Fredagsvasken, med uventet hjelp!

25.09.2015 - 21:38 2 kommentarer

En gang iblant må det vaskes og ryddes i hjemmet, og ettersom min form har vært skrall den siste uken kunne jeg vel ikke unngå en real runde med vaskekosten i ettermiddag. Planen var å vaske ut bakerier og virus og andre kryp som ikke er velkommene. (Det er jo lov å håpe at det funker i alle fall!) Så etter middag fikk resten av familien 30 minutters pause før de ble satt i arbeid. Karvet til de to minste guttene var at de skulle rydde rommet sitt, slik at ting ble liggende på plassene sine. Det i seg selv er jo stadig en utfordring, men siden lørdagsgodte er innen rekkevidde gikk det rimelig greit, og litt småkrangling velger jeg å overse. Når de var ferdige forsvant eldstemann ut døra, med sykkelen som mål. Det er ikke så fryktelig morsomt å sitte hjemme sammen med sine gamle foreldre, og spesielt ikke når moren lett kan komme på krigsstien om ikke alle gjør som dem får beskjed om. Jeg fant frem klut og instruerte den eldste gutten, også omtalt som min bedre halvdel om at han fikk ta seg av den latterlig irriterende støvsugeren vår, og holde seg i nærheten når gardinene skulle på plass. Så kommer minstemann stormende inn i stuen, slår ut med armene og ser oppgitt på meg. 

"Men ka ska æ gjøre? Skal æ bare sitte her!" Jeg ble noe overrasket, for jeg regnet med at han sikkert ville kose seg seg med leketeltet i senga han hadde bygget noen timer tidligere, og foreslo selvfølgelig det. 

Minstemann så håpløst på meg, kastet litt på hode og stirret på meg med et blikk som sa at jeg var et ganske håpløst tilfelle av mammarasen. 

"Æ skal vel ikke sitte å late mæ mens du jobber mamma?!" Hjerte mitt smeltet, og jeg vurderte et øyeblikk å springe ut å rope at jeg har verdens mest veloppdragne og snille unge. Men kom frem til at jeg like greit kunne springe inn på badet å ta frem en til støvklut, så ikke menn i hvite frakker ble tilkalt av naboene. 

Jeg ga kluten til den fine sønnen min, og sa han bare skulle tørke hvor han ville! (Med en mistanke om at jeg måtte ta en runde der etterpå, usett så jeg ikke såret han.) 

"Jamen da går æ i gangen og vasker!" Han tasset fornøyd i gangen, og jeg fortsatte med mitt. Det varte og rakk, og jeg regnet nesten med at leketeltet hadde fristet mer en støvkluten, så jeg gikk for å se etter han. Og synet som møtte meg fikk det allerede overbelastede mammahjertet mitt til å hoppe over noen slag. For der sto han å plukket alle tingene ute av hyllene, før han tørket dem og satte alt på plass. 

Jeg er mektig imponert, og skal innrømme at øynene svømte over med noen dråper. Det vanket god klem, massevis av ros og en lovnad om ukelønn. Vanligvis skal de hjelpe til hjemme uten å få betalt for det, men ærlig talt. Noe måtte jeg jo gjøre der jeg sto å snufset i lykke. Jeg tror han vil klare seg bra den dagen han skal flytte hjemmefra om mange, mange år! 

Facebooksiden min finner du her! 

 

2 kommentarer

Siv Svanem

26.09.2015 kl.09:05

Helledussen jeg smelter jeg også.

Yvonne Jensen

30.09.2015 kl.20:56

Siv Svanem: :-)

Skriv en ny kommentar

hits