På årets siste dag fikk jeg familiebildet som er påkrevd hvert eneste år, et sånt som skal vise frem familien fra sin beste side og i beste fall skal brukes på et julekort påfølgende år. Det er viktig det bildet, og alle skal dresses opp etter beste evne og plasseres i perfekt oppstilling klar for å fanges av evigheten. Kravene er gjerne at alle skal være pyntet, håret skal ligge perfekt, huden skal være ren for matrester og barna skal sitte i ro og smile pent. Og det er mulig å få det til, men spørsmålet er om du virkelig vil gå gjennom helvete for å fange familien i et øyeblikk av total harmoni.
For min del er svaret på spørsmålet nei, det holder i massevis å krangle på ungene pene skjorter og dressbukser, samt gjøre et forsøk på å treffe hodene med hårvoks når de springer rundt seg selv høye på sukker. Det blir sjeldent velykket uten bestikkelser.
Så årets krav var rett og slett at alle skulle være i bildet og helst påkledd.
Og det kravet var også tøft, men ikke umulig!
Året 2015 oppsummeres som bildet, kaotisk og lykkelig. For mellom frustrasjon, lange netter og bekymringer har glimtene av total lykke dukket opp i form av herlige situasjoner og nydelige barn som innimellom glemmer at de skal krangle eller stå opp før småfuglene. Måtte 2016 bli litt mindre kaotisk, men fylt av minst like mye lykke og kjærlighet som 2015.
Facebooksiden min finner du her.
