hits

Denne dagen mtte jo komme!

Sist fredag dro vi til legen med minstemann, hellig overbevist om at vi i grunnen var noen rimelig hysteriske foreldre. Ja jeg var faktisk overbevist om det, og regnet med at om ikke s alt for lenge skulle jeg dra p jobb ta fatt i arbeidet som ventet. 

Men neida, vi er ikke overhysteriske vi nei, for etter en kjapp legesjekk konstaterte legen at nei, det er nok like greit dere drar i tar noen bilder p sykehuset. 

Jeg tenkte jo fortsatt at vi bare var hysteriske alle mann, ringte jobb ga beskjed om at vi mtte en snartur p radiologisk avdeling. (Nja, kjapt sa jeg vel ikke, for vi har tidligere ftt erfare at det ikke bruker g s kjapt...) Men jeg sa i alle fall at jeg skulle komme s fort som mulig. 

Den lille ulykkesfuglen vi hadde med var i grunnen i god humr, og pratet som en foss. Han var litt fornrmet over at dagen ikke gikk som planlagt, og informerte om at selv om det gjorde vondt klarte han det helt fint. Det var ikke noe vondere en hvordan beina vanligvis bruker vre. Og det er vel litt av rsaken til at det er s vanskelig bedmme hvor vondt han har det, for ikke snakk om at vi grter "undvendig" her i huset. Nei her skal vi vre dden nr fr en tre eller to triller. Ja foruten om nr vi er sinte eller fornrmet. Og det gjr jo foreldrerollen ganske vanskelig, for noen ganger er det helt umulig bedmme hvor mye smrampen egentlig har skadet seg. Og til min store frustrasjon gjelder det begge mine barn, til tross for mine forsk p lre dem at det er helt greit grte. Men det er strre sannsynlighet at det ramler ut bannskap s mangefarget det fr fanden grte. Mulig jeg har meg selv takke nr jeg tenker meg om, jeg er muligens ikke den beste lremesteren nr jeg slr meg, sparker i bordbein eller krsjer i vegger. 

S der satt vi p sykehuset med en noe misfornyd tass og ventet p at den ste lillefingeren skulle knipses bilde av.

Og konklusjon ble brudd, og gips i 14dager, og selvflgelig var det hyrehnden. Hva annet kan vi vente med vr flaks?! 


S frste uke p "skolen" kan oppsummeres med et heftig fall som resulterte oppskrapet albue og lr den ene dagen og knekt lillefinger den andre. Jeg hper virkelig ikke at dette skal farge resten av skolerene vi har i vente... 

N er det snart gtt en uke, og etter de frste 24timene mens gipsen ble herdet har det i grunnen gtt greit. Ikke bra alts, for jeg sliter meg stadig vekk i hret og holder p bli spr av en strlende fornyd seksring som pstr at han ikke klarer noen ting alene. For han har funnet ut at det er riktig s greit f hjelp til bde toalettbesk, pkledning og det meste som han vanligvis omtaler som kjedelig. 

Takk og pris skal den av om en ukes tid, og jeg priser meg lykkelig over at det var et ukomplisert brudd som forhpentligvis gror som det skal. Men jeg har i alle fall lrt ta minstemann p alvor nr han kommer sier at han har knekt noe. For det sa han det da han kom hjem fra SFO samme dagen som skadden hendte. Men han lekte jo bare videre og jeg tenkte ikke noe mer over det fr han sto der med en lillefinger som var dobbelt s stor som den andre og lurte p om det skulle vare lenge... 

Facebooksiden min finner du her!

n kommentar

Huff da. God bedring til lille tffingen :-)

Skriv en ny kommentar