Hvorfor inviterer ingen meg?

28.10.2013 - 19:36 Ingen kommentarer

Det var en gang en liten jente, som gikk i en passe stor klasse. Hun virket alltid glad, og det var ingen som bet seg merke i at hun ikke hadde noen gode venner. Hun var alltid sammen med noen på skolen, og det var ingen som sa noe på at hun alltid gikk hjem alene. Årene gikk, og hun var alltid den som manglet invitasjon når noen skulle feire noe i klassen. Det var ikke slik at alle utenom henne ble invitert, for det var alltid noen flere som ble utelatt. Men hun fikk aldri en innbydelse, for det var jo ingen som var bestevenn med henne. Så selv om hun hadde mange venner, var det ingen som husket på henne. 

Tiden gikk, og jenten ble mer og mer innesluttet, for selv om det ikke var noen som stengte henne ute i leken på skolen, følte hun seg alltid ensom. Hvorfor ble aldri hun invitert? 

Det er lett å ikke se disse barna, helt normale barn som kanskje er litt sjenerte, som tilsynelatende har det bra. Og på grunn av dette velger jeg at mine barn får be alle, eller guttene/jentene. Jeg skal ikke være med på at disse barna går rundt alene og føler seg mindre verd. For i mine øyne er det et samfunnsansvar å ta vare på barna, uansett om de er mine eller noen andres. Om vi skal lære våre barn gode verdier, må vi lære dem å se også dem som står utenfor. Ikke alle er født med en personlighet som gjør at de utmerker seg og blir spennende, og som gjør at de blir regnet som en god gjest når det skal feires noe. 

Jeg har ikke verdens beste råd, men jeg velger heller å ofre litt på pynten for at alle skal være med, eller faktisk feire bursdager sammen med andre barn som har det i samme tidsrom. For uansett hvor lite penger jeg vil ha, så skal ikke det være en unnskyldning for at noen blir utelatt fra det gode selskap. 

Tenk litt over dette neste gang det skal feires, for ønsker vi virkelig at noen skal få lov til å stå på sidelinjen å se på de andre? 

Og til deg som måtte være uenig med meg i dette, hva om det er ditt barn som plutselig havner i denne situasjon? Skal du da bruke argumentet om at barn like greit kan lære med det samme hvor hard og brutal verden kan være? Skal du fortsette å si at barnet har seg selv å takke når det ikke har venner? Skal du gjemme deg bak et påskudd om dårlig råd eller dårlig plass? Skal du insistere på at det fortsatt er tull å gå rund å være redd for at barn skal bli ?lei seg?? 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits