Du vet den følelsen, når du oppdager at du holder på å sette deg inn i feil bil! Den følelsen hadde jeg i dag, og jeg har nesten ikke klart å slutte å le etterpå, og jeg kommer med stor sannsynlighet å få høre det i lange, lange tider…

Jeg og mannen var en tur innom butikken og på vei ut av Rema1000 på Kvaløysletta gikk jeg som vanlig i min egen lille verden. Vi hadde jo ikke med ungene, så falkeblikket var slått av og jeg ruslet rundt å funderte på livets store dilemmaer. (Ikke sjokoladeegg, de ble jeg ferdige med i går…) Jeg tasset bortover parkeringsplassen med nesen i sky, og tar etter dørhåndtaket der jeg tror at min bil skal står. En BMW x3, som er rimelig forskjellig fra en gammel 5-serie i de flestes øyne. Jeg kjenner irritasjon stige når ikke min bedre halvdel låser opp bilen fort nok, og skal akkurat til å klage høylytt når jeg hører ” Hva skal du i den bilen?!”. 

Det var som om himmelen ramlet i hode mitt, og jeg innså at jeg faktisk hadde peilet ut feil bil, som ikke engang ligner på den jeg burde sette kursen mot. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Min bedre halvdels utrykk skulle vært filmet, for selv om han vet at jeg er distre og til tider desorientert så hadde han ikke regnet med at jeg skulle klare dette kunststykket. Han mumlet noe med at han var glad det ikke var noen kjentfolk tilstede, og sa at han heretter skal merke både meg og bilen med sender så han kan spore oss opp. 

Jeg er ikke alene! 

Så til eieren av en lys 5-serie av litt eldre modell, beklager for at jeg røvde å rive opp døren og sette meg i bilen din. Jeg hadde ikke tenkt å stjele den, og skal fra og med i dag gjøre mitt beste med å holde meg til min egen bil! 

Facebooksiden min finner du her. 

Ps. Det skal sies at bilen vi hadde før var en 5-serie og at jeg er arvelig belastet siden min kjære pappa har gjort det samme! Han får forsatt høre det, selv etter alle de årene som er gått siden vi så han vandre til en fremmed bil, og jeg ler enda så jeg griner når jeg tenker på det!