Så var mandagen her igjen, og jeg kan puste lettet ut etter en helg fylt med 10årsfeiring som inkluderte kakebaking sent på fredagskvelden, syk mann, en ørliten bytur på natterstid for min del og en hel haug med sure hormoner som har gjort meg noe lumsk i humøret. Heldigvis var formen over all forventning på søndag, til tross for væskeinntaket natten i forveien. 

Verktøy er helt nødvendig for å få et ønsket resultat av bakingen! Å mammas kjøkkenmaskin…

Kakebakingen gikk over all forventning, noe som kanskje er like greit for jeg hadde ingen kriseplan i tilfelle bursdagskaken ble mislykket. Men kaken ble ikke så verst, og bursdagsbarnet ga meg tommelen opp når han fikk smake på den dagen etter. Takk og pris at vi ikke har bursdag oftere, for noen baker blir jeg aldri. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Lørdag var det selskap, og som med de fleste selskap var det høy lyd og høyt tempo. Også en grunn til å juble over bursdag kun en gang i året pr stykk. Min bedre halvdel klarte å snike seg unna siden han var sengeliggende, heldiggrisen! Han fikk heller kose seg med et besøk på legevakten mens vi andre måtte tvinge i oss kaker. 

Parfymen og hårvoksen ble en stor suksess, så der må jeg klappe meg selv på skuldra for orginalitet når det kommer til 10års gaver. Bare synd jeg må finne på noe annet til neste år, og at han enda er for liten til barbersaker. 

Lørdagskvelden var min bedre halvdel i bedre slag, så jeg kunne levne han alene hjemme uten dårlig samvittighet. Så jeg og minstesøster tok oss en bytur. Vi hadde en morsom kveld, selv om jeg hadde en følelse av å være fryktelig, fryktelig gammel. Men om ikke annet var det flere som ikke trodde meg når jeg sa jeg hadde to unger og nærmet meg 30 med stormskritt. (Om de bare prøvde å smigre og synes jeg egentlig ser gammel ut, er det også helt greit altså! Selvtilliten får en boost av det uansett.) Få ting er så underholdene som å studere alle de ulike og fantastiske menneskene som møtes på en uteplass. 

Prøvde meg på trutmunn, men resultatet ble ikke som forventet! 

Søndagen sto jeg opp med en forventning av dundrende hodepine og en form som får meg til å ligge i fosterstilling og fordømme meg selv og egne valg, men formen var uforskammet bra. Nesten som for 10-15år siden faktisk, og det er jo noe merkelig. Humøret var kanskje ikke på topp, men det hadde lite med alkoholinntaket å gjøre. Pms er ikke til å spøke med, og jeg fant det tryggest å holde sofaen med unntak av litt smårydding. 

Konklusjon av helgen er at jeg har fått påfyll på sosialt-liv barometeret, og kan takle de neste ukene med minimalt med voksenkontakt utenom mannen, familien og de på jobben! 

Facebooksiden min finner du her.