Brutte løfter!

Jeg må bite i meg mine ord og bryte et løfte! 

Vi bestemmer det meste for barna, hva de skal spise til middag, når dem skal legge seg, hvordan vinterklær de skal bruke, om de skal ha ullundertøy eller om de får pille seg i nesen. 

Så når det kom til hårfrisyre sa jeg at de skulle få bestemme selv, uten innblanding fra sine foreldre. Hvor galt kan det liksom bli, rosa hanekam eller barbert skalle? Men det er bare hår og det vokser ut igjen, og kjenner jeg mine søte små så vil de ikke ha det uansett. 

Sist runde med hårklipp gikk eldstemann inn for en kul, ungdommelig klipp, uten at jeg har evner til å forklare den. Kort under å lang oppå er ordene som faller meg inn, og det er vel ikke spesielt beskrivende. (Det er nesten litt vemodig at den lille rampen min er blitt så stor, for det betyr at jeg er blitt veldig gammel!) 

Og når storebror har klipt seg, ja da skal lillebror også gjøre det. Så under middagen spurte tanta hvordan han skulle være på håret, og vi hadde vel regnet med at han ville ha noe i samme retningen som storebror. Det var jo en sånn sjelden dag der de er perlevenner, å da er broren den største helten i verden. 

“Hmm…æ skal klippe det sånn her!” Han viser ivrig med hendene som går i alle retninger rundt hode. 

“Å så skal æ barbere litt bort!” Han fortsatte bevegelsene, og et øyeblikk innbilte jeg meg at han viste midt oppe på hode. Vi så for oss at han skulle ha det helt kort på sidene , og jeg konkluderte med at det i grunnen er ganske stilig. Og i værste fall ville jo håret vokser ut relativt fort. De har begge arvet morens hårmanke og til tider føles det som at den vokser som ugress! 

“Altså, det skal være sånn som bestefar sitt, skallet på toppen og kort resten!” 

Men der går grensen, han får ikke klippe seg slik at han får samme hårsveisen som bestefar! Og jeg biter i meg mitt løfte, og innser at jeg skal slutte å love ting, selv om jeg tror jeg kan takle kosekvensene. For en liten mini-mann tror jeg i grunnen blir litt for ekstremt, heller hanekam og glattbarbert hode! 

Et øyeblikk av harmoni! 

Facebooksiden min finner du her. 

PS. Vi lo godt, og det er vel ikke et sjokk at bestefaren var helt enig med barnebarnet sitt! 

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg