Barn, spørsmål og mensen.

07.03.2016 - 21:41 4 kommentarer

Ja, du kan trygt si at vi snakker om det meste her hjemme, og takket være Newton har min kjære sønn blitt informert om puberteten. Og han er svært fascinert av det hele, for tenk at kroppen gjør så mye rart. Og i dag var det mensen som var tema for ettermiddagen, og som enste kvinne i huset er det vel ikke så rart at jeg får spørsmålene. Før du leser videre bør du tenke over om du vil høre om det temaet, for jeg har stor forståelse for at ikke alle vil høre om de samme tingene som ungene gjerne spør om?

Første spørsmål i forhøret, for det føltes som det så fort spørsmålene haglet over meg, var om jeg hadde mensen. Når han fikk ja til svar konstaterte han at jeg kan med andre ord kan bli gravid. Og det er jo bra, han kunne godt tenke seg søsken. (Jeg kan ikke tenke meg å være gravid, bare så det er sakt.) Han har fått med seg all informasjon, og han har vist tenkt en del på dette før han bestemte seg for å sjekke ut sin nylig lærte kunnskap på området. Jeg tipper han vil ha en stor fordel når de skal lære om det på skolen. Neste spørsmål var om det kom blod ut av «tisshønsa» mi, han hadde vist glemt hva det het. Jeg svarte som sant er, at ja det kommer blod ut. Så fikk jeg til spørsmål om det kom klumper ut også?! Ehh, trenger de være så detaljerte på tv liksom, men ja det kan komme klumper også. Han nikket fornøyd, for det er tydelig at mine svar samsvarer med det han har sett?! på tv. 

Videre kunne han informere om at det kommer et egg ut, og det var ikke et sånt vi hadde i kjøleskapet. Litt av en kombinasjon av emner, mat og mensen i samme slengen. Men han har forstått poenget, og det er jo bra. Like greit at han ikke går rundt å tror at det er jeg som lager egga i kjøleskapet. 

Så ville han vite om jeg hadde mensensmerter, for det var det noen som hadde. Og jeg svarte at det stemmer, for det er da jeg gjerne ligger på badegulvet en gang innimellom. Og da var jo selvfølgelig neste spørsmål om det var en gang i måneden, og jeg svarte at ja det tror jeg. Han himlet med øynene og synes vist ikke moren har helt kontroll på det området. At jeg ikke kan huske sånne ting liksom, det må jo alle ha kontroll på. 

Neste spørsmål var om jeg brukte bleier, og da fniste han litt over. Han synes det er svært festlig, og roper gjerne «Hadepåbade, du bruke bleia!» etter meg. Han lurte også på om jeg brukte tamponger og hvordan det føles. Nå måtte jeg også le litt, for det var da måte på spørsmål. Og hvordan i alle dager skal jeg liksom forklare hvordan en tampong føles? Det er ikke akkurat som om jeg har viet det spesielt mye oppmerksomhet. Jeg tror faktisk ikke jeg har tenkt mer over det enn at jeg ikke synes det er så gøy å putte dem inn og dra ut. De er nødvendige for min egen komfort, og da får jeg leve med dem. Jeg valgte å svare at jeg vet ikke hvordan det føles, med et håp om at han godtok det. Han var ikke fornøyd med svaret, men lot det passere. Men han informerte om at jeg ikke måtte kaste tamponger og bind i do, de hører hjemme i søpla. 

Videre ville han vite om jeg viste når jeg fikk mensen, og der måtte jeg svare nei. Jeg er og blir distre, og mensen er ikke noe jeg vier mye oppmerksomhet. Så når jeg kjenner det verker i magen og humøret daler så vet jeg hva jeg har i vente. Det syntes han var ganske teit av meg, for hvordan skulle jeg vite når jeg måtte bruke bleien?! Men det var altså helt greit at jeg hadde uhell i trusa av og til sa han, for sånt hender innimellom.  Snakk om å være pedagogisk riktig?

Utspørringen var ferdig og han rundet av det hele med «å du mamma, du er veldig PMS for det vet jeg!». Jeg hevet øyenbrynene og vurderte å be om en forklaring. Men når jeg tenkte meg om var det kanskje best å avrunde det hele. For uansett hva jeg måtte si, ville min bedre halvdel stille seg på lag med sin sønn, for det er han som har lært ungene å terge moren med dette. Spesielt den ene uka i måneden når jeg kan finne på å glefse til svar. Riktig sjarmerende. 

Samtaleemnene er mange, og jeg regner nesten med at det er flere som kjenner seg igjen. For ungene bryr seg fint lite om hva vi regner som ok å snakke om, eller ikke. Og i grunnen er det ganske fint, for hvorfor skal vi ikke kunne snakke om de mest naturlige tingene i livet. Mulig jeg er miljøskadet etter mange år i helsevesenet, men kropp er liksom like naturlig å snakke om som snøen som ligger utenfor. 

Facebooksiden min finner du her. 

4 kommentarer

Silje

07.03.2016 kl.22:24

Hei

Takk for en god latter har hatt inntrykk av at det kun er meg som havner i sånne samtaler for slikt spør mine egne to sjarmtroll om og søskenbarn.

Jeg er også miljøskadet av jobben i helsevesenet så kropp og sex stresser ikke meg heller.

Kan dele en av mine utspørringer eldste var 4 da lillesøster kom til verden som keiserinne og såret hadde han da resonert seg til at var glidelås som dukket opp på magen når babyen skal ut. Han var på gårdsbesøk i bhg en dag og lurte dag fælt på om lam og babyer kommer ut på samme måte ja de gjør nå det ble mitt svar. Han stirret lenge på meg å sa alvorlig hvem var det da som fikk det så travelt her da? Du eller lillesøster? Var det legen som syns du skreik for mye å hjalp til litt eller? 😂😂😂

Yvonne Jensen

23.03.2016 kl.09:48

Silje: Bare hyggelig, godt å kunne glede andre med våre hverdagssituasjoner :-)

Hehehe, glidelås faktisk :-P Sjarmerende ord jeg håper dere har skrevet ned så rampen kan få når han blir voksen. Mamma gjorde det for meg, og jeg ler så jeg griner hver gang jeg leser i den notatboka for jeg hadde mye rart for meg som lita.

Siv Svanem

08.03.2016 kl.08:29

Ja her er det spøsrmål nok, men det tyder også på en stor tillit. Man må jo vite om man skal kunne forstå.

Yvonne Jensen

23.03.2016 kl.09:45

Siv Svanem: Ja de vet å spørre om ting, og godt er det. Og det er helt sant at man må vite for å kunne forstå :-)

Skriv en ny kommentar

hits