Gravidkroppen endrer seg!

27.03.2017 - 21:06 2 kommentarer

Endelig går vekten oppover, noe som jo er særdeles bra for armer og bein som tydeligvis har tatt den værste støyten av kvalmen. For både armene og føttene er tynne som stilker, men det samme kan jeg ikke si om puppestellet og magen.

Jeg er ikke spesielt flau over å skrive om puppene mine, de stikker seg bokstavelig ganske mye ut nå om dagen, og blir lagt merke til. Og siden jeg bor i nord er det mange frittalende sjeler som ikke legger en finger imellom når de kommenteres. (Noe som er helt greit altså, det bryr meg ikke så lenge ingen prøver å tafse på dem. Om noen rører blir de slått ned med lynets hastighet, for hadde jeg ikke vist bedre skulle jeg tro at jentene var mishandlet og var fulle av blåflekker. Men de er altså bare hovene og ømme på grunn av en pågående oppgradering til melkemaskin. ) Vel, du kan i alle fall trygt si at jeg har en utfordring når det skal handles BH, for de fleste med min cup er ikke like tynne rundt overkroppen som meg. Heldigvis for meg har det blitt mye vanligere med silikon siden første gang jeg fikk barn, og derfor der det flere kjeder som har økt størrelsen på disse nødvendighetene. For å gå uten er ikke et alternativ, det er en tortur jeg ikke skal prøve. Tyngdekraften er absolutt tilstede. 

Vel, også magen har poppet ut, og jeg hater alt som er stramt. Magen er fin den altså, men den liker ikke klær! Har jeg for stram truse blir jeg uvel og er buksen/genseren for trang er det bare å legge seg i fosterstilling å grine. Så jeg blir mer og mer avhengig av en svær joggebukse og den tykke og gode ullgenseren min. Jeg ser ut som en slask, men hæregud så deilig det er, og jeg går sånn uten det minste snev av sjenanse. Jeg er ikke en av dem som insisterer på at alle damer skal gå rundt som overpynta juletrær for å behage sine bedre halvdeler. Så lenge klærne er hele og rene så er det vel ikke så nøye med hvordan kategori de regnes i. 

Dessverre måtte jeg kle meg pent i helgen, og etter utallige kranglinger med samtlige plagg som kunne omtales som penere i klesskapet innså jeg at ingen ting ville passe. Det var som å presse tannkrem inn i tuben, og ikke ut av den. Men til min store glede var det salg på et av byens kjøpesenter og jeg fant et helt stativ merket med 100kroner. Så samtlige kjoler ble røsket med meg inn i prøverommet og jeg startet den møysommelige prosessen med å prøve. (Det er ikke like lett å kle av og på seg som før, selv om armene angivelig ikke skal være påvirket av svangerskapet.) Vel, jeg forsto fint lite av størrelsene siden de var kodet med tall og prøvde bare på måfå. Til alt hell passet to av kjolene etter utallige runder med vridninger og vrikkinger, pusting og pesing. Og jeg følte jeg hadde vunnet stor premien i lotto. Det gjør jeg som regel alltid jeg finner klær som passer, men når jeg er gravid blir det litt ekstra stas. 


Muligens ikke den beste vinkelen for bilde!

Vel, siden jeg ikke viste størrelsen på de ferske ny-jaktede kjolene måtte jeg jo spørre i kassen, å jeg ramlet nesten sammen da hun sa at størrelsen var L. Så med andre ord kan du si at jeg har armer og ben i størrelse XS og overkropp i L, er det rart jeg føler meg som en hvalross og mannen påstår at jeg ser ut som Svampebob firkant! Jeg har hele tiden trodd at han mente det var på grunn av den urene huden min, men neida. Det var den uformelige klumpen av en overkropp med noen stilker stikkende ut! Han er like koselig som minstemann som insisterer på at jeg ikke ser ut som en hvalross, men en elefant for den er større! Men om ikke annet kunne han fortelle at jeg hadde fine øyne når jeg hadde sminke på. (Jeg droppet å spørre om de ikke var fine ellers, og takket veldig for komplimentet!) 

Jeg føler meg ikke mye sexy som gravid, det er i alle fall sikkert. Og selv om jeg har fått de enorme puppene er det fint lite trøst i dem, for jeg savner de søte små B-klumpene som prydet overkroppen min for mange, mange år siden. De var sexye de, uten det minste antydning til strekkmerker og tyngdekraft! 


De neste månedenes antrekk! 

Og ikke kom å påstå at kroppen vil bli som den var før, for jeg har da prøv dette to ganger tidligere og kan love deg at kroppen den har ingen planer om å gå tilbake til tidligere form. Den har funnet ut at jeg fortjener straff for at jeg utsetter den for svangerskap og fødsel og følgene er slapp hud, hengepatter og slapphet både her og der. 

Om en 2-3 års tid vil jeg si at det var vel verd det, men før den tid vil du høre meg sutre og klage. 

Facebooksiden min finner du her! 

"Wow, mamma! Kan æ ta bilde av BHen din? Den e jo enorm..." Også eldstemann er med på bevisstgjøringen om at kroppen min er i kronisk endring. (Han fikk ikke lov å ta bilde, og jeg truet han med å drefse han ut i nærmeste snyskavel!) 

2 kommentarer

28.03.2017 kl.22:18

Hahaha kongebra haha! :D

Er trist du ikke oppdaterer oftere, for du er kjempe morsom å lese :D

Både armene og magen er fin ^^ Bare så det er sagt. Også i joggis. Gikk selv i det som var mest behagelig som gravid. Når man blir kvalm av absolutt alt så vil man hvertfall ikke utfordre skjebnen med feil klær :p

Yvonne Jensen

04.04.2017 kl.21:44

Anonym: Takk for oppløftende ord :-) Skal gjøre et forsøk på å blogge oftere, men sliter veldig med hodepine for tiden så klarer ikke sitte foran skjermen.

Skriv en ny kommentar

hits