Kvinnegrupper på facebook.

14.03.2016 - 21:18 4 kommentarer

Jeg har så lite drama i livet mitt at jeg stadig tar meg i å lese kommentarer i diverse kvinnegrupper på facebook, for der er takhøyden så lav at du skaller panna bare du tenker på å stå oppreist. Det beste er nok å faktisk bli liggende når jeg tenker meg om. Mulig jeg egentlig leser det fordi jeg av og til virkelig føler for å ta andre i forsvar når de sparkes mens de ligger nede. For i mange tilfeller er det mengden mot den ene som tør å være ærlig. (Og ja, jeg er ganske sikker på at mange av dem som dømmer ikke har helt rent mel i posen selv?)


"La oss alle ha piggene ute, det blir riktig koselig jenter!"

Men i alle fall, det som forundrer meg er at det er så liten takhøyde for andres meninger, for svært ofte er det krasse personangrep som er svaret på spørsmål og utsagn. Og nå er jeg fra Nord-Norge så det skal litt til før jeg regner noe som et personangrep. 

Det må da være helt unødvendig å slenge drit til andre? Hva i alle dager oppnår hun med å utøve hersketeknikk og ungdomsskolementalitet i samme setningen? Føler hun seg bedre med seg selv eller klapper man seg selv på skulderen og sier god jobba? Jeg klarer liksom ikke helt å forstå hva som er gleden i å være slem med andre, for det er det man er når man ikke kan skriver et motsvar i en saklig tone uten å blande inn et frodig språk som får selv meg til å rødme, trusler om barnevern og sladring til arbeidsgivere. (Jepp, har sett alt det, uten at jeg og mange med fant saken graverende.)

Nå skal jeg være den første til å innrømme at jeg er langt fra perfekt, det er jeg virkelig ikke. Men jeg jobber i alle fall mot å være den beste utgaven av meg selv, for å kunne være et forbilde for barna mine. Og ikke bare når de er til stede, jeg er sånn også når de ikke ser. Som når jeg kommenterer på facebook eller når jeg snakker med andre. For det eneste jeg personlig oppnår med å slenge med leppa til andre er å en ekkel følelse i magen og et dårlig humør.

Og er jeg uenig i noe, så skriver jeg det på en konstruktiv og saklig måte. Om jeg synes noen har stygge gardiner, ja så blir den tanken inne i hode mitt med vissheten om at det garantert er noen andre som synes mine er det samme. Du må ikke på død og liv si alt du mener. Ikke alle tanker egner seg på trykk og særlig ikke dem som er til for å rakke ned på andre. 

Facebooksiden min finner du her. 

Ps. Om du går lei av drama i div grupper og forum anbefaler jeg serier som handler om dyreriket, der har du ekte drama som bør holde i massevis. (Selv om div aper kan være vel så ufine som oss mennesker?) 

4 kommentarer

Anne-Helene

14.03.2016 kl.21:29

Kjenner jeg ble veldig nysgjerrig på hvor disse damegruppene befinner seg..

Er vel sånn sjøl at jeg ikke gidder involvere meg i andres konflikter og holder meg unna temaer som tar mye tid. Denne bevisstheten gjør meg muligens feig i andres øyne, men det tar jeg ikke så høytidelig.

Er nok mye følelser og usikkerhet blant dem som er slemme mot andre, men det spørs om de ser det på samme måte sjøl.

Det er jo en balansegang mellom ærlighet og uhøflighet, en litt svevende sådan.

Yvonne Jensen

23.03.2016 kl.09:44

Anne: Jeg blir stadig vekk lagt til gruppe,r og da popper gjerne diskusjonene opp på facebookveggen min.

Det er ikke å være feig å holde seg unna andres diskusjoner, tror det handler mer om at man unngår konflikter og får det bedre med seg selv. Konflikter gir stress, så forstår god at de fleste unngår det.

Tror også det er mye usikkerhet ute å går, og tror ikke folk ser på saken med samme øyne som meg. Da ville de vel ikke skrevet disse tingene vil jeg tro. Men jeg tror fortsatt at de må få en vis negativ følelse av å skrive nedsettende ting om andre.

Men om ikke annet håper jeg at mine ord kanskje får noen til å tenke seg om to ganger før de poster noe.

Siri

16.03.2016 kl.21:10

Word! Det er ikke bare på Facebook, men diverse diskusjonsforum også.

Samtidig så må jeg sette meg litt på tastaturet noen ganger. Det undrer meg over hvor mange som setter sin lit til ukjente folk på nett. Det blir spurt om stønader fra NAV, hva dekker min forsikring etc. Og uansett hva jeg måtte mene og erfare om forsikring, sykdom eller hva, så må jo ingen stole på det! Da må man snakke med sitt forsikringsselskap, sin lege, lese på NAV sine sider... argh...

Yvonne Jensen

23.03.2016 kl.09:41

Siri: Ja helt sant, ser på enkelte forum at noen overhode ikke skulle hatt tilgang til internett, så jeg holder meg for det meste unna diskusjoner der.

Ja du har et god poeng der, har også reagert på enkelte spørsmål og svar. Tenker som så at om du er usikker på noe bør du oppsøke profesjonelle og ikke spørre i en random gruppe på nett. Du kan gjerne spørre om erfaringer, men også der bør du vurdere hva som er realistisk av svarene.

Skriv en ny kommentar

hits