hits

Den ene gangen i ret vi gr ut spiser, og ikke alt gr som det skal!

Som jeg nevnte i gr skulle lrdagskvelden brukes i voksenbursdag, helt uten unger som maser, kaster poteter og grnnsaker p de andre gjestene eller roper mammahver gang jeg gjr et forsk p kommunisere med andre voksene. Med andre ord l en herlig kveld foran oss, i selskap med en gjeng som har humret p rett plass. Det er viktig le nr man frst skal vre lenge vken frivillig, s da er selskapet ekstremt viktig. Vi gr ikke ut for maten sin del med andre ord, nr jeg tenker meg om er det faktisk like greit...

Nja, mer om det etterp. I alle fall ankom vi et av byens populre spiseplasser litt for seint, som vanlig. Jeg kan ikke engang skylde p sminken, vi var rett og slett bare trege. Resten av gjestene var allerede ankommet og henvist til bordet. Det l perfekt til om du velger lukke ynene for at vi alle mtte trekke inn magen for at de andre skulle g forbi, s vi diskuterte at det sikkert ikke hadde vrt s dumt kappe av en bit fra det enorme bordet. (Her snakker vi enormt, og ikke engang den lengste av oss ville klart n det p midten. Heldigvis har de fleste god stemme, s vi klarer utmerket fre en samtale med de andre en mil foran oss. Vi satte oss ned, og oppdaget at her manglet det en stol. Noen kan ikke telle, men om det var oss i selskapet eller spiseplassen er jeg i grunnen usikker p, men som de voksene folkene vi er var vi lsningsorienterte og trakk oss sammen. Litt kroppskontakt skader ikke, og det ble dekket opp til en til.

Spiseplassen var mer eller mindre stappa, og det var ikke vanskelig se og hre at her var det julebord p gang. De usannsynlig korte skjrtene er kun fremme en gang i ret, og alkoholen renner ut av flaksene. Riktigsjarmerendeog det fr frem minner fra bygdefester man snublet innom en gang for mange, mange r siden.

Siden det er passelig varmt i lokalet, inns vi at litt drikke var p sin plass, og etter hvert kom servitren og tok imot bestilling. Det gikk i rdvin, l, hvitvin, cola, l og rdvin som skulle fordeles ut til alle gjestene, som satt rundt det ekstremt store bordet i det ikke fult s store rommet. Etter en god stund, og flere samtaler kom drikken innen rekkevidde, og et og et glass ble satt p bordet. Ja faktisk var det vel bare 2-3glass som ndde bordflaten, for plutselig hrte vi et megabrak og det ble stille som i graven, i hele lokalet. Servitrene hadde krsjet, og ut over gulvet fly 10-12 glass fulle av drikken vi ventet p. Det hele ble veldig griseteog du kan trygt si at den flelsen fra bygdefester kom tilbake av lukten som spredde seg fra blandingen p gulvet. Den lyse jakken full av rdvin kan forhpentligvis reddes av en tur p renseriet, men jeg har mine tviler. I alle fall fikk den uheldige unge damen beskjed om at hun skulle komme med regningen s de kunne gjre opp for seg. Ja og vi ble lovet ny drikke. Og den ene av servitrene forduftet s enten satt han i garderoben og grt eller s var han arrestert. (Eller en smule forlegen, men det trenger han ikke vre alts!)

Drikken kom, og sannelig hadde det blitt feil i bestillingen og flere benyttet sjansen til bestille litt mer drikke. Hva er vitsen med et glass l, nr du kan bestille en hel mugge?!

S var det tid for bestilling, og i grunnen skulle de fleste ha biffen medium stekt, med noen f unntak. Og her m jeg jo vre litt vanskelig, for jeg kan ikke spise pepper. (Hver gang jeg gjr det fr jeg sr i munnen og i ekstreme tilfeller har jeg ogs hovnet opp.) S jeg understreket at det var veldig, veldig viktig at maten min var uten pepper! P grunn av kluss i bestillingen med drikken kjente jeg en vag flelse i magen, men valgte ignorere den. Selv om det klarte glemme meg sist, ville de helt sikkert ha orden i sakene sine i dag.

Etter lenge, og n snakker jeg veldig lenge for vi fikk tid til flere taler til bursdagsbarnet, rykepauser og diskusjoner som lser samtlige verdensproblemer kom poteter, lkringer, saus og soppstuing p bordet, ja og 1 skl gratinert brokkoli som skulle deles p 15 stykk. Og jeg formelig jublet hylytt for dette betyr jo at hovedmaten er p vei, et forhpentligvis perfekt stekt stykke biff som fr meg til sikle. Men jeg tok feil, og maten p bordet ble kald fr biffen kom. Og n passer det med en trommevirvel full av sarkasme og ironi! Biffen min var ikke laget, s der satt jeg s p de andre kjtteterne som stakk gaffelen i kjttet. Jeg formelig skummet over av sjalusi, og skulte stygt p andre. Jeg er ekstremt drlig p tlmodighet nr jeg er sulten, og ser andre spise. Men fr jeg fikk skult meg ferdig hrte jeg hylytt klaging, en fjerdedel av biffene var ikke stekt som de skulle, og de som skulle ha gjennomstekt fikk r mat, medium var blitt r, og r var blitt medium. Jeg skal la vre fordele skylden, men det var i alle fall ikke vi i selskapet. Vi satt p samme stolene som nr bestillingen ble tatt. Maten ble sendt tilbake, og jeg ventet fortsatt. P dette tidspunktet ville det vre ganske drlig stemning rundt bordet i de fleste selskap. Men n var vi ute for feire bursdag som hovedml, s litt feil i bestillingen la ikke en demper p humret. Vi lo og skravlet med dem som spiste. (Manerer er utelukket, og her snakker vi med mat i munnen, men ikke si det til ungene mine.)

Omsider kom maten min, og igjen drar jeg frem den trommevirvelen. Maten min var full av pepper, og n mtte jeg for alvor bite meg i tungen s ikke "faen heller, jeg kan lage den jvla maten selv s jeg ikke m sulte i hjel her, jeg har allerede alt for lite kilo p kroppen og n er det tett fr jeg mister et par av dem!". Frken takler ikke vre sulten var blitt lei av ventingen, men mtte bare innfinne seg med at hun fortsatt mtte vente. S kom maten tilbake, og jeg fikk beskjed at det bare var sot fra grillen. Men jeg kan love deg at det var det ikke, men ikke faen at jeg giddet vente mer. S jeg sa med surgjeipen p knrne at det fr bare vre, jeg fr heller ha sr i kjeften i morgen. Jeg fikk tilbudet om at de kunne steike en til, men rlig talt, n var de kiloene borte og det var p tide redde resten fr muskelmassen sto for tur. Siden det n frst var peper p maten bestemte jeg meg for spise soppstuing ogs, som n var iskald. Men jeg fikk i alle fall opp blodsukkeret og humret. (Og i dag er kjeften full av sr, som verker og gjr at jeg ikke kan spise potetgull uten grine! Og det gjr jeg, for sndag er potetgullspisedagen min.)

En kopp kaffe og baileys hjalpogs p humret, eller tofor vre korrekt. De sm drpene du fr i bunnen av glasset er alt for lite for f den perfekte miksen. S jeg tmte like greit alt i en kopp, og kunne synke tilbake med et smil om munnen, mett p kaldt tilbehr og brdet vi fikk inn en stund fr resten av maten. Og selv om hele selskapet konsumerte en god del alkohol, var vi i godt humr og oppfrte oss som folk. Mulig vi var en smule hylytte og noen ganger vulgre i sprket, men snn er det med Malangs folket jeg var der sammen med. Vulgr blir foresten feil, rlig og frittalende er mer passende.


Passe strrelse pkoppen kaffe og baileys, s kan man blade sammen uten sl og du tenger ikke forsyne deg s alt mange ganger!

Det var faktisk s mye tull med vr mat at vi fikkdessert og kaffe, det i seg selv ville ikke vre kompensasjon nok siden de mest sannsynlig mtte ha kastet desserten etter at vi gikk uansett, nr spiseplassen stengte. Men nr de ga oss rabatt p maten og trakk min fra regningen kunne vi leve med det. Vi er heldigvis ikke en gjeng som brer nag til andre, og selv om det meste gikk galt rundt det der mltidet vrt, s hadde vi alle en strlende kveld.

Det er lenge siden jeg har flirt s mye p en kveld, s takk til bursdagsbarnet og dere andre.

PS. Om noen fra spiseplassen leser dette, s kan jeg nevne at dere m bytte lysprer i lyset over bordet. Det manglet flere og for de litt tvilsomme av oss, s stjeler det ganske mye oppmerksomhet! Ja og foresten vi brer ikke nag til hverken plassen, kokkene, servitrene som muligens satt grt p do nr vi var gtt, men som den rlige bloggeren jeg er m jeg jo nesten fortelle om en av de ekstremt f kveldene i ret jeg er ute spiser mat laget av noen andre enn meg selv eller min bedre halvdel.

Facebooksiden min finner du her!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar