Nå er det i overkant lenge siden jeg har inspirert hundrevis med mine perfekte sammensatte antrekk, så når vinteren omsider banket på døren var det på tide å vise frem et antrekk til ære for kong vinter. Det siste døgnet har det lavet ned småtroll fra himmelen, også omtalt som snø. Ifølge ungene som var ute å målte hadde det kommet minst 20cm, og jeg tviler ikke. (Nå har jeg selvfølgelig trukket fra skrytemargin, jeg kjenner dem jo godt!)
Men over til dagens antrekk, perfekt valgt ut til en innelørdag med fyr i peisen, klesvask og hekling i sofakroken etter at kranglete barn var sendt ut med min bedre halvdel som oppasser.
Håret var nøye planlagt og for å få det til måtte jeg droppe hårvasken i 2-3dager og kaste alt sammen i et strikk. Det er så og si umulig med min hårtype, som helst ikke vil gjøre noe av det samme som jeg ønsker. 
Skjerfet lå i skuffen i gangen, og for å fremheve mitt bleike utseende hadde jeg tryllet på litt maskara. Men det hjalp altså ikke, og den urene huden så like ille ut etterpå. (Jada, jeg vet det må hardere skyts til for å gjemme kratre i huden, men jeg prøvde å være en optimist!) At vi skal i selskap om 20minutter har muligens en finger med i spillet for den maskaraen, men ikke si det til noen. 
Som du ser har jeg valgt bestefar på 150kilos natt bukser for å trekke til meg oppmerksomhet, leggvarmere som jeg har strikket i ull for å varme bena som alltid er iskalde, en teddybjørnjakke som er med på de fleste outfitsbilder siden jeg digger den, skjerf fra h&m eller Cubus og de beste vinterskoene i verden. Fantastisk varme er de, med god støtdemping når jeg vandrer rundt på julegaveshopping og egentlig vil hjem. 
Humøret var på topp, men bare fordi jeg var på vei inn igjen og kunne synke sammen i sofaen uten å høre på ungene som kranglet. Eller, det var feil, jeg hørte dem gjennom veggene og klarte ikke overdøve dem med tven. 
Jeg må si meg svært fornøyd med dagens antrekk, og ble riktig skuffet da jeg fikk beskjed om å ta på noe annet om jeg skulle være med å feire bursdag. Og det ville jo være litt kjipt å utebli, når vi faktisk har barnevakt til begge guttene. Det er ikke ofte det hender, og som regel planlegger vi det sosiale livet etter når vi har avlastning og når eldstemann er hos faren. Med andre ord hver 6.uke, maks, om ikke minstemann er syk eller noe annet kommer foran. Så når vi kan dra begge i lag på noe, kan vi ikke kaste bort sjansen.
Ps. Takk til min kjære mamma og pappa som skal passe de to ikke fult så gode vennen i natt, vi lover å stå opp tidlig i morgen å hente dem. Eller i alle fall min bedre halvdel, han bruker jo å være våken før småfuglene.
