Men kjære lille venn, hadde du trodd at hun skulle jatte med deg for resten av livet? La seg føye av alle dine idiotiske meninger og tanker? Varte deg opp som at du var den mest intelligente skapningen som finners i denne verden?
Jeg har stått på sidelinjen, jeg har sett og hørt. Og jeg har gråt inni meg, hele mitt hjerte har blødd for henne! Og hele mitt hjerte har hatet den uslingen du er. Det svinet som snakker nedsettende om et annet menneske, så mye at det begynte å tvile på seg selv.
Du trodde kanskje du var lur som prøvde å få henne til å vende ryggen til familien, du tror kanskje vi ikke forsto hvert lite blikk hun sendte oss, du trodde kanskje at vi ville forsvinne for bestandig.
Du trodde kanskje det var rett å la henne være alenemor og skjule alt bak en fasade der du angivelig skulle være tilstede. Du tror kanskje det var greit at du lot henne være husmor, kokk, ryddehjelp, handlehjelp og slave. Som om en kvinnes jobb var å føye seg etter deg, stå på pinne når du roper og skreve når du knipser. Du gjør meg kvalm, ditt svin.
Men du skal vite at vi var der hele tiden, vi bare ventet på at hun skulle få opp øynene for en lømmel du var! For selv om du var et svin, og du påvirket henne, vil hun alltid være en del av oss. En familie som har tolerert deg for hennes del, selv om vi helst ville stenge deg ute.
Hadde det vært opp til meg, hadde vi hentet henne for lenge siden. For de årene hun har brukt sammen med deg vil for alltid være tapt, og de sårene hun har fått vil ta lang tid før de gror. Og jeg skulle så gjerne ønske at vi hadde kunne hjulpet henne unna deg for lenge siden.
Men egentlig lille venn, så er det synd i deg. For din personlighet er så fordømmende at du får meg til å dømme deg. Du får frem alle de vonde følelsene i folk, og det eneste du trenger er hjelp. For du er ikke frisk, du kan umulig være det, når du utsetter et annet menneske for det du har gjort.
Og det svir å tenke på det lille barnet, som skal ha deg som forbilde. Et forbilde som har et så nedverdigende syn på kvinner, at du hører hjemme i forhistorien. Du er en idiot og en tufs som har misbrukt den tålmodige som kom inn i ditt liv, og ønsket å hjelpe deg. Og istedenfor å berømme henne har du spytte på hennes hjelp. Du har gjort narr av hennes følelser og du har rakket ned på alt som er perfekt med henne.
Ord kan slå hardere en slag, og du har brukt ordene til å psyke ned et annet menneske, fordi du ikke følte deg bra selv. Du har trykket de rundt deg ned i driten, for å fremheve deg selv.
Unnskyldningene har vært mange, men absolutt ingen av dem forsvarer din oppførsel.
Den oppførselen du har vist er utilgivelig, og selv om jeg ønsker deg strake veien til helvete, så håper jeg at noen faktisk klarer å hjelpe deg. For det kan umulig være godt å leve i en verden der du ser på alle andre som idioter. Det kan ikke være godt å miste jobb etter jobb, menneske etter menneske, fordi din egen oppførsel er så usmakelig og kvalmende.
Verden dreier seg om mer enn deg, og det er på tide at du forstår at alle dine handlinger gjør deg til et usmakelig menneske.
Måtte du få hjelp, slik at du kan møte mennesker med respekt istedenfor misnøye og hat! Og jeg håper for din del at du en dag kommer dit at du ser hvilken kronidiot du har vært, slik at du kan bli et bedre menneske for det lille barnet du er far til.
Og husk det, ensomheten er din egen feil så skyv ikke ansvaret over på de som krysser din vei.
Facebooksiden min finner du her.
Wow. Det gikk rett i hjertet. Akkurat som jeg skulle lest min egen historie. Mine ventet på meg også♡ Jeg var der i 10 År. Jeg har vært 5 år uten. Men aldri helt fri. For vi har barn sammen og jeg kan aldri bli fri. Men jeg har klart å komme videre. For menneskene rundt meg er der for meg å hjelper meg å bygge meg opp. Jeg skal til topp igjen. jeg skal finne meg selv igjen. Jeg skal videre. Jeg skal leve. Og det er ikke synd i oss ♡ det er heller ikke synd i de som gjør slikt for å skade andre, rakke ned på andre for å føle seg bedre.de er bare tapere, de vet ikke bedre-men ingering kan unnskylde måten de er på. Bare vær flink til å sette grenser, si nei. Ikke ta tlf når de ringer på tider du vet de ikke trenger å prate med deg. Be de ringe noen andre hvis du ikke føler deg sterk nok til å holde deg unna grepet. Håper virkelig denne personen du skriver om klarer seg. At hun får det bra. Og at dere har tolmodighet med henne. Forndet trengs. Og hun trenger styrken deres. Vær med henne når barnet skal hentes og leveres. Aldri la henne være alene med han igjen. Han kommer til å bruke barnet mot henne.men aldri gjøre barnet noe vOndt. set er trist at et barn må ha en slil rollefigur… men med et sånnt menneske kommer man aldri til å vinne i retten, de kan lure og sno alle rundt, de kan til og med vinne foreldreretten. Så la barnet få velge når det blir eldre. og de kan fortelle selv hva de vil og hva som skjer..mitt barn(7år) er hos far normalt samvær og det går veldig fint.Lykke til ♡♡♡♡
Føler veldig med den personen som lever med en slik partner. Ikke så greit å være vitne nei.