Årets første bursdagsfeiring er over, og jeg håper at hovedgjesten vil minnes dagen som fin. Minstemann har ikke bursdag før tirsdag, men helgene er et bedre valg for oss til kaffeslabberas. Ettermiddagene er rimelig håpløse for tiden og en stor del av familien bor flere timer unna så da blir søndags formiddag et godt valg for feiring. 

Kakene ble bakt av min mor og min søster, siden jeg har vært veldig god å planlegge når ryggen skulle slå seg vrang. Heldigvis er den litt mer samarbeidsvillig, så jeg ser i det minste ikke ut som en gammel kone som subber seg fremover. Kjøpekaker blir liksom ikke det samme som hjemmelaget, så jeg er veldig glad for deres hjelp. 

Dagen til minstemann har vært av den dårlige sorten, og allerede på morgenen merket vi at dette ville bli en vanskelig dag. Han hadde ikke lyst å feire bursdag, og ville heller bare ligge på sofaen uten å gjøre noen ting. Han vekslet mellom å være sint og lei seg, og stort sett ingen ting var til hjelp. Men etter mye overtaling fikk vi han med på å å bli med opp til mine foreldre, som har mye bedre plass enn oss. Der gikk det ganske greit, og når han fikk leke sammen med de andre barna glemte han smertene for en stund. Han fikk mange fine gaver, og jublet høyt flere ganger når han så hva som var inni dem. Og selv om noen av pakkene inneholdt klær, og ikke lego som står øverst på ønskelisten takket han pent og sa at det var akkurat så fine gensere han ønsket seg. Da kjente jeg mammahjerte vokse litt ekstra, for det er langt fra noen lett oppgave å lære småtasser at de skal vise glede over gaver selv om det ikke er nøyaktig den tingen de har ønsket seg. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Et typisk bilde for dager som ikke er så gode.

Når selskapet nærmet seg slutten trakk bursdagsbarnet seg litt til siden, og orket ikke leke mer gjemsel med de andre. Han var lei seg, og gråt for den minste ting. Noe som er veldig ulikt han til vanlig, når han ikke er plaget med ubehag i kroppen. Så da var det greit å holde seg i nærheten av pappaen. 

Hjemme fant vi frem de nye legoklossene, men selv ikke dem fikk han i bedre humør. Han liker å bygge dem selv, men i dag klarte han ikke, og det endte med at jeg prøvde å bygge med en hånd, mens han lå urolig i fanget mitt. Resten av kvelden endte på samme viset, og han pilket for det meste i kveldsmaten. 

Siden vi vet at varme bad hjelper, fikk han sitte lenge i badebaljen rett før leggetid. Og jeg håper det gjør at han i det minste får noen gode timer med søvn til natten. Det gjør vondt å se at han er så plaget, og jeg kjenner bekymringen vokser når jeg hører at han bruker mindre ord når han snakker. Vi må bare krysse fingrene for at han snart får en bedre periode, slik at han får en liten pause fra det som uroer den lille kroppen. 

Minstemann tror at han fikk alle gavene i dag, men vi valgte å pakke inn den fra oss i to pakker, slik at han fikk en i dag og den andre på tirsdag. Så da skal vi overraske han om morgenen, og jeg tror det vil være en svært lykkelig gutt som står opp da. 

Resten av kvelden skal jeg bruke på å få alt klart til i morgen, når hverdagen virkelig starter opp. Så barnehagesekk skal rotes frem, uteklær skal sorteres, husnøkler og refleksvest skal puttes i skolesekken, klær skal legges frem og alle andre små og store gjøremål skal på plass før jeg endelig kan krype i seng.  

Facebooksiden min finner du her.