“Sånn er det å ha unger!”

Under gårsdagens middag gjespet jeg noe voldsomt, og samtalen gikk naturlig inn på det faktum at vi hadde en særdeles tøff natt i forkant. 

“Ja det ble ikke akkurat så mange timer søvn i natt da.” Mor i huset sutrer høylytt mens hun delvis skuler på far fordi han fikk sove uforstyrret på sofaen. Hun kunne selvfølgelig byttet plass med han, men hun hadde jo i tankene hvor søtt det var å bli vekket midt på natten for noen dager siden av en gutt som pjusket henne i håret og hvisket at hun bare skulle sove videre.

” Men mamma da, det må du bare leve med! Sånn e det å ha unga…” Minstemann ser på sin mor med oppgitte øyne og slår ut med armene samtidig som han mest sannsynlig tenker at moren burde lært dette til nå. 


“Hysj, mamma sover!”

Og han har jo rett den lille tassen, det må jeg bare leve med. Og det skal jeg klare helt fint, selv om jeg klager noen dager når øynene går i kryss og hverdagen biter litt ekstra fra seg. 

Facebooksiden min finner du her. 

 

 

4 kommentarer
    1. Kjenner meg sånn igjen! Har en liten gutt på 1 mnd og er kjempeglad for at jeg hadde vent kroppen til å sove 4 timer i døgnet allerede i svangerskapet. For ellers hadde jeg ikke taklet det like godt…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg