Når man står opp til nydelig solskinn har vi ikke noe annet valg en å benytte oss av dagen. Det er ikke akkurat som at vi er bortskjemt med den slags, så vi bestemte oss for en bytur i finværet. Etter mye om og men gikk minstemann med på dette, for han hadde ikke den beste dagen. Filterbrillene trengte en overhaling, og kanskje vi var så heldige å møte på noen russ på veien. Så etter noen sjokoladekjeks gitt turen ut av døren. 

På vei mot sentrum tenkte vi et stopp innom Plantasjen, men det hadde vist også en rekke andre gjort så vi kjørte videre. Bonusen var da minstemann ropte ut at “SE, der e Elias, å han Kjapp!!!”, så et aldri så lite stopp måtte på plass. 

Kjekt med en god klem hos pappa når man venter. Brillene ble fikset og nå er vi klare for en dag ute i solen. 

Etter besøket hos optikeren gikk vi innom Lego-Loftet etter minstemanns ønske. 

Lego-Loftet skuffer aldri, og jeg mistenker at guttene kunne vært der hele dagen.

“Pappa, der oppe, den må jeg bare se på!” 

“Jepp, det var den! Råtøff!”

Etter en stund fikk jeg lokket dem ut så vi kunne gå å møte eldstemann å pappaen hans. Dessverre var det iskaldt i byen, så vi fant fort ut at vi skulle evakuere til en dagligvarebutikk for å handle det som mangler til morgendagen. 

Etter handleturen dro vi hjem og kastet inn varene, for så å ta turen ned i fjæra. 

Fjæra er den perfekte treningsplass for balansen, både for små og store. Men det er vel den minste som trenger den treningen mest.

Neste hinder var enda vanskeligere, og da er det greit å holde mamma i hånden. 

Vi lurte veldig på hvor langt vi kunne gå før fuglene fløy avgårde.

Utsikten er slående, og jeg skulle ønske vi kunne ha et hus i fjæra med dette bilde ut stuevinduet. 

“Mamma, gå til pappa for det må være et bilde av bare meg!”

Han hadde ikke tid å stå i ro spesielt lenge, så bilde ble med ryggen til. Og så ble jeg ropt tilbake med “Mamma, du må bare se her!”

Han skulle bare fortelle at noen av steinene var falt ut av moloen, så det var vann på den. 

Etter å ha fulgt han tilbake fikk jeg beskjed om at vi måtte ha et bilde av bare meg også, så jeg vagget tilbake over steinene og poserte villig. Regner med at dette teller som dagens “outfit”. 

Til slutt prøvde vi oss på den lengste bjelken, og han var bra stolt når han kom over! Ikke dårlig med tanke på at lappen stjeler en god del av synet hans. 

Endelig er sommerskoene på, de har jeg savnet lenge! 

Et av naustene var åpnet og båten klargjort for sommeren. Et vakkert stykke håndverk som fortjener oppmerksomhet.

Fisk som godgjør seg på naustveggen i vårluften. 

Så gikk turen hjemmover for å sykle litt i gata vår.

Vel hjemme var minstemann ute med pappaen og jeg startet forberedelsene til morgendagen. 

Jeg skal til og med bake, og skal selvfølgelig skryte av det etterpå. Hurra for 1-2-3 kaker som gjør hverdagen til en lek. 

På ettermiddagen fikk minstemann veldig vondt i bena, og vi innså at resten av dagen fikk bli foran tv. Underveis husket jeg en av kommentarene på facebooksiden min i går, og vi sjekket postkassen. Der lå en konvolutt med russekort og minstemann jublet da han åpnet den. Sjeldent han hopper rundt seg selv, men det gjorde han i dag! 

Så tusen hjertelig takk for kortene, det kom på et veldig bra tidspunkt 🙂 

Nå har han 19 kort med de han fikk hos storebror fra 2014, viktig å telle alle kortene fem ganger for å være sikker! 

Det har vært en helt grei dag i dag, men det er nok like greit at vi har kunne tatt den i minstemanns tempo. Så krysser vi fingrene for at verkingen i bena har gitt seg til i morgen så vi kan feire 17mai på vår helt egen måte, som forhåpentligvis blir en god tradisjon å ta med seg videre.

Facebooksiden min finner du her.