Mulig jeg ikke tydelig nok, om jeg skal dømme etter noen av meldingene jeg får. Så for å fjerne all tvil kommer nå et ufattelig klissete skriveri om hvor lykkelig jeg er med min bedre halvdel. (Det var ikke ironi, nå var jeg bokstavelig.)
Jeg og min kjære møttes for mange år siden, litt usikker på nøyaktig hvor mange. Men jeg er ikke av typen som husker merkedager eller bursdager for den saks skyld. (Minus min egen, den glemmer jeg ikke og jeg teller gjerne ned en måned før!)
Han startet vårt vennskap med å kjøre ifra meg, og jeg med å synes han var en dust.
Vi er et typisk ekkelt par som stort sett aldri diskuterer, å når vi gjør det så handler det gjerne om dusjhode i dusjen eller sjokoladen jeg har gjemt i skapet. Eller at jeg glemmer å lukke badedøren, som jeg alltid gjør. Vi er ganske så samstemte og utfyller hverandre. (Uten at jeg bør utdype det så mye, ser at en del av mine omgangsvenner vil le og himle med øynene over den kommentaren!) Vi lever i en ganske harmonisk verden, minus monsteruken der jeg ikke er harmonisk i nærheten av noen som helst. Da er jeg ganske umulig, og det beste er at alle rundt meg går stille i dørene, og at jeg ikke leser avisene. Og selv når vi sover lite, så er vi like glade i hverandre. Merkelig nok, for jeg leser stadig at forhold som våre ikke eksisterer og at alle foreldre i denne situasjon vil gå hverandre på nervene. Men nå er vi heldigvis ikke de som følger strømmen.
Sjalusi er det også dårlig med, og jeg får meg liksom ikke til å hverken bli fornærmet eller sur om han kommenterer andre jenter, eller menn for den saks skyld. Det kan alltid være greit å se på mennesker som andre synes er vakre, for kanskje jeg kan se det samme. Og når vi er på byen og han blir sjekket opp, stiller jeg meg gjerne et lite stykke unna å storkoser meg med situasjon. For han blir som regel veldig beklemt og det er liksom ikke så lett å avvise noen uansett kjønn. Og ikke er han spesielt sjalu når det kommer til div meldinger jeg har fått opp gjennom årene som jeg gladelig skryter av. Hvem vil vel ikke skryte av dårlige sjekkereplikker om hvor lekker jeg er? Og selv om jeg blir sjekket opp på fergeleie når vi er på vei hjem fra en romantisk feire, så sitter han bare i bilen og ler, mens jeg fortvilet prøver å unnslippe den stakkars ungpøbelen som kjører volvo240 og digger wow. (Mistenker at det kan være noe datagreier…)
Vi sier stort sett en gang i timen at vi elsker hverandre, og mener det. Og det hender ofte at du ser oss ta på hverandre. (Greit, nå er det en del som igjen ler høyt, og sikkert vil beskylde meg for skjult budskap. Men lar det passere, jeg er og blir verdens mest uskyldige person.) At vi ofte holder i hendene på butikken er heller ikke unormalt, og selv om mange tror det er fordi jeg lett kan gå meg bort, så er vi altså romantiske. Vi liker hverandres nærhet og kjeder oss ofte når den andre er borte. Og når vi til en forandring skal ta oss en fest, ja da gjør vi det ilag. Ikke fordi vi må, men fordi vi ønsker og litt fordi jeg tvinger han. Og vi kan gjerne føre en samtale om mer en morgendagens middag eller gårsdagens klesvask.
Så selv om flere har prøvd å sjarmere meg til lugubre samtaler i nattens mulm og mørke, så er jeg altså ikke interessert. Jeg har en aldeles sjarmerende mann som passer helt perfekt for meg. Tålmodig, irriterende, kjærlig og verdens beste venn. Så det er ingen vits å kaste bort tid på meldinger som fyller egoet mitt om hvor fantastisk sexy jeg er med poser under øynene eller hvor herlige pupper jeg har som du aldri har sett. Beklager, men du må nok finne noen andre, for jeg er opptatt!
Facebooksiden min finner du HER!
