Minstemann er dårlig, og feberen herjer med den lille kroppen. Han sover mer en normalt, og jo mer han sover jo mer bekymret blir jeg. For jeg ser at det er hvileløs søvn, og at han ikke har det mye godt. Men jeg klarer ikke sove, for jeg våkner konstant å må sjekke om han har det bra, at han puster og at ikke feberen blir for høy.
Det er så vondt å være mamma når guttene er syke, og spesielt når de blir såpas dårlige som lilleskatten er nå. For jeg klarer ikke slappe av, og går rundt som på nåler og følger med.
Som regel blir formen bedre av seg selv, og jeg kan senke skuldrene. Men av og til ender det med sykehusbesøk, og det krever så enormt mye av både barn og foreldre.
Så jeg får bare håpe at han blir bedre fort, både for hans og vår skyld. Storebror var mye bedre i dag, så han fikk dra til pappaen sin.
Jeg kommer sterkere tilbake når hverdagen blir normal igjen, å beklage så mye at jeg ikke skriver mer. Jeg skal heller prøve å oppdatere facebooksiden min litt mer med statuser og bilder når jeg ikke får skrevet her. Tusen takk til alle som leser og deler bloggen min og ikke minst liker siden på facebook.
(Godt å ha en kald mammahånd å holde i når feberen er vond å takle!)
