“Mamma, nu e klokka halv ti så dåkker kan stå opp!” 

Hvor i alle dager er ungene mine, og hvem er det som har vært hos oss hele morgenen? Vanligvis er en av oss voksene oppe før klokken syv for å megle mellom to ikke fullt så enige brødre, men i dag har de altså vært enige. Siden jeg får delvis panikk om jeg sover for lenge i redsel for å kaste bort dagen, var jeg rask ut av sengen. Synes om møtte meg i stuen var minstemann i full gang med å skjære eple, en hytte som dekket hele stuegulvet og en eldstemann som sa han hadde blød neseblod. Alt som normal, men hvordan har de klart å være så stille at ikke vi har våknet? Nå skal jeg selvfølgelig ikke klage over at vi har fått sove lenge til en forandring, det var nydelig å stå opp uthvilt. (Natten har som vanlig vært lang, og et par runder i natt mellom rommene traff jeg både hylle og vegg, så jeg har sikkert sovnet når jeg tasset tilbake i sengen vår. Til slutt flyttet minstemann i vår seng, og jeg sov på 30 cm resten av natten. Men søvn er søvn!) 

Siden min bedre halvdel var syk og minstemann like så på onsdag når jeg hadde bursdag, skal vi ha kakeselskap i dag. Så i går panikkvasket vi leiligheten og nå skal jeg forsette med oppryddingen som virkelig trengtes. Tror vi skal invitere andre på besøk oftere, så blir det mindre opprydding når vi først skal ha noen inn i hjemmet. Litt opptatt av fasaden må jeg jo være, men tenker at det holder at stuen er besøksvennlig. Regner med det er helt innafor å kaste haugen med klær på sengen vår.

Denne uken har pappa saget ned trærne som har strødd kongler over alle bilene i innkjørselen, etter at skjera hadde flyttet ut. Reiret var svært imponerende, og de har virkelig gjort sin flid når det ble laget. Fikk litt dårlig samvittighet for at vi saget det ned, men trærne var i fare for å treffe strømledningene, så er like greit at de bel fjernet.

Minstemann inspiserte også reiret, og lurte på om vi kunne ta det med inn. Men der går grensen, gråstein holder i massevis så noe reier skal jeg ikke ha innendørs! Nå må jeg bare passe på at han ikke lurer det inn når vi står med ryggen til! 

Vi har også hatt besøk av julenissens hjelpere, og det må være dem siden de overhode ikke er redde for folk. De leet ikke engang på hode når jeg kom tassende med kamera, men det kan jo være de er blitt vant til alle turistene som får bussene til å stoppe midt på veien og lager milevis med kø for å fotografere fenomenet. Vi som bor her er like vant til disse som kattene som lusker rundt, og er mer bekymret for blomstene vi såvidt har klart å holde liv i gjennom den kalde sommeren. Det kan jo være at han trodde jeg ikke så han siden han hadde tatt ei greiner på hode, men den var kanskje litt tynn for et så stort dyr. 

Siden jeg regner med at blomstene blir mat, har jeg laget meg en bukett av knapper. Jeg ble fornøyd med resultatet, og tror faktisk jeg skal lage noe lignende den dagen vi endelig blir gift. Ikke at vi stresser akkurat, men det kan jo være greit å legge planer nå uansett. Og en knappebukett er både originalt og sjeldent, og ikke minst veldig meg. Så blir jo det store spørsmålet hvordan farger jeg skal gå for, og hvor jeg skal få tak i så mange knapper. Så tips om billige knappemixer som kan kjøpes på nett taes imot med takk! 

Jeg har også kjøpt bursdagsgave til meg selv, siden jeg synes det er fryktelig kjipt å være voksen og få så lite pakker. Og denne skal jeg virkelig kose meg med utover høsten, planen er to kjoler og en jakke til meg selv! Så nå er det bare å finne ut hvordan oppskrifter jeg vil bruke, og så sette igang. (Mye salg på garn for tiden, så vurderer om jeg fortjener enda en pakke!) 

Nå skal jeg lage trekk til sjokoladekaken jeg bakte sent i går kveld, og glede meg til besøk sener i dag. 

Facebooksiden min finner du her.