Velkommen 2015, og farvel 2014!

01.01.2015 - 22:50 2 kommentarer

Da er vi ankommet 2015 og en aldri så liten oppdatering fra den siste dagen i 2014 er på sin plass. Nyttårskvelden var vi sammen med mine foreldre, minste søsteren min og hennes type. Eldstemann kom hjem på ettermiddagen, og gledet seg til å feire denne nyttårsaften med oss. Han er annet hvert år hos pappaen sin, til lillebrorens frustrasjon. Han ser helst at broren alltid er hjemme, selv om de kan krangle så leker flagrer alle veier. (Og nå insisterer han på at neste år skal han være med broren til pappaen hans.) 

Når vi gikk inn i 2015 sto jeg ute og ble dusjet fra oven. Det pøste ned, og regnet klarte stadig å lirke seg ned mellom skjerfet og jakken. Det var jeg og eldstemann som sto ute i regnet, og så det fine fyrverkeriet bli sendt opp rundt oss. Og jeg må si at det var en av de stundene du virkelig kjenner på lykken av å ha barn, for gleden deres smittes over til alle rundt seg. Minstemann hadde tatt kveld, og vi sendte opp noen raketter sammen med han tidligere på kvelden. Vi er heldige som har gutter som ikke er redd for dette, og hadde det vært opp til meg hadde vi ikke kjøpt fyrverkeri i det hele tatt. Men der er jeg nedstemt av guttene, så da får jeg heller nyte de fine fargene.

Jeg har aldri vært den som har sett den store fascinasjonen med nyttårsfeiringen, og liker på denne dagen å holde meg i ro hjemme, sammen med barna mine. Vi drikker ikke alkohol når barna er tilstede, så vi har en veldig barnevennlig feiring der vi tilbringer tid sammen. Så kvelden bruker vi til  se barne-tv sammen, for så å kanskje spille noen brettspill. Men ikke i år, for minstemann hadde en dårlig dag og da blir det bare gråt om ikke spillet går hans vei. Men vi tar dagen som den kommer, og legger vekt på at vi skal ha det godt i hverandres selskap. Selvfølgelig høres det veldig fint ut i praksis, men egentlig bruker vi mesteparten av tiden til å megle mellom to overtrøtte brødre som insisterer på å være våken resten av året. Og det får de lov til, for denne ene dagen i året. 

Når vi skal å spise middag skal penklærne på, minstemann er strålende fornøyd med og kunne pynte seg, og eldstemann springer å gjemme seg. Siden jeg krangler på han både skjorte, vest og pen bukse får han velge sokker selv. Da velger han selvfølgelig noen med mye farge, for så å komme glisende ut av badet for å se om mor i huset sier noe om saken. 

En herremann som ikke hadde noe som helst lyst å samarbeide med sin mor fotografen, men etter bestikkelse med ekstra spilletid dagen etter gikk det seg til! 


Guttene spratt opp i vinduet hver gang de hørte et smell, for de skulle ikke gå glipp av noe så spennende som alle rakettene som skytes opp i byggefeltet rundt oss. Bestemor var ikke helt enig i at de skulle ommøblere vinduskarmen og bruke gardinene som lianer. Men det gikk greit uten knuste pyntesaker eller gardinstenger i hode. 


Så var tiden inne for familiebilde, og som vanlig gikk det ikke helt etter min plan. Ungene var ikke klare å sitte i ro, og når den ene så i kamera så den andre bort. Men på en annen side er jo bilde over et ekte familiebilde, for det illustrerer jo det kaoset vi stort sett utgjør. 


Det ble et kline bilde også, selv om barna gikk inn for å være linselus foran kamera. For selv etter alle de årene vi har holdt i lag å sett hverandres dårlige dager er det gode følelser inne i bilde. 


Av femti bilder ble ett bra av meg selv, og til uken blir det idiotiske kamera levert inn. For ikke vil de fokuserer og i alle fall ikke ta bilder raskt. Dette er andre gangen det oppfører seg slik, så til uken må jeg levere det inn for en sjekk. Så håper jeg bare at problemet blir fikset, og jeg får det tilbake rimelig kjapt! (Sist gikk det tre måneder, og jeg ser ikke helt for meg at jeg skal klare seg så lenge uten kamera, for det gamle har jeg solgt!)


Også minstemann fikk velge sokker selv, og insisterte på at jeg måtte ta bilde av dem. For de var jo bare såååå kule! 


Lillesøstera tok ansvar å hjalp til med oppryddingen, mens jeg tok bilder av alle som var i nærheten. Jeg er helt sikkert ekstremt irriterende, men mistenker at det er genetisk siden jeg minnes at min far en gang holdt på med det samme. 


I ca  fem minutter lå rampen i ro, eldstemann fant et ulest Donald pocket. Minstemann hadde vondt i bena, og da er det ikke unormalt at han låser dem fast i bordkanten. 


Et svært sjarmerende bilde, men det som hendte to sekunder etterpå var at den minste ble rasende for at broren rørte han og stjele plass i vinduet, og moren fikk passet påskrevet når det kom til terrorisering med kamera. Ekte søskenkjærlighet med andre ord. 


Så var det tid for selvfotografering, men det har jeg ikke spesielt talent for. Legg merke til flekkende på kjolen, den hadde nemlig fungert som serviett under middagen. Minstemann syntes ikke moren trengte å se helt flekkfri ut, for når jeg klaget på dem sa han "Men mamma da, du ser jo ut som ei mamma nu!".


Bilde nr. 27 fanget hode mitt, så det er vel det nærmeste selfie jeg kommer på en stund! 


Guttene ble etter hvert overtrøtte og en smule rastløse, og da var eldstemann bokstavelig talt opp under taket. Tror den gutten kan få en karriere innen klatring, for han kommer seg opp stort sett over alt.




Minstemann kunne selvfølgelig ikke være noe dårligere enn storebroren, og han valgte å bruke brannmuren som lekestativ. 

I dag sto jeg opp til at den eldste og den minste i familien var i dårlig form, og jeg hadde en mistanke om omgangssjuke. Heldigvis ser det ikke ut til at de blir dårligere, så jeg krysser finger og tær for at det går over fort. Og ikke minst at jeg og eldstemann går fri! Men sånn i tilfelle jeg skulle bli strøken, pakket jeg bort de fem eskene med julepynt, tørket støv og støvsuget hele leiligheten, kastet ut juletreet og støvsugde på nytt.

Så med dette ønsker jeg alle sammen lykke til med nytt år, der de positive hendelsene overskygger de negative! 

Facebooksiden min finner du her. 

2 kommentarer

Ellen Grønlund

01.01.2015 kl.23:00

Ønsker dokker et godt nyttår :)

Klem

Ellen S

Siv Svanem

02.01.2015 kl.08:58

En bra beskrivelse av søskenkjærligheten. Herlig....

Skriv en ny kommentar

hits