Beklager, men i dag fikk ikke mine barn middag!

Jeg er overhode ingen perfekt mor og ikke har jeg planer om å bli det heller. Så i dag hoppet jeg over middagen og serverte mine barn brødskiver med et tykt lag prim, og til kveldsmat fikk de servert sveler stappfulle av sukker og fett. Ja for ikke snakke om at det var ferdigposer som ble blandet ut med vann, så jeg antar at de inneholdt en god dose e-stoffer og andre ymse ingredienser. Garantert et produkt som får helsepersonell til å grine, i alle fall dem som er over gjennomsnitte opptatt av hva som puttes i munnen. (Jeg er ikke en av dem, som du kanskje ser utifra de første setningene.) 

Dag inn og dag ut ser jeg reklame, artikler, nyheter og diskusjoner som omhandler mat og familie, og jeg føler at jeg konstant har en svært pekefinger hengende over meg, klar til å tuppe meg litt i hode om jeg skulle være så uheldig å avvike fra det som anbefales. Og helst bør jeg sitte igjen med tidenes dårlige samvittighet når jeg er ferdiglest, hver eneste gang.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men så er jo problemet, hva er det egentlig som anbefales? Om du googler artikler om barn og mat vil det komme opp hundrevis av sider som forteller deg at “Dette må barnet spise, ellers er du en grusom mor som bare mangler en vorte på nesen og kosteskaft før du når toppen av jævlig ondskap.” Okei, mulig det står skrevet med litt andre ord, kanskje noen som ikke inneholder vorte og jævlig, for de bør vel ikke assosieres med mat. Men poenget er at om jeg skulle bli smårar å følge alle disse rådene, ville ungene bli sittende å gomle på gress. Ikke helt det som regnes som god omsorg vil jeg tro. 

Er det virkelig et problem at man en sjelden gang avviker fra de normale rutinene, og velger å gjøre noe som er ekstra spesielt. Jeg ser absolutt problemet om normalt og variert kosthold blir byttet ut med cola og chips, men det må da være måte på hvor opptatt du skal være av det barna putter i munnen. (Minus de minste, dem putter alt i munnen så der bør du passe på, ledninger eller småstein kommer aldri til å regnes som mat!) 

Barna mine sperret opp øynene når jeg informerte om at i dag blir middagen brødskiver med prim, og at kveldsmaten ville bli sveler, med syltetøy kjøpt på butikken og et helt beger rømme på oss fire. De fikk til og med smøre på et tykt lag av smør! Men jeg så ikke annet en smil om munnen på dem, og observerte at eldstemann fortalte lillebroren at dette ville ikke hende hver dag, så han hadde bare med å nyte maten. Lillemann igjen var enig helt til broren lånte hans smørkniv, og jeg måtte tre ut av rollen som observatør og heller bli fredsmegler.

Kakao med massevis av krem, en  helt vanlig tirsdags kveld en eller annen dag i november! Fy da!

Det er garantert noen som vil sitte med store øyne, og jeg antar at det er stor mulighet for litt småkjipe kommentarer om hvor uansvarlig jeg er. Men skal virkelig livet bli slik at vi skal være helt hysteriske for alt vi gjør, skal jeg virkelig detaljstyre maten barna får i seg, telle kalorier og nekte dem søtsaker? Noen vil sikkert si at jeg velger å utsette mine barn for overvekt, men der må jeg bare si at to måltider en veldig sjelden gang vil gi den effekten, så fremst de spiser normal husmannskost med god variasjon. Hjelpes, tenk at jeg er så uansvarlig. Eller er det slik at de som påstår de alltid følger ernæringsråd til punkt og prikke velger og lyve litt? At de egentlig har seg noen herlige sjokoladefester gjemt bak en skapdør, men bygger en fasade for å ikke fremstå som et dårlig menneske. Ikke vet jeg, men her i huset dropper vi av og til middagen, og ingen av barna mine har tatt skade av det. 

Facebooksiden min finner du HER!