Se for deg at du har jobbet beinhardt i forkant av et foredrag om noe du virkelig brenner for, noe som gjør deg stolt og noe du vil vise frem. Tenk på sommerfuglene som svirrer rundt i magen og spenningen du føler der du står foran en stor folkemengde klar til å vise det du kan. Stolt,kry og veldig nervøs.
Så ser du for deg at en etter en reiser seg og forlater lokalet. Du ser dem gå, og du lurer på hva du gjør feil.
Det hendte i dag, med mange små ivrige barn som skulle vise seg frem til mor, far, bestefar eller noen andre de er glade i. Vise hva de har lært seg gjennom det siste halvåret med trening. En etter en reiste de voksene seg og gikk. Ikke fordi de ville skuffe barna, eller gjøre dem usikre. Jeg håper i alle fall at det ikke var årsaken. De reiste seg, tok jakken og gikk ut av salen, foran resten av publikum som spent fulgte med. Kanskje de passerte akkurat når en pappa skulle se sin sønn hoppe salto eller når en tante skulle se om treningen med spensthopp hadde hjulpet. Kanskje en mor eller bestefar måtte lyve å si at de så hva barnet hadde klart, fordi noen andre sto i veien. For det den voksene fikk se var en annen voksen, som kanskje ikke tenkte helt gjennom hva den gjorde.
Tenk selv hva du ville følt om noen gikk når det var du som sto på scenen, og husk at barn tenker det samme.
Ville du reist deg å gått når favorittartisten din var ferdig å spille i et juleshow? Ville du snakket så høyt at du til tider overdøvet den som sto med mikrofon i hånden? Eller er det bare på barns oppvisninger dette er lov? Mulig jeg er er for fersk i gamet med bare tre oppvisninger, men jeg får meg ikke til å forstå at det er greit å gå når noen står på scenen og viser seg frem. Skal vi ikke respektere barna på lik linje, og kanskje mer en voksene som skal fremvise noe for publikum.
Om det hadde vært en eller to som gikk hadde det ikke gjort så mye, men når det er en jevn strøm ut av salen blir det så fryktelig feil for dem vi skal være der for, nemlig barna. Det skaper uro i salen, for når fem stykker reiser seg fem plasser i salen, fører det til at fem nye må reise seg for å slippe denne ut og at fem andre igjen blir forstyrret og plutselig er ikke fokuset på scenen mer.
Ja jeg forstår godt at du kanskje er sliten etter en lang dag på jobb, er drittlei av mas fra søsken som ikke finner ettermiddagens opplevelse morsom eller at du holder på å bli sprø av det voldsomme lydnivået i salen, men du har et ansvar ovenfor både ditt å andres barn. Jeg var også det, og hadde mest lyst å putte papir i ørene. Men det stoppet meg ikke fra å vente, og fra å følge med alle de flinke barna som viste turn-kunster foran meg.
Vær så snill å være et god forbilde. Vær stille når noen snakker i mikrofon, sitt i ro, følg med på dem som står i lyset fra lyskasterne, og om du må gå før så vent til pausen. Da kan du gå uten at du forstyrrer både de på og utenfor scenen.
Så vær så snill, tenk deg om neste gang du er på et arrangement for barn! De har har også følelser, helt sant!
Facebooksiden min finner du her.
Tusen takk for at du sier dette. Som mangeårig arrangør, og mor til deltakere har dette hendt meg flere ganger. Det er mangel på oppdragelse, mangel på følelser. Det verste er nesten når hele gruppen (korps eller kor) forlater sal og scene etter egen opptreden og tar “sitt” publikum med seg. Nei vet forresten ikke om det er verst, men det er ille det også og skjer omtrent hver gang. Hva kan vi gjøre med dette? Se stygt på dem som går? Be konferansier om å nevne denne uskikken før forestilling/opptreden begynner? Kanskje det hadde nytta, bedt dem om å gå før alt begynner liksom, da burde de jo tenke seg om……
Jeg er veldig enig i at de/vi voksne må skjerpe oss. Hadde det vært i et selskap ville man vel aldri reist seg og gått midt under en tale??
Jeg har opplevd på de store norske scener at skuespillere har stoppet opp og sagt at de venter til folk i salen er ferdige med å prate eller gå. Det har alltid effekt.
Jeg har vært elev på kulturskolen som voksen. I den forbindelse opplevde jeg noe som gremmet meg voldsomt en gang. Jeg skulle synge på en elevkonsert, og hadde med meg mann og barn som publikum. Minstemann var på den tiden ca. 2 år. Jeg vet jo at det kan bli lenge å sitte i ro for en toåring, så vi satt oss øverst i amfiet, slik at han kunne røre seg litt når det ble vanskelig å sitte. Dette var noe han fikk behov for, så han gikk litt frem og tilbake, uten sko, bak publikum. Ja, skrittene hans kunne nok høres litt, men det var ikke veldig sjenerende. Gutten viste dessuten stor entusiasme for hvert nummer som ble gjennomført, med ivrig applaus! Da det kom en gutt på 10-11 år på scenen, snudde moren seg til meg, og ga klart uttrykk for at vi ikke burde vært der.
Denne damen dro fra konserten da pausen kom, og fikk aldri sett alle de flinke elevene som hadde fått plass i programmet etter pause. Jeg sang også etter pausen, men hun rakk aldri å forstå at barna var der for å høre på mamma.
Hva skal aleneforeldre gjøre, om poden på 8 skal opptre, og det ikke er mulig å skaffe barnevakt til lillesøster? Skal foreldre da droppe å se størstemann opptre, fordi lillesøster ikke er velkommen på forestilling? Jeg vil påstå at min toåing var mye høfligere enn denne mammaen! Han var der fra start til slutt, og ga full applaus til ALLE!
Jeg har vært elev på kulturskolen som voksen. I den forbindelse opplevde jeg noe som gremmet meg voldsomt en gang. Jeg skulle synge på en elevkonsert, og hadde med meg mann og barn som publikum. Minstemann var på den tiden ca. 2 år. Jeg vet jo at det kan bli lenge å sitte i ro for en toåring, så vi satt oss øverst i amfiet, slik at han kunne røre seg litt når det ble vanskelig å sitte. Dette var noe han fikk behov for, så han gikk litt frem og tilbake, uten sko, bak publikum. Ja, skrittene hans kunne nok høres litt, men det var ikke veldig sjenerende. Gutten viste dessuten stor entusiasme for hvert nummer som ble gjennomført, med ivrig applaus! Da det kom en gutt på 10-11 år på scenen, snudde moren seg til meg, og ga klart uttrykk for at vi ikke burde vært der.
Denne damen ( og en god del andre tilskuere) dro fra konserten da pausen kom, og fikk aldri sett alle de flinke elevene som hadde fått plass i programmet etter pause. Jeg sang også etter pausen, men hun rakk aldri å forstå at barna var der for å høre på mamma.
Hva skal aleneforeldre gjøre, om poden på 8 skal opptre, og det ikke er mulig å skaffe barnevakt til lillesøster? Skal foreldre da droppe å se størstemann opptre, fordi lillesøster ikke er velkommen på forestilling? Jeg vil påstå at min toåing var mye høfligere enn denne mammaen! Han var der fra start til slutt, og ga full applaus til ALLE!