Konkurranse om hvem som går minst opp i vekt under svangerskapet sa du? Sånn for å få en søt og fin liten baby? Jeg er med, helt klart, for å tape så det jomer i veggene.
Nei, jeg sulter ikke ungen i magen min og jeg har heller ikke noe ønske om at den skal være så liten som mulig når den skal presses ut. Som alle andre normale og oppegående gravide mødre ønsker jeg det beste for barnet mitt, og legger min flid i å droppe rått kjøtt, enorme mengder koffein og andre ting som er på nei-listen. Jeg gjør mitt beste for å holde meg fysisk aktiv for å ha en fordel når dagen kommer og jeg skal springe maraton liggende i en fødeseng. Jeg spiser så godt som jeg klarer og tenker over om maten jeg stapper i meg har det næringen som trengs. Ja jeg tryller i meg mye usunt, men når kvalmen er så fremtredende er det bedre at jeg spiser noe, enn at jeg ikke gjør det.
Men nå har det seg slik at jeg er født med en kropp som er unormalt tynn, ja jeg er faktisk blitt omtalt som både beinrangel, lyktestolpe og det som verre er. Og det gjør jo sitt til at jeg ser ut som en underernært gravid fanatiker om jeg skal tro enkelte. Dessverre for meg er det sånn at det skal ekstremt mye til før jeg legger på meg, og jeg kan derfor ikke velge å se “feit” ut. Jeg er dømt til å være tynn, men jeg nekter å godta at andre skal kritisere meg for det. Og ikke kan jeg noe for at jeg ble sengeliggende i tre måneder med ekstrem kvalme og vekttap heller. Jeg har da like mye rett til å vise meg frem som hun som veier 30 kilo for mye. Hvorfor er jeg et dårligere forbilde enn henne? Hvorfor skal jeg la være å legge ut skrytebilder av den voksende magen jeg er så uendelig stolt over? Kan ikke andre glede seg på mine vegne der jeg strutter av stolthet over jobben jeg gjør, i stede for å henge seg opp i hvor mange kilo jeg veier?
Det er i alle fall fryktelig sårende hver gang jeg overhører kommentarer eller leser andre som skriver nedsettende ting om kroppen til andre gravide. Hva vet vel du om bakgrunnen til hver enkelt? Kanskje hun som veier så lite har slitt med ekstrem svangerskapskvalme eller hun som veier så mye har problemer med stoffskiftet og store mengder væske samlet i kroppen? Det er ikke vekten som avgjør om barnet har det godt i magen vår, og du kan i alle fall ikke passere noen på gaten og bedømme akkurat det.
Vær stolt av den kroppen du har, uansett hva vekten sier. Det er ikke den som skal gjøre deg lykkelig, men dine egne tanker om deg selv. Snakk godt om andre, og du blir positiv til deg selv.
Facebooksiden min finner du her.
Hei
Jeg er “unormalt” tynn selv, men har ikke kommet så langt i livet at jeg har vurdert å bli gravid enda. Akkurat dette du beskriver har jeg hørt mye snakk om, noe som gjør at jeg selv er litt redd for hva andre tenker dersom jeg blir gravid. Det er ikke det at andre skal få bestemme hva som er riktig og ikke riktig å gjøre, men det gjør noe med en person når man bare får negative kommentarer. Jeg håper du greier å heve deg over det!
Men det er ikke farlig for ungen at man blir gravid når man er litt tynn, ungen er en “parasitt” som tar det den trenger, det er overhode ikke slik at den sulter. Jeg har ei venninne i nedre normal-BMI-område, og hun fikk en termingutt på 4,5 kg!
Mia: Ja det er dessverre mange som kjenner på dette, og det irriterer meg at det skal være sånn. Jeg ba ikke om å bli støpt i min form. Heldigvis får jeg så mye positiv oppmerksomhet at de negative kommentarene preller av, men jeg vet at for mange vil de ødelegge mye. Men jeg akter å nyte svangerskapet uansett hvor mye jeg legger på meg eller ikke 🙂 Og så skal jeg bite fra meg til de som har et problem med det.
Ungen har det helt supert i magen til tross for min vekt og ekstrem kvalme! Og med de andre to fikk jeg fine unge med normal vekt både den gangen jeg la på meg lite, og den jeg la på meg mye 🙂