Jeg for øyeblikket er ute av drift har jeg ikke så mye å meddele, men jeg kan i det minste skryte av at julebaksten kom i hus på lørdag. Å den var hjemmebakt, ja altså i et annet hjem en mitt da. Vi kan til og med skryte på oss to sorter, både kakemann og pepperkake har fått plass i de nyinnkjøpte kakeboksene. De gamle har på mystisk vis forsvunnet, og jeg mistenker at husnissene har vært på ferde. De som lurer bak ryggen din og gir deg en følelse av at noen ser på deg. Så fremst du ikke har en forfølger, men det slipper heldigvis de fleste av oss. Dem bruker også å nisse bort ting, og det heter seg fra gammelt av at de så ekstra godt etter dyrene i jula. Nå er det ikke så mange dyr her i huset, så det kan jeg ikke bekrefte. 

Hadde det ikke vært for at vi ble invitert på baking hadde det blitt dårlig med julebakst, for jeg er ikke et god husmoremne som trives på kjøkkenet. Det er ikke det at jeg misliker bakingen, men jeg misliker alt arbeide det fører med seg i form av planlegging og logistikk mellom bakeplate og steikeovn. Men nå var vi altså så heldige å få hjelp, og guttene fikk delta på de samme juletradisjonene som jeg fikk på samme alder. (Mamma er en dreven husmor, og hun fikset julebakst og urolige unger på beste måte. Hun var dagmamma å bakte med både oss som hører til i huset og de hun lånte. Jeg bøyer meg i støvet!) Vår kjære hjelper er også av denne typen dyrebare materiale, og vi sender henne en stor takk for en fantastisk dag. 

Utstikking, det som er mest gøy med bakingen! 

Litt høyt, men det går fint.

Perfekte småkaker, passe dynket i mel for sikkerhets skyld!

Eldstemann tok ansvaret for pepperkakehjertene, og de fleste av pepperkakene. Minstemann gikk lei halvveis i bakingen, slik det gjerne er når man baker med ungene.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Kakene ble strålende, og egentlig skulle vi pynte pepperkakehjerter på søndag. Men da la jeg meg ned syk, og har vært det siden. Jeg har store deler av dagen innbilt meg at jeg var på bedringens vei, men for et par timer siden ramlet jeg sammen igjen. Og for å toppe det hele måtte vi gjennom en ny runde neseblod med minstemann, som ikke er så lett når mor allerede sliter med å holde på maten. 

Men kakenehjertene skal pyntes, jeg må bare bli en form som er akseptabel i kombinasjon med matvarer. Og før den tid skal jeg ligge i fosterstilling og synes fryktelig synd på meg selv. Jeg er ikke så flink til å være syk ser det ut til…

Ja og til slutt får jeg bare beklage at jeg snakker om julekaker og sykdom i samme slengen, men etter 10år som mor og enda flere år i helsevesenet mangler jeg naturlige filtre for hva som hører sammen i en samtale. Men om ikke annet har jeg sensurert detaljer rundt egen form, for mamma blir så sur når jeg om slike ting under middagen. Og det kan jo være at hun spiser når hun leser dette. Hun er jo pliktet til å lese alt jeg skriver, for at jeg i det minste skal ha en leser om dagen! 

Facebooksiden min finner du her!