Julehjelperen vår er funnet!

Som en ganske stor del av Norges befolkning har fått med seg møtte vi en superflink guttunge på vår handletur for noen dager siden, han kunne mer om lego en noen ansatte jeg har møtt i alminnelige lekebutikker. Noe som kanskje ikke er så rart, for vi voksene glemmer ofte at vi også kan leke oss. Nå sier jeg ikke at ingen voksen kan noe om lego, men jeg tror absolutt at mesteparten av befolkningen på over 18 har glemt magien med de gøyale små klossene! 

Innlegget som engasjerte stort: Til de foresatte som hadde sitt barn på BR-leker på jekta i Tromsø 21.12-14 klokken 1914! (Alvorsord!)

Innlegget engasjerte virkelig, og jeg hadde absolutt ikke forventet at lesertallene mine skulle skyte i været lillejulaften fordi jeg ønsket å rose noen foreldre for den flotte gutten de har! Som regel er det ikke de positive sakene som når toppen, og av tidligere erfaringer har negative innlegg blitt delt mye, mye er! Noe som er både trist, forståelig og heldigvis ikke en regel. 

Men denne gangen ble altså mine ord delt igjen og igjen, og når lokalavisene ringte meg under juletrepyntingen innså jeg at det var på tide å sjekke hva som foregikk på bloggen min. Jeg hadde jo som vanlig vært ute i siste liten, og stresset for å få alt i orden til den store dagen. Som regel blir det jo julaften uansett, men jeg hadde en liten bekymring om at den ble avlyst hvis jeg ikke fikk unna alle selvpålagte oppgaver. 

Artikkelen i Nordlys: I kaoset på lekebutikken fikk Yvonne hjelp fra uventet hold. På et døgn er innlegget om den ukjente hjelperen lest av over 50.000!

Artikkelen i iTromsø: Slik reagerte hun etter besøket på kjøpesenteret.


Bilde er stjålet fra nordlys, i alle fall det av Jekta. Det andre er av meg og regnes vel i teorien som mitt siden det er en avansert selfie! 

Jeg fikk hundrevis av kommentarer, og de aller, aller fleste var positive og med skryt av de unge herremannen som hadde opptrådt på ridderlig vis med å redde noen forvirrede foreldre. Men selvfølgelig var det jo noen som hadde en helt annen mening en meg og en ganske stor andel av resten som leste mine ord, så noen kjipe setninger måtte jo til for å gjøre underholdningen i kommentarfeltet komplett. Nå krever jeg ikke at alle skal tenke det samme som meg, og om det er konstruktiv kritikk er det helt greit. Men usaklige kommentarer fra folk med en særdeles dårlig dag er i grunnen ganske unødvendig på et positivt blogginnlegg som kanskje fortjente den spalteplassen det fikk. Det er liksom ikke farlig å være litt glad og fornøyd, og det er høyst kledelig for det fleste å følge sitatet “Om du ikke har noe fint å si, så kan du la være!”.

Siden jeg har vært litt for opptatt med å prioritere å være julemamma, så har det ikke blitt tid å svare alle på meldinger/kommentarer. Så beklager det altså, men jeg lover bedring om ca 14år 😀 (Om ikke det kommer flere barn i familien i fremtiden da…)

Julaften fikk jeg en melding på facebook, og sannelig skulle det vise seg å være foreldrene til gutten som tok kontakt! Og jeg kjente meg litt ekstra glad over at mine ord nådde frem, for jeg ville blitt veldig fornøyd med egen innsats om det var et av mine barn som hadde fått så mye skryt i julestresset som stjeler litt for mye av vår tid. 

Så da kan jeg vel si at baktanken med skriveriene mine gikk i boks, og de rette foreldrene ble nådd! 

Men nå er det jo ikke min fortjeneste at mine ord ble spred, så der må jeg takke absolutt alle som engasjerte seg i historien min og delte det videre! 

Jeg håper dere alle har en god og positiv jul, selv når det stormer utenfor døren eller når julematen ble brent! 

Facebooksiden min finner du her! 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg