Harry handel!

Du vet den følelsen, den du kjenner når du våkner opp med en fot i ansiktet og noen som prøver å nappe hårene på leggene dine, bare for å se om du blir sur eller våkner? Den følelsen når du har sovet alt for lite siden du hele natten har blitt klasket til med armer og ben, dyttet ut av sengen og ikke minst pustet i ansiktet av en liten tass som ikke fikk sove. Den følelsen hadde jeg i dag, da jeg våknet med en unge som prøvde å putte en tå i nesen min og den andre som terroriserte leggen min bare for å se om jeg reagerte.

Humøret var med andre ord ikke på topp i dag, og ungene ble raskt kastet ut av rommet så de kunne springe å plage min bedre halvdel som trakk det lengste strået i går, og fikk sofaplass!

Siden vertskapet var ute en tur i går kveld/natt, hadde vi tenkt å prøve å begrense støynivået til barna i dag. I alle fall tidlig på morgenen, så vi ikke mister mulighet å ta dem med på besøk hit mer. Det sier vel seg selv at det er ganske umulig, og vi innså ganske fort at jo mer vi hysjet på dem, jo mer økte lydnivået. Så vi bestemte oss for å dra på ekte harry handel. (Slikt vi ikke har i Tromsø, for om vi skal over grensen der regnes det som en reise, ettersom vi blir borte hele dagen å vel så det!) Og selv om jeg egentlig bare ville sove, fikk vi samlet sammen de viltre guttene og puttet dem i bilen.

Turen gikk greit, om du ser bort ifra den idiotiske GPSen som overhode ikke kunne veien, og sendte oss på en ganske unødvendig rundtur. Det var minimalt med diskusjon fra baksetet, i alle fall de første 30 minuttene.

Jeg har selvfølgelig sett på tv hva harryhandel dreier seg om, men vi skulle altså verken kjøpe alkohol eller kjøtt. Og vi trasket for det meste rundt og så hva de hadde på butikkene. Men etter en stund kjente jeg at søvnmangelen førte til lav toleranse for sauene som sto i veien. Og her snakker vi om flokker av tobeinte som sperret absolutt hele muligheten til å gå forbi dem, og ikke reagerte før jeg nærmest glefset “Fløtt på ræva!”. Jeg hadde da opp til flere ganger prøvd å spørre høflig om de kunne flytte seg, så andre fikk passere. Men nei, ingen reaksjon. Så da måtte den ganske uhøflige nord-norske delen av meg komme til syne. Men om ikke annet flyttet de seg, og vi fikk gå videre. Men jeg innså fort at humøret mitt sank drastisk, og vi avsluttet handlerunden etter å ha spist litt fantastisk god og usunn hamburger mat!

I morgen går turen hjem igjen, og selv om vi virkelig har hatt det fint de siste dagene ser jeg frem til å komme hjem. Det merkes at vi ikke er alene når vi reiser, og det blir mer mas når vi ikke er i kjente omgivelser.

Facebooksiden min finner du HER!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg