Du skal ikke amme offentlig!

«Unnskyld, men vil du ta med deg maten din å sette deg inn på toalettet? Det tar seg ikke ut at du spiser her!»

 

For en stund siden overhørte jeg det som tilsynelatende så ut som en tilfeldig forbi passerende be en ung mor som satt på kafé om å gå på toalettet å amme. Jeg stusset litt, for jeg hadde ikke engang oppdaget at hun satt der og fylte sneipen med mat. Jeg fikk ikke med meg svaret siden jeg var litt for opptatt med å springe etter mine egen barn, som skulle i hver sin retning. Den ene på jakt etter spill og den andre sushi! Men i forkant av min barnejakt hadde jeg lagt merke til at denne jenten satt godt tildekket, uten at du i det hele tatt så antydning til bar hud eller nippel. Hun virket til og med litt smånervøs i mine øyne, og siden jeg ikke hadde lagt merke til hva hun holdt på med, får hun mange poeng i å være diskré. 

 

Men jeg har grublet litt på dette, og vurderer neste gang jeg er på kafé å be de som lager lyder når de spiser om å ta med maten og sette seg på do. (Du forstår sikkert at jeg blir småsprø av slafsing, hhmmhhming og andre ufine lyder når folk spiser.) For om det er hygienisk riktig for en baby å nyte et måltid på do, så kan vel en voksen person også gjøre det? Og selvfølgelig bør de ta hensyn til mine egoistiske behov om å få spise et måltid uten lyd i ørene. 

 

Du tenker kanskje at jeg skulle kjøpt meg ørepropper, men hvorfor skal liksom jeg ta hensyn når det åpenbart ikke er nødvendig å kjøpe øyebind når du ser en ammende mor? Hallo, selvfølgelig må man da ta hensyn til meg og mine meninger?! 

 

Nå er jeg ikke ammende selv, og med sist barn fikk jeg ikke ammet i det hele tatt. Så jeg er nesten litt fornærmet over at jeg aldri kom i en slik situasjon, for jeg har helt klart noen passe frekke motsvar. Og jeg hadde med glede glefset dem fra meg der jeg svinset rundt i en ammetåke som fjernet store deler av korttidshukommelsen, og kunne resultert i en naken pupp etter endt amming. 

 

Tenk å få si: «Beklager, jeg kan forstå at du er sjalu som ikke kan få pupp fra din mamma, men du ser ut til å være godt voksen så da er det naturlig å spise maten sin selv.»

Og jeg kunne helt klart funnet på dette: «Amme? Hva er det du snakker om, jeg har da ingen unge?!» Mens jeg så på den andre person som om den skulle være naken og fra månen.

 

Eller på en litt dårlig dag: «Se til helvette å pell deg bort med de hjerneskada meningene dine. Ungen min har for faen rett til å ete like mye som du, din tomsing! Måtte du brenne til evig tid!» (Mens jeg holdt ungen for ørene selvfølgelig, den trenger strengt tatt ikke få inn sin mors tvilsomme nordnorske ordbruk med morsmelken. Bokstavelig talt!)

 

Og jeg kunne helt klart finne på å late som at jeg ikke hører, og gjøre noen selvsikre bevegelser med armene å late som at de tre, fire tegnene jeg har lært gjennom årene i jobben min er en hel samtale. Altså «mamma, hjem, buss og ferdig» (Uflaks for meg om person faktisk kunne tegnspråk, men pyttpytt.)

 

(Beklager, du må vente til vi kommer hjem før du kan spise. Ironisk at de ser mer av puppen når du ikke får mat!)

Men å svare ja og gå på toalettet er definitivt ikke et av alternativene mine. For i mine øyne har små babyer akkurat like mye lov å spise på kafé som store babyer! Og så lenge mor ikke vifter med puppen til hele forsamlingen og roper se hit, så ser jeg heller ikke noe problem at hun utøver en urgammel skikk i moderne omgivelser. For vi har vel ikke glemt at unger har blitt ammet fra tidenes morgen? Og at vi på den tiden garantert gjorde det i offentlighet, mest sannsynlig rundt et leirbål som var matplass for flere? 

 

Facebooksiden min finner du HER!

 

#Samfunn #amming #amme #baby #nyfødt #kafé #mammablogg #meninger #hensyn #følelser #hverdag #humor #ironi #mat