Sykkelsnakk, obligatorisk med 8åring i hus!

Eldstemann har fått ny sykkel, en sånn rar en som jeg ikke kan forstå er noe som helst praktisk å sykle på. Men det skal sies at han er strålende fornøyd, og om han får viljen sin så vil den sove i sengen lamme han. (Noe den ikke får, og heller ikke sykkelhjelmen!)

Han snakker stort sett ikke om annet, og det går merkelig lett å få unna leksene når han kommer hjem. Så forsvinner han ut døren og sykler og sykler og sykler. Og hadde det ikke vært for at jeg husker hvordan det var å være barn, ville jeg undret meg over hvor i alle dager han henter energien ifra.

Ny sykkelen er en triksesykkel har jeg fått høre, og den er meget tøff. Og noen dingser som står ut på hjulene er tydeligvis veldig viktige, og jeg er en håpløs mamma som ikke kan forstå noen ting.

Her snakker vi et totalt forskjellig språk, og jeg aner ikke hva halvparten av ordene han bruker betyr.

For meg er liksom en sykkel en sykkel, men så feil kan jeg altså ta.

Dessverre ser det ut til å ikke være en sykkel av den beste kvaliteten, så det var en misfornøyd gutt som måtte ofre to hele dager i påvente av reparasjon.  Og der forstår jeg han godt, for tipper han sitter med samme følelsen som jeg ville hatt om huset ramlet i hode på meg. (Der var vi i alle fall enige!)

Tydeligvis deler faren hans samme tanker om mine sykkelferdigheter som sønnen, så han fant fort ut at det var like greit å få min bedre halvdel til å fikse opp i saken. Typisk mannfolk, jeg hadde helt sikkert klart å lire av meg noen rare fraser på butikken den er kjøpt, med beskjed om at den måtte fikses fort så husfreden kunne senke seg igjen.

Så er jo spørsmålet om jeg må bite i det sure eplet å gå til innkjøp av egen sykkel, for det har jeg ikke. Jeg vurderer å sende min bedre halvdel på handletur, for jeg tipper at han vet bedre enn meg hva jeg trenger, dessverre. Men den må i alle fall tåle bruk, og den må ikke veie for mye og jeg må være hundre prosent sikker på at den fungerer så den skal så jeg ikke kjører i grøfte. For det er tross alt over fem år siden sist jeg satt på et sykkelsete, og balansen fant jeg aldri igjen etter sist svangerskap. Takk og pris for sykkelhjelm og polstret utedress. (Håper i alle fall at en slik dress finnes, for jeg tror jeg trenger den!)

Facebook siden min finner du HER!

2 kommentarer
    1. Så herlig! Jeg har også en gutt som sykler og sykler. Han har enda ikke fått seg noe triksesykkel, men jeg aner at onkelen har en på lur til bursdagen hans allerede. (Han har nemlig en sykkelonkel)
      Selv har jeg sykkel, men jeg sykler alt for lite. Så nå skal jeg skrive det opp på listen min over ting jeg ønsker å gjøre mer av 🙂

    2. Ikke dårlig å ha en sykkelonkel 🙂 Vi må vel bare venne oss til at ungene blir å være mindre hjemme fremover! Kanskje jeg må lage meg en liste for hva jeg skal gjøre mer av 😉 Tror det er flere ting som bør stå på den listen!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg