Hurra for påskefri, eller ikke?!

04.04.2015 - 22:48 4 kommentarer

En påske "ferie" oppdatering er på sin plass, og jeg kan informere om at det ikke blir noen historier om nydelige solfulle fjellturer og andre hyggelige påskeaktiviteter. (Dessverre...) Det blir muligens en liten avhandling, men jeg lover å legge med noen bilder av dårlig kvalitet siden kamera mitt forsatt har status "ukjent". Det er på reparasjon for 4gang, så håper at det blir et nytt denne gangen. Flaksen vår er som vanlig dårlig, og jeg lurer virkelig på hva jeg holdt på med i mitt tidligere liv, for denne karmaen ikke noe å skryte av.  

Påskeferien startet jeg med en kjapp vårrengjøring som inkluderte å henge opp nye gardiner. Siden det er lenge, lenge siden gardinene sist var fremme i lyset, måtte jeg slave med strykejernet i et par timer, og jeg var lykkelig og munter da den siste gardinen var klar til å henges opp. Når jeg hadde fått alt på plass og skulle beundre mitt eget vel utførte husmorarbeid, innså jeg at nok en gang at dette ikke er min sterkeste side. For enten har to av gardinene krympet i skapet, eller så har jeg lagt dem opp og glemt det. Du kan tro at det ramlet ut noen gloser når jeg oppdaget feilen, og måtte sette igang å stryke seks nye gardiner. (Den andre gangen sjekket jeg lengden på dem.) Det ble også satt ut påskekyllinger og  påskeduker, og i et forsøk på bevare den ryddige fasaden skrev jeg advarsel til mine søte små. Det virket og duken ser fortsatt ganske ok ut! 



Som vanlig når påsken kommer, blir en av oss syke og minstemann ble angrepet av noen ufine basilusker. Vi måtte med andre ord utsette hyggelige påskeaktiviteter som foregår utendørs. Han har hatt mye vondt i det siste og en forkjølelse er det siste vi trenger. Så mor og far hadde store poser under øynene og brukte hvert ledige minutt på å tenke hvor fantastisk herlig det er å sove. Selvpining er vi gode på, samtidig som mammahjerte gråter for den lille pjokken som er urven. 



Men om ikke annet fikk vi med oss påskemorgen på tv som filmes her i Tromsø, og det var to veldig ivrige gutter som skulle finne svaret på påskenøtten og sende det inn. Det var ikke fult så morsomt når minstemann gråt sine modige tårer fordi han ikke vant. Storebroren syntes synd i han, og laget like greit en ny påskenøtt for å se om den fornærma lillebroren ble i litt bedre humør. Jeg kjenner jeg blir så stolt at jeg nesten ikke finner ord for hvor flink og god eldstemann er når han viser slik omsorg for lillebroren. Minstemann ser helst at han vinner alt, og nåde den som sier noe annet. Den første morgenen endte med at vi love å kjøre han å vise hvor de filmer påskemorgen, og det selv om han forsatt hadde feber og snørret noe voldsomt! Hva man ikke gjør for husfreden sin del?!  Heldigvis går det bra nå, og når han ikke vinner sitter han bare med armene i kryss og furter.

Når formen til den minste tassen ble bedre tok vi turen til campingvogna, som har måtte klare seg uten oss lenge, lenge, lenge. Når vi kom frem oppdaget vi at en sikring var gått, noe som resulterte i en iskald, lite medgjørlig og sur vogn som ikke fristet til mye hygge. Men vi trøstet oss med at vi i det minste klarte å kjøre opp med nybilen, og ikke trengte å bære tonnevis med utstyr og en femåring som hadde vondt i bena. For selv om vi ikke skulle være så lenge, har vi usannsynlig mye utstyr med oss. Nå kunne jo ikke noe mer gå galt, trodde jeg...(Erfaringen burde fortalt meg at det garantert kunne bli verre.) 


Pakking av utstyr er viktig, og minstemann informerte om at han kunne passe sine egne bamser så hadde jeg en mindre ting å mase om. Mulig jeg maser en del når vi skal noen plasser, men så kjenner jeg jo også mannfolkene i huset og vet at om jeg ikke gjør det glemmes et eller annet. 

Heldigvis var mine foreldre og søstre på hytta, så guttene fikk holde dem med selskap mens vi pakket ut og gjorde klart alt i vogna. Underveis i ryddingen trødde jeg i en iskald vanndam, og oppdaget til min store skrekk at vannet rant ut av skapet! Jeg kastet meg ned på alle fire, og fant ut at synderen var vasken på badet. Den skiten hadde åpenbart ikke lyst å gi oss en smertefri påsketur, og jeg tok opp kampen. Etter noen runder med håndduker gikk jeg til angrep på vasken, og akkurat i det jeg glefset at skiten skulle selges når våren kommer gikk rørene på plass. Jeg regner med at de hadde løsnet når vi kjørte utover med vogna i høst, for det som omtales som veier i Ullsfjorden er egentlig en berg og dalbane der enkelte hopp er en smule uproporsjonerte. Dessverre var det så sent at vi ikke orket å bære mer vann i mørke, så den natten fikk vi klare oss uten.

Ut over ettermiddagen hadde storebror vært urolig og sur, og vi hadde lurt veldig på hva som gikk av han. Det skulle vise seg at basiluskene som hadde forlatt lillebroren bare hadde byttet hjem, og når vi la han var han full av feber og veldig pjusk. Den natten ble det så og si ingen søvn, for han og broren byttet på å våkne, og iløpet av de sene nattetimene lurte jeg på hva i himmelens navn som fikk meg til å vurdere et besøk på landet som en god ide. Jeg syntes fryktelig synd på eldstemann, og beskylde meg selv for at vi ikke var hjemme. Her kunne erfaringen også ha hjulpet, om jeg hadde husket påsken med vannkopper og skredfare. 


Minstemann storkoste seg med lekene som har vært dypt savnet siden i høst, og tok ansvar slik at platten skulle ryddes frem. Jeg må virkelig beundre tålmodigheten, for det er neppe jeg som hadde orket å rydde et så stort område med små lekebiler på hans alder.  Denne dagen hadde planlagt bål og grilling av pølser, men droppet skogstur siden eldstemann var syk. Været så ganske ok ut, og vi satte igang med forberedelser. Jeg tok ansvar for pølsepinnene og brukte sikkert en halvtime på å finne de perfekte greinene til dette formålet. 



Før pølse, bacon og pinnedeig grillingen gikk jeg en tur i fjære med lillesøster, minstemann og en av tanteungene mine. Det var godt å være sammen med familien, og jeg synes det er like morsomt hver gang jeg får være sammen med tanteskattene mine. Det var en fin tur helt til minstemann trødde over, og måtte bæres hele veien tilbake.JEg og lillesøster delte på bæringen, for bena mine er ikke helt egnet til den typen utfordringer. Heldigvis kom min bedre halvdel oss i møte slik at han fikk bære han opp den verste bakken. I fjæra fant vi mange små skatter som ble med oss opp på hytta, som skal finnes frem neste gang vi kommer utover. 



Grilling ble det, og selvfølgelig så jeg ikke i kamera på det eneste bilde av meg. (Utenom noen jeg tok av meg selv, men de egner seg ikke for andres øyne...) 



Mini-traktoregg var også med i bagasjen, og de herlige sukkerbombene ga meg pels på tennene. Men jeg var mest fornøyd med skoene jeg kjøpte før vi dro til ca 65 kroner! Det er ikke alltid at prisen avgjør om skoene holder deg varm eller ikke, og jeg har helt klart fått noen nye favoritt-sko til hyttebruk. De funket både i skogen, på bar mark og i fjæra, og jeg slapp å få mer ondt en nødvendig etter en aktiv dag. 


Der gikk Gaupa, dessverre regnet og snødde det før vi kom oss ut og fikk utforsket sporene bedre. 

Etter at guttene hadde lagt seg vurderte vi å se en film, men det var ikke dvd-spilleren enig i. Den hadde gått til helvete iløpet av vinteren...(Beklager språket, men det blir litt ufint innimellom og særlig etter så mange problemer på kort tid!) Så vi ble nå sittende der i mørke og lytte til en merkelig lyd utenfor. Vi kom frem til at det var et dyr, og plutselig utbryter min bedre halvdel "SE, det er Gaupa!" Og sannelig sto det litt mystiske og majestetiske dyret et lite stykke nedenfor campingvogna! Det var et magisk øyeblikk, men jeg måtte vente til dagen etter før jeg skrev noe på facebook. For hvem i alle dager ville tro en slik nyhet 1.april?! Dette er vel den eneste gangen vi vil se gaupa i sitt naturlige element uten gjerder rundt, så dette skal jeg skryte mye av.



Være har egentlig vært helt greit, men ikke slik som på bilde over. Der hadde minstemann og bestefar laget snømann i påskeværet som var i uken før fridagene. (Så typisk...) Men heldigvis er det mildvær og snøen tiner i et rasende tempo, og enda noen vårtegn er på plass! Klokkestilling og hestehov. For klokkestillingen har rotet det til for søvnen min som den alltid gjør. Hurra for en idiotisk ting vi holder på med selv om det er ganske unødvendig. 

Selv om jeg synes vi er i overkant uheldige med påsken, og vi gjerne skulle sovet litt mer så har vi hadde det helt greit. Det kunne vært som den påsken vi ble fanget på hytta med en bil i grøfta, vannkopper og ekstrem rasfare. Og siden vi har vært så mye inne har jeg brukt masse tid på håndarbeid, men det skal jeg vise frem i et eget innlegg når kamera er kommet hjem igjen! 

Facebooksiden min finner du her. 

PS. Om du vil lese mer om våre "koselige " påskefeiringer finner du dem her: 

- Kaospåske

- Påskeferie ender som vanlig i kategorien "ødelagt feire". 

#påske #ferie #mamma #sykdom #barn #familie #denfølelsen #bakfasaden #handarbeid #broderi #humor 

4 kommentarer

mestbilder

04.04.2015 kl.23:06

Koselige bilder, og morsom lesing :D

ewymarie

04.04.2015 kl.23:38

Uff det var litt mye uflaks på korttid synes jeg. Satser på at det bare blir flaks i riktig vei fremover :)

Yvonne Jensen

06.04.2015 kl.10:45

ewymarie: Ja, er litt smålei av uflaks. Krysser fingrene for bedre dager fremover :)

Yvonne Jensen

06.04.2015 kl.10:45

mestbilder: Takk for det :)

Skriv en ny kommentar

hits