Jeg kunne valgt å ta en ganske stor løgn i kveld, men innser at jeg kommer lengst med ærlighet. Det hadde jo vært fint å pyntet litt på den perfekte fasaden og informert om at jeg er tidenes supermamma som velger å sy kostymet til mitt barn, istedenfor å legge meg langflat på grunn av kjøpepress. Det høres jo ganske sjarmerende ut å gjøre slikt, men den mammaen er jeg uheldigvis ikke.
Minstemann har pirat-dag i barnehagen i morgen, og denne alt for vimsete moren hadde selvfølgelig glemt det, til tross for gjentatte beskjeder fra både min sønn og min samboer. Jeg er litt usikker på om jeg har fortrengt informasjon, eller om jeg rett og slett har beregnet at begivenheten finner sted i en av de neste ukene. Men i alle fall, klokken 19:47, ganske nøyaktig fikk jeg spørsmål om kostymet var klart til i morgen. Det var det ikke, og dessverre for meg er kostymet som har vært brukt tidligere både skittent og alt for lite, så redningen ble mine elendige sy-kunnskaper. Fordelen er jo at sjørøvere ikke er kjent for rette sømmer, så her var mitt handikap en fordel.
Jeg ropte “jada, kostymet er straks klart” mens jeg rev garn og rot ut av ekser og hyller. Jeg har vært i uføret før, så buksen var ganske ferdig, men måtte finpusses litt. Genseren ofret jeg uten de helt store problemene, ettersom vi som regel bare bruker ull på minstemann uansett. Og så ble nålen funnet frem, etter en nervepirrende halvtime med eks antall stikk i fingeren hadde jeg snøret sammen noen ferdig klipte hull. En ny lapp var festet på buksen, og nye kanter til genseren hadde tatt form.
Facebooksiden min finner du her.
