En av de tingene minstemann sliter med er språket, og uttalelsen på ord. Han snubler ofte i bokstavene og stokker om på dem, noe som gjør at det blir vanskelig for andre enn vi som kjenner han godt å forstå alt hva han sier. Heldigvis har han veldig god språkforståelse og setningsoppbygning, så det er bare uttalen som er problemet.
Nå er han så stor at om det hadde rettet på seg av seg selv, ville det ikke vært noe problem. Men når barn passerer fire år og enda har betydelige vansker med å snakke trenger de hjelp. Og da er en logoped god å ha.
Nå er ikke jeg noe ekspert, men jeg skal prøve å forklare hva en logoped er for de som ikke har kjennskap til denne yrkesgruppen. De som jobber som logopeder kartlegger, utreder og behandler kommunikasjonsvansker, talevansker, svelgevansker og stemmevansker. Og slik jeg har forstått det er deres jobb å finne ut hva som er problemet rundt disse tingene, og avgjøre hva som skal fikses på. Og der vil jeg tro at opptrening, rådgivning og forebygging er noen av fokusområdene. Men som sagt er jeg ingen ekspert, så om du vil ha mer fakta må du nesten finne frem google.
Vi har vært tre ganger hos damen som skal veilede minstemann på veien mot å lære lyden på bokstavene, og det ser ut til at han er veldig fornøyd med henne. Og mammaen og pappaen er også enig med han, så vi ser frem til å få hjelp av henne. Det har mye å si for oss å møte mennesker i helsevesenet som er gode i jobben sin. Det er slitsom nok fra før av med våre utfordringer, enn at vi i tillegg skal få belastningen av å samarbeide med noen vi ikke har kjemi med.
Leksene til en stolt fireåring!
En runde hos logopeden spilte vi lottospill, en fin ting for alle barn, og spesielt dem som ikke synes det er så lett å snakke. Da får barna mulighet å leke seg gjennom treningen. At de hadde et lottospill med brannmann Sam var ekstra stas, og det var nesten litt synd at vi ikke kunne få en kopi med oss hjem. Minstemann elsker alt som har med redningstjenesten å gjøre, og spesielt brannmenn. Han snakker om dem, han leker han er en og han blir superivrig hver gang vi ser en brannbil eller brannstasjon. Og han elsker å vekke oss med en høylytt brannbil lyd, som er merkelig realistisk når du ligger og halv sover!
Vi fikk også med oss lekser hjem og til barnehagen, og skal øve hjemme. Minstemann var selvfølgelig strålende fornøyd, og det kom et høylytt hurra når vi fikk beskjed om dette. Han tror jo at han er like stor som broren, og det er veldig urettferdig når han ikke har lekser å gjøre. (Og han lot seg ikke lure at jeg laget han lekser, for han ville ha noen på ordentlig!) Så med dette løste vi en aldri så liten utfordring vi bruker å ha på ettermiddagene. Håper bare det fortsetter når han blir eldre, og starter på skolen.
Også mamma fikk lekser, og heldigvis synes hun dem er mye bedre enn grammatikk og ligninger.
Det er litt godt å endelig være i gang, for det er en bekymring at han sliter med uttalen, selv om det ikke ser ut til å plage han nevneverdig. Og tilbakemeldingene fra barnehagen er at han leker godt med de andre barna uansett.
Jeg har også fått med meg at det er bra vi leser veldig mye for minstemann, og snakker om bildene i bøkene. Det fremmer språkutviklingen ifølge de lærde, og når jeg ser hvor flink storebror er å lese så kan det jo være noe i det.
Huskeliste for lydene vi skal øve på.
Vi ser at de dagene han har sovet veldig lite er det vanskelig for han å snakke, men hvem ville ikke snublet i ordene etter 4-5 timer usammenhengende søvn? Og vi håper at han en dag vil få sove mer, slik at ikke søvnen og smertene vil sette så mange begrensninger for han. Men frem til den dagen kommer må vi gjøre det beste ut av hverdagen, selv om det betyr at vi gjør mange ting som andre ikke må. Som regel er han for sliten etter barnehagen til å øve på dette, men av og til har vi gode dager og da blir de prioritert. Heldigvis er disse oppgavene av den veldig koselige sorten, og noe som alle sammen kan være med på.
Facebook siden min finner du HER!
