Nye påsketradisjoner, for den late husmoren.

Beklager at jeg er en så dårlig husmor slik at påskekyllingene og påskedukene blir liggende enda en uke, men jeg føler ikke for å bruke den dyrebare fritiden min denne uken på å rydde og tørke støv etter de siste dagers viltre lek innendørs på grunn av småsyke barn og late foreldre. Det er merkelig at så mye støv kan samle seg på bare en liten uke og at hybelkaninene under sofaen har kommet i en slik størrelse at de kan angripe føtter som sitter på gulvet. Jeg for min del bruker å ha føttene på bordet, så jeg skal vente med å finne frem støvsugeren til hybelkaninene kryper opp mot bordflaten.

Påskepynten kan godt vises frem noen dager til, selv om enkelte vil hyle og skrike å si at jeg er en fryktelig lat mamma. Og siden jeg ikke har tenkt å ta til meg kritikken skal jeg smile lurt og informere om at det meste av pynten er laget av barna og de vil helt sikkert like at mor i huset verdsetter de små gavene så mye at de får stå fremme etter fristen for rydding er gått ut. At det som vanligvis står stablet rundt på hyller og ledige overflater er en ganske stor andel barnekunst lar jeg være å nevne. 

Påskepynt laget av oss i familien, sjarmerende og en god grunn til å la påsken vare litt lenger. 

Denne påsken har vi hoppet over tradisjon som inkluderer lim, vatt og paljetter og det ser ikke ut til at guttene har savnet noen av delene. De har begge en god stemme, og om de har lyst å gjøre noe ropes “mamma” helt til jeg slår på hørselen å svarer. De roper forsåvidt mamma ganske ofte, selv om de egentlig ikke vil snakke med meg. Det er nesten så jeg mistenker at de har en liten spiller som de har tatt opp ordet på som spilles gang på gang for at jeg ikke skal klare å konsentrere meg om noen ting.

Vi har heller ikke vært på skitur, og for å være helt ærlig vet jeg ikke hvor mine ski befinner seg. Det er liksom ikke så sjarmerende å trampe seg fremover på noen plankebiter med snø limt fast på undersiden på grunn av ustabilt vær, og jeg savner virkelig ikke å sitte i en fjellskrent å fryse på bena fordi skiskoene ikke er av det varme slaget. Og siden økonomien sier jeg må kjøpe noen billige, kan jeg se langt etter de merkene som muligens kan holde små-tærne varme i fem ekstra minutter. Jeg liker heller ikke å tisse i skogen, med uteklær som nesten er umulig å holde på plass der du gjør ditt beste for å styre strålen mellom skoene og ikke opp etter buksebeinene. Isgufs på det aller helligste er ikke å foretrekke, og heller ikke barn som kommer springende etter deg når du gjør ditt fornødne. De har en tendens til å mobbe sin mor, ettersom de er gutter og bare kan hive ut slagen i en enkel operasjon. Appelsin kan jeg heller ikke spise der jeg sitter ved bålet og får røyk i øynene fordi vinden flytter seg i takt med mine forsøk på å unngå svine i øynene og røykforgiftning. Appelsinen gir meg kløe, og det i kombinasjon med ullundertøy får meg nesten til å grine. 

Jeg har heller ikke jobbet hardt for å få de perfekte selfiene, og sminken har jeg bevist latt ligge så jeg skulle slippe å vaske den bort før leggetid. Det er vel og bra å ta seg godt ut, men her veier ekstraarbeidet mest og gjør at det blir med tanken. De få minuttene det har vært strålende sol har jeg ligget på sofaen og tenkt at vi burde vært ute, før jeg har husket at minst en av oss fire har vært feber-syke. Vi har heller ikke utført slike “koselige” aktiviteter som ville passet inn med alle tilsynelatende lykkelige ferierende påskefolk. Det har holdt i massevis å se på andres bilder som har vist de sjarmerende stundene, og sannelig har jeg fått en herlig påskefølelse av disse. Så takk og pris for at noen ikke er så late og umulige som meg, slik at jeg kunne snylte litt på deres entusiasme og tur glede. Tommelen opp for dem, og muligens ned for meg. 

Men det jeg har gjort er å lage kakao og boller, av den ekte usunne varianten med helmelk, smør, massevis av sukker og krem. Det var fantastisk nydelig, og samtlige fikk påfyll av den søte kremen. Bollene kan jeg vel muligens ikke skryte over siden de var ferdigbakte når jeg kjøpte dem i forsen tilstand, men om ikke annet varmet jeg dem i ovnen og de var minst like gode som de ikke fult så velykkede bolleprosjektene jeg har vært gjennom. Ellers har vi spist kvikklunsj til både frokost, lunsj og middag, og drukket alt for mye cola. Heldigvis laget min mor et nydelig lammelår til oss, så den tradisjonen må vi bare fortsette med. Mammas mat er best. 


Påskeegget sist påske fikk stå så lenge at gresset måtte klippes, kakaoen serveres i en enorm kopp og guttene har klart å lure moren med ut på tur. For som du ser tok minstemann saken i egne hender den ene påsken han faktisk ikke var syk, og eldstemann smisket seg til en aketur den påsken han var i tipp topp form. 

Jeg tviler ikke et sekund på at mange himler med øynene over mine ord, men på en annen side tror jeg at det finnes ganske mange som har gjort som meg i påsken, tatt livet med ro og slappet av istedenfor å stresse rundt for å rekke alle tradisjonene som skal stappes inn i en stram tidsplan for fridagene så mange av oss har. Det kan jo være at noen ikke ser på disse aktivistene som stress, men så er alle forskjellige og jeg skriver utifra mitt ståsted. Stress har jeg nok av i hverdagen, så når jeg har fri tar den ikke fult så flinke husmoren i meg ferie. Så får vi rydde og vaske når påsken er over om en ukes tid, om jeg ikke utvider den til tre uker. Vi får nå se når vi nærmes oss. 

Facebooksiden til en mislykket husmor finner du her. 

8 kommentarer
    1. Vi har også laget litt påskepynt selv. Unga lager på skolen, og gir inspirasjon videre til mammaen når de kommer hjem. Hehe.. jeg er sånn sett liksom alltid litt sient ute med pynten.. hehe.. Men men.. Påskeduken kom heller ikke på plass i år, for jeg fant ingen gul voksduk.. Men, vi har da kommet oss helskinnet gjennom påsken fordet. Fått unna litt i huset har vi også, spist godis og drukket pepsi Twist, og i ettermiddag skal årets første grillmåltid inntas. Så alt i alt har dette vært en perfekt påske.. Selvom ordet perfekt er ganske så relativt..

    2. Siv Svanem: Ja, støv kan vi leve med 🙂 Synes også den hjemmelagede pynten er best, siden den ofte minner meg om fine dager eller koselige overraskelser fra guttene mine.

    3. Hild Frøya: Det viktigste er vel at vi har det bra sammen med familien og de som står oss nær. Kjenner jeg blir litt sjalu på den grillmaten, men satser på at vi også kan finne frem grillen snart 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg