I disse tidene med terrorister i alle skap og skuffer tør jeg nesten ikke tulle med UDI, men jeg må innrømme at jeg synes de er litt vel ivrige i tjenesten. Det er ikke første gangen de har prøvd å kaste meg ut av landet, og det selv om mine foreldre insisterer på at de ikke har plukket meg opp i en veigrøft på det jeg angivelig tror er min bursdag. At jeg ikke ser spesielt utenlandsk ut, betyr jo ikke at jeg er norsk. Men mamma mumlet et eller annet om liderlige smerter når jeg omsider bestemte meg for å komme ut av hybelen, en god stund etter termindato. Så jeg antar at hun vet hva hun snakker om. Og jeg blir litt mistenksom, for det snakkes mye om å sende ut de som ikke har lovlig opphold snarest i media og jeg vil ikke risikere å bli hentet midt på natte, satt på et fly og sendt til et land. Hvordan kan jeg jo ikke svare på, men jeg håper UDI vet det. 

Denne gangen har jeg byttet navn, og for at du skal forstå mer av hva jeg snakker om anbefaler jeg deg å skumlese gjennom dette innlegget: Mitt hemmelige dobbeltliv! ,før du leser resten, eller bare la det stå til. Et par setninger gir sikkert mening uansett. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I alle fall, her om dagen tikket det inn en sms fra UDI, og denne gangen løper oppholdstillatelsen min ut. (Okei, for en god stund siden, jeg klarte å glemme det inntil jeg fikk en ny sms her om dagen.) Det var helt uforventet, ettersom jeg trodde vi avklarte sist gang at jeg er født til denne verden som norsk statsborger. Jeg har ikke utvandret de siste månedene og jeg har heller ikke byttet navn til et jeg ikke kan uttale, tror jeg. For det kan jo være, at jeg faktisk har et hemmelig dobbeltliv som er så hemmelig at jeg ikke vet om det selv, men at jeg klarte å skjule det sist runde, byttet identitet og denne gangen er avslørt på nytt. Navnet kan forklare at jeg har handlet i søvne, for bokstavene ser rimelig usammenhengende ut, og ganske likt det jeg har skrevet i tekstmeldinger før. Jeg har for vane å skrive meldinger og snakke i søvne, så telefon ligger aldri i nærheten av senga. Men om ikke annet ser det mer lovende ut nå, om jeg søker innen fristen om videre opphold. 

Det andre alternativet er at noen tuller med meg, og sender disse meldingene så jeg skal få noe å bryne meg på. Det er liksom ikke så jeg har nok å holde styr på i hverdagen. Men da lurer jeg på hvordan de har klart å fikse det at jeg får opp UDI som avsender, det kunne vært litt kult å sendt meldinger til andre med navnet mitt, og ikke det umulige telefonnummeret jeg ikke klarer å lære meg. 

Det siste og minst sannsynlige alternativet er at jeg har fått melding feil, på nytt og som vedgår en annen person.

Men uansett må jeg vel gi et hit til UDI enda en gang, om at person de forsøker å nå ikke befinner seg inne i min telefon. 

Og her har du svaret mitt til dem: 

Hei, jeg har atter en gang mottatt sms fra dere, med informasjon som muligens ikke vedgår meg.

Denne gangen opplyses det om at oppholdstillatelsen min går ut, og jeg må innrømme jeg finner det litt merkelig. Mine foreldre insisterer fortsatt på at de har skapt meg, og ut i fra det jeg kan se av deres papirer er de norske statsborgere og har vært det siden de ankom denne verden fra sine mødres mager.

Sist sms ble vi enige om at jeg ikke hadde noe hemmelig dobbeltliv i form av at jeg snakker, går og lever i søvne, men nå lurer jeg kanskje har vært så smart at jeg har klart å skjule det også. Bare at denne gangen har jeg innsett at det beste var å få opphold, for siden forlenge det.

Og igjen ber jeg om at dere gir meg opplysninger om det andre livet mitt, for som sist er lurer jeg veldig på om jeg har en feit bankkonto eller noen barn jeg ikke vet om! Hvis ikke dette alternativet stemmer, må dere nesten prøve å få tak i rett person slik at informasjon kommer før søknadsfristen er ute.

Ha en strålende dag.
Med vennlig hilsen Yvonne Jensen, tror jeg.

Så er det bare å vente i spenning, om jeg er en veldig smart søvngjenger, eller om jeg har fått feil sms to ganger. 

Facebooksiden min finner du her.