Er mannen ekstra snill når han vasker klær?

Å være syk mamma er nesten helt umulig, og det er virkelig da man oppdager hvor mye som gjøres i løpet av en dag eller to. 

Resultatet etter to dager der jeg har vært helt sengeliggende er overfylte skittentøyskurver, smårot over alt, nesten tomt kjøleskap og en mann som påstår han er ekstra snill som vasker klær. (Det kommer vi tilbake til!) 


(Enda så mye jeg krysser fingrene for det, så vasker ikke klærne seg selv!)

Jeg har heller ikke laget utstillingsdukker som leker rolig og uten lyd, så når jeg først fikk hodepine ble den forsterket av to unger som kranglet om hvem som var flinkest til å være troll. Og troll er jo heller ikke kjent for å bruke innestemme. Og jeg har bare meg selv å takke, for jeg går jo rundt å sier de er trollungene mine!

Guttene synes heller ikke noe om at moren ligger i sengen hele dagen, så de fant fort ut at de skulle holde meg med litt selskap, i form av å bruke meg som klatrestativ. Noe som ikke er helt enkelt når jeg ligger der med nesten 40 i feber og har vondt i hver eneste lille fiber i kroppen. Og ikke har jeg hjerte til å jage dem ut heller, for når minstemann bestemmer seg for å være doktor med storebror som assistent leker de jo veldig bra i lag, og da ville det jo være ufint å forstyrre dem. Selv når refleksen skal sjekkes og minstemann undervurderer egen styrke når han treffer meg i leggen. 


(Stilen min de siste dagene…)

Men over til det der med klesvasken, hvordan i alle dager kan det ha seg at mannfolk er flinke når de gjør helt normale oppgaver i et helt normalt hjem? Jeg hører aldri noe om at jeg er flink når jeg utfører samme oppgaven. Ufint, og vet du hva svaret var da jeg kommenterte dette i en meget fornærmet tone, “Ja, det er sånn det skal være!”. Hadde det ikke vært for at jeg var lenket til sofaen under et godt og varmt teppe skulle jeg hoppe på han. (Og det er vel kanskje også grunnen til at han tørr å erte meg på seg!) 

Nå vet jeg at han bare sier det på tull fordi han vet jeg blir sur, men jeg vet om flere som har den oppfatningen og mener seriøst. Og det provoserer meg, for i et hjem skal man kunne hjelpe hverandre og ta del i de oppgavene man har. Og på den måten ivareta begge partene i forholdet. Og det sier vel seg selv at når kvinnen er syk skal hun få hjelp så hun får muligheten å ta det med ro, på lik linje som mannen? 

Så her i huset har vi fordelt oppgaver etter hva vi misliker minst, men det betyr ikke at vi tviholder på det når en av oss settes litt ut av spill. Og på den måten unngår vi all form for irritasjon som kan skape trøbbel i et forhold. 

Jeg kan jo legge til at mannen har vært veldig grei å ha med å gjøre de siste dagene, han har tatt seg av guttene å hold skipet gående. Så kan jeg vel se mellom fingrene på litt rot. Og om han skulle dratt på handletur ville jeg blitt alene hjemme med ungene, noe som ikke var helt aktuelt når formen var så dårlig. Så litt mindre mat en hva vi normalt sett har i kjøleskapet kan jeg leve med, for vi har så det rekker i minst en uke til. (Men før den tid har jeg store planer om å være på bena igjen!) Og ikke sa han noe i går da jeg brukte opp alt varmtvannet i et forsøk på å dusje varmen i kroppen. Og han ofret også sin plass i sengen så jeg skulle få ligge i fred når jeg var dårlig. (Mistenker at det muligens var noen egoistiske grunner bak dette, siden det kan virke som jeg løper maraton og er sportskommentator i søvne, på samme tid. For ikke snakke om varmen jeg utstråler, bokstavelig talt!) 

Så nå håper jeg bare at feberen fordufter og at jeg slutter med den unødvendige hosten som gir meg tidenes magemuskler. For ikke snakke om at smertene jeg har i bena blir verre og gjør at jeg halter rundt som en gammel dame. Jeg blir også ekstra deppa når samvittigheten slår inn, og jeg føler jeg ikke strekker til ovenfor guttene. Så du kan trygt si at jeg er angrepet av en heftig runde manneinfluensa, for jeg er garantert døden nær her jeg ligger å synes fryktelig synd i meg selv. 

 

#manneinfluensa #sykdom #helse #foreldre #mammablogg #foreldreblogg #barn #følelser #oppdragelse #forhold #bakfasaden #husarbeid #husarbeidsrutiner #klaging #hverdag 

13 kommentarer
    1. Go bedring, vet akurat hvordan slik forkjølelse kjennes.
      MEN nei, mannen er ikke flink bare fordi han vasker klær. Han tar sin del av ansvaret i sitt eget hus.
      “Se kjære, se så flink jeg er til å vaske mine egne og deres klær”, “oy, ja når var du flink gutt som fikk til å orden rene klær til deg selv og resten av gjengen” Dette høres ikke så veldig bra ut. Husarbeid er et felles prosjekt 😉 Så klart, er den ene i delt tidstilling eller hjemmeværende så blir fordelingen litt anderledes. Da jeg gikk hjemme gjorde jeg mer, men ikke alt. Nå går han hjemme og gjør mest, men jeg også tar min del av jobben =)

    2. Det er det jeg alltid har sagt,menn vil ha stående applaus hver gang de tar i en støvsuger eller starter vaskemaskinen,skulle vi krevd applaus hver gang hadde vår menn ikke kunnet gjort annet enn å stå å klappe hendene sine til blods hele dagen!
      -og gud nåde hvis vi ikke er takknemlig for at de har gått ut med søpla,he he.
      god bedring!!

    3. Skriv din kommentar her…
      Mannfolket her i huset vasker aldri klær eller tar i ei vaskefille.Han blir sur når jeg kommenterer dette og svarer at han måker snø.Vel,det kan jeg også gjøre!
      God bedring til deg:)

    4. Rart det der, hvordan mennene får ros når de gjør noe helt normalt. Hos oss er det mannen som er ansvarlig for klesvask. Hvis jeg forteller det til noen kan han nesten høste stående applaus. Da han reiste alene på tog med barna en gang trodde konduktøren nesten ikke på han. Jeg har aldri fått spørsmål om det når jeg har reist alene med dem. Hvorfor det tro?
      God bedring!

    5. flyvendetanker: Skal forlange ros hver eneste gang jeg gjør noe 😉 Kan bli en koselig dag for min del, masse masse ros! Vi fordeler også på den måten, for så lenge vi faktisk bor i lag så skal vi begge dra lasset 🙂

    6. Navnmonstersnupp: Mhm, som om de liksom gjør det bedre en oss…Synes de kunne ha godt av å klappe litt ekstra for oss!:D (Ja for ikke snakke om tatt opp hår av sluken på badet, for det er jo baaaare mitt hår der så han er jo virkelig verdens snilleste som rører den…)

    7. Nina: Gahh, tror jeg hadde blitt sprø, siden jeg ikke er særlig huslig av meg. Gi meg en øks og litt ved, og du finner meg i mitt rette element. Nå gjør jeg jo alt når han ikke er tilstede, men da synker også humøret mitt under normalt nivå, noe alle helst vil unngå 😉

    8. Abelone: Ja, det der irriterer meg også. Hver gang jeg ytrer noe om at mannen gjør sin del av husarbeide får jeg beskjed om at jeg er heldig?! Som om det ikke skulle mangle at han bidro med like mye som meg, for ikke snakke om alle syktbarndagene når han er hjemme. Han er jo aldeles suveren, mens jeg, nei jeg er “bare” mamma! Tror folk trenger å endre syn på en del ting…

    9. Gudene må vite hvordan jeg rotet meg inn her, men må bare fortelle at det finnes damer som setter pris på menn med “politisk ukorrekte” holdninger også!
      Min kone vasker, lager mat, rydder og steller. – Hun blir SUR om jeg tråkker på hennes territorie og begynner å vaske eller rydde. – Nesten som jeg kritiserer jobben hun gjør eller har gjort. – MEN hun ser på meg med verdens mest oppgitte øyne om jeg ber henne hjelpe meg å bære handleposer, måke snø, eller hjelpe meg å bære noe tungt. Gud bedre om jeg hadde bedt henne om å hogge ved! – Hun forventer at jeg tar de riktige avgjørelsene økonomisk og vi har penger og råd til å det som er viktig. Hun forventer at jeg åpner dører for henne og at jeg viser omgivelsene at jeg elsker henne i form av gester og berøring. – Til gjengjeld er hun helt hengiven og viser at hun elsker meg tilbake.
      Og det funker! – Tradisjonelle kjønnsroller kan faktisk fungere VELDIG bra, og for min del har jeg aldri følt en sterkere kjærlighet enn jeg har til min herlige kjønnsrolle-fikserte kone!….- Aldri før har jeg følt meg så elsket, aldri før har jeg følt meg så verdsatt, og aldri før har jeg følt meg så….. Mann.
      og, ja!… hun er oppvokst i Østeuropa, Vi har vært gift i 9 år og jeg priser meg lykkelig for hver morgen jeg får våkne med henne.
      Jeg har hatt 3 lengre samboerskap med norske jenter før jeg traff min kone, og jeg er overbevist om at “likestilling” og “politiske korrekte prinsipper og holdninger” har tatt knekken på den virkelig dype kjærligheten som kan oppstå mellom mann og kvinne.
      Damer er opplært til å konstant kritisere mannen for oppførsel som er helt naturlig for han, og menn er opplært til at slik skal det være selv om det ikke føles bra. – Det blir ikke dyp kjærlighet og energiske menn av slikt!
      Jeg VET min kone gjør seg svakere og mer hjelpeløs i mange situasjoner enn hun trenger å være. Men hun gjør det for å å få meg til å føle meg som en mann. Like mye som hun trenger å føle seg som en verdsatt kvinne.
      Til alle som er drittlei av sur, lat og kjedelig mann. – Vis mer av dine feminine sider og se hvordan han reagerer. – Det blir garantert positivt… (Og jeg snakker ikke om sex)
      Noe å tenke på kanskje.
      Hilsen verdens lykkeligste mann

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg