Da det lille føret begynte å spire i magen min, avgjorde jeg at mitt liv skulle vies til å være mor. Jeg skulle ta ansvar for et lite menneske, og ingen andre en vi som foreldre skulle være ansvarlige for at barnet får vokse opp på en best mulig måte. Og med mitt valg var det ingen krav rettet til besteforeldrene. Ja jeg skulle gi dem den fine muligheten å bli besteforeldre, men jeg skulle ikke kreve at de skulle stå skolerett å vente på at jeg knipset.
Jeg leser stadig om foreldre som er sure på besteforeldrene, fordi de velger å dra til varmere strøk i tre måneder på vinteren, fordi de ikke vil stille opp som barnevakt hver helg så foreldrene får leve barnløs tilværelsen og fordi de dyrke sine hobbyer. De klager på at besteforeldre skal stille opp, og at alle andre får mer oppmerksomhet en dem og deres barn. Og det får meg til å lure, er det ikke vi foreldre som bestemmer oss for å få barn og skal ha ansvar for det?
Selvfølgelig ønsker jeg at besteforeldrene skal være inkludert i mine barns liv, og jeg er evig takknemlig når de passer mine gutter. Men det er ikke et krav, og om jeg får nei til svar når jeg spør om de kan passe dem så er det greit. Jeg blir ikke sint, jeg dømmer dem ikke. De har tross alt vært ansvarlig for fire barn og brukt all sin tid som unge på oss. De har ofret bedre middager, reiser til utlandet og muligheten til å gjøre akkurat det dem ønsker.
Jeg er heldig som har mine foreldre som avlaster oss, og det er et valg mine foreldre har tatt selv. Jeg ville aldri presset dem til å være avlastingshjem for guttungen, av den enkle grunn av at de skal bestemme over sine liv. Men de ønsket dette selv, og lønnes av kommunen når de har han. Det er deres jobb, og bare deres valg å stille opp. Og vi føler oss heldige som har denne muligheten.
Så nei, jeg blir ikke sint om jeg spør om barnevakt og ikke får det, jeg blir ikke sjalu når jeg ser andre besteforeldre ta barnebarn på ferie og jeg blir ikke frustrert når mien foreldre bestemmer over sitt liv. For det er jo ikke de som har fått barn, det er jeg.
Mine foreldre hadde ansvaret for meg og mine søsken som barn, og nå er det min tur å gjøre det samme for mine barn. Det er ikke besteforeldrenes ansvar, og de skal få bestemme over sin tid nå som de har voksene barn. Noe annet ville være egoistisk og feil, for gudene skal vite at de har stilt opp når vi trengte det. De har tross alt holdt ut med våkenetter, trassige barn, ingen selvrealisering, mange bekymringer og ansvar fordi de valgte å gi meg og mine søsken livets rett.
Så istedenfor å kreve, vil jeg takke dem for de gangene de er tilstede for mine barn og for alle de årene de hadde ansvaret for meg. De har full rett til å bestemme over sine liv, og skal ikke være avhengig av sine barns tillatelse for å gjøre det de ønsker.
Den eneste gangen du har rett til å kreve noe hos dine foreldre er da du selv var barn. Da kunne du kreve at de skulle stille opp.
Facebooksiden min finner du her.
jeg er helt og holdent enig i deg om dette. selv om jeg ikke har barn.. om jeg en gang får barn, skal jeg ikke kreve noe som helst fra noen som helst. det er jo, som du sier, mitt eget valg selv å få barn.. får jeg hjelp derimot, skal jeg sette stor pris på det!
Jeg er helt enig i at vi ikke burde kreve. Men jeg skjønner godt at noen blir lei seg og skuffa, om de har foreldre som aldri stiller opp. nesten aldri kommer på besøk, og rett og slett bare ikke gidder å ta seg bryet med å bli kjent med barnebarna sine. jeg føler nemlig at det er min første som har fått all oppmerksomhet. Hun er også eneste jente. De to guttene som kom til henholdsvis 4 og 6 år etterpå har rett og slett ikke fått like mye oppmerksomhet fra mine foreldre. Og det skuffer meg, det gjør at jeg blir lei meg, og ja, kanskje også litt sint. For for meg er alle mine tre barn like mye verdt, og da kjennes det vondt når jeg føler at mine to gutter tidvis blir oversett og tilsidesatt.
Jeg er enig- man kan ikke kreve noe – barna er foreldrenes ansvar- og man bør inne sette flere barn til verden enn man selv kan håndtere. Vi har tre barn- og synes det er veldig travelt. Mine foreldre stiller opp- og vi er veldig takknemlige. Men vi må si at vi er litt skuffet over manglende interesse fra svigerforeldre. Mest fordi vi er lei oss over at de ikke “bryr” seg mer.
Også tenker vi at vi må huske hvordan det er- om mine barn står på døgnet rundt, mens jeg er pensjonist og bruker tre timer på å spise frokost hver dag- ja da skal jeg i stedet bruke en time og kanskje gjøre noe nyttig for decjeg er mest glad i. Tror det dessuten vil gjøre livet mitt rikere.
datt innom denne bloggen, så vil bare ønske deg en fin helg.
ja det du skriver er jeg helt enig i. man skal ikke kreve av foreldre at de skal stille opp 100 prosent hvis jeg får barn. har selv ingen barn men den dagen jeg får kommer jeg aldri til å kreve av mine foreldre.
Der er ikke alle som er enig i at man skal stille opp som foreldre heller gitt.. Jeg har skrevet litt av hvert om dette..og senest i er innlegg som heter “foreldreoppdragelse”. Søk det gjerne opp og si din mening.
det er helt klart lov å bli skuffet og lei seg om man har foreldre som aldri stiller opp og sjelden elelr aldri er på besøk, eller som gjør forskjell på barnebarna, men det er forskjell på det og å kreve og forvente at de skal passe barna når dere finner ut at dere vil ut på byen eller gjøre noe annet morsomt, og så bli sint om det ikke passer.
Jeg er enig. Man kan ikke stille krav. Men jeg forstår ikke at de ikke vil være mer med barnebarna sine! Det forundrer meg veldig. Mine foreldre bor bare et par kilometer unna, og vi ser dem forholdsvis ofte. De stiller opp på avslutninger, konserter og sånn, det skal de ha. Men bare om det passer.
De andre besteforeldrene bor et annet sted, men har all verdens tid og rævva full av penger og besøker oss aldri. Ungen er sår og lei seg og hjertet mitt blør for ham.
Jeg krever ingenting, men synes det er merkelig.
Jeg synes heller ikke at det er noen selvfølge at mine foreldre skal stille opp for sine barnebarn. Ser på det som en bonus når de har tid og er veldig glad at de for eksempel vil ta jenta med til syden ei uke på sommern!:)
Mine foreldre fikk barn veldig ung, synes bare det er på sin plass at de faktisk reiser ut i verden og bruker pengene sine på seg selv!:)
Jeg har lest innlegget ditt og usikker. Dette er innlegget er tydelig skrevet av noen som har foreldre som hjelper til og som stiller opp. Det er lett å se når du fortelle at dine foreldre er avlastere for din sønn.De sier meg at dine foreldre er brennende opptatt av deg og dine barn Det er lett å kritisere andres frustrasjon når man selv er i en heldig situasjon. Og unnskyldningen din er: fordi de ønsker det! Det er ikke alle som har foreldre som Ønsker det.
Vist jeg har tid så stiller jeg gjerne opp til barnepass …men syns ikke ungene skal forlange noe som helst av foreldrene ..Jeg hadde en mor som bestandig sa at hun hadde fostret opp 4 barn så fikk vi ta vare på våres barn ..JEG ER SÅ ENIG MED HENNE ….hilsen mor til 6 + 7 barnebarn 😉
Nei, en kan ikke kreve, men for oss som har foreldre som verken avlaster, stiller opp eller tar initiativ så er det utrolig sårende. Når en velger vekk barnebarn fordi en prioriterer fritiden med vinklubb, hytteturer og 5 utelandsturer hvert år så er det ikke fordi helsen ikke tillater det. Det er ren prioritering. Ikke knytter de like sterke bånd til barnebarna heller. Hilsen en som har fått barnevakt ca fem ganger på fem år. (Besteforeldrene bor i samme by).
Kan ikke huske mine besteforeldre hadde vinkvelder, uttalige utenlandsreiser Etc. Vi var der mye. Men tror vår foreldregenerasjone og vi med. Har blitt mere egoistiske. Nå har besteforeldre generasjonen mye bedre økonomi. Mange har AFP. Som gir de masse fritid og like god økonomi. Tjent masse på økte bolig priser… jeg vet om mange som har gode besteforeldre som er der for de og stiller veldig opp. Unnskyld til dere. Men, til de som til en hver tid setter egne behov foran barn og familie… Skam dere. En gang så trenger dere barna deres til å hjelpe dere. Men, kan hende relasjonen da vil være så dårlig at deres barn ikke har tid til dere.
Så enig som en kan bli!!
Vi velger å sette barna til verden, med de konsekvenser det har. Det er ikke besteforeldrenes ansvar. De passet sine barn, vi må passe våre. Svært mange driver rovdrift på besteforeldrene. Noen så mye at de ikke kjenner sine egne barn, barna har blitt redusert til statusobjekter de kan vise frem når det passer. At foreldre velger unødvendig skolegang, karriere, frivillig overtid, trening, turer til New York, Tyrkiaturer osv uten barna, er ikke besteforeldrenes ansvar. Ego-aktiviteter.( Unødvendig utdanning er videreutdanning ingen krever, som man fint kan utsette 5 år og som tas fordi man har lyst.)
Men disse besteforeldrene har like mye skyld i rovdriften, de sier ikke Nei, de krever ikke at avkommene skal ta seg av egne barn. De gjør barn og barnebarn en bjørnetjeneste. I hverdagen har foreldrene 2-4 timer våken tid med barna, helger og ferier sendes de bort.Bor besteforeldrene nært så fortæres middagen også der. Noen barn får problemer, de gjør ganske mye for å få oppmerksomhet. De kjenner ikke sine egne forelder, og foreldrene kjenner ikke barna. Barna kjenner heller ikke foreldrenes grenser og reaksjonsmønster. Foreldrene skjønner ingenting når skole og barnehage ønsker utredning pga problemadferd, og de smiler bredt over sine vellykkede barn når en utredning ikke finner noe. Skole, barnehage, venner og naboer kan fortsatt se problemene og hva som forårsaker dem, men får ikke gjort noe med årsaken.
Besteforeldre har faktisk et ansvar. Et ansvar for å si nei, et ansvar for å leve egne liv,et ansvar for å gjøre egne barn selvstendige og istand til å takle en stressende hverdag. Men de har ingen plikt til å passe barnebarn fordi barna er så opptatt av å leve egne liv, som om de var barnløse. Mange av dagens foreldre burde ta mer ansvar.
Det er også en økning i barn hvor foreldre ikke er i stand til å se egne barns behov. De er for opptatt av å være perfekte. Det er faktisk omsorgssvikt.
Å ta seg av friske barn er en svært liten periode av livet, det samme er tidsklemma.Velger man barn så velger man bort noe annet. Det aller meste kan gjøres før eller etter barns ankomst.
Man ser også en stor trend blant besteforeldre. De avlaster de som trenger det minst. Har man to søsken med barn. Hvor ene har friske barn og det andre har barn med kroniske lidelser/sykdommer/syndromer, ja så bit deg i nesen på at det er de med friske barn som får pass hver ferie og ledig helg.
De fortrenger også alle muligheter til at de med behov kan spørre besteforeldre om hjelp. Den dagen besteforeldrene trenger noe, hvem blir spurt, jo de som ikke har fått et sekund med avlastning. Og de stiller villig opp, for de er vant med å takle en hektisk hverdag og tidskabalen. De har lært hvordan man takler mangt og mye.
Samtidig er besteforeldre en viktig ressurs for å bringe familiehotell og tradisjoner videre. Barn trenge kontakt med besteforeldre. De trenger å få mel i håret under lefsebaking, de trenger å kjenne sin familie.
Besteforeldre skal være en ressurs. For sine barnebarn.
Så enig i det du skriver her. Jeg leste nettopp et blogginnlegg av en som ble sur fordi besteforeldrene ikke alltid hadde tid (eller ork?) til å stille opp som barnevakt, og min tanke var at vedkommende måtte være både bortskjemt og umoden. Og at folk klager over at besteforeldre drar til syden osv. istedenfor å passe barnebarn er helt uforståelig for meg. Jeg ante ikke at det var noe å klage på, og mene er dårlig gjort engang?! Hvor lite selvstendig er dere, egentlig? Mine foreldre BOR i Spania, hele året, og det unner jeg dem virkelig. Og jeg er helt alene om et barn med spesielle behov, og verken faren eller noen fra den slekta er inne i bildet. Selvfølgelig syns jeg det er litt sårt at besteforeldrene på farssiden ikke ønsker å ha noe med barnet mitt å gjøre, men til syvende og sist er det deres tap! Vi klarer jo oss fint likevel vi. Så slutt å klag på at besteforeldre stiller lite opp, bli voksen og ta ansvar for deres egne valg. Besteforeldrene har ikke valgt å få barnebarn, og de har sine egne liv de også. Det er som du sier; det er vi som har valgt å få barn! Og har folk behov for barnevakt så finnes det jo mange andre muligheter enn besteforeldre. Selv vokste jeg opp med mine foreldre langt unna besteforeldre, så de brukte nabojenter eller ungdom av venner/kollegaer. Det er også en muliget å spørre venner eller annen familie eller søke/anonnsere etter reservebesteforeldre/tanter/onkler osv., om man ønsker det. Jeg syns uansett virkelig ikke synd på dere bare fordi deres foreldre ikke stiller opp som barnevakt bare fordi dere har lyst på en kveld på byen/weekendtur eller hva dere måtte ønske.
Jeg er enig i at man ikke kan kreve. Vi har ikke ofte barnevakt. Vi har 4 besteforeldre(alle er skilt og har nye samboere) og vi får ikke ofte barnevakt fordi de er aktive og har mye å gjøre- bortsett fra min mor, hun er ofte bare hjemme uten planer. Greit nok om hun ikke orker, men hun svarer alltid med at om hun skal passe datteren min en hel lørdag feks, så ødelegger det hele helgen hennes. Jeg er veldig skuffet, greit nok om hun ikke orker, men å si at hele helgen hennes blir ødelagt ved å få besøk av ei solstråle som har kjempe lyst til å besøke bestemor. Da blir jeg oppriktig lei meg. Familie skal etter min mening stille opp for hverandre. Jeg vet at jeg har ikke særlig lyst å stille opp for hu når hun blir gammel, når det å stille opp for meg og datteren min ødelegger dagene hennes. Tror dette temaet generelt handler om at man er skuffet, fordi man er så glad i barna sine og man gjerne vil at barnet sitt skal føle seg elsket fra flere hold. Og så tenker jeg faktisk at de besteforeldrene som ikke stiller opp er selv dårlige foreldre! Vil man ikke at sine egne barn skal ha det bra? At de skal få litt avlasting i blant. Slutter ikke å være mor og far så fort barna blir 18, da er de etter min mening egoistiske og dårlige foreldre;) jeg skal i hvertfall sørge for at min datter får det bra så lenge jeg kan! Selv hvor slitsomt det er, fordi jeg elsker henne.
Lett for deg å si som har avlastning hver 3 helg. Dersom foreldrene dine hadde stilt opp for dine søsken men ikke deg hadde det vært greit? Fordi ditt barn var mer krevende? Jeg tror ærlig talt ikke du vet hva du snakker om før du faktisk har kjent på kroppen å ikke ha hjelp i årevis med en familie som ikke stiller opp. I mine øyne er dette et snevert innlegg med lite innsyn og i ditt tilfelle uten erfaringsgrunnlag
Camilla: Avlastningen er mine foreldres inntekt, å hadde de ikke ønsket det selv ville vi hatt noen andre som ble ansatt gjennom kommunen. Som forøvrig lønner dem for jobben de gjør. Så du må skille her på vanlig barnepass og det som faktisk er en inntektsgivende jobb.
Resten av kommentaren din velger jeg egentlig å overse, for den er like snever som du mener jeg er. Hva vet vel du om hvordan vi hadde det før vi fikk avlastning til det barnet som aldri sover. Jeg har et barn til, og han er ikke der når det er tid for avlastning. Når det kommer til mine søsken ville det vært helt greit, hvorfor skal jeg være sjalu for det? Og jeg mener fortsatt at du overhode ikke kan kreve noe fra dine foreldre, uansett hvordan situasjon du står i. De må få bestemme tiden sin selv, uten at vi barna skal være sure for det. Ja det er trist når de ikke stiller opp, men dessverre er det ikke en rettighet at de gjør det.
Tull og tøys. Når noen velger å få barn, velger de også implisitt å få barnebarn. Altså velger men å være en god rollemodell ikke bare for neste trinn i arverekken, men alle trinn man får gleden av å oppleve. Selvfølgelig har besteforeldre allerede ofret seg for sine barn, og det skal ikke forventes at de skal ofre seg for sine barnebarn på samme måten, men at de har valgt livet som besteforeldre, og at de har et ansvar for at barnebarna skal føle seg elsket og velkommen i familien kan det da ikke være noe tvil om.