Takk mamma og pappa!

Kjære mamma og pappa. 

I dag tar debatten om utseende og bloggere internet med storm, og diskusjonene om det er lov å redigere bilder eller ikke er lange. Noen er kritiske, andre dømmende, noen bruker forsvar og andre humor. Og mens jeg leser alt dette, tenker jeg at dere fortjener en takk fra meg. 

Jeg er dypt takknemlig for at dere valgte å gi meg liv, for at dere ga av dere selv og skapte meg! Du kjære mamma valgte å bære meg rundt i ni måneder og gav av din kropp slik at jeg kunne bli skapt. Takk for alt du gikk igjennom for å sette meg til verden, og takk pappa for at du var der sammen med mamma. Uten dere hadde jeg ikke hatt noen kropp, jeg hadde ikke vært meg. 

Dere gav meg en kropp jeg har valgt å være fornøyd med, som jeg har valgt å elske for det den er verd. Den bærer meg rundt, den holder meg i livet. Den har gitt meg to barn og den har holdt ut smerter for at jeg kunne føre genene våre videre. Kroppen dere sjenket meg er lang og tynn, ikke som idealtet i dagens samfunn, men heller som skyteskiven i en debatt om hva som er normalt eller ikke. Men jeg er forsatt takknemlig, for uten denne kroppen ville jeg ikke vært meg. 

Takk for at dere lærte meg å godta utseende mitt som det var, slik at jeg kunne være fornøyd med mine små bryster, den lille rumpen. Dere lærte meg at de indre verdiene er viktigere en fasaden på utsiden, og dere lærte meg at alt er vakkert bare du ser godt nok etter. 

Dere bygget opp selvbilde mitt bit for bit, der hjalp meg når noen sa vonde ting til meg. Dere sa at jeg var normal, selv når andre mente det motsatte. Og hver gang jeg sa til meg selv at jeg var stygg, ekkel, mindreverdig, alt for tynn og fæl, minnet dere meg på at det ikke var sant. 

Takk for at dere gang på gang bekreftet at jeg var fin, god og verdifull. 

Det tok tid før jeg lærte meg å stole på at jeg var god nok, og uten dere i ryggen ville jeg aldri vært der. 

For dere lærte meg med ord og handling at alle mennesker er like mye verd, og at det menneskeskapte idealet er en usunn holding som bryter ned istedenfor å bygge opp. Det er ikke bare en type kropp som er normal, men mangfoldet av alle kropper uavhengig av vekt, størrelse, fregner, hår og hudfarge. 

Så takk mamma og pappa for at dere har gitt meg mot og styrke til å vise meg frem både med og uten sminke. Det er dere som skal ta æren for at selvbildet mitt er så godt at selv på dårlige dager kan jeg vise meg frem for offentligheten. For visdommen om at jeg er like mye verd selv når håret står til alle kanter og beina stikker ut på ryggen som er det som er viktige. Selv om jeg ikke er perfekt til enhver tid, så betyr det ingen ting. Det viktige er at jeg kan fungere som en god mor, datter, kjærest og venn, og at jeg føler meg sikker på at selv om jeg trår feil og noen ganger gjør dumme ting, så er jeg like verdifull. 

Så takk mine kjære foreldre, for at dere har formet meg til den jeg er i dag! 

Facebooksiden min finner du her. 

 

3 kommentarer
    1. Hei!
      Artig og koslig blogg du har!
      Leste litt gamle innlegg og som mamma til et barn med tilleggsbehov er det noe med det å lese om andre mammaer som kjemper for hjelpemidler, kjemper for forståelse og har en tøff hverdag med medisiner, bivirkninger osv.. “Velkommen til kampen mot helsevesenet” pleier jeg å si når jeg møter folk som har fått syke barn eller trenger ekstra hjelp fra NAV eller hjelpemiddelsentralen i forbindelse med sykdom.. Etter å ha blitt opplyst av en tilfeldig bekjent at vi kunne få epilepsialarm i seng til minsten som har epilepsi, brukte hjelpemiddelsentralen 6 mnd på å få sendt den til oss.. Et livsnødvendig hjelpemiddel som vi ikke engang ble informert om at vi kunne få. Snakk om å spare oss for mange våkennetter! Så brukte de nye 4 mnd på å få sendt oss en å ha i barnevogna i barnehagen.. En bitteliten bit av det å ha et barn med tilleggsbehov, hundre historier, hundre bekymringer.
      Ikke det at jeg trives med å lese om andre med barn med tilleggsbehov, men noe bekreftende er det hvertfall. Jeg er ikke alene med bekymringer, engstelse og kamp.
      Ha en videre fin jul og takk for litt lesestoff sånn langt på natt.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg