Purring, bokbussen og mine gener!

20.09.2015 - 20:32 2 kommentarer

Jada, jeg bør vel ikke klage som har en unge som liker å lese. Men når jeg har vært så smart å dele mine distre gener videre må jeg jo få lov å være en smule frustrert. 

Den ene arvingen min, har som moren lett for å glemme "ubetydelige" ting og heller bruke tiden på det som er spennende eller som regnes som svært viktig. Det er en ganske vanskelig balansegang å vurdere hva som er viktig, og hva som kan glemmes, og det tar jo noen år før du er på et nivå som godtas av omverdenen. 

På skolen har barna tilbud om bokbussen som kommer innom og låner ut bøker, en ordning som i og for seg er svært bra. Jeg minnes bokbussen som noe positivt den gangen jeg selv gikk på skolen, men om jeg ikke husker helt feil hendte det flere ganger at jeg leverte inn bøkene lovlig seint. Og det er vel min mor som skal ha skryt for at de ble levert inn før det kom purring i posten.

Det prøver også jeg på, problemet er jo at min kjære sønn glemmer å fortelle hjemme om lånet og glemmer også bøkene. Og det andre problemet er at jeg ikke kan stille opp mot min mammas stålkontroll, det er ikke hun jeg har fått mine distre gener fra. Nå er det heller ikke slik at vi bevist går inn for å sjekke om det er dukket opp noen ekstra bøker mellom de hundre vi har fra før, og om de ligger gjemt under noe vil vi ikke få det med oss. Det er jo ikke første runden vi har møtt på bøker som ikke har vært innlevert, men denne gangen har vi fått en svær og veldig, veldig kjip regning. En purring som kjennes, dessverre. Siden jeg sist runde hadde mistanke om at dette kunne hende, inndro jeg lånekortet og ga beskjed om at min kjære sønn ikke får låne bøker om ikke jeg, faren, stefaren eller noen andre av de voksene i familien er med. Men her kommer tydeligvis det der med å huske viktige/uviktige ting inn igjen, og mors formaning er glemt.

Så kommer mitt store spørsmål, hvorfor i alle dager får ungene låne bøker uten lånekort? Den sjarmerende arvingen hadde bare trengt å oppgi navn og fødselsnummer, og vips var sekken fylt av nye bøker som kan gi oss hjemme litt ekstra hodebry. Hvordan skal vi da kunne reservere oss mot at han låner når ikke vi er tilstede uten å fjerne medlemskapet?! 

Vi får ta turen innom biblioteket med halen mellom bena, og spørre pent om det kan ordnes uten å betale regningen siden vi levde i den troen om at barna ikke fikk låne bøker uten lånekort. Så får vi passe på mer i fremtiden, for jeg er redd for at også denne formaningstale kan glemmes til fordel for andre "viktigere" ting som skal huskes. 

Og til syvende og sist kan vi jo glede oss over at han er veldig flink å lese og har pløyd gjennom det meste av lesestoff som finnes her i huset! Og det er jo ingen liten trøst heller. 

Facebooksiden min finner du her! 

 

 

 

2 kommentarer

Siv Svanem

21.09.2015 kl.08:47

Det er noe som heter at det er aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Yvonne Jensen

30.09.2015 kl.20:57

Siv Svanem: Helt sant :-)

Skriv en ny kommentar

hits