I dag krasjet jeg med hverdagen, som forventet. Og du kan trygt si at jeg kan komme meg inn i en slags slummremodus uten problem på bare noen få dager. Så når morgenen kom og vi måtte stå opp før de jævla bråkete småfuglene jeg mistenker har tatt bolig i hode mitt, var humøret ganske kjipt. Det er godt mulig at en kombinasjon av to stykk unger som var våken på skift i natt var en innvirkende faktor. 

Vi kom oss ut døren innen rimelighetens tid, men det var bare fordi eldstemann hadde feber og ikke måtte på skolen. Formen var så bra at han kunne være alene mens far i huset kjørte mor på jobb og leverte minstemann i barnehagen, og jeg priser meg lykkelig fordi vi er ferdig med småbarnsstadiet på han. 

På jobb snublet jeg nesten inn døren, og av erfaring burde jeg vite at det er et heller dårlig tegn. Men etter noen runder rundt meg selv kom jeg inn i arbeidet, helt på slutten av dagen rett før jeg måtte springe siden jeg og guttungen skulle innom legen for en aldri så liten sjekk. Det tar på å være borte fra jobb i litt over en uke, jeg glemmer tydeligvis ALT! 

Bare flaks at jeg husket koden så jeg fikk logget meg inn på dataen, som lurte på om det kanskje var på tide å oppdatere passordet. Jeg kom frem til at dette ikke var dagen for å huske ting, og ignorerte glatt påminnelsen. 

Legebesøket gikk forresten greit, og vi har tydeligvis et virus i hus. Meg selv var ikke mye å skryte av, og jeg hadde helst sett at alle prøvene viste at ingen ting var galt. Så det kan se ut som jeg snart må gjennom en grusom undersøkelse som garantert kan sammenlignes med tortur. 

Etter jobb var det bare å få handlet litt mat til et utsultet kjøleskap som hylte høyt etter påfyll. Og så springe inn i barnehagen å hente minstemann for så å stresse hjem til eldstemann som var alene. (Ikke for det, han klarer seg åpenbart veldig godt alene, det er bare det at mamma ikke klarer så godt å huske på akkurat det!)

Middagen gikk unna uten noen mat på gulvet, og jeg priste meg igjen lykkelig for at vi snart er ferdig med den vanskeligste småbarnsperioden der mat flager mellom veggene og klistrer seg fast på steder som du aldri sjekker. Ikke før du får besøk i alle fall, som påpeker at hygienen kan være en fordel i alle hjem. 

Så kom småfuglene tilbake og prøvde å banke hull i hode mitt, og ettermiddagen gikk bort i en slags blanding av megling mellom to verdensdeler som kriget om alle lekene som kom innom stuen. 

(Okeida, har ikke vasket dusjen med tannbørst i dag!)

Det endte med at jeg utviste dem fra landet, altså stuen og plutselig ble de bestevenner der de klaget på morens vedtak om utvisning. 

Nå sover trollungene og trollmor koser seg med en enorm pose smågodt selv om hun overhode ikke bør spise det på grunn av en ganske vanskelig mage. Men det må da være måte på hvor mye selvkontroll jeg liksom skal ha, spesielt etter en helt vanlig dag som denne! 

#hverdag #mammablogg #bakfasaden #søvn #nattsøvn #oppdragelse #foreldre #barn #familieliv #klaging