Hva skal vi liksom med menn? Ettersom de tydeligvis er totalt uansvarlige når det kommer til evnen å ta vare på et barn når det er baby? Jeg bare spør, for jeg observerer at ganske mange sitter med holdninger om at kun mor er god nok for barnet.
Jeg på min side fikk med meg at navlestrengen ble klippet, av far faktisk. Noe som i realiteten betyr at barnet mitt ville klare seg helt fint uten meg. Heldigvis er det nå ikke slik at jeg måtte noen veier etter fødselen, men jeg hadde selvfølgelig mine behov selv om jeg ble mamma. Jeg måtte drite, noe som gjerne kunne ta en times tid etter en heller slitsom fødsel som resulterte i et knekt halebein og noen usannsynlig store smerter som fikk meg til å grine. Ikke noe drømmesituasjon med andre ord. Og siden jeg faktisk anså det som uansvarlig å la barnet ligge for seg selv å gråte, fikk far passe det. Jeg hadde også behov for å sove, selv på dagtid når babyen var våken, bare for at jeg ikke skulle glemme hva jeg het og hvordan år vi var kommet til, i den håpløse amme tåken jeg romsterte rundt i, med såre bryster som hold meg våken om natten. Her snakker vi ikke om bare litt rødming på brystknoppene, men svære sprekker som kunne fått alle og enhver til å sperre opp øynene og gispe.
Det var selvfølgelig ingen som sa noe til at far passert barnet i disse situasjonene, heller tvert om. Han fikk beskjed om at det skulle da bare mangle for han hadde da virkelig vært med på leken. Og da skulle han gjøre sin fordømte plikt den lille timen mor brukte på badet, eller de to timene hun fikk seg en velfortjent høneblund.
Men straks melkemaskin ytret at hun synes det hørtes bra ut med en liten handletur, ja da forsvant likestillingen ut av huset. Den ble faktisk feiet under teppet i samme fart som lynets hastighet! FOR nå var mor virkelig egoistisk, tenk at hun var så uansvarlig at hun skulle forlate det stakkars lille barnet sitt en times tid for handle nye truser! Gudene forby, det var uhørt! Barnet ville få varige traumer og store tilknytningproblemer resten av livet! Tenk å kunne gjøre noe så alvorlig, kast henne til ulvene med det samme.
Jeg bare spør, hva er egentlig forskjellen på “en time borte” og “en time borte”?
“Sånn, da har jeg sydd puter rundt han, så nå går jeg på do, ikke rør deg i mellom tiden!”
Så til alle mødre som faktisk forstår at det er lov å være dame, ikke bare mor. Ta med deg et blad å sett deg på dassen, da kan du tydeligvis ha god samvittighet og nyte litt velfortjent avslapping. Eller gjør som meg, spør folk om de virkelig anser din mann som uegnet som far…Tipper de fleste lukker den store stygge munnen sin da.
Facebook siden min finner du HER!
(Og om noen skulle lure, så ja, jeg er en smule ironisk!)
