hadde jeg forsvunnet i det! 

Facebooksiden min finner du her og om du vil ha enda mere spam er jeg å finne som @steinihavet på både insta og snap!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg