Da har jeg sendt mannen og minstemann ut av huset, slik at jeg kan nyte noen øyeblikk med total stillhet. Og gudene ska vite at jeg trenger det, for bankingen i hode er rimelig ufint for øyeblikket. Egentlig skulle jeg sendt meg selv ut døren også, men siden jeg er blitt angrepet av basiller holder jeg meg i ro. Det er dagen for åpen brannstasjon, og selv om jeg liker å se kjekke menn i uniform, må nesten helsen gå først. Det kan jo være skummelt å få enda høyere puls en hva feberen allerede gir meg. 

De første fem minuttene satt jeg helt i ro, så bestemte jeg meg for å ta en lang dusj. Men å dusje med tett neste var ikke et sjakktrekk, og etter noen får minutter var jeg lei av vannet som gjorde det særdeles vanskelig å puste. Så jeg trampet ut av dusjen, tørket meg og så det svære haugen av klær som trengte vask. Så jeg bestemte meg for å ta runden gjennom leiligheten å se om det var mer som var gjemt under sofaputer, stoler og bord som skulle bli med på vaskerunden. På dette stadiet hadde jeg det ganske varmt,  og syntes det hørtes ut som en god ide å kjøle seg ned med litt klesjakt. Dessverre varte ikke varmen så alt for lenge, og klesjakten ble fort en kamp for å ikke fryse stiv. Jeg fant det første og beste som passet meg, og kastet det på. Men anstrengelsene hadde gjort meg alt for varm igjen, og jeg kastet like greit klærne inn i vaskemaskin. 

Så skulle jeg synke ned i sofaen med nettbrettet i fanget og gjøre et nytt forsøk på å nyte alenetiden. Men selvfølgelig var nettbrettet fri for strøm, og jeg måtte på jakt etter laderen. Og den laderen har en egen evne til å gjemme seg på de merkeligste plasser. Så jeg sjekket kjøleskap, klesskap, vaskeskap og under sengen. Men den var ikke å oppdrive. Etter mye flytting av rot dukket den opp, men siden ledningen er for kort til å brukes når jeg sitter i sofaen ga jeg opp ideen om å se noen beroligende videoer fra Afrikas villmark på netflix. Men nå hadde min tette neste bestemt seg for å åpne alle sluser, så det var bare å sprinte mot nærmeste papirholder. Nesesprayen holdt tydeligvis det den lovet. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Siden bankingen i hode hadde gitt opp kampen mot ibux tenkte jeg at det ikke skadet å finne frem noe å ha på meg. Men når formen er dårlig er alle klær helt ubruklige, og etter flerre klesbytter hadde jeg mest lyst å hyle. Så jeg trampet inn på soverommet og slengte meg på sengen. En liten halvtime på øyet kunne være godt, og ide jeg lukket øynene ørte jeg klikket fra vakskemaskin. Klærne var ferdigvasket, og jeg kunne konstantere at jeg hadde rotet bort en hel time av dagen til ingen ting. 

Ca slik vil jeg ligge resten av dagen, bare på min egen sofa og uten å være knytt fast i bordet…

Mens jeg hengte opp klærne, kom jeg på at jeg tross alt gjør et halvhjertet forsøk på å være en slags mammablogger. Og for å være det må bloggen oppdateres, helst jevnlig. Noe jeg ikke har vært så flink til i det siste. Så resten av alenetiden min i dag skal jeg vie foran skjermen.

Ha en strålende lørdag! 

Facebooksiden min finner du her.